Tilstandsgruppe: ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Oppsummert om ADHD

ADHD kjennetegnes av uoppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Disse symptomene kan utarte seg forskjellig i ulike aldre. For å kunne karakteriseres som en forstyrrelse, må symptomene være klart avvikende i forhold til hva som er vanlig i forhold til barnets eller ungdommens alder og utviklingsnivå. Symptomene må dessuten ha vart over tid, vært til stede i flere sammenhenger og ha hatt negativ innvirkning på sosiale, skolemessige eller yrkesmessige aktiviteter. Andre helsemessige eller psykiske vansker som bedre kan forklare slike symptomer må også ha blitt utelukket.

ADHDHvordan oppleves ADHD?

Barn med ADHD er som andre barn, men kan oppleve ulike utfordringer i livet forbundet med tilstanden sin. Mange kan ha andre vansker, slik som atferdsforstyrrelse, angst, depresjon, tics, motoriske vansker og søvnforstyrrelser. Noen opplever også utfordringer i skolen, både i form av lærevansker, men også i relasjoner til andre.

 

Hvorfor får noen ADHD?

En rekke studier tyder på at arvelige faktorer er en viktig årsak til ADHD. Gjennomsnittlig arvelighet er beregnet til 76% basert på tvillingstudier. Miljøfaktorer spiller også inn og er antatt å forklare mellom 12% og 40% av variansen. Lav fødselsvekt, mors røyking og alkoholbruk i svangerskapet, fattigdom, eksponering for bly, jernmangel og psykososiale belastninger er miljøfaktorer som er assosiert med utvikling av ADHD.

 

Hvordan går det med barn og unge som har ADHD?

Barn og unge som diagnostiseres med ADHD kan oppleve at symptomene avtar med alderen, men mange vil måtte leve med tilstanden også i voksen alder. Personer med ADHD har økt risiko for å utvikle andre psykiske vansker, å få psykososiale utfordringer og å utvikle usunne levevaner. Gitt rett oppfølging og tilrettelegging lever imidlertid barn og unge med ADHD gode liv.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

En rekke tiltak er evaluert for barn og unge diagnostisert med ADHD. Det er mest forskning på effekter av legemidler sammenliknet med placebo, og i tråd med norske anbefalinger viser forskningen at sentralstimulerende legemidler er det foretrukne alternativ når legemiddelbehandling er aktuelt. Det er også god dokumentasjon for at en rekke opplærings- og undervisningstiltak som foreldretrening, sosial ferdighetstrening og kognitiv trening med digitale hjelpemidler er virksomme. Videre ser kognitiv atferdsterapi ut til å være en effektiv behandlingsform. Programmer for fysisk aktivitet og skolebaserte tiltak kan bidra til symptomlette. Nytten og ulempene ved tilpasset kosthold eller kosttilskudd er ukjent, men tilskudd av omega 3 og omega 6 kan muligens være til nytte. 

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Dahlgren, A., Hammerstrøm, K., Øgrim, K. G., & Bjørndal, A. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser hos barn og unge. Håndbok for b​arn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1002 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-adhd-og-andre-hyperkinetiske-forstyrrelser.