Tilstandsgruppe: ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Oppsummert om ADHD

ADHD kjennetegnes av uoppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Disse symptomene kan utarte seg forskjellig i ulike aldre. For å kunne karakteriseres som en forstyrrelse, må symptomene være klart avvikende i forhold til hva som er vanlig i forhold til barnets eller ungdommens alder og utviklingsnivå. Symptomene må dessuten ha vart over tid, vært til stede i flere sammenhenger og ha hatt negativ innvirkning på sosiale, skolemessige eller yrkesmessige aktiviteter. Andre helsemessige eller psykiske vansker som bedre kan forklare slike symptomer må også ha blitt utelukket.

ADHDHvordan oppleves ADHD?

Barn med ADHD er som andre barn, men kan oppleve ulike utfordringer i livet forbundet med tilstanden sin. Mange kan ha andre vansker, slik som atferdsforstyrrelse, angst, depresjon, tics, motoriske vansker og søvnforstyrrelser. Noen opplever også utfordringer i skolen, både i form av lærevansker, men også i relasjoner til andre.

 

Hvorfor får noen ADHD?

En rekke studier tyder på at arvelige faktorer er en viktig årsak til ADHD. Gjennomsnittlig arvelighet er beregnet til 76% basert på tvillingstudier. Miljøfaktorer spiller også inn og er antatt å forklare mellom 12% og 40% av variansen. Lav fødselsvekt, mors røyking og alkoholbruk i svangerskapet, fattigdom, eksponering for bly, jernmangel og psykososiale belastninger er miljøfaktorer som er assosiert med utvikling av ADHD.

 

Hvordan går det med barn og unge som har ADHD?

Barn og unge som diagnostiseres med ADHD kan oppleve at symptomene avtar med alderen, men mange vil måtte leve med tilstanden også i voksen alder. Personer med ADHD har økt risiko for å utvikle andre psykiske vansker, å få psykososiale utfordringer og å utvikle usunne levevaner. Gitt rett oppfølging og tilrettelegging lever imidlertid barn og unge med ADHD gode liv.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

En rekke tiltak er evaluert for barn og unge diagnostisert med ADHD. Det er mest forskning på effekter av legemidler sammenliknet med placebo, og i tråd med norske anbefalinger viser forskningen at sentralstimulerende legemidler er det foretrukne alternativ når legemiddelbehandling er aktuelt. Det er også god dokumentasjon for at en rekke opplærings- og undervisningstiltak som foreldretrening, sosial ferdighetstrening og kognitiv trening med digitale hjelpemidler er virksomme. Videre ser kognitiv atferdsterapi ut til å være en effektiv behandlingsform. Programmer for fysisk aktivitet og skolebaserte tiltak kan bidra til symptomlette. Nytten og ulempene ved tilpasset kosthold eller kosttilskudd er ukjent, men tilskudd av omega 3 og omega 6 kan muligens være til nytte. 

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Dahlgren, A., Hammerstrøm, K., Øgrim, K. G., & Bjørndal, A. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser hos barn og unge. Håndbok for b​arn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1002 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-adhd-og-andre-hyperkinetiske-forstyrrelser.

Om ADHD

ADHD er en forkortelse for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. ADHD karakteriseres av uoppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet (1,2).

Symptomer på ADHD vil kunne variere etter alder. I diagnosemanualen DSM-5 listes det opp ni symptomer på uoppmerksomhet/konsentrasjonsvansker, og ni symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet (1). Symptomene skal være klart avvikende i forhold til alder og utviklingsnivå, ha vart i minst seks måneder, vise seg i to eller flere settinger, og ha negativ innvirkning på sosiale, skolemessige eller yrkesmessige aktiviteter. Symptomene skal ikke kunne bedre fanges opp av en annen diagnose. For barn og ungdom til og med 16 år kreves enten seks (av ni) symptomer på oppmerksomhetssvikt, seks (av ni) symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet, eller begge deler (1). For personer som er 17 år eller eldre er antall symptomer fem (1). I kriteriene er det også krav om at flere av symptomene skal ha vært tilstede, men tilstanden ikke nødvendigvis diagnostisert, før fylte tolv år.

I diagnosesystemet ICD 10 brukes betegnelsen F 90.0 (hyperkinetisk forstyrrelse) for ADHD (3). F 90.0 har de samme 18 diagnosekriteriene som DSM 5 (3). For å sette en F 90.0 diagnose må det foreligge minst seks av ni symptomer på konsentrasjonsvansker, i tillegg minst tre av fem symptomer på hyperaktivitet og minst en av fire på impulsivitet. Symptomene må medføre signifikant nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, for eksempel hjemme og på skolen, med start før fylte 7 år.

Mange med ADHD har også andre vansker som atferdsforstyrrelse, angst, depresjon, tics, motoriske vansker og søvnforstyrrelser. Personer med ADHD kan også ha utfordringer i skolen både i form av lærevansker og i relasjoner til andre. Personer med ADHD er også i økt risiko for å utvikle rusmisbruk (2).

 

Hovedtyper av ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

ADHD deles i DSM 5 inn i tre underkategorier :

 
  • ADHD Kombinert type (314.01) der symptomkriterier på både oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/impulsivitet er til stede
  • ADHD Overveiende oppmerksomhetssvikttype (314.00) (uoffisiell betegnelse er ADD) der kriterier på oppmerksomhetssvikt er til stede, mens kriterier på hyperaktivitet/impulsivitet ikke er oppfylt.
  • ADHD Overveiende hyperaktiv impulsiv type (314.01) der kriterier på hyperaktivitet/impulsivitet er oppfylt, men ikke kriterier på oppmerksomhetssvikt. Der symptomer på ADHD har vært til stede tidligere, men ikke i løpet av siste seks måneder, og der det fortsatt er nedsatt funksjon relatert til ADHD-symptomer, brukes betegnelsen «i partiell remisjon».

Alvorlighetsgraden av ADHD klassifiseres som «mild» der diagnosekriteriene er oppfylt og det er lette forstyrrelser av funksjon, «alvorlig» der barnet har mange symptomer ut over diagnostisk minimum og markert negativ innvirkning på funksjon. «Moderat» symptombyrde og funksjonspåvirkning ligger mellom mild og alvorlig (1).

 

Om endringer fra DSM IV til DSM 5

I DSM IV (1994) var ADHD plassert blant atferdsforstyrrelsene. Nå er tilstanden i kategorien nevroutviklingsforstyrrelser. Man har beholdt de 18 kriteriene fra DSM IV, men har lagt til noen eksempler som bedre fanger opp symptomuttrykk hos ungdom og voksne, samt senket kravet til antall symptomer fra seks til fem (se foran) for personer over 17 år. Der det tidligere var krav om symptomstart og nedsatt fungering før 7 år heter det nå at symptomer er observert før 12 år. Inndelingen av ADHD i undergrupper («subtypes») er endret til «presentations» som signaliserer at det er nokså vanlig at personer ”vandrer” mellom underkategorier. Hvis det tidligere var stilt en diagnose i autismespekteret (for eksempel Aspergers syndrom), skulle det ikke samtidig settes en ADHD-diagnose. Basert på forskning og klinisk erfaring kan nå begge diagnoser settes.
 
Endringene for ADHD fra DSM-IV til DSM-5 regnes som forholdsvis beskjedne, og forskningsresultater basert på DSM-IV vil stort sett være gyldige også når DSM-5 kriteriene anvendes. Samlet sett ser man for seg at antallet diagnostiserte vil øke. Hvorvidt det er positivt fordi flere som trenger hjelp vil komme til å få det, eller negativt fordi man setter ADHD diagnose på normal atferd eller på tilstandsbilder som egentlig er et uttrykk for andre diagnoser, vil fortsatt bli diskutert (4).
 
I faglitteratur og i samfunnet ellers brukes ADHD-begrepet og ikke hyperkinetisk forstyrrelse (F90.0) som er betegnelsen i ICD-10. Hvor man skal plassere ADHD-I («ADD») innenfor ICD-10 er uklart. I praksis anvendes gjerne ADHD-kriteriene når fagfolk koder denne diagnosen i ICD-10. F90.0 brukes om ADHD-C. Det er vanlig at den samme koden brukes for ADHD-I med tilleggskommentar at det dreier seg om ADHD-I. Noen bruker F90.8 (andre spesifiserte hyperkinetiske forstyrrelser) eller restkategorien F98.8. Koden F90.1 innebærer at det foreligger en samtidig atferdsforstyrrelse.

 

Årsaker til ADHD og ande hyperkinetiske forstyrrelser

En rekke studier har vist at genetiske faktorer er en viktig årsak til ADHD. Gjennomsnittlig arvelighet er beregnet til 76% basert på tvillingstudier (5,6). Miljøfaktorer spiller også inn og er antatt å forklare mellom 12% og 40% av variansen (6). Lav fødselsvekt, mors røyking og alkoholbruk i svangerskapet, fattigdom, eksponering for bly, jernmangel og psykososiale belastninger er miljøfaktorer som er assosiert med ADHD (5). Flere av disse er også risikofaktorer i forhold til andre utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser. I mange studier har man ikke kontrollert for mulig bakenforliggende genetikk, som for eksempel at det er økt sannsynlighet for at en mor med ADHD røyker i svangerskapet (7).

 

Forekomst og prognose ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Beregninger av forekomst i befolkningen avhenger av hvilke kriterier man legger til grunn (ICD 10 eller DSM-5). Hvordan man skårer og vektlegger kravet om nedsatt fungering i hverdagen spiller også inn. Tradisjonelt har langt flere gutter enn jenter blitt diagnostisert. Med økt fokus på ADHD-I har dette jevnet seg noe ut (3:1, 2:1). Det anslås at hyperkinetisk forstyrrelse har en forekomst på 1 - 3 % blant barn og unge, mens tallet for ADHD er rundt 5 % i barnealder og 2,5 % i voksen alder. Data fra Norsk pasientregister for barn født mellom 1999 og 2010 viste at diagnosen ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse ble satt hos 2 % med en variasjon mellom ulike fylker fra 1,1 til 3,4 % (8). I Folkehelseinstituttets rapport fra 2016 «ADHD i Norge» rapporteres det for alder 6-17 år at 4.3% av gutter og 1.7% av jenter er registrert med ADHD diagnose minst en gang, og at en av tre er registrert med minst en annen psykiatrisk diagnose i tillegg (9).

 

Utfordringer knyttet til ADHD-diagnosen

ADHD er, som andre psykiske diagnoser, basert på rapporterte og observerte symptomer, utviklingshistorie, og utelukkelse av andre forklaringer på symptomene. Oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet er ikke spesifikke for ADHD. For et barn med oppmerksomhetsvansker kan årsakene for eksempel være lærevansker, søvnproblemer, språkvansker, depresjon, psykiske belastninger med mer. Slike vansker utelukker imidlertid ikke at det også kan foreligge ADHD.

 

Forfattet av: Geir Øgrim, psykologspesialist PhD Sykehuset Østfold

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og John Kjøbli, seksjonsleder RBUP Øst og Sør


 

(1) American Psychiatric Association. Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-5. 5th ed. Washington, D.C.: American Psychiatric Association; 2013.

(2) Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 30.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

(3) World Health Organization, Sosial- og helsedirektoratet. ICD-10: den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer: systematisk del, alfabetisk indeks, opplæring. 10. revisjon, norsk utg., 5. [rev.] oppl ed. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2006.

(4) Epstein JN, Loren RE. Changes in the Definition of ADHD in DSM-5: Subtle but Important. Neuropsychiatry. 2013;3(5):455-58.

(5) Spencer TJ, Biederman J, Mick E. Attention-deficit/hyperactivity disorder: diagnosis, lifespan, comorbidities, and neurobiology. J Pediatr Psychol. 2007;32(6):631-42.

(6) Thapar A, O'Donovan M, Owen MJ. The genetics of attention deficit hyperactivity disorder. Hum Mol Genet. 2005;14(2):275-82.

(7) BMJ Best Practice. Attention deficit hyperactivity disorder in children [Internett]. BMJ Publishing group; 2017 [hentet 30.04.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-us/142

(8) Suren P, Bakken IJ, Lie KK, Schjolberg S, Aase H, Reichborn-Kjennerud T, et al. Differences across counties in the registered prevalence of autism, ADHD, epilepsy and cerebral palsy in Norway. Tidsskr Nor Laegeforen. 2013;133(18):1929-34.

(9) Ørstavik R, Gustavson K, Rohrer-Baumgartner N, Biele G, Furu K, Karlstad Ø, et al. ADHD i Norge. Rapport Folkehelseinstituttet 2016.

 

Generelt om utredning av ADHD

ADHD-diagnosen settes når et tilstrekkelig antall symptomer på oppmerksomhetsvansker og/eller impulsivitet/hyperaktivitet har vært til stede over tid, har oppstått i barndommen, fører til betydelige problemer i hverdagen og ikke bedre forklares ut i fra andre diagnoser (1). Utredning av ADHD hos barn og unge bør være omfattende og inneholde medisinsk og psykososial utviklingshistorie innhentet fra foresatte og barnet selv (2).

Forekomst av ADHD, andre utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser i nær familie bør kartlegges da det er høy grad av arvelighet ved ADHD (1,3). Det er av betydning å få opplysninger fra skolen samt gjøre en bred vurdering av andre tilstander som ofte opptrer sammen med ADHD eller som kan være alternative forklaringer (differensialdiagnoser) (1). En kartlegging av barnets psykososiale miljø er nødvendig. Eksempelvis vil en opphopning av elever med vansker i samme klasse kunne føre til mistanke om ADHD hos barn som under andre forhold ikke ville ha framstått med betydelig uro og/eller konsentrasjonsvansker. Et barn som kronisk bekymrer seg for forhold i hjemmet eller for å bli mobbet på skoleveien vil kunne være ukonsentrert i klasserommet.

Utredning av ADHD kan ha et bredere siktemål enn det å komme fram til om diagnosen er korrekt eller ikke. Medisinsk undersøkelse kan for eksempel avdekke mistanke om syns- eller hørselsvansker, søvnforstyrrelser, epilepsi, vitamin- eller jernmangel med mer (4). Når diagnosekriteriene for ADHD og en eller flere andre tilstander er oppfylt vil det i de fleste tilfellene dreie seg om samtidige lidelser og ikke differensialdiagnoser (10). Kartleggingsskjemaer, kliniske intervjuer, pedagogiske og (nevro)psykologiske tester vil bidra til en oversikt over barnets sterke og svake sider som igjen bør ligge til grunn for en samlet behandlingsplan. Kunnskap om barnets miljø, i hjem, skole og fritid, er også viktig for planlegging av tiltak (1,4).

 

Utredning av ADHD: Hvem gjør hva når?

ADHD utfordrer samfunnets tjenesteinndeling fordi det dreier seg om en tilstand der det vanligvis både er behov for helsetjenester og innsats fra utdanningssektoren. Det er videre et generelt prinsipp at spesialisthelsetjenesten skal bistå førstelinjen når kompetansen der er utilstrekkelig. I forhold til utredning av ADHD betyr det at spesialisthelsetjenesten skal bygge på grunnarbeid utført av kommunale helse- og utdanningstjenester. Spesialisthelsetjenestens ansvar er beskrevet i «Prioriteringsveileder-psykisk helsevern for barn og unge» (9). 

Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge skisserer kriterier til forløp, dokumentasjon, samhandling og medvirkning (5,6). Den norske retningslinjen for ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse- supplerer denne (1). Hovedpunkter i utredning er derfor gjengitt i korte trekk her, for utfyllende informasjon henviser vi til Helsedirektoratets sider:

 

Metoder i utredning

Det er vanligvis fastlegen som henviser barn og unge til BUP for utredning. Det forutsettes at han/hun har gjennomført en generell somatisk kartlegging og beskrevet grunnlaget for henvisning (7). Fastlegen bør vurdere om somatiske sykdommer eller tilstander kan gi grunnlag for symptomene herunder søvnlidelse, nedsatt syn, hørsel, infeksjoner, hodeskade, stoffskifte sykdom eller mangeltilstander (4). Med tanke på mulig framtidig behandling med sentralstimulerende legemidler skal det foreligge en vurdering av hjertefunksjon (4). Det er ønskelig at en rapport fra PP-tjenesten vedlegges. BUP supplerer tilsendt materiale etter behov før det konkluderes diagnostisk og legges en behandlingsplan.

Utviklingshistorie inkludert medisinsk anamnese en sentral del av utredningen (5,7). Det brukes gjerne ulike spørreskjemaer for kartlegging av symptomer. Disse fylles ut av foresatte, lærer og barnet/ungdommen selv, avhengig av alder og modenhet. Normerte skjemaer er til god hjelp for klinikeren til å avgjøre hvor stor symptombelastningen er, men mange skjemaer er basert på amerikanske normer, noe som nødvendiggjør stor grad av forsiktighet i tolkning.

Kliniske intervjuer er en systematisk gjennomgang av symptomer for aktuell diagnose der klinikeren får fram konkrete eksempler og danner seg et bilde av hvor ødeleggende symptomene er for pasient og/eller omgivelser (5,7). Hvorvidt den beskrevne atferden kan kalles et symptom, eller ligger innenfor normalt variasjonsområde, er til syvende og sist en skjønnsmessig avgjørelse. Noen gjennomfører kliniske intervjuer med utgangspunkt i utfylte spørreskjemaer, for slik å få fram eksempler og grad av funksjonsnedsettelse.

Diagnosen ADHD forutsetter ikke at det er gjennomført psykologiske eller nevropsykologiske tester (8). En kartlegging av evner vil kunne bidra til å avklare om vanskene helt eller delvis skyldes nedsatt kognitiv kapasitet. Språkvansker kan være forklaring på ADHD-symptomer, og tester for arbeidsminne og impulskontroll kan svekke eller styrke diagnostiske hypoteser. Det er vanlig å gjennomføre en av flere tilgjengelige databaserte oppmerksomhetstester (for eksempel Continuous Performance Tests – CPT). Slike tester vil i seg selv ikke være diagnostiske, men vil kunne bidra i totalvurderingen. Hvorvidt det bør utføres en utvidet nevropsykologisk undersøkelse må vurderes i den enkelte sak. Der det foreligger mistanke om vansker knyttet til generelt evnenivå, språk, læring, motorikk / øye-hånd koordinering, planlegging/organisering, tempo, hukommelse, bør det vurderes. Informasjon fra spørreskjemaer og kliniske intervjuer kan peke i ulike retninger. Nevropsykologiske tester, i tillegg til CPT, kan bidra til diagnostiske avklaringer.

 

Samtidige lidelser og differensialdiagnostikk

Det er svært vanlig at personer med en ADHD-diagnose også oppfyller kriteriene for en eller flere andre diagnoser (1). Om den ene tilstanden fører til den andre, eller om det er en felles bakenforliggende årsak, er det ikke mulig å si noe generelt om. De vanligste tilstandene som bør vurderes som alternativer eller tillegg til ADHD er: atferdsforstyrrelser, generelle eller spesifikke lærevansker som dysleksi, Tourettes syndrom, angstlidelse, tilknytningsforstyrrelse, posttraumatisk stresslidelse, depresjon og autismespekterforstyrrelser som Aspergers syndrom (1). For ungdom kan det noen ganger være riktig å vurdere bipolaritet, og psykoselidelse og rusvansker (1). 

 

Om diagnostisering

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. I følge Helsedirektoratet (7) bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (7):

Akse I:                 Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II:                Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III:               Psykisk utviklingshemming

Akse IV:               Somatiske tilstander

Akse V:                Avvikende psykososiale forhold

Akse VI:               Global vurdering av funksjonsnivå

 

Standardiserte instrumenter

Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen (8). Bruken av slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men kan være nyttige hjelpemidler i den diagnostiske vurderingen. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen. Les mer om utredning her.

I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med ADHD.

 

Forfattet av: Geir Øgrim, psykologspesialist PhD Sykehuset Østfold. 
Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og John Kjøbli, seksjonsleder RBUP Øst og Sør.

(1) Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 30.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

(2) World Health Organization, Sosial- og helsedirektoratet. ICD-10: den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer: systematisk del, alfabetisk indeks, opplæring. 10. revisjon, norsk utg., 5. [rev.] oppl ed. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2006.

(3) Spencer TJ, Biederman J, Mick E. Attention-deficit/hyperactivity disorder: diagnosis, lifespan, comorbidities, and neurobiology. J Pediatr Psychol. 2007;32(6):631-42.

(4) BMJ Best Practice. Attention deficit hyperactivity disorder in children. BMJ Publishing Group Ltd; 2017 [hentet 30.04.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-us/142

(5) Helsedirektoratet. Utredning av psykiske lidelser, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=kartlegging-og-utredning-11598

(6) Helsedirektoratet. Behandling i psykisk helsevern, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

(7)  Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(8) American Psychiatric Association. Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-5. 5th ed. Washington, D.C.: American Psychiatric Association; 2013.

(9) Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder- psykisk helsevern for barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

(10) Gillberg C. ESSENCE samlar diagnoserna till en helhet.Lakartidningen. 2014 Sep 23;111(39). pii: CU47.

Spesifikke symptomskalaer ADHD

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ADHD-RS-IV ADHD Rating Scale-IV
Beskrivelse
Spørreskjema om ADHD-symptomer hos barn og ungdom. En foreldre- (ADHD-RS-IV Hjemme) og en lærerversjon (ADHD-RS-IV Skole)
Akronym og fullt navn
ASRS Adult ADHD Self Report Scale, 1.1
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om ADHD-symptomer hos ungdom og voksne
Akronym og fullt navn
Brown ADD Scales (3-7) Brown Attention-Deficit Disorder Scales for Children and Adolsescents (3-7 år)
Beskrivelse
Foreldreintervju og lærerutfylt spørreskjema om ADHD-symptomer og eksekutive funksjoner hos barn 3-7 år
Akronym og fullt navn
Brown ADD Scales (8-12) Brown Attention-Deficit Disorder Scales for Children and Adolsescents (8-12 år)
Beskrivelse
Foreldreintervju og lærerutfylt spørreskjema om ADHD-symptomer og eksekutive funksjoner hos barn 8-12 år
Akronym og fullt navn
Qb Test
Beskrivelse
Test for vurdering av ADHD-symptomer hos barn fra 6 år, ungdom og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
SNAP Swanson Nolan and Pelham-IV Questionnaire
Beskrivelse
Foreldre- og/eller lærerutfylt spørreskjema om ADHD-symptomer hos barn i skolealder 
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
VOT-T Vedvarende oppmerksomhetstest - tall
Beskrivelse
Vedvarende oppmerksomhetstest for barn og ungdom 9-15 år
Måleegenskaper

Spesifikke symptomskalaer atferdsproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ABC Aberrant Behavior Checklist
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om atferdsproblemer hos barn, ungdom og voksne med utviklingshemning
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ECBI Eyberg Child Behavior Inventory
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om atferdsproblemer hos barn og ungdom 2-16 år
Akronym og fullt navn
SESBI-R Sutter-Eyberg Student Inventory - Revised
Beskrivelse
Lærerutfylt spørreskjema om atferdsproblemer hos barn og ungdom 2-16 år
Måleegenskaper

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år)
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema

Akronym og fullt navn
CGAS Children's Global Assessment Scale
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom
Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år.

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CVLT California verbal memory test
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig
Akronym og fullt navn
CAVLT Children's auditory verbal learning test
Beskrivelse
Verbal innlæring og hukommelse av auditivt presentert informasjon for barn og ungdom mellom 6:6 og 17:11 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis-Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Nevropsykologisk testbatteri for barn, unge og voksne 8-89 år på verbale og nonverbale eksekutive funksjoner
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
5-15 Fem til femten
Beskrivelse
Foreldreutfylt kartlegging av vansker hos barn og ungdom 5-15 år på områdende motorikk, eksekutive funksjoner, persepsjon, hukommelse, språk, sosiale ferdigheter, læring og psykisk helse
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom, og deres foreldre
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig
Akronym og fullt navn
Wechsler-testene (WISC-5)
Beskrivelse
Nevropsykologisk testbatteri for barn, unge og voksne mellom 6:6 og 90:11 år på generelt evnenivå, inndelt i verbal forståelse, perseptuell resonnering, arbeidsminne og prosesseringshastighet

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år
Tilgjengelighet

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre.

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år

Rusmiddelproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue
Beskrivelse
Strukturert intervju om vansker og hjelpebehov hos ungdom 12-24 år med rusproblemer.

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Akronym og fullt navn
CCTT Children’s Color Trails Test
Beskrivelse
Metode for å måle visuell oppmerksomhet og avsøking hos barn og ungdom 8–16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse
Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon).
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne i alderen 3 til 75+ år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år.
Måleegenskaper

Her finner du korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer for barn og unge diagnostisert med ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Voksne med ADHD

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Foreldretrening (barn i skolealder) sammenliknet med ingen foreldretrening
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge: beskriver behovet for god informasjon og familieinvolvering
 
Det anbefales å prøve om foreldretreningsprogrammer har effekt
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Foreldretrening (førskolebarn) sammenliknet med ingen foreldretrening
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Familieinvolvering er tilrådd som en del av behandlingsløpet i psykisk helsevern
 
Det anbefales å prøve om foreldretreningsprogrammer har effekt
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen trening
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Middels
Middels
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse

Det vurderes som uavklart hvem som har nytte av programmer for sosial ferdighetstrening
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen behandling
Samlet antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Middels
Middels
Andre anbefalinger
-
Se også
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse

Ulike forhold gjør at det er for tidlig å konkludere at denne behandlingsmetoden bør anbefales 

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging
Samlet antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Middels
Middels
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse:

Metoden ser ut til å gi signifikant bedring

Nevrofeedback

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Nevrofeedback sammenliknet med placebo/vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Ikke omtalt i nasjonal retningslinje

Akupunktur

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Akupunktur sammenliknet med ingen eller annen behandling
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer

Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Ikke omtalt i nasjonal retningslinje

Musikk

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Musikk sammenliknet med stillhet
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Ikke omtalt i nasjonal retningslinje

Fysisk aktivitet

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig aktivitet
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag

Oppmerksomt nærvær

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Ikke omtalt i nasjonal retningslinje

Skolebaserte tiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen tilpasning, mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen
Samlet antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse:

Tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole er blant de vanligste og viktigste hjelpetilbudene til barn og unge

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse: 

Det vurderes som uavklart hvem som har nytte av programmer for sosial ferdighetstrening
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Veiledning (coaching) sammenliknet med ingen veiledning
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse: 

Vi mangler fortsatt vitenskapelige kontrollerte studier av coaching

 

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Skolefritidsordning sammenliknet med annen (mentor) eller ingen oppfølging
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Ikke omtalt i nasjonal retningslinje

Kosthold

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale dietter uten sukker
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Tilskudd av omega 3/6 sammenliknet med placebo
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse:

Uklart hvilken klinisk signifikans symptomreduksjonene av flerumettede fettsyrer har

Medikamentell behandling

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Planlagte medisinpauser sammenliknet med ingen pause
Samlet antatt nytte
Antakelig liten eller ingen nytte, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse:

Retningslinjen beskriver ikke medisinpauser for de med god behandlingsrepsons, men medisinpauser anbefales i tilfeller hvor det er usikkerhet knyttet til effekt av medikamentell behandling. 

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse:

Dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling ved ADHD/ hyperkinetisk forstyrrelse, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse:

Dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling ved ADHD/ hyperkinetisk forstyrrelse, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Atomoksetin sammenliknet med metylfenidat
Samlet antatt nytte
Liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på ADHD-symptomer
Lav
Lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse:

Dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling ved ADHD/ hyperkinetisk forstyrrelse, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget

Omtale av forskningen på ADHD

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse.

Alle anbefalinger omtalt her er hentet fra den norske retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1). Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, supplerer retningslinjen. Pakkeforløpet er å finne på helsedirektoratets sider.

Forskning om effekt av behandlingsformer er hentet fra den danske retningslinjen da denne er basert på et kunnskapsgrunnlag av nyere dato og har tatt i bruk GRADE-metodikk (2). 

Den norske retningslinjen baserer seg på eldre rapporter av Läkemedelsverket, EU-kommisjonen og NICE (1). For noen behandlingsformer som ikke er omfattet av disse retningslinjene har vi supplert med andre systematiske oversikter (se egen tabell for inkluderte oversikter her). I denne kunnskapsoppsummeringen har vi også samstemt konklusjonene med retningslinjen utgitt av NICE (sist oppdatert i 2015). Denne retningslinjen ble imidlertid oppdatert samtidig med utarbeidelse med dette tilstandskapittelet og er dermed lagt til i listen over oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering (3). Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). 

Ved ADHD som ved andre diagnoser er det ikke noe klart skille mellom utredning og behandling. Mange pasienter og foresatte opplever at det å få en diagnostisk avklaring er en svært viktig del av behandlingen. Klinikere skal tilby behandling som er i tråd med god klinisk praksis og som baserer seg på behandlingsformer med dokumentert effekt. Tilgjengelig forskning har ofte et symptomfokus og inkluderer ikke alltid utfall som er viktig for pasienter og deres pårørende, slik som livskvalitet, kunnskap og livsmestring. Det er derfor behov for forskning som tar med seg alle disse aspektene i evaluering av aktuelle behandlingsformer for hyperkinetiske forstyrrelser.

Ved hyperkinetiske forstyrrelser, som ved behandling av andre tilstander, må det være pasientens totalsituasjon som er i fokus, ikke primært diagnosen. Behandlingsplanene for to pasienter med samme diagnose kan derfor være svært ulike fordi de fungerer ulikt, kognitivt, emosjonelt og sosialt. Deres unike situasjon i hjem, skole og fritid er et nødvendig bakteppe for tiltaksplaner.

Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødig er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

 

​Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også følgende støttekapitler (åpnes i eget vindu):

 

 

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

Familieinvolvering er tilrådd som en del av behandlingsløpet i psykisk helsevern (3). Norsk retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse anbefaler at foreldretreningsprogrammer blir tatt i bruk i behandling av barn og unge med hyperkinetiske forstyrrelser (1). Foreldretrening (Parent Management Training (PMT)) er en samlebetegnelse for programmer som i strukturert form tar sikte på å gi foreldre redskaper til håndtering av krevende atferd. PMT-O (Oregon) er mest kjent i Norge. Teoretisk bygger programmene på sosial læringsteori og kommunikasjonsteori. Ukentlige foreldresamlinger i grupper, i alt fra 5 til 20 ganger, er en vanlig struktur på opplæringen. Hjemmeøvelser mellom samlingene brukes mye. PMT-opplegg er ikke diagnosespesifikke, og man har diskutert om de egner seg for ADHD. Temaer på PMT-kurs er gjerne: positiv kontakt – tydelig kommunikasjon – prinsipper for sosial læring – belønningsopplegg - grensesetting/”time out”.

Dokumentasjonsgrunnlaget for foreldretrening er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2), supplert med oversikten utført av Rimestad og kollegaer (4). Retningslinjen omfatter 5 studier med 284 deltakere mellom 5 og 18 år diagnostisert med ADHD (2). Foreldretreningen i disse studiene besto blant annet av «Defiant children», «Parental friendship coaching» og andre manualiserte foreldretreningsprogram. Rimestad og kollegaer omfatter 16 studier med 1003 barn i alderen 2 til 6 år med symptomer på ADHD, og tiltakene som ble evaluert omfattet programmer som «De utrolige årene» og «The new forest training program» (4).

 

Effekter av foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

For barn og unge mellom 6 og 18 år kan foreldretrening  føre til en reduksjon i internaliserende vansker hos barna, men effekter på ADHD-symptomer og eksternaliserende vansker er usikre. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 3 måneder og 6 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

For barn i førskolealder mellom 2 og 6 år kan foreldre som får trening selv oppleve at barna får færre ADHD-symptomer og mindre eksternaliserende problematferd. Men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene da objektiv vurdering av de samme utfallene viser liten eller ingen forskjell. Foreldretrening har trolig en fordelaktig effekt på negativt foreldreskap, da dette er dokumentert av foreldrene selv og ved objektiv vurdering. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 3 og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

 

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen sosial ferdighetstrening

Mange barn og unge med ADHD har vansker i samhandling med jevnaldrende og/eller voksne. Ferdigheter som det å ta kontakt med andre, å håndtere erting og å mestre sinne er eksempler på ferdigheter man forsøker å lære barna / ungdommene gjennom samtaler, rollespill, selvinstruksjoner og konkrete øvelser.

I norsk retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse ble det vurdert «som uavklart hvem som har nytte av programmer for sosial ferdighetstrening» basert på den tilgjengelige forskningen som forelå ved publisering av retningslinjen (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av sosial ferdighetstrening er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 6 studier med 515 barn i alderen 5 til 12 år med ADHD. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. 

 

Effekter av sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen trening

Sosial ferdighetstrening gir trolig en reduksjon i foreldrerapporterte symptomer på ADHD samt reduksjon i eksternaliserende vansker, men det er liten eller ingen forskjell når lærerne rapporterer på de samme utfallene eller på sosiale ferdigheter. Det er derfor vanskelig å danne seg en helhetlig konklusjon om nytten av sosial ferdighetstrening da denne vurderes forskjellig av foreldre og lærere. Den potensielle nytten fra foreldres ståsted gjør imidlertid at sosial ferdighetstrening ser ut til å være et lovende tiltak. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen trening

I PC-basert kognitiv trening får den unge øvelser som er tenkt å bedre arbeidsminne og konsentrasjon. Kravet til mengden av informasjon som må holdes ”online” for å løse oppgavene øker etter hvert som barnet blir bedre på å utføre øvelsene. Treningen kombineres gjerne med coachstøtte.

Arbeidsminne kan defineres som det å huske og tenke samtidig, og er en mer aktiv og mentalt krevende prosess enn korttidsminne. Svakt arbeidsminne ses ofte ved ADHD, gjerne som et sentralt element i oppmerksomhetsvanskene. Det er ikke en diagnosespesifikk vanske, og er også rapportert ved for eksempel dysleksi. Det er dokumentert at man kan bli bedre på oppgaver som ligger nokså nært opptil det man har trent på. Hvorvidt treningen har overføringsverdi for eksempel til skolefag som matematikk, er mer omstridt. I norsk retningslinje for ADHD/ hyperkinetisk forstyrrelse ble det vurdert at «ulike forhold gjør at det er for tidlig å konkludere at denne behandlingsmetoden bør anbefales» (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av PC-basert kognitiv trening er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (5). Oversikten omfatter 15 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år med ADHD. Den kognitive treningen ble gitt i skolen, på klinikken, på annet tjenestested eller i hjemmet.

 

Effekter av PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen trening

Den systematiske oversikten rapporterer effekter av kognitiv trening for alle studier totalt per målte utfall, samt resultater av sub-gruppeanalyser basert på kun studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet.

PC-basert kognitiv trening har muligens fordelaktige effekter på ADHD-symptomer totalt og på uoppmerksomhet. Disse resultatene bekreftes i subgruppeanalyse av studier hvor man antar at vurderingene var gjort blindet, men effektestimatene var mer beskjedne. Det er liten eller ingen forskjell mellom kognitiv trening og placebo eller annen oppfølging på hyperaktivitet. Subgruppe-analyse av kun blindete studier konkluderte i samsvar med dette. Det er også mulige fordelaktige effekter av kognitiv trening på funksjon, og visuelt samt verbalt arbeidsminne. Kognitiv trening har muligens liten eller ingen effekt på inhibisjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne konkludere om effekter på oppmerksomhet, samt lese- og regneferdigheter. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom rett etter tiltaket og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også: Tiltak: e-helse

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

Kognitiv atferdsterapi har vært brukt med hell for voksne med hyperkinetiske forstyrrelser og særlig i tilfeller med samtidig andre psykiske vansker eller rusproblemer (1). Metoden omtales som lovende i den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av kognitiv atferdsterapi er hentet fra den systematiske oversikten utført av Battagliese og kollegaer (6). Oversikten omfatter også studier på andre tilstandsgrupper, her er omtalen kun basert på barn og unge med ADHD. Oversikten omfatter 7 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

Barn som får kognitiv atferdsterapi opplever trolig en moderat reduksjon i ADHD-symptomer og eksternaliserende problematferd. I sub-gruppe analyse av studiene etter hvem som rapporterer funnene, rapporterer både foreldre og lærere om behandlingseffekt, men lærerne er mer konservative i sine vurderinger. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

 

Nevrofeedback

Nevrofeedback sammenliknet med annen eller ingen behandling

Det finnes mange studier på at elektrisk hjerneaktivitet (EEG - elektroencefalografi) ofte er annerledes ved hyperkinetiske forstyrrelser enn hos personer med «normal» utvikling. Det er også studier som viser at man gjennom feedback kan lære å modifisere sitt eget EEG-mønster. Ved nevrofeedback anvendes et relativt enkelt utstyr for registrering av EEG-aktivitet. Gjennom lyd og bilde får man positiv tilbakemelding når EEG-mønsteret er slik det bør være ved fokusert oppmerksomhet. Tanken er altså at man skal lære å bringe seg selv i en slik tilstand. Noen bruker såkalte standard protokoller, mens andre baserer treningen på en analyse av den enkeltes EEG mønster. De fleste som i Norge i dag anvender Othmer-metoden, der virkemekanismen er mer uklar. Her gjøres tilpasninger i treningsprotokoll ut i fra hva som kjennes best for pasienten. Det er vanlig å anbefale minimum 30 behandlingstimer, altså en nokså ressurskrevende behandling. Bruk av nevrofeedback for barn og unge er ikke omtalt i nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av nevrofeedback består av den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (7). Oversikten omfatter 13 studier med barn og unge mellom 6 og 17 år.

 

Effekter av nevrofeedback sammenliknet med annen eller ingen behandling

Den systematiske oversikten rapporterer effekter av nevrofeedback for alle studier samlet sett, og for studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet separat (subgruppe-analyse).

Nevrofeedback har muligens fordelaktige effekter på ADHD-symptomer totalt, på uoppmerksomhet og på hyperaktivitet. 

I subgruppeanalyse av studier hvor man antar at vurderingene var gjort blindet, er det liten eller ingen forskjell mellom nevrofeedback og placebo/vanlig oppfølging på uoppmerksomhet (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,06, 95% KI -0,24 til 0,36).

Det er imidlertid små og fordelaktige, men ikke statistisk signifikante, forskjeller på ADHD-symptomer totalt (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,15, 95% KI -0,08 til 0,38) og hyperaktivitet (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,17, 95% KI -0,05 til 0,39).

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det dermed muligens fordelaktige effekter av nevrofeedback, men det er vanskelig å konkludere om den kliniske nytten av disse effektene.

I oversikten rapporteres det også om effekter av nevrofeedback på nevropsykologiske testresultater for oppmerksomhet og inhibisjon, også her er det fordelaktige men ikke statistisk signifikante effekter. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 2 og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

 

Akupunktur

Akupunktur sammenliket med ingen eller annen behandling

Det er en interesse for alternative behandlingsformer for mange psykiske vansker, også i behandling av hyperkinetiske forstyrrelser. Akupunktur har utgangspunkt i kinesisk medisinsk filosofi og er ment å kunne påvirke en ubalanse i kroppen som er tenkt å kunne gi symptomer forenlig med hyperkinetisk forstyrrelse (8). Bruk av akupunktur for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for akupunktur er hentet fra den systematiske oversikten utført av Li og kollegaer (10). Oversiktsforfatterne har utført et systematisk og bredt søk, men ingen studier ble funnet som sammenliknet akupunktur med placebo eller annen behandling på barn og unge diagnostisert med ADHD. Effekter av akupunktur for barn og unge med ADHD er derfor ukjent.

 

 

Musikk og skoleprestasjoner

Musikk sammenliknet med stillhet

Tilbakemeldinger fra barn, unge og deres foresatte er at mange med hyperkinetiske forstyrrelser foretrekker ytre stimuli når de gjør konsentrasjonsarbeid som for eksempel lekser. Slik stimuli er både tenkt å kunne fremme skoleprestasjoner, men er også antatt å kunne virke forstyrrende (10). Bruk av musikk for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for musikk er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maloy og Peterson (9). Oversikten omfatter 5 studier med barn og ugne mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD eller ADD. Oversikten evaluerte bruk av musikk under oppgaveløsning sammenliknet med oppgaveløsning uten musikk. Musikkterapi ble ekskludert, da formålet med denne behandlingsformen har andre antatte mekanismer og hensikter. 

 

Effekter av musikk sammenliknet med stillhet

Fordelen og ulempene ved å lyttet til musikk samtidig med skolearbeid er ukjent da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet sammenliknet med ingen fysisk aktivitet

Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, noe som også er vektlagt i veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (10). Fysisk aktivitet for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av fysisk aktivitet er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cerrillo-Urbina og kollegaer (11). Oversikten omfatter 5 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år. Oversikten er supplert med en nyere og overlappende systematisk oversikt utført av Cornelius og kollegaer som bidrar med moderatoranalyse (12).

 

Effekter av fysisk aktivitet sammenliknet med ingen fysisk aktivitet

Oversikten evaluerte ulike former for aerobisk fysisk aktivitet samt yoga. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget, er det mulige fordelaktige effekter på oppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet, funksjon og sosiale forstyrrelser. 

Effekter av fysisk aktivitet på uoppmerksomhet og angstsymptomer er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er svært mangelfullt.

Fysisk aktivitet virker som sådan som et lovende tiltak, men størrelsen på forventet behandlingseffekt er usikker. 

Det er ikke mulig å si noe sikkert om hvor ofte, hvor lenge og hvor høy intensitet den fysiske aktiviteten bør være for å gi best behandlingseffekt. Den vanligste formen for fysisk aktivitet som har blitt evaluert er aerobisk fysisk aktivitet i moderat til intensiv styrke. I moderatoranalyse etter type aktivitet er det også denne formen som basert på den tilgjengelige kunnskapen ser ut til å gi mest gevinst. Effekten av fysisk aktivitet for ADHD-symptomer varierer etter alder i studiene som har vært utført, og barn og unge mellom 10 og 18 år ser ut til å ha større behandlingseffekt enn barn mellom 3 og 9 år. Moderatoranalyse viser også at barn og unge som ikke sto på medisiner hadde større nytte av fysisk aktivitet enn de som var medisinert. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også utfyllende kapittel om: Fysisk aktivitet for barn og unge diagnostisert med ADHD og samtidig autismespekterforstyrrelse

Se også: Tiltak: fysisk aktivitet

 

 

Oppmerksomt nærvær

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oppmerksomt nærvær er en filosofi og meditasjonsteknikk som ligger til grunn for en rekke ulike tiltak brukt for fremme psykisk og fysisk helse. Slike tiltak er tenkt å kunne påvirke evne til å regulere oppmerksomhet («attention») hos personer med hyperkinetisk forstyrrelse. Oppmerksomt nærvær for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD/ hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for oppmerksomt nærvær er hentet fra den systematiske oversikten utført av Mak og kollegaer (13). Oversikten omfatter 13 studier om ulike former for oppmerksomt nærvær. 7 av disse var psykologiske behandlingsformer, 3 omfattet yoga og 2 studier besto av meditasjonsteknikker. Deltakerne var 791 barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD, hvorav noen studier også inkluderte barn med andre vansker som atferdsforstyrrelser, lærevansker eller psykososiale utfordringer.

 

Effekter av oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Studiene tok i bruk en rekke forskjellige metoder og instrumenter for å måle organiseringsferdigheter og det er derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner. Fem av 13 studier rapporterer en effekt i favør av oppmerksomt nærvær på et utfallsmål relatert til oppmerksomhet og organiseringsferdigheter («executive function») sammenliknet med venteliste. Forskningsgrunnlaget er dessuten mangelfullt på grunn av uklar til høy risiko for systematiske skjevheter i mange av studiene. Tidspunkt for oppfølging var mellom 3 og 24 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: oppmerksomt nærvær («mindfullness»)

 

 

Skolebaserte tiltak

Skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen tilpasning, mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen

Skolebaserte tiltak omfatter en rekke forskjellige type intervensjoner som har til hensikt å styrke organiseringsferdigheter, selv-regulering, relasjoner med andre og skoleprestasjoner.

Dokumentasjonsgrunnlaget for skolebaserte tiltak er hentet fra den systematiske oversikten utført av Richardson og kollegaer (14). Oversikten omfatter 54 studier over alle former for skolebaserte tiltak gitt til barn mellom 4 og 18 år diagnostisert med ADHD eller utviste symptomer på ADHD. Oversikten undersøkte skolebaserte tiltak som hovedsakelig fant sted i klasserommet, men noen tiltak omfattet også aktiviteter i hjemmet. Innholdet i tiltakene var opplæring og trening i selv-regulering, skoleferdigheter, kognitive ferdigheter, sosiale ferdigheter, faglig støtte, atferdsendring, ulike former for motiverende faktorer, tilpasning til miljøet, biofeedback og fysisk aktivitet.

Denne oversikten er supplert med oversikten av Iznardo og kollegaer (15). Denne oversikten omfatter 7 studier med 272 barn med en gjennomsnittsalder på 7,9 år diagnostisert med ADHD. Dette er en type tiltak som skal hjelpe barnet med å følge opp felles målsetninger om atferdsendring, og utarbeides i samråd med skolen, barnet og foreldrene. Denne oversikten har et nyere søk men smalere problemstilling (inkluderte kun studier på «Daily report cards»). Vi omtaler den derfor kun supplerende her.

 

Effekter av skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen tilpasning, mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen

På bakgrunn av den systematiske oversikten utført av Richardson og kollegaer (14), kan skolebaserte tiltak muligens gi en liten men ikke statistisk signifikant forskjell på lærer- og foreldre rapporterte ADHD-symptomer vurdert samlet.

Skolebaserte tiltak har trolig en middels til stor fordelaktig effekt på lærerrapportert- og barnets egen opplevelse av uoppmerksomhet. Foreldre kan også oppleve en reduksjon i barnets uoppmerksomhet, men det er større usikkerhet knyttet til dette resultatet.

Skolebaserte tiltak gir muligens en liten reduksjon i hyperaktivitet/impulsivitet, vurdert av foreldre, lærere og barna selv. Slike tiltak fører også trolig til en reduksjon i eksternaliserende atferd observert av lærere. Foreldre rapporterer også en bedring for dette utfallet, men det er større usikkerhet knyttet til dette resultatet. For internaliserende vansker, er effektene av skolebaserte tiltak imidlertid usikker fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av så lav kvalitet for dette utfallet.

Skolebaserte tiltak gir muligens liten eller ingen forbedring i sosiale ferdigheter, men fører trolig til en liten men positiv effekt på læreres og foreldres opplevelse av barnas tilpasning i skolen. Det er usikkert om skolebaserte tiltak påvirker barnas egen opplevelse av tilpasning i skolen. Videre kan skolebaserte tiltak trolig føre til noe bedre skoleprestasjoner. 

Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 2 uker og 2 år. Se hele GRADE-tabellen her.

Iznardo og kollegaer (15) konkluderte med at «Daily report cards» i skolen kan redusere forekomst og alvorlighet i ADHD-symptomer (Hedges’ g for lærerrapporterte symptomer: 0,36, 95% KI 0,12 til 0,60) (15).

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

Veiledning (coaching) sammenliknet med ingen veiledning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (16). Oversikten omfatter 3 studier som inkluderte 344 barn og unge. Tiltaket var støtte av en mentor eller coach. Den potensielle nytten av dette tiltaket ble sammenliknet med barn som fikk vanlig oppfølging i lokalsamfunnet. 

 

Effekter av veiledning (coaching) sammenliknet med ingen veiledning

Effekter av coaching eller mentor for barn og unge med ADHD er usikre. Dette skyldes variasjon i effekt på tvers av studiene, at risikoen for systematiske skjevheter i studiene er usikker. Effektene ble målt på ADHD-symptomer, funksjon og skoleprestasjoner / organisatoriske ferdigheter. Oppfølgingstiden var mellom seks måneder og tre år. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Skolefritidsordning sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (16). Oversikten omfatter 3 studier med 398 barn og unge diagnostisert med ADHD som fikk spesiell oppfølging gjennom skolefritidsordning. Barna og ungdommene i sammenligningsgruppen fikk vanlig oppfølging i lokalsamfunnet eller av en mentor.

 

Effekter av skolefritidsordning sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Effekter av skolefritidsordning på ADHD-symptomer og funksjonsnivå er usikre, men kan muligens føre til bedre skoleprestasjoner og organisatoriske ferdigheter når sammenliknet med vanlig oppfølging. 

Skolefritidsordning ble også sammenliknet med mentor i den største studien omfattet av den systematiske oversikten. Basert på denne dokumentasjonen kan skolefritidsordning muligens gi større forbedring av skoleprestasjoner og organisatoriske ferdigheter enn mentorstøtte.

Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 10 uker og 1 år. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kosthold

Det er mange antakelser om sammenhengen mellom kosthold og hyperkinetiske forstyrrelser. Noen av disse teoriene har blitt evaluert i studier. Disse handler om nytten av å tilsette stoffer for å bedre symptomer, som for eksempel tilførsel av Omega-3 fettsyrer. Dette er stoffer som er viktige for hjernens funksjon, og de må tilføres utenfra da de ikke produseres av kroppen selv. Noen studier viser lavere verdier av disse fettsyrene hos barn og unge med ADHD sammenliknet med kontroller (17).

I andre studier har man undersøkt uønskede effekter av å tilsette næringsmidler som sukker og andre stoffer i kosten. Dette i sammenheng med at sukkerholdig kost eller intoleranse i forhold til matvarer med kjente allergener hos noen barn er antatt å kunne gi symptomer forenlig med hyperkinetiske forstyrrelser (2).

 

Sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

I den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse står det at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å anbefale dietter uten sukker (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget for sukker i kostholdet er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 4 studier av barn og unge mellom 6 og 18 år.

 

Effekter av sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av sukker i kosten på uoppmerksomhet, aggresjon og impulsivitet svært usikker. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, og studiene som er utført har også inkludert barn uten symptomer på ADHD. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tilskudd av omega-3 sammenliknet med placebo

I den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse omtales den kliniske nytten av omega-3 i forhold til symptomreduksjon som usikker (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for omega-3 er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chang og kollegaer (18). Oversikten omfatter 8 studier med barn og unge, snittalder mellom 7 og 12 år, diagnostisert med ADHD. Omega-3 fettsyrene DHA og EPA er evaluert i studiene. Doser gitt i studiene varierte stort, og EPA ble gitt i doser av 80 til 640 mg og DHA fra 2,7 til 640 mg. De fleste studiene målte effekter av behandlingen basert på foreldrenes rapportering av behandlingseffektene.

 

Effekter av omega-3 sammenliknet med placebo

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan tilskudd av omega-3 muligens bidra til symptomlette for barn og unge med ADHD på total symptomer og uoppmerksomhet. For hyperaktivitet er det variasjon på tvers av studier etter dose. Denne variasjoner kan være tilfeldig, men de tre studiene hvor det ble gitt EPA i større dose enn 500 mg viste effekt på hyperaktivitet, for de tre studiene med doser lavere enn 500 mg var det liten eller ingen forskjell mellom barna som fikk EPA og placebo.

For kognisjon er det vanskelig å konkludere om nytten da resultatene spriker etter mål som er brukt på kognisjon.

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekt av omega-3 er mangelfull grunnet risiko for systematiske skjevheter i studiene og på grunn av variasjon på tvers av studier for noen utfall. Det er verdt å nevne at det i studiene trolig var kjent for deltakerne hvilken behandling de fikk (omega-3 eller placebo), dette kan ha påvirket foreldrenes opplevelse av behandlingseffektene og rapporteringen av disse. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kosthold (med ekstra fargestoffer) sammenliknet med vanlig kosthold

Av den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse omtales det som usikkert hvem som kan ha nytte av reduksjon av fargestoffer i kosten. Dette begrunnes med at det ikke er etablert metoder for å identifisere mulige respondere på slik behandling, og at dette eventuelt må prøves ut i praksis (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 8 studier med 294 deltakere. I om lag halvparten av studiene gikk deltakerne på medisiner. Det er viktig å understreke at deltakerne i disse studiene var barn som allerede hadde vist tegn på hyperaktivitet grunnet inntak av fargestoffer.

 

Effekter av kosthold (med ekstra fargestoffer) sammenliknet med vanlig kosthold

Studiene på dette området har sammenliknet vanlig kost (med normalt innhold av fargestoffer) med tilsvarende kosthold tilsatt ekstra fargestoffer. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan kost som ikke er tilsatt ekstra fargestoffer muligens gi lavere ADHD-symptomer enn kost tilsatt ekstra fargestoffer for barn med kjent matvareintoleranse.  

I om lag halvparten av studiene i oversikten ble barna gitt medikamentell behandling. I en subgruppe-analyse av studiene bestående av barn som ikke fikk medikamentell behandling, var det ingen statistisk signifikant effekt av dietter uten fargestoffer. Det er derfor vanskelig å konkludere om effekter av ekstra tilsetningsstoffer i kosten og eventuelle konsekvenser av denne. Tidspunkt for oppfølging var mellom 1 og 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Eliminasjonsdiett sammenliknet men ingen tilpasset diet

Av den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse forståes det slik at det er usikkert hvem som kan ha nytte av slike dietter da «det ikke er kunnskap om hvilke matvarer som hyppigst gir hyperaktivitet eller symptomer på ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse».

Dokumentasjonsgrunnlaget for eliminasjonsdiett er henett fra den systematiske oversikten utført av Sonunga-Barke (18). Oversikten inkluderte 7 studier (8 sammenlikninger) med barn og unge mellom 3 og 12 år diagnostisert med ADHD, og hvor man sammenliknet kosthold med kjente allergener sammenliknet med vanlig ikke tilpasset kost.

 

Effekter av eliminasjonsdiett sammenliknet men ingen tilpasset diet

Den systematiske oversikten rapporterer effekter av eliminasjonsdiett på ADHD-symptomer totalt, samt resultater av subgruppeanalyser basert på kun studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet. For begge disse utfallene var dokumentasjonsgrunnlaget svært mangelfullt, og det er ikke mulig å trekke sikre konklusjoner. Dette skyldes at studiene hadde få deltakere, uforklart variasjon på tvers av studier og at relevansen av studiene er usikker da populasjonen er mangelfullt beskrevet. Det er for eksempel uklart om deltakerne hadde kjent matintoleranse. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tilskudd mineraler (jern) sammenliknet med ikke tilpasset kost / vanlig praksis

I den nasjonale retningslinjen for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse står det at det ikke er grunnlag for å anbefale supplement med sink, jern eller magnesium (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for tilskudd av mineraler er utført av den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (19). Oversikten omfatter 2 studier med 37 barn og unge mellom 7 og 11 år diagnostisert med ADHD. I studiene ble jern gitt i doser av 5mg/kg/per dag og 80 mg/per dag. 

 

Effekter av tilskudd av mineraler (jern) sammenliknet med ikke tilpasset kost 

Dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt og det er derfor ikke mulig å trekke noen sikre konklusjoner om effekter av jerntilskudd. Dette skyldes at kun 2 små studier med 37 deltakere har vært utført. Effekter av jerntilskudd ble målt på ADHD-symptomer og psykiatriske symptomer. Tidspunkt for oppfølging var mellom 12 og 30 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Medikamentell behandling

Den nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse understreker at effekten av foreldrerådgivning og pedagogiske tiltak vanligvis bør vurderes før man iverksetter medikamentell behandling (1). Dette gjelder særlig for de yngste. Men medikamentell behandling kan også supplere psykososiale og pedagogiske tiltak.

I overføringen av impulser mellom hjerneceller spiller budbringerstoffer (nevrotransmittere) en sentral rolle. I fremre områder av hjernen som er sterkt involvert i oppmerksomhet og selvregulering er stoffene dopamin og noradrenalin viktige. Ved hyperkinetiske forstyrrelser kan tilgangen på disse stoffene være redusert, og virksom medisinering ser ut til å bedre denne tilgangen.

I Norge er følgende preparater aktuelle (1):

  • Metylfenidat
  • Deksamfetamin
  • Lisdeksamfetamin
  • Atomoksetin
  • Guanfacin

 

De vanligste legemidlene til bruk ved ADHD er såkalt sentralstimulerende, og ifølge den norske retningslinjen bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget dersom det er indikasjon for utprøving av medikamentell behandling (1).

Metylfenidat er et sentralstimulerende preparat som i Norge er anbefalt for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1). Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboka her.

Amfetaminvariantene deksamfetamin og lisdeksamfetamin kan brukes av barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD, dersom de av ulike årsaker ikke har nytte av metylfenidat (1). Les mer om amfetaminpreparatene lisdeksamfetamin og deksamfetamin i legemiddelhåndboka her.

Dersom metylfendiat og amfetaminpreparater ikke har tilfredsstillende virkning eller gir plagsomme bivirkninger, er det vanlig å prøve en medisin basert på atomoksetin eller guanfacin.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer og er i Norge ett av flere anbefalte preparater for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1). I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboka her.

Guanfacin er en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist og er et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel. Guanfacin er aktuelt for barn og unge som av ulike grunner ikke har nytte av stimulanter. Guanfacin har i Norge godkjent indikasjon for ADHD hos barn og unge mellom 6 og 17 år. Les mer om guanfacin i legemiddelhåndboka her.

For å vurdere effekter av medikamentell behandling bør man innhente data fra den unge, foresatte og skole. Medisinering iverksettes i spesialisthelsetjenesten av psykiater, pediater eller nevrolog. Medisinsk klarering for medisinering kan gjøres av fastlegen. ADHD-diagnose er en forutsetning for utprøving av sentralstimulerende legemidler.

Direkte sammenlikninger av medikamentene der de finnes blir oppsummert nedenfor. For de fleste av disse inngår det kun et fåtall av studier og for mange består kunnskapsgrunnlaget av kun én studie. Det betyr at kvalieten på dokumentasjonen for de fleste av disse utfallene vurderes som lav til svært lav.

 

Atomoksetin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Rezaei og kollegaer (20). Oversikten omfatter 11 studier med 2922 barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD. Gjennomsnittlig dose gitt atomoksetin var 0,48 mg til 1,8/kg/per dag. I omlag halvparten av studiene ble atomoksetin gitt 2 ganger daglig. Metylfenidat ble gitt som 0,62 til 1,12 mg/kg/per dag, fra 1 og opptil 3 ganger daglig.

 

Effekter av atomoksetin sammenliknet med metylfenidat

På bakgrunn av den tilgjengelige forskningen er det muligens liten eller ingen forskjell i behandlingseffekt mellom metylfenidat og atomoksetin. I en sub-gruppeanalyse bestående av kun blindete studier, ble det konkludert i tråd med dette.

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at kunnskapen kommer fra studier med kort oppfølgingstid og at forskjeller i bivirkninger ikke kommer frem av denne systematiske oversikten.

I subgruppeanalyser av metylfenidat depotpreparater og preparater med vanlig oppløsning sammenliknet med atomoksetin, har metylfenidat depotpreparater muligens bedre behandlingseffekt enn atomoksetin -5% (95% KI -20 til 0,10) og 0,031 (95% KI 0,16 til 0,47) respektivt.   

Oppfølgingstiden i studiene var fra 3 til 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 1 studie med 262 barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD, og med utilstrekkelig respons på metylfenidat.

 

Effekter av lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen, kan lisdeksamfetamin muligens gi større reduksjon i ADHD-symptomer sammenliknet med atomoksetin etter ni uker. Lisdeksamfetamin gir også muligens bedre funksjon enn atomoksetin (825 unge sammenliknet med 634 unge per 1000).

Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppene på bivirkninger (i begge grupper opplevde om lag 70% bivirkninger), puls og blodtrykk, men pasienter som får lisdeksamfetamin kan muligens oppleve noe mindre vektøkning sammenliknet med de som får atomoksetin (-1,15 kg mindre; KI -1,54 til -0,75). 

Dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt grunnet uklar risiko for systematiske skjevheter og fordi det er basert på kun 1 studie. Denne studien har også en kort oppfølgingstid på kun ni uker. Effekter utover dette tidsestimatet er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2). Oversikten omfatter 1 studie med 222 barn og unge diagnostisert med ADHD.

 

Effekter av lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjellen i effekt mellom disse legemidlene usikker. I studien som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget ble lisdeksamfetamin sammenliknet med langtidsvirkende metylfenidat og i begge gruppene fulgte deltakerne fleksible doseringsregimer. Oppfølgingstiden var kun 7 uker. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, behandlingsrespons, bivirkninger og puls. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Metylfenidat sammenliknet med bupropion

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maneeton og kollegaer (20). Oversikten omfatter 4 studier med 146 barn og unge mellom 7 og 18 år, gjennomsnittsalder på om lag 11 år, diagnostisert med ADHD eller annen hyperkinetisk forstyrrelse. Bupropion er en noradrenalin- og dopaminopptakshemmer. Medikamentet er brukt for ADHD hos barn og unge internasjonalt, men i Norge er det indikasjon for behandling med bupropin kun for depressive episoder hos voksne.

 

Effekter av metylfenidat sammenliknet med bupropion

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom disse legemidlene på ADHD-symptomer og frafall fra behandlingen. For foreldrerapporterte ADHD-symptomer er det mulig fordelaktig (og ikke statistisk signifikant) behandlingseffekt i favør av bupropion, men den kliniske nytten av bupropion over metylfenidat er usikker.

Bupropion ble i studiene gitt i doser fra 50 til 200 mg per dag og metylfenidat ble gitt som 20 til 60 mg per dag.

Oppfølgingstiden i studiene var kort og mellom seks til 16 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Metylfenidat og senere rusmisbruk

Risikoen for rusmisbruk er større for unge og voksne med en hyperkinetisk forstyrrelse (1). Det er derfor viktig å ha kunnskap om bruk av sentralstimulerende legemidler som metylfenidat øker denne risikoen. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Humphreys og kollegaer (21). De har evaluert sammenhengen mellom bruk av simulanter (metylfenidat) og sannsynligheten for å utvikle senere rusavhengighet og misbruk.

 

Om sammenhengen mellom metylfenidat og rusmisbruk

Humphreys og kollegaer (21) inkluderte longitudinelle studier av barn med ADHD som fikk stimulanter (metylfenidat) i barndommen og som målte bruk av rusmidler hos denne gruppen senere i livet.

Basert på 15 studier med totalt 2565 deltakere, fant de liten eller ingen sammenheng mellom bruk av simulanter i barndommen og senere rusbruk.

De konkluderer med at bruk av stimulanter ikke ser ut til å føre til økt rusbruk, men at metylfenidat heller ikke virker forebyggende på senere bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler var målt på alkohol, kokain, marihuana, samt andre ikke spesifikke rusmidler.

 

Planlagte medisinpauser sammenliknet med ingen pause

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den sytematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (2). For barn og unge som behandles med legemidler for sine ADHD-symptomer kan ha ønske om å ta planlagte medisinpauser. Forskning på effekt av slike planlagte pauser er beskrevet nedenfor. Det er viktig å understreke at nasjonale retningslinjer anbefaler slike pauser ved usikker effekt av legemiddelbehandling (1). Forskningen nedenfor omhandler pasienter med antatt god respons på medikamentell behandling.

 

Effekter av fortsatt bruk av metylfenidat sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget for metylfenidat omfatter 1 studie med oppfølging over 2 uker. Tiltaksgruppen fikk metylfenidat som vanlig og sammenligningsgruppen fikk pause gjennom placebomedisinering.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan barn som får medisinpause ha større sannsynlighet for å oppleve tilbakefall og få en generell forverring av symptomer sammenliknet med barn som fortsatt får metylfenidat. Effekter på bivirkninger er usikker, men det er mulig at barn som fortsatt får metylfenidat kan ha noe høyere puls. Tidspunkt for oppfølging i studien var 2 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av fortsatt bruk av atomoksetin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget for atomoksetin er hentet fra 2 studier med oppfølging på gjennomsnittlig 9 måneder. Tiltaksgruppen fikk atomoksetin som vanlig og sammenligningsgruppen fikk pause gjennom placebomedisinering. Barna som fikk medisinpause hadde økning i ADHD-symptomer, færre bivirkninger og opplevde tilbakefall raskere enn de som fikk fortsatt medikamentellbehandling. Barn som fikk medisinpause hadde også noe redusert livskvalitet. Tidspunkt for oppfølging var 9 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

Dokumentasjonsgrunnlaget i den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen omfatter også 2 studier med lengre tids oppfølging av medisinpauser. Ved 9 til 15 måneder etter igangsetting av tiltaket, bekrefter disse studiene tidligere funn, at barn som har medisinpause kan muligens forvente forverring i ADHD symptomer sammenliknet med de som fortsatt får medisiner. Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppene på livskvalitet (0,2 enheter høyere, 95% KI -0,6 til 4,6), vekst (5 persentiler lavere, 95% KI -3,4 til 13,4) og hodepine (0,9 RR, 95% KI 0,3 til 2,3).

For barn med god respons på medikamentell behandling gir dermed medisinpauser liten eller ukjent nytte, og muligens en rekke ulemper.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2). I studiene inkludert i oversikten fikk deltakerne psykososiale tiltak samtidig med medikamentell behandling og sammenligningsgruppen fikk medikamentell behandling alene. 

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt av kombinasjonstiltak bestående av psykososiale tiltak og medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene på ADHD-symptomer, sosiale ferdigheter og emosjonelle symptomer. Kombinasjonsbehandling kan gi en reduksjon i foreldrebedømte atferdsforstyrrelser, men det er muligens liten eller ingen forskjell på lærerbedømte atferdsforstyrrelser. Tolkningene av funnene fra denne kunnskapsoppsummeringen vanskeliggjøres ved at de psykososiale tiltakene er mangelfullt beskrevet.  

Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Angstdempende og beroligende legemiddel (buspiron) i tillegg til atomoksetin

Buspiron er opprinnelig brukt som et angstdempende og beroligende legemiddel for personer med angst, alvorlig depresjon og schizofreni. Mange med ADHD er også samtidig plaget med angst, depresjon (1,23). Forskere har derfor vist interesse for å evaluere effekter av angstdempende og beroligende legemiddel som buspiron for barn og unge med ADHD (23). Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av buspiron er hentet fra den systematiske oversikten av Matsui 2016 (23).

Oversiktsfofatterne fant ingen studier som inkluderte angstdempende og beroligende legemiddel i tillegg til atomoksetin for barn og unge, kun studier som sammenliknet buspiron med metylfenidat eller studier uten sammenlikningsgruppe.

Forfatterne konkluderte med at nytten av buspiron for barn og unge med ADHD er usikker.

Les mer om buspiron i legemiddelhåndboken her.

 

Se også de utfyllende kapitlene:

 

Omtale av behandlingsformer er forfattet av: Geir Øgrim, psykologspesialist PhD Sykehuset Østfold.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og omtalt av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.

 

Oppdateringslogg
Utfyllende kapittel på medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med samtidig ADHD og ticslidelse ble oppdatert av Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP øst og sør og Mari Elvsåshagen, bibliotekar RBUP øst og sør den 04.11.2019. Konklusjonen ble ikke endret. Utfyllende kapitler på eksperimentell søvnrestriksjons effekt på oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet hos ungdom og bruk av ADHD-medisinering for å behandle ADHD og samtidige lesevansker ble publisert av Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP øst og sør, Lise Mette Eidet, forskningskoordinator RBUP Øst og sør, og Mari Elvsåshagen, bibliotekar RBUP øst og sør den 06.01.2020.

 


(1) Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 25.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

(2) Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for utredning og behandling av ADHD hos børn og unge [Internett]. København: Sundhedsstyrelsen; 2014 [hentet 25.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/nyheder/2014/national-klinisk-retningslinje-adhd

(3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging – psykiske lidelser, pakkeforløp barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [lest 05.12.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=behandling-og-oppfolging-11599

(4) Rimestad, ML, Lambek, R, Zacher Christiansen, H, Hougaard, E. Short- and Long-Term Effects of Parent Training for Preschool Children With or at Risk of ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Attention Disorders. 2016;14(14):1-12.

(5) Cortese, S, Ferrin, M, Brandeis, D, Buitelaar, J, Daley, D, Dittmann, RW. et al.; European ADHD Guidelines Group (EAGG). Cognitive training for attention-deficit/hyperactivity disorder: Meta-analysis of clinical and neuropsychological outcomes from randomized controlled trials. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2015;54:164-74.

(6) Battagliese, G, Caccetta, M, Luppino, OI, Baglioni, C, Cardi, V. et al. Cognitive-behavioral therapy for externalizing disorders: A meta-analysis of treatment effectiveness. Behaviour Research & Therapy. 2015;75:60-71.

(7) Cortese, S, Ferrin, M, Brandeis, D, Holtmann, M, Aggensteiner, P, Daley, D, et al.; European ADHD Guidelines Group (EAGG). Neurofeedback for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Meta-Analysis of Clinical and Neuropsychological Outcomes From Randomized Controlled Trials. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 2016;55(6):444-55.

(8) Li S, Yu B, Zhou D, He C, Kang L, Wang X, et al. Acupuncture for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2011;4:1-29.

(9) Maloy, M., Peterson, R. A meta-analysis of the effectiveness of music interventions for children and adolescents with attention-deficit/hyperactivity disorder. Psychomusicology. 2014;24(4):328-39.

(10) Helsedirektoratet. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [lest 31.03.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-i-psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene

(11) Cerrillo‐Urbina, AJ, García‐Hermoso, A, Sánchez‐López, M, Pardo‐Guijarro, MJ, Santos Gómez, JL, Martínez‐Vizcaíno, V. The effects of physical exercise in children with attention deficit hyperactivity disorder: a systematic review and meta-analysis of randomized control trials. Child Care Health and Development. 2015;41(6):779-88.

(12) Cornelius, C, Fedewa, AL, Ahn, S. The effect of physical activity on children with ADHD: A quantitative review of the literature. Journal of Applied School Psychology. 2017;33(2):136-70.

(13) Mak, C, Whittingham, K, Cunnington, R, Boyd, RN. Efficacy of Mindfulness-Based Interventions for Attention and Executive Function in Children and Adolescents-a Systematic Review. Mindfulness. 2018;9(1):59-78.

(14) Richardson, M, Moore, DA, Gwernan-Jones, R, Thompson-Coon, J, Ukoumunne, O, Rogers, M, et al. Non-pharmacological interventions for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) delivered in school settings: systematic reviews of quantitative and qualitative research. Health Technol Assess. 2015;19(45):1-470.

(15) Iznardo, M, Rogers, MA, Volpe, RJ, Labelle, PR, Robaey, P. The Effectiveness of Daily Behavior Report Cards for Children With ADHD: A Meta-Analysis. Journal of Attention Disorders. 2017;00(0)1-14.

(16) Chan, E, Fogler, JM, Hammerness, PG. Treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Adolescents: A Systematic Review. JAMA. 2016;315(18):1997-2008.

(17) Chang, JC, Su, KP, Mondelli, V, Pariante, CM. Omega-3 Polyunsaturated Fatty Acids in Youths with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD): A Systematic Review and Meta-Analysis of Clinical Trials and Biological Studies. Neuropsychopharmacology. 2018;43(3):534-45.

(18) Sonuga-Barke, EJ, Brandeis, D, Cortese, S, Daley, D, Ferrin, M, Holtmann, M, et al. European ADHD Guidelines Group. Nonpharmacological interventions for ADHD: systematic review and meta-analyses of randomized controlled trials of dietary and psychological treatments. American Journal of Psychiatry. 2013;170:275-89.

(19) Cortese, S, Angriman, M, Lecendreux, M, Konofal, E. Iron and attention deficit/hyperactivity disorder: What is the empirical evidence so far? A systematic review of the literature. Expert Review of Neurotherapeutics. 2012;12:1227-40.

(20) Rezaei, G, Hosseini, SA, Sari, AA, Olyaeemanesh, A, Lotfi, MH, Yassini, M, et al. Comparative efficacy of methylphenidate and atomoksetin in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Medical Journal of the Islamic Republic of Iran. 2016;30(325):1-12.

(21) Maneeton, N, Maneeton, B, Intaprasert, S, Woottiluk, P. A systematic review of randomized controlled trials of bupropion versus methylphenidate in the treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder. Neuropsychiatric Disease & Treatment. 2014;10:1439-49.

(22) Humphreys, KL, Eng, T, Lee, SS. Stimulant Medication and Substance Use Outcomes A Meta-analysis. Jama Psychiatry. 2013;70:740-49.

(23) Matsui, Y, Matsunaga, S, Matsuda, Y, Kishi, T, Iwata, N. Azapirones for attention deficit hyperactivity disorder: A systematic review. Pharmacopsychiatry. 2016;49(3):97-106.

GRADE-tabeller ADHD

Foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening (barn i skolealder)

Populasjon: Barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD
Intervensjon: Familiebasert pasientinformasjon og opplæring
Sammenligning: Ingen foreldretrening
Basert på: Sunhedsstyrelsen 2016
Utfall
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Beskrivelse
Utfall
Symptomer på ADHD- tidspunkt for oppfølging 6 måneder
Studier (antall personer)
1 studie (96 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Ikke rapportert
Effektestimater
Gjennomsnittlig foreldrebedømte ADHD symptomer i gruppen som fikk foreldretrening var 0,3 enheter høyere (95% KI: -2,5 til 3,1)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1, 2, 3, 4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon. Dokumentasjonsgrunnlaget består av få studier med få deltakere. 2. Nedgradert -1 på grunn av kun 1 studie. 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon- konfidensintervallet inkluderer både nytte og ulempe knyttet til tiltaket. 4. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter.
Utfall
Eksternaliserende vansker- tidspunkt for oppfølging 3 måneder
Studier (antall personer)
3 studier (174 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Ikke rapportert
Effektestimater
Gjennomsnittlig foreldrebedømte eksternaliserendevansker i gruppen som fikk foreldretrening var -0.32 standardavvik lavere (95% KI: -0,83 til 0.18)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1, 3, 4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon. Dokumentasjonsgrunnlaget består av få studier med få deltakere. 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon- konfidensintervallet inkluderer både nytte og ulempe knyttet til tiltaket. 4. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter.
Utfall
Internaliserende vansker- tidspunkt for oppfølging 4 måneder
Studier (antall personer)
2 studier (142 pasienter)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Ikke rapportert
Effektestimater
Gjennomsnittlig foreldrebedømt internaliserende vansker i gruppen som fikk foreldretrening var -0,48 standardavvik lavere (95% KI: -0,84 til -0,13)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1, 4
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon. Dokumentasjonsgrunnlaget består av få studier med få deltakere. 4. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter.
Utfall
Uønskede effekter
Studier (antall personer)
-
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
-
Tillit til estimatene (GRADE-skår)

Beskrivelse

Foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening (førskolebarn)

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen trening

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

PC-basert kognitiv trening sammenliknet med placebo eller annen oppfølging

Nevrofeedback sammenliknet med placebo eller vanlig oppfølging

Musikk sammenliknet med stillhet

Fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig aktivitet

Oppmerksomt nærvær og organiseringsferdigheter

Skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging

Coaching sammenliknet med vanlig oppfølging

Skolefritidsordning sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

Omega-3 sammenliknet med placebo

Kosthold tilsatt ekstra fargestoffer sammenliknet med vanlig kosthold

Eliminasjonsdiett (kosthold uten kjente allergener) sammenliknet med ikke tilpasset kosthold/vanlig praksis

Tilskudd av jern sammenliknet med vanlig inntak av jern

Atomoksetin sammenliknet med metylfenidat

Lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Metylfenidat sammenliknet med bupropion

Lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Fortsatt bruk av metylfenidat sammenliknet med medisinpause (placebo)

Fortsatt bruk av atomoksetin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlag ADHD

Inkluderte oversikter for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser (hovedkapittel)

ID
Søkedato
Tiltak
Populasjon
Ekskludert
Lenke
Type
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
ID
Battagliese 2015
Søkedato
Artikler publisert fra 1980 opptil desember 2012
Tiltak
Psykologisk behandling
Populasjon
Barn og unge med eksternaliserende vansker
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
4
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Cerrillo-Urbina 2015
Søkedato
Artikler publisert opptil november 2014
Tiltak
Fysisk aktivitet
Populasjon
Barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD
Ekskludert
Studier der fysisk aktivitet ble gitt som en del av en kompleks intervensjon, Studier med høy risiko for bias
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Chan 2016
Søkedato
Artikler publisert fra 1999 opptil januar 2016
Tiltak
Psykososiale tiltak
Populasjon
Ungdom mellom 12 og 18 år diagnostisert med ADHD
Ekskludert
Studier med barn med andre utviklingsforstyrrelser, psykisk lidelse, atferdsforstyrrelse og hjerneskade
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
3
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Chang 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil 31. mars 2017
Tiltak
Omega-3 Polyusaturerte fettsyrer
Populasjon
Barn (4-12 år) og ungdommer (13-17 år) diagnostisert med ADHD
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Cornelius 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil 1. mars 2017
Tiltak
Fysisk aktivitet
Populasjon
Barn og unge mellom 3 og 18 år diagnostisert med ADHD
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Cortese 2012
Søkedato
Artikler publisert opptil juli 2012
Tiltak
Kosthold (jerntilskudd)
Populasjon
Barn og unge diagnostisert med ADHD. Oversikten inkluderer også voksne
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Cortese 2015
Søkedato
Artikler publisert opptil april 2012
Tiltak
PC-basert kognitiv trening
Populasjon
Barn og unge mellom 3 og 18 år diagnostisert med ADHD eller vurdert som å ha subterskel symptomer på ADHD
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Cortese 2016
Søkedato
Artikler publisert opptil august 2015
Tiltak
Nevrofeedback
Populasjon
Barn og unge mellom 3 og 18 år diagnostisert med ADHD eller annen hyperkinetisk forstyrrelse
Ekskludert
Barn med uvanlige tilstander (for eksempel fragilt X syndrom)
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Humphreys 2013
Søkedato
Artikler publisert opptil februar 2012
Tiltak
Medikamentell behandling
Populasjon
Barn og unge diagnostisert med ADHD med samtidig rusproblemer
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
5
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Iznardo 2017
Søkedato
Uklart
Tiltak
Skolebasert atferdsrettet tiltak
Populasjon
Barn og unge mellom 3 og 18 år, gjennomsnittsalder 7,9 år, diagnostisert med ADHD eller ADD, inkludert nesten alle komorbide tilstander
Ekskludert
Barn og unge uten ADHD / ADD-diagnose, og de med komorbiditet autismeforstyrrelse
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
7
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Li 2011
Søkedato
Artikler publisert opptil oktober 2010
Tiltak
Akupunktur
Populasjon
Barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD eller annen hyperkinetisk forstyrrelse
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Mak 2018
Søkedato
Artikler publisert opptil 2016
Tiltak
Mindfullnessbaserte intervensjoner rettet mot oppmerksomhet og eksekutiv fungering
Populasjon
Barn og ungdom mellom 5 og 18 år med oppmerksomhetsvansker og eksekutive vansker
Ekskludert
Studier som kun inkluderte et mål på ADHD uten å undersøke oppmerksomhet spesifikt
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Maloy 2014
Søkedato
Artikler publisert fra 1969 opptil 2014
Tiltak
Musikk
Populasjon
Barn og unge under 17 år diagnostisert med ADHD eller annen hyperkinetisk forstyrrelse, eller vurdert som å ha subterskel symptomer på ADHD
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
3
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Maneeton 2014
Søkedato
Artikler publisert fra 1991 opptil januar 2014
Tiltak
Medikamentell behandling
Populasjon
Barn og unge med ADHD-diagnose og andre hyperkinetiske forstyrrelser. Omfatter også voksne
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Matsui 2016
Søkedato
Artikler publisert opptil oktober 2015
Tiltak
Medikamentell behandling
Populasjon
Barn og unge, de fleste studiene gjennomsnittsalder på 8 år, med ADHD-diagnose. Omfatter også voksne
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Rezaei 2016
Søkedato
Artikler publisert fra 1999 opptil mars 2015
Tiltak
Medikamentell behandling
Populasjon
Barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
5
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Richardson 2015
Søkedato
Artikler publisert fra 1980 opptil 18. februar 2013
Tiltak
Skolebaserte tiltak
Populasjon
Barn og unge mellom 4 og 18 år diagnostisert med ADHD eller vurdert som å ha økt risiko for å utvikle ADHD
Ekskludert
Barn med hjerneskade eller annen nevrologisk forstyrrelse
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
11
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Rimestad 2016
Søkedato
Artikler publisert opptil mai 2015
Tiltak
Foreldrebasert tiltak
Populasjon
Barn og unge mellom 2,5 og 6 år diagnostisert med ADHD eller vurdert som å ha økt risiko for å utvikle ADHD
Ekskludert
Sammenlikner med medikamentell behandling alene
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Sonuga-Barke 2013
Søkedato
Artikler publisert opptil april 2012
Tiltak
Tiltak som ikke er medikamentell behandling
Populasjon
Barn og unge mellom 3 og 18 år diagnostisert med ADHD eller annen hyperkinetisk forstyrrelse
Ekskludert
Barn med MBD
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Sundhedsstyrelsen 2014
Søkedato
Artikler publisert fra august 2002 opptil oktober 2013
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD-diagnose
Ekskludert
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar

Ekskluderte oversikter

Oversikter til vurdering ved neste oppdatering

Inkluderte oversikter for utfyllende kapitler ADHD

Ressurser for ADHD

Det finnes retningslinjer, veiledere og ulike former for pasientstøtte for de med ADHD og deres nærmeste. Disse er listet opp nedenfor.

Prioritering:

Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

 

Pårørendestøtte:

Min plan app:

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/min-plan-norsk-app-for-kriseplan

Pårørendes rettigheter

https://helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter

Pårørendeveileder – veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Regjeringens strategi for foreldrestøtte 2018-2021

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygge-foreldre--trygge-barn.-regjeringens-strategi-for-foreldrestotte-2018-2021/id2606135/

 

Rus:                                                                                 

Nasjonal faglig retningslinje - Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

 

Samhandling og pasientforløp:

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Veileder – henvisninger til spesialisthelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Veileder – rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering

 

Skole:

Lovtolkning – skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

Veileder - Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan

 

Medvirkning og kommunikasjon:

Brukermedvirkning

https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Selvhjelp Norge

https://selvhjelp.no/

Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis

Oversikt over lærings- og mestringstilbud i Norge

https://helsenorge.no/helsehjelp/laring-og-mestring

Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell

https://helsenorge.no/samvalg

Sunnskepsis – trygg helseinformasjon på nett for pasienter

https://sunnskepsis.no

Socialstyrelsen Sverige. Att möta personer med adhd – Ett inspirations- och diskussionsmaterial med utgångspunkt i fyra filmer om bemötande i socialtjänsten (PDF) 

https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/kunskapsstod/2016-1-30.pdf

Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

 

Forebyggende og kommunalt arbeid:

Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

 

Tvang:

Tvang i psykisk helsevern

https://www.helsedirektoratet.no/tema/tvang-i-psykisk-helsevern

Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer

 

Legemiddelbruk:

Norsk legemiddelhåndbok

http://legemiddelhandboka.no/

Sundhedsstyrelsen Danmark. Medikamentell behandling av psykisk lidelse hos barn og unge

https://www.sst.dk/da/udgivelser/2013/vejledning-om-medikamentel-behandling-af-boern-og-unge-med-psykiske-lidelser

Medikamenter i barne- og ungdomspsykiatri

https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Medikamenter/

 

Andre retningslinjer:

ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Storbritannia. Attention deficit hyperactivity disorder: diagnosis and management

https://www.nice.org.uk/guidance/NG87

Sundhedsstyrelsen Danmark. National klinisk retningslinje: ADHD

https://www.sst.dk/da/nyheder/2014/national-klinisk-retningslinje-adhd

 

Pasientforeninger og initiativ som kan være av relevans for barn og unge med psykiske vansker og deres foresatte:

ADHD Norge

http://adhdnorge.no/

Landsforeningen for barnevernsbarn

http://barnevernsbarna.no/

Fontenehus Norge

http://www.fontenehus.no/

Forandringsfabrikken

http://www.forandringsfabrikken.no/

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP)

http://www.lpp.no

Mental Helse

http://www.mentalhelse.no

Pårørendesenteret

http://www.parorendesenteret.no

Rådet for psykisk helse

https://www.psykiskhelse.no/