Tilstandsgruppe: ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Omtale av forskningen på ADHD

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse.

Alle anbefalinger omtalt her er hentet fra den norske retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1). Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, supplerer retningslinjen. Pakkeforløpet er å finne på helsedirektoratets sider.

Forskning om effekt av behandlingsformer er hentet fra den danske retningslinjen da denne er basert på et kunnskapsgrunnlag av nyere dato og har tatt i bruk GRADE-metodikk (2). 

Den norske retningslinjen baserer seg på eldre rapporter av Läkemedelsverket, EU-kommisjonen og NICE (1). For noen behandlingsformer som ikke er omfattet av disse retningslinjene har vi supplert med andre systematiske oversikter (se egen tabell for inkluderte oversikter her). I denne kunnskapsoppsummeringen har vi også samstemt konklusjonene med retningslinjen utgitt av NICE (sist oppdatert i 2015). Denne retningslinjen ble imidlertid oppdatert samtidig med utarbeidelse med dette tilstandskapittelet og er dermed lagt til i listen over oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering (3). Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). 

Ved ADHD som ved andre diagnoser er det ikke noe klart skille mellom utredning og behandling. Mange pasienter og foresatte opplever at det å få en diagnostisk avklaring er en svært viktig del av behandlingen. Klinikere skal tilby behandling som er i tråd med god klinisk praksis og som baserer seg på behandlingsformer med dokumentert effekt. Tilgjengelig forskning har ofte et symptomfokus og inkluderer ikke alltid utfall som er viktig for pasienter og deres pårørende, slik som livskvalitet, kunnskap og livsmestring. Det er derfor behov for forskning som tar med seg alle disse aspektene i evaluering av aktuelle behandlingsformer for hyperkinetiske forstyrrelser.

Ved hyperkinetiske forstyrrelser, som ved behandling av andre tilstander, må det være pasientens totalsituasjon som er i fokus, ikke primært diagnosen. Behandlingsplanene for to pasienter med samme diagnose kan derfor være svært ulike fordi de fungerer ulikt, kognitivt, emosjonelt og sosialt. Deres unike situasjon i hjem, skole og fritid er et nødvendig bakteppe for tiltaksplaner.

Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødig er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

 

​Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også følgende støttekapitler (åpnes i eget vindu):

 

 

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

Familieinvolvering er tilrådd som en del av behandlingsløpet i psykisk helsevern (3). Norsk retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse anbefaler at foreldretreningsprogrammer blir tatt i bruk i behandling av barn og unge med hyperkinetiske forstyrrelser (1). Foreldretrening (Parent Management Training (PMT)) er en samlebetegnelse for programmer som i strukturert form tar sikte på å gi foreldre redskaper til håndtering av krevende atferd. PMT-O (Oregon) er mest kjent i Norge. Teoretisk bygger programmene på sosial læringsteori og kommunikasjonsteori. Ukentlige foreldresamlinger i grupper, i alt fra 5 til 20 ganger, er en vanlig struktur på opplæringen. Hjemmeøvelser mellom samlingene brukes mye. PMT-opplegg er ikke diagnosespesifikke, og man har diskutert om de egner seg for ADHD. Temaer på PMT-kurs er gjerne: positiv kontakt – tydelig kommunikasjon – prinsipper for sosial læring – belønningsopplegg - grensesetting/”time out”.

Dokumentasjonsgrunnlaget for foreldretrening er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2), supplert med oversikten utført av Rimestad og kollegaer (4). Retningslinjen omfatter 5 studier med 284 deltakere mellom 5 og 18 år diagnostisert med ADHD (2). Foreldretreningen i disse studiene besto blant annet av «Defiant children», «Parental friendship coaching» og andre manualiserte foreldretreningsprogram. Rimestad og kollegaer omfatter 16 studier med 1003 barn i alderen 2 til 6 år med symptomer på ADHD, og tiltakene som ble evaluert omfattet programmer som «De utrolige årene» og «The new forest training program» (4).

 

Effekter av foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

For barn og unge mellom 6 og 18 år kan foreldretrening  føre til en reduksjon i internaliserende vansker hos barna, men effekter på ADHD-symptomer og eksternaliserende vansker er usikre. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 3 måneder og 6 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

For barn i førskolealder mellom 2 og 6 år kan foreldre som får trening selv oppleve at barna får færre ADHD-symptomer og mindre eksternaliserende problematferd. Men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene da objektiv vurdering av de samme utfallene viser liten eller ingen forskjell. Foreldretrening har trolig en fordelaktig effekt på negativt foreldreskap, da dette er dokumentert av foreldrene selv og ved objektiv vurdering. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 3 og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

 

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen sosial ferdighetstrening

Mange barn og unge med ADHD har vansker i samhandling med jevnaldrende og/eller voksne. Ferdigheter som det å ta kontakt med andre, å håndtere erting og å mestre sinne er eksempler på ferdigheter man forsøker å lære barna / ungdommene gjennom samtaler, rollespill, selvinstruksjoner og konkrete øvelser.

I norsk retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse ble det vurdert «som uavklart hvem som har nytte av programmer for sosial ferdighetstrening» basert på den tilgjengelige forskningen som forelå ved publisering av retningslinjen (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av sosial ferdighetstrening er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 6 studier med 515 barn i alderen 5 til 12 år med ADHD. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. 

 

Effekter av sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen trening

Sosial ferdighetstrening gir trolig en reduksjon i foreldrerapporterte symptomer på ADHD samt reduksjon i eksternaliserende vansker, men det er liten eller ingen forskjell når lærerne rapporterer på de samme utfallene eller på sosiale ferdigheter. Det er derfor vanskelig å danne seg en helhetlig konklusjon om nytten av sosial ferdighetstrening da denne vurderes forskjellig av foreldre og lærere. Den potensielle nytten fra foreldres ståsted gjør imidlertid at sosial ferdighetstrening ser ut til å være et lovende tiltak. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen trening

I PC-basert kognitiv trening får den unge øvelser som er tenkt å bedre arbeidsminne og konsentrasjon. Kravet til mengden av informasjon som må holdes ”online” for å løse oppgavene øker etter hvert som barnet blir bedre på å utføre øvelsene. Treningen kombineres gjerne med coachstøtte.

Arbeidsminne kan defineres som det å huske og tenke samtidig, og er en mer aktiv og mentalt krevende prosess enn korttidsminne. Svakt arbeidsminne ses ofte ved ADHD, gjerne som et sentralt element i oppmerksomhetsvanskene. Det er ikke en diagnosespesifikk vanske, og er også rapportert ved for eksempel dysleksi. Det er dokumentert at man kan bli bedre på oppgaver som ligger nokså nært opptil det man har trent på. Hvorvidt treningen har overføringsverdi for eksempel til skolefag som matematikk, er mer omstridt. I norsk retningslinje for ADHD/ hyperkinetisk forstyrrelse ble det vurdert at «ulike forhold gjør at det er for tidlig å konkludere at denne behandlingsmetoden bør anbefales» (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av PC-basert kognitiv trening er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (5). Oversikten omfatter 15 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år med ADHD. Den kognitive treningen ble gitt i skolen, på klinikken, på annet tjenestested eller i hjemmet.

 

Effekter av PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen trening

Den systematiske oversikten rapporterer effekter av kognitiv trening for alle studier totalt per målte utfall, samt resultater av sub-gruppeanalyser basert på kun studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet.

PC-basert kognitiv trening har muligens fordelaktige effekter på ADHD-symptomer totalt og på uoppmerksomhet. Disse resultatene bekreftes i subgruppeanalyse av studier hvor man antar at vurderingene var gjort blindet, men effektestimatene var mer beskjedne. Det er liten eller ingen forskjell mellom kognitiv trening og placebo eller annen oppfølging på hyperaktivitet. Subgruppe-analyse av kun blindete studier konkluderte i samsvar med dette. Det er også mulige fordelaktige effekter av kognitiv trening på funksjon, og visuelt samt verbalt arbeidsminne. Kognitiv trening har muligens liten eller ingen effekt på inhibisjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne konkludere om effekter på oppmerksomhet, samt lese- og regneferdigheter. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom rett etter tiltaket og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også: Tiltak: e-helse

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

Kognitiv atferdsterapi har vært brukt med hell for voksne med hyperkinetiske forstyrrelser og særlig i tilfeller med samtidig andre psykiske vansker eller rusproblemer (1). Metoden omtales som lovende i den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av kognitiv atferdsterapi er hentet fra den systematiske oversikten utført av Battagliese og kollegaer (6). Oversikten omfatter også studier på andre tilstandsgrupper, her er omtalen kun basert på barn og unge med ADHD. Oversikten omfatter 7 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

Barn som får kognitiv atferdsterapi opplever trolig en moderat reduksjon i ADHD-symptomer og eksternaliserende problematferd. I sub-gruppe analyse av studiene etter hvem som rapporterer funnene, rapporterer både foreldre og lærere om behandlingseffekt, men lærerne er mer konservative i sine vurderinger. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

 

Nevrofeedback

Nevrofeedback sammenliknet med annen eller ingen behandling

Det finnes mange studier på at elektrisk hjerneaktivitet (EEG - elektroencefalografi) ofte er annerledes ved hyperkinetiske forstyrrelser enn hos personer med «normal» utvikling. Det er også studier som viser at man gjennom feedback kan lære å modifisere sitt eget EEG-mønster. Ved nevrofeedback anvendes et relativt enkelt utstyr for registrering av EEG-aktivitet. Gjennom lyd og bilde får man positiv tilbakemelding når EEG-mønsteret er slik det bør være ved fokusert oppmerksomhet. Tanken er altså at man skal lære å bringe seg selv i en slik tilstand. Noen bruker såkalte standard protokoller, mens andre baserer treningen på en analyse av den enkeltes EEG mønster. De fleste som i Norge i dag anvender Othmer-metoden, der virkemekanismen er mer uklar. Her gjøres tilpasninger i treningsprotokoll ut i fra hva som kjennes best for pasienten. Det er vanlig å anbefale minimum 30 behandlingstimer, altså en nokså ressurskrevende behandling. Bruk av nevrofeedback for barn og unge er ikke omtalt i nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av nevrofeedback består av den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (7). Oversikten omfatter 13 studier med barn og unge mellom 6 og 17 år.

 

Effekter av nevrofeedback sammenliknet med annen eller ingen behandling

Den systematiske oversikten rapporterer effekter av nevrofeedback for alle studier samlet sett, og for studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet separat (subgruppe-analyse).

Nevrofeedback har muligens fordelaktige effekter på ADHD-symptomer totalt, på uoppmerksomhet og på hyperaktivitet. 

I subgruppeanalyse av studier hvor man antar at vurderingene var gjort blindet, er det liten eller ingen forskjell mellom nevrofeedback og placebo/vanlig oppfølging på uoppmerksomhet (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,06, 95% KI -0,24 til 0,36).

Det er imidlertid små og fordelaktige, men ikke statistisk signifikante, forskjeller på ADHD-symptomer totalt (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,15, 95% KI -0,08 til 0,38) og hyperaktivitet (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,17, 95% KI -0,05 til 0,39).

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det dermed muligens fordelaktige effekter av nevrofeedback, men det er vanskelig å konkludere om den kliniske nytten av disse effektene.

I oversikten rapporteres det også om effekter av nevrofeedback på nevropsykologiske testresultater for oppmerksomhet og inhibisjon, også her er det fordelaktige men ikke statistisk signifikante effekter. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 2 og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

 

Akupunktur

Akupunktur sammenliket med ingen eller annen behandling

Det er en interesse for alternative behandlingsformer for mange psykiske vansker, også i behandling av hyperkinetiske forstyrrelser. Akupunktur har utgangspunkt i kinesisk medisinsk filosofi og er ment å kunne påvirke en ubalanse i kroppen som er tenkt å kunne gi symptomer forenlig med hyperkinetisk forstyrrelse (8). Bruk av akupunktur for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for akupunktur er hentet fra den systematiske oversikten utført av Li og kollegaer (10). Oversiktsforfatterne har utført et systematisk og bredt søk, men ingen studier ble funnet som sammenliknet akupunktur med placebo eller annen behandling på barn og unge diagnostisert med ADHD. Effekter av akupunktur for barn og unge med ADHD er derfor ukjent.

 

 

Musikk og skoleprestasjoner

Musikk sammenliknet med stillhet

Tilbakemeldinger fra barn, unge og deres foresatte er at mange med hyperkinetiske forstyrrelser foretrekker ytre stimuli når de gjør konsentrasjonsarbeid som for eksempel lekser. Slik stimuli er både tenkt å kunne fremme skoleprestasjoner, men er også antatt å kunne virke forstyrrende (10). Bruk av musikk for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for musikk er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maloy og Peterson (9). Oversikten omfatter 5 studier med barn og ugne mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD eller ADD. Oversikten evaluerte bruk av musikk under oppgaveløsning sammenliknet med oppgaveløsning uten musikk. Musikkterapi ble ekskludert, da formålet med denne behandlingsformen har andre antatte mekanismer og hensikter. 

 

Effekter av musikk sammenliknet med stillhet

Fordelen og ulempene ved å lyttet til musikk samtidig med skolearbeid er ukjent da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet sammenliknet med ingen fysisk aktivitet

Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, noe som også er vektlagt i veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (10). Fysisk aktivitet for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av fysisk aktivitet er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cerrillo-Urbina og kollegaer (11). Oversikten omfatter 5 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år. Oversikten er supplert med en nyere og overlappende systematisk oversikt utført av Cornelius og kollegaer som bidrar med moderatoranalyse (12).

 

Effekter av fysisk aktivitet sammenliknet med ingen fysisk aktivitet

Oversikten evaluerte ulike former for aerobisk fysisk aktivitet samt yoga. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget, er det mulige fordelaktige effekter på oppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet, funksjon og sosiale forstyrrelser. 

Effekter av fysisk aktivitet på uoppmerksomhet og angstsymptomer er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er svært mangelfullt.

Fysisk aktivitet virker som sådan som et lovende tiltak, men størrelsen på forventet behandlingseffekt er usikker. 

Det er ikke mulig å si noe sikkert om hvor ofte, hvor lenge og hvor høy intensitet den fysiske aktiviteten bør være for å gi best behandlingseffekt. Den vanligste formen for fysisk aktivitet som har blitt evaluert er aerobisk fysisk aktivitet i moderat til intensiv styrke. I moderatoranalyse etter type aktivitet er det også denne formen som basert på den tilgjengelige kunnskapen ser ut til å gi mest gevinst. Effekten av fysisk aktivitet for ADHD-symptomer varierer etter alder i studiene som har vært utført, og barn og unge mellom 10 og 18 år ser ut til å ha større behandlingseffekt enn barn mellom 3 og 9 år. Moderatoranalyse viser også at barn og unge som ikke sto på medisiner hadde større nytte av fysisk aktivitet enn de som var medisinert. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også utfyllende kapittel om: Fysisk aktivitet for barn og unge diagnostisert med ADHD og samtidig autismespekterforstyrrelse

Se også: Tiltak: fysisk aktivitet

 

 

Oppmerksomt nærvær

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oppmerksomt nærvær er en filosofi og meditasjonsteknikk som ligger til grunn for en rekke ulike tiltak brukt for fremme psykisk og fysisk helse. Slike tiltak er tenkt å kunne påvirke evne til å regulere oppmerksomhet («attention») hos personer med hyperkinetisk forstyrrelse. Oppmerksomt nærvær for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD/ hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for oppmerksomt nærvær er hentet fra den systematiske oversikten utført av Mak og kollegaer (13). Oversikten omfatter 13 studier om ulike former for oppmerksomt nærvær. 7 av disse var psykologiske behandlingsformer, 3 omfattet yoga og 2 studier besto av meditasjonsteknikker. Deltakerne var 791 barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD, hvorav noen studier også inkluderte barn med andre vansker som atferdsforstyrrelser, lærevansker eller psykososiale utfordringer.

 

Effekter av oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Studiene tok i bruk en rekke forskjellige metoder og instrumenter for å måle organiseringsferdigheter og det er derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner. Fem av 13 studier rapporterer en effekt i favør av oppmerksomt nærvær på et utfallsmål relatert til oppmerksomhet og organiseringsferdigheter («executive function») sammenliknet med venteliste. Forskningsgrunnlaget er dessuten mangelfullt på grunn av uklar til høy risiko for systematiske skjevheter i mange av studiene. Tidspunkt for oppfølging var mellom 3 og 24 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: oppmerksomt nærvær («mindfullness»)

 

 

Skolebaserte tiltak

Skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen tilpasning, mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen

Skolebaserte tiltak omfatter en rekke forskjellige type intervensjoner som har til hensikt å styrke organiseringsferdigheter, selv-regulering, relasjoner med andre og skoleprestasjoner.

Dokumentasjonsgrunnlaget for skolebaserte tiltak er hentet fra den systematiske oversikten utført av Richardson og kollegaer (14). Oversikten omfatter 54 studier over alle former for skolebaserte tiltak gitt til barn mellom 4 og 18 år diagnostisert med ADHD eller utviste symptomer på ADHD. Oversikten undersøkte skolebaserte tiltak som hovedsakelig fant sted i klasserommet, men noen tiltak omfattet også aktiviteter i hjemmet. Innholdet i tiltakene var opplæring og trening i selv-regulering, skoleferdigheter, kognitive ferdigheter, sosiale ferdigheter, faglig støtte, atferdsendring, ulike former for motiverende faktorer, tilpasning til miljøet, biofeedback og fysisk aktivitet.

Denne oversikten er supplert med oversikten av Iznardo og kollegaer (15). Denne oversikten omfatter 7 studier med 272 barn med en gjennomsnittsalder på 7,9 år diagnostisert med ADHD. Dette er en type tiltak som skal hjelpe barnet med å følge opp felles målsetninger om atferdsendring, og utarbeides i samråd med skolen, barnet og foreldrene. Denne oversikten har et nyere søk men smalere problemstilling (inkluderte kun studier på «Daily report cards»). Vi omtaler den derfor kun supplerende her.

 

Effekter av skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen tilpasning, mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen

På bakgrunn av den systematiske oversikten utført av Richardson og kollegaer (14), kan skolebaserte tiltak muligens gi en liten men ikke statistisk signifikant forskjell på lærer- og foreldre rapporterte ADHD-symptomer vurdert samlet.

Skolebaserte tiltak har trolig en middels til stor fordelaktig effekt på lærerrapportert- og barnets egen opplevelse av uoppmerksomhet. Foreldre kan også oppleve en reduksjon i barnets uoppmerksomhet, men det er større usikkerhet knyttet til dette resultatet.

Skolebaserte tiltak gir muligens en liten reduksjon i hyperaktivitet/impulsivitet, vurdert av foreldre, lærere og barna selv. Slike tiltak fører også trolig til en reduksjon i eksternaliserende atferd observert av lærere. Foreldre rapporterer også en bedring for dette utfallet, men det er større usikkerhet knyttet til dette resultatet. For internaliserende vansker, er effektene av skolebaserte tiltak imidlertid usikker fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av så lav kvalitet for dette utfallet.

Skolebaserte tiltak gir muligens liten eller ingen forbedring i sosiale ferdigheter, men fører trolig til en liten men positiv effekt på læreres og foreldres opplevelse av barnas tilpasning i skolen. Det er usikkert om skolebaserte tiltak påvirker barnas egen opplevelse av tilpasning i skolen. Videre kan skolebaserte tiltak trolig føre til noe bedre skoleprestasjoner. 

Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 2 uker og 2 år. Se hele GRADE-tabellen her.

Iznardo og kollegaer (15) konkluderte med at «Daily report cards» i skolen kan redusere forekomst og alvorlighet i ADHD-symptomer (Hedges’ g for lærerrapporterte symptomer: 0,36, 95% KI 0,12 til 0,60) (15).

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

Veiledning (coaching) sammenliknet med ingen veiledning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (16). Oversikten omfatter 3 studier som inkluderte 344 barn og unge. Tiltaket var støtte av en mentor eller coach. Den potensielle nytten av dette tiltaket ble sammenliknet med barn som fikk vanlig oppfølging i lokalsamfunnet. 

 

Effekter av veiledning (coaching) sammenliknet med ingen veiledning

Effekter av coaching eller mentor for barn og unge med ADHD er usikre. Dette skyldes variasjon i effekt på tvers av studiene, at risikoen for systematiske skjevheter i studiene er usikker. Effektene ble målt på ADHD-symptomer, funksjon og skoleprestasjoner / organisatoriske ferdigheter. Oppfølgingstiden var mellom seks måneder og tre år. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Skolefritidsordning sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (16). Oversikten omfatter 3 studier med 398 barn og unge diagnostisert med ADHD som fikk spesiell oppfølging gjennom skolefritidsordning. Barna og ungdommene i sammenligningsgruppen fikk vanlig oppfølging i lokalsamfunnet eller av en mentor.

 

Effekter av skolefritidsordning sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Effekter av skolefritidsordning på ADHD-symptomer og funksjonsnivå er usikre, men kan muligens føre til bedre skoleprestasjoner og organisatoriske ferdigheter når sammenliknet med vanlig oppfølging. 

Skolefritidsordning ble også sammenliknet med mentor i den største studien omfattet av den systematiske oversikten. Basert på denne dokumentasjonen kan skolefritidsordning muligens gi større forbedring av skoleprestasjoner og organisatoriske ferdigheter enn mentorstøtte.

Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 10 uker og 1 år. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kosthold

Det er mange antakelser om sammenhengen mellom kosthold og hyperkinetiske forstyrrelser. Noen av disse teoriene har blitt evaluert i studier. Disse handler om nytten av å tilsette stoffer for å bedre symptomer, som for eksempel tilførsel av Omega-3 fettsyrer. Dette er stoffer som er viktige for hjernens funksjon, og de må tilføres utenfra da de ikke produseres av kroppen selv. Noen studier viser lavere verdier av disse fettsyrene hos barn og unge med ADHD sammenliknet med kontroller (17).

I andre studier har man undersøkt uønskede effekter av å tilsette næringsmidler som sukker og andre stoffer i kosten. Dette i sammenheng med at sukkerholdig kost eller intoleranse i forhold til matvarer med kjente allergener hos noen barn er antatt å kunne gi symptomer forenlig med hyperkinetiske forstyrrelser (2).

 

Sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

I den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse står det at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å anbefale dietter uten sukker (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget for sukker i kostholdet er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 4 studier av barn og unge mellom 6 og 18 år.

 

Effekter av sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av sukker i kosten på uoppmerksomhet, aggresjon og impulsivitet svært usikker. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, og studiene som er utført har også inkludert barn uten symptomer på ADHD. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tilskudd av omega-3 sammenliknet med placebo

I den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse omtales den kliniske nytten av omega-3 i forhold til symptomreduksjon som usikker (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for omega-3 er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chang og kollegaer (18). Oversikten omfatter 8 studier med barn og unge, snittalder mellom 7 og 12 år, diagnostisert med ADHD. Omega-3 fettsyrene DHA og EPA er evaluert i studiene. Doser gitt i studiene varierte stort, og EPA ble gitt i doser av 80 til 640 mg og DHA fra 2,7 til 640 mg. De fleste studiene målte effekter av behandlingen basert på foreldrenes rapportering av behandlingseffektene.

 

Effekter av omega-3 sammenliknet med placebo

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan tilskudd av omega-3 muligens bidra til symptomlette for barn og unge med ADHD på total symptomer og uoppmerksomhet. For hyperaktivitet er det variasjon på tvers av studier etter dose. Denne variasjoner kan være tilfeldig, men de tre studiene hvor det ble gitt EPA i større dose enn 500 mg viste effekt på hyperaktivitet, for de tre studiene med doser lavere enn 500 mg var det liten eller ingen forskjell mellom barna som fikk EPA og placebo.

For kognisjon er det vanskelig å konkludere om nytten da resultatene spriker etter mål som er brukt på kognisjon.

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekt av omega-3 er mangelfull grunnet risiko for systematiske skjevheter i studiene og på grunn av variasjon på tvers av studier for noen utfall. Det er verdt å nevne at det i studiene trolig var kjent for deltakerne hvilken behandling de fikk (omega-3 eller placebo), dette kan ha påvirket foreldrenes opplevelse av behandlingseffektene og rapporteringen av disse. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kosthold (med ekstra fargestoffer) sammenliknet med vanlig kosthold

Av den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse omtales det som usikkert hvem som kan ha nytte av reduksjon av fargestoffer i kosten. Dette begrunnes med at det ikke er etablert metoder for å identifisere mulige respondere på slik behandling, og at dette eventuelt må prøves ut i praksis (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 8 studier med 294 deltakere. I om lag halvparten av studiene gikk deltakerne på medisiner. Det er viktig å understreke at deltakerne i disse studiene var barn som allerede hadde vist tegn på hyperaktivitet grunnet inntak av fargestoffer.

 

Effekter av kosthold (med ekstra fargestoffer) sammenliknet med vanlig kosthold

Studiene på dette området har sammenliknet vanlig kost (med normalt innhold av fargestoffer) med tilsvarende kosthold tilsatt ekstra fargestoffer. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan kost som ikke er tilsatt ekstra fargestoffer muligens gi lavere ADHD-symptomer enn kost tilsatt ekstra fargestoffer for barn med kjent matvareintoleranse.  

I om lag halvparten av studiene i oversikten ble barna gitt medikamentell behandling. I en subgruppe-analyse av studiene bestående av barn som ikke fikk medikamentell behandling, var det ingen statistisk signifikant effekt av dietter uten fargestoffer. Det er derfor vanskelig å konkludere om effekter av ekstra tilsetningsstoffer i kosten og eventuelle konsekvenser av denne. Tidspunkt for oppfølging var mellom 1 og 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Eliminasjonsdiett sammenliknet men ingen tilpasset diet

Av den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse forståes det slik at det er usikkert hvem som kan ha nytte av slike dietter da «det ikke er kunnskap om hvilke matvarer som hyppigst gir hyperaktivitet eller symptomer på ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse».

Dokumentasjonsgrunnlaget for eliminasjonsdiett er henett fra den systematiske oversikten utført av Sonunga-Barke (18). Oversikten inkluderte 7 studier (8 sammenlikninger) med barn og unge mellom 3 og 12 år diagnostisert med ADHD, og hvor man sammenliknet kosthold med kjente allergener sammenliknet med vanlig ikke tilpasset kost.

 

Effekter av eliminasjonsdiett sammenliknet men ingen tilpasset diet

Den systematiske oversikten rapporterer effekter av eliminasjonsdiett på ADHD-symptomer totalt, samt resultater av subgruppeanalyser basert på kun studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet. For begge disse utfallene var dokumentasjonsgrunnlaget svært mangelfullt, og det er ikke mulig å trekke sikre konklusjoner. Dette skyldes at studiene hadde få deltakere, uforklart variasjon på tvers av studier og at relevansen av studiene er usikker da populasjonen er mangelfullt beskrevet. Det er for eksempel uklart om deltakerne hadde kjent matintoleranse. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tilskudd mineraler (jern) sammenliknet med ikke tilpasset kost / vanlig praksis

I den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse står det at det ikke er grunnlag for å anbefale supplement med sink, jern eller magnesium (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for tilskudd av mineraler er utført av den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (19). Oversikten omfatter 2 studier med 37 barn og unge mellom 7 og 11 år diagnostisert med ADHD. I studiene ble jern gitt i doser av 5mg/kg/per dag og 80 mg/per dag. 

 

Effekter av tilskudd av mineraler (jern) sammenliknet med ikke tilpasset kost 

Dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt og det er derfor ikke mulig å trekke noen sikre konklusjoner om effekter av jerntilskudd. Dette skyldes at kun 2 små studier med 37 deltakere har vært utført. Effekter av jerntilskudd ble målt på ADHD-symptomer og psykiatriske symptomer. Tidspunkt for oppfølging var mellom 12 og 30 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Medikamentell behandling

Den nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse understreker at effekten av foreldrerådgivning og pedagogiske tiltak vanligvis bør vurderes før man iverksetter medikamentell behandling (1). Dette gjelder særlig for de yngste. Men medikamentell behandling kan også supplere psykososiale og pedagogiske tiltak.

I overføringen av impulser mellom hjerneceller spiller budbringerstoffer (nevrotransmittere) en sentral rolle. I fremre områder av hjernen som er sterkt involvert i oppmerksomhet og selvregulering er stoffene dopamin og noradrenalin viktige. Ved hyperkinetiske forstyrrelser kan tilgangen på disse stoffene være redusert, og virksom medisinering ser ut til å bedre denne tilgangen.

I Norge er følgende preparater aktuelle (1):

  • Metylfenidat
  • Deksamfetamin
  • Lisdeksamfetamin
  • Atomoksetin
  • Guanfacin

 

De vanligste legemidlene til bruk ved ADHD er såkalt sentralstimulerende, og ifølge den norske retningslinjen bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget dersom det er indikasjon for utprøving av medikamentell behandling (1).

Metylfenidat er et sentralstimulerende preparat som i Norge er anbefalt for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1). Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboka her.

Amfetaminvariantene deksamfetamin og lisdeksamfetamin kan brukes av barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD, dersom de av ulike årsaker ikke har nytte av metylfenidat (1). Les mer om amfetaminpreparatene lisdeksamfetamin og deksamfetamin i legemiddelhåndboka her.

Dersom metylfendiat og amfetaminpreparater ikke har tilfredsstillende virkning eller gir plagsomme bivirkninger, er det vanlig å prøve en medisin basert på atomoksetin eller guanfacin.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer og er i Norge ett av flere anbefalte preparater for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1). I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboka her.

Guanfacin er en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist og er et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel. Guanfacin er aktuelt for barn og unge som av ulike grunner ikke har nytte av stimulanter. Guanfacin har i Norge godkjent indikasjon for ADHD hos barn og unge mellom 6 og 17 år. Les mer om guanfacin i legemiddelhåndboka her.

For å vurdere effekter av medikamentell behandling bør man innhente data fra den unge, foresatte og skole. Medisinering iverksettes i spesialisthelsetjenesten av psykiater, pediater eller nevrolog. Medisinsk klarering for medisinering kan gjøres av fastlegen. ADHD-diagnose er en forutsetning for utprøving av sentralstimulerende legemidler.

Direkte sammenlikninger av medikamentene der de finnes blir oppsummert nedenfor. For de fleste av disse inngår det kun et fåtall av studier og for mange består kunnskapsgrunnlaget av kun én studie. Det betyr at kvalieten på dokumentasjonen for de fleste av disse utfallene vurderes som lav til svært lav.

 

Atomoksetin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Rezaei og kollegaer (20). Oversikten omfatter 11 studier med 2922 barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD. Gjennomsnittlig dose gitt atomoksetin var 0,48 mg til 1,8/kg/per dag. I omlag halvparten av studiene ble atomoksetin gitt 2 ganger daglig. Metylfenidat ble gitt som 0,62 til 1,12 mg/kg/per dag, fra 1 og opptil 3 ganger daglig.

 

Effekter av atomoksetin sammenliknet med metylfenidat

På bakgrunn av den tilgjengelige forskningen er det muligens liten eller ingen forskjell i behandlingseffekt mellom metylfenidat og atomoksetin. I en sub-gruppeanalyse bestående av kun blindete studier, ble det konkludert i tråd med dette.

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at kunnskapen kommer fra studier med kort oppfølgingstid og at forskjeller i bivirkninger ikke kommer frem av denne systematiske oversikten.

I subgruppeanalyser av metylfenidat depotpreparater og preparater med vanlig oppløsning sammenliknet med atomoksetin, har metylfenidat depotpreparater muligens bedre behandlingseffekt enn atomoksetin -5% (95% KI -20 til 0,10) og 0,031 (95% KI 0,16 til 0,47) respektivt.   

Oppfølgingstiden i studiene var fra 3 til 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 1 studie med 262 barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD, og med utilstrekkelig respons på metylfenidat.

 

Effekter av lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen, kan lisdeksamfetamin muligens gi større reduksjon i ADHD-symptomer sammenliknet med atomoksetin etter ni uker. Lisdeksamfetamin gir også muligens bedre funksjon enn atomoksetin (825 unge sammenliknet med 634 unge per 1000).

Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppene på bivirkninger (i begge grupper opplevde om lag 70% bivirkninger), puls og blodtrykk, men pasienter som får lisdeksamfetamin kan muligens oppleve noe mindre vektøkning sammenliknet med de som får atomoksetin (-1,15 kg mindre; KI -1,54 til -0,75). 

Dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt grunnet uklar risiko for systematiske skjevheter og fordi det er basert på kun 1 studie. Denne studien har også en kort oppfølgingstid på kun ni uker. Effekter utover dette tidsestimatet er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 1 studie med 222 barn og unge diagnostisert med ADHD.

 

Effekter av lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjellen i effekt mellom disse legemidlene usikker. I studien som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget ble lisdeksamfetamin sammenliknet med langtidsvirkende metylfenidat og i begge gruppene fulgte deltakerne fleksible doseringsregimer. Oppfølgingstiden var kun 7 uker. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, behandlingsrespons, bivirkninger og puls. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Metylfenidat sammenliknet med bupropion

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maneeton og kollegaer (20). Oversikten omfatter 4 studier med 146 barn og unge mellom 7 og 18 år, gjennomsnittsalder på om lag 11 år, diagnostisert med ADHD eller annen hyperkinetisk forstyrrelse. Bupropion er en noradrenalin- og dopaminopptakshemmer. Medikamentet er brukt for ADHD hos barn og unge internasjonalt, men i Norge er det indikasjon for behandling med bupropin kun for depressive episoder hos voksne.

 

Effekter av metylfenidat sammenliknet med bupropion

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom disse legemidlene på ADHD-symptomer og frafall fra behandlingen. For foreldrerapporterte ADHD-symptomer er det mulig fordelaktig (og ikke statistisk signifikant) behandlingseffekt i favør av bupropion, men den kliniske nytten av bupropion over metylfenidat er usikker.

Bupropion ble i studiene gitt i doser fra 50 til 200 mg per dag og metylfenidat ble gitt som 20 til 60 mg per dag.

Oppfølgingstiden i studiene var kort og mellom seks til 16 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Metylfenidat og senere rusmisbruk

Risikoen for rusmisbruk er større for unge og voksne med en hyperkinetisk forstyrrelse (1). Det er derfor viktig å ha kunnskap om bruk av sentralstimulerende legemidler som metylfenidat øker denne risikoen. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Humphreys og kollegaer (21). De har evaluert sammenhengen mellom bruk av simulanter (metylfenidat) og sannsynligheten for å utvikle senere rusavhengighet og misbruk.

 

Om sammenhengen mellom metylfenidat og rusmisbruk

Humphreys og kollegaer (21) inkluderte longitudinelle studier av barn med ADHD som fikk stimulanter (metylfenidat) i barndommen og som målte bruk av rusmidler hos denne gruppen senere i livet.

Basert på 15 studier med totalt 2565 deltakere, fant de liten eller ingen sammenheng mellom bruk av simulanter i barndommen og senere rusbruk.

De konkluderer med at bruk av stimulanter ikke ser ut til å føre til økt rusbruk, men at metylfenidat heller ikke virker forebyggende på senere bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler var målt på alkohol, kokain, marihuana, samt andre ikke spesifikke rusmidler.

 

Planlagte medisinpauser sammenliknet med ingen pause

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den sytematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (2). For barn og unge som behandles med legemidler for sine ADHD-symptomer kan ha ønske om å ta planlagte medisinpauser. Forskning på effekt av slike planlagte pauser er beskrevet nedenfor. Det er viktig å understreke at nasjonale retningslinjer anbefaler slike pauser ved usikker effekt av legemiddelbehandling (1). Forskningen nedenfor omhandler pasienter med antatt god respons på medikamentell behandling.

 

Effekter av fortsatt bruk av metylfenidat sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget for metylfenidat omfatter 1 studie med oppfølging over 2 uker. Tiltaksgruppen fikk metylfenidat som vanlig og sammenligningsgruppen fikk pause gjennom placebomedisinering.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan barn som får medisinpause ha større sannsynlighet for å oppleve tilbakefall og få en generell forverring av symptomer sammenliknet med barn som fortsatt får metylfenidat. Effekter på bivirkninger er usikker, men det er mulig at barn som fortsatt får metylfenidat kan ha noe høyere puls. Tidspunkt for oppfølging i studien var 2 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av fortsatt bruk av atomoksetin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget for atomoksetin er hentet fra 2 studier med oppfølging på gjennomsnittlig 9 måneder. Tiltaksgruppen fikk atomoksetin som vanlig og sammenligningsgruppen fikk pause gjennom placebomedisinering. Barna som fikk medisinpause hadde økning i ADHD-symptomer, færre bivirkninger og opplevde tilbakefall raskere enn de som fikk fortsatt medikamentellbehandling. Barn som fikk medisinpause hadde også noe redusert livskvalitet. Tidspunkt for oppfølging var 9 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

Dokumentasjonsgrunnlaget i den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen omfatter også 2 studier med lengre tids oppfølging av medisinpauser. Ved 9 til 15 måneder etter igangsetting av tiltaket, bekrefter disse studiene tidligere funn, at barn som har medisinpause kan muligens forvente forverring i ADHD symptomer sammenliknet med de som fortsatt får medisiner. Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppene på livskvalitet (0,2 enheter høyere, 95% KI -0,6 til 4,6), vekst (5 persentiler lavere, 95% KI -3,4 til 13,4) og hodepine (0,9 RR, 95% KI 0,3 til 2,3).

For barn med god respons på medikamentell behandling gir dermed medisinpauser liten eller ukjent nytte, og muligens en rekke ulemper.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2). I studiene inkludert i oversikten fikk deltakerne psykososiale tiltak samtidig med medikamentell behandling og sammenligningsgruppen fikk medikamentell behandling alene. 

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt av kombinasjonstiltak bestående av psykososiale tiltak og medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene på ADHD-symptomer, sosiale ferdigheter og emosjonelle symptomer. Kombinasjonsbehandling kan gi en reduksjon i foreldrebedømte atferdsforstyrrelser, men det er muligens liten eller ingen forskjell på lærerbedømte atferdsforstyrrelser. Tolkningene av funnene fra denne kunnskapsoppsummeringen vanskeliggjøres ved at de psykososiale tiltakene er mangelfullt beskrevet.  

Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Angstdempende og beroligende legemiddel (buspiron) i tillegg til atomoksetin

Buspiron er opprinnelig brukt som et angstdempende og beroligende legemiddel for personer med angst, alvorlig depresjon og schizofreni. Mange med ADHD er også samtidig plaget med angst, depresjon (1,23). Forskere har derfor vist interesse for å evaluere effekter av angstdempende og beroligende legemiddel som buspiron for barn og unge med ADHD (23). Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av buspiron er hentet fra den systematiske oversikten av Matsui 2016 (23).

Oversiktsfofatterne fant ingen studier som inkluderte angstdempende og beroligende legemiddel i tillegg til atomoksetin for barn og unge, kun studier som sammenliknet buspiron med metylfenidat eller studier uten sammenlikningsgruppe.

Forfatterne konkluderte med at nytten av buspiron for barn og unge med ADHD er usikker.

Les mer om buspiron i legemiddelhåndboken her.

 

Se også de utfyllende kapitlene:

 

Omtale av behandlingsformer er forfattet av: Geir Øgrim, psykologspesialist PhD Sykehuset Østfold.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og omtalt av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.


(1) Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 25.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

(2) Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for utredning og behandling av ADHD hos børn og unge [Internett]. København: Sundhedsstyrelsen; 2014 [hentet 25.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/nyheder/2014/national-klinisk-retningslinje-adhd

(3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging – psykiske lidelser, pakkeforløp barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [lest 05.12.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=behandling-og-oppfolging-11599

(4) Rimestad, ML, Lambek, R, Zacher Christiansen, H, Hougaard, E. Short- and Long-Term Effects of Parent Training for Preschool Children With or at Risk of ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Attention Disorders. 2016;14(14):1-12.

(5) Cortese, S, Ferrin, M, Brandeis, D, Buitelaar, J, Daley, D, Dittmann, RW. et al.; European ADHD Guidelines Group (EAGG). Cognitive training for attention-deficit/hyperactivity disorder: Meta-analysis of clinical and neuropsychological outcomes from randomized controlled trials. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2015;54:164-74.

(6) Battagliese, G, Caccetta, M, Luppino, OI, Baglioni, C, Cardi, V. et al. Cognitive-behavioral therapy for externalizing disorders: A meta-analysis of treatment effectiveness. Behaviour Research & Therapy. 2015;75:60-71.

(7) Cortese, S, Ferrin, M, Brandeis, D, Holtmann, M, Aggensteiner, P, Daley, D, et al.; European ADHD Guidelines Group (EAGG). Neurofeedback for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Meta-Analysis of Clinical and Neuropsychological Outcomes From Randomized Controlled Trials. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 2016;55(6):444-55.

(8) Li S, Yu B, Zhou D, He C, Kang L, Wang X, et al. Acupuncture for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2011;4:1-29.

(9) Maloy, M., Peterson, R. A meta-analysis of the effectiveness of music interventions for children and adolescents with attention-deficit/hyperactivity disorder. Psychomusicology. 2014;24(4):328-39.

(10) Helsedirektoratet. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [lest 31.03.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-i-psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene

(11) Cerrillo‐Urbina, AJ, García‐Hermoso, A, Sánchez‐López, M, Pardo‐Guijarro, MJ, Santos Gómez, JL, Martínez‐Vizcaíno, V. The effects of physical exercise in children with attention deficit hyperactivity disorder: a systematic review and meta-analysis of randomized control trials. Child Care Health and Development. 2015;41(6):779-88.

(12) Cornelius, C, Fedewa, AL, Ahn, S. The effect of physical activity on children with ADHD: A quantitative review of the literature. Journal of Applied School Psychology. 2017;33(2):136-70.

(13) Mak, C, Whittingham, K, Cunnington, R, Boyd, RN. Efficacy of Mindfulness-Based Interventions for Attention and Executive Function in Children and Adolescents-a Systematic Review. Mindfulness. 2018;9(1):59-78.

(14) Richardson, M, Moore, DA, Gwernan-Jones, R, Thompson-Coon, J, Ukoumunne, O, Rogers, M, et al. Non-pharmacological interventions for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) delivered in school settings: systematic reviews of quantitative and qualitative research. Health Technol Assess. 2015;19(45):1-470.

(15) Iznardo, M, Rogers, MA, Volpe, RJ, Labelle, PR, Robaey, P. The Effectiveness of Daily Behavior Report Cards for Children With ADHD: A Meta-Analysis. Journal of Attention Disorders. 2017;00(0)1-14.

(16) Chan, E, Fogler, JM, Hammerness, PG. Treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Adolescents: A Systematic Review. JAMA. 2016;315(18):1997-2008.

(17) Chang, JC, Su, KP, Mondelli, V, Pariante, CM. Omega-3 Polyunsaturated Fatty Acids in Youths with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD): A Systematic Review and Meta-Analysis of Clinical Trials and Biological Studies. Neuropsychopharmacology. 2018;43(3):534-45.

(18) Sonuga-Barke, EJ, Brandeis, D, Cortese, S, Daley, D, Ferrin, M, Holtmann, M, et al. European ADHD Guidelines Group. Nonpharmacological interventions for ADHD: systematic review and meta-analyses of randomized controlled trials of dietary and psychological treatments. American Journal of Psychiatry. 2013;170:275-89.

(19) Cortese, S, Angriman, M, Lecendreux, M, Konofal, E. Iron and attention deficit/hyperactivity disorder: What is the empirical evidence so far? A systematic review of the literature. Expert Review of Neurotherapeutics. 2012;12:1227-40.

(20) Rezaei, G, Hosseini, SA, Sari, AA, Olyaeemanesh, A, Lotfi, MH, Yassini, M, et al. Comparative efficacy of methylphenidate and atomoksetin in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Medical Journal of the Islamic Republic of Iran. 2016;30(325):1-12.

(21) Maneeton, N, Maneeton, B, Intaprasert, S, Woottiluk, P. A systematic review of randomized controlled trials of bupropion versus methylphenidate in the treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder. Neuropsychiatric Disease & Treatment. 2014;10:1439-49.

(22) Humphreys, KL, Eng, T, Lee, SS. Stimulant Medication and Substance Use Outcomes A Meta-analysis. Jama Psychiatry. 2013;70:740-49.

(23) Matsui, Y, Matsunaga, S, Matsuda, Y, Kishi, T, Iwata, N. Azapirones for attention deficit hyperactivity disorder: A systematic review. Pharmacopsychiatry. 2016;49(3):97-106.