Tilstandsgruppe: angstlidelser

Oppsummert om angst

Engstelse, frykt og redsel er i utgangspunktet naturlige reaksjonsformer som fremmer overlevelse, og som kommer til uttrykk i kropp, tanker, følelser og atferd. Ved angstlidelser utløses slike opplevelser og reaksjoner i situasjoner som egentlig ikke medfører fare, men som tolkes av sinn og kropp som farlige.

ANGSTHvordan oppleves angst?

Plagene ved angstlidelser kan oppleves overveldende og er vedvarende. Angst kan gi stor lidelse, og kan hindre barnets utvikling. Mange diagnostisert med angstlidelser utvikler såkalt «unngåelsesatferd», altså at barnet eller ungdommen unngår situasjoner som bidrar til opplevelse av angst.

Angst ledsages også ofte av rastløshet, søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og anspenthet. Under et angstanfall, kan mange oppleve at de svetter, eller at de blir kvalme, kalde eller tørre i munnen. Det finnes forskjellige typer angst. Disse deles inn i kategorier etter hvordan angsten kommer til uttrykk. Vanlig former for angst hos barn og unge er generalisert angst, fobier, sosial angst, og separasjonsangst. Det kan være vanskelig å skille de ulike typene av angst fra hverandre, og symptomene overlapper ofte.

 

Hvorfor får noen angst?

Årsaker til at noen utvikler angst er sammensatt. Det kan være spesielle livshendelser, slik som ubehagelige opplevelser og traumer. Miljøfaktorer som mobbing, problemer i familien og andre avvikende psykososiale forhold kan også bidra til utvikling av angst. Forskning peker dessuten på at genetiske faktorer og temperament kan spille en rolle i utvikling av angstlidelse.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Forebyggingsprogrammer for barn i risiko for å utvikle angst kan muligens føre til reduksjon av angstsymptomer og en liten reduksjon i antall personer som utvikler angstdiagnose både ved kort og lengre tids oppfølging (<12 mnd). 

Forskning på tiltak for barn med angst omfatter ulike psykologiske terapiformer og medisiner.

  • Effekter av pasientundervisning (psykoedukasjon) på angst er usikker, men kunnskap fra studier om andre psykiske lidelser samt nasjonale veiledere tilsier at dette bør være en del av behandlingen.
  •  Kognitiv atferdsterapi har god behandlingseffekt for barn og unge med angstlidelser, også ved kortvarig behandling. Terapiformen ser også ut til å være nyttig for de yngste barna, og med sammenliknbare effekter på tvers av ulike aldersspenn.
    •  effekten er tilsvarende for gruppeterapi og individualterapi. 
    •  høy familieinvolvering kan gi økt behandlingseffekt.
    •  det er uklart hvorvidt kognitiv atferdsterapi er bedre enn andre former for psykologisk oppfølging
  •  Psykologisk behandling (kognitiv atferdsterapi og sosial ferdighetstrening) gir muligens bedre behandlingseffekt enn medisiner (SSRI). 
  •  For noen kan kombinasjonsbehandling bestående av kognitiv atferdsterapi og medisiner (SSRI) være effektivt, men bruk av slik terapi må avveies mot eventuelle uønskede effekter av medisinene. 
  •  Nytten av andre psykologiske terapiformer, herunder psykodynamisk terapi og metoder basert på oppmerksomt nærvær («mindfullness») for barn og unge med angstlidelser er usikker, da dette er lite forsket på. 
  •  Psykologisk behandling i form av kognitiv atferdsterapi og sosial ferdighetstrening gir muligens bedre behandlingseffekt enn medisiner (SSRI). 
  •  For noen kan kombinasjonsbehandling bestående av kognitiv atferdsterapi og medisiner (SSRI) være effektivt, men bruk av slik terapi må avveies mot eventuelle uønskede effekter av medisinene. Dokumentasjonsgrunnlaget gir ikke grunnlag for å si noe om eventuelle forskjeller i effekt mellom SSRI-preparatene i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi (altså hvilken kombinasjon som er best).
  •  Det finnes også en rekke alternative behandlingsformer som akupunktur, plantemedisin (blomsterekstrakt, ginseng og Johannes urt) og kosttilskudd som blir benyttet for å lindre symptomer på angst. Det er ikke funnet studier som har sett på effekt av disse behandlingsformene for barn og unge med angstlidelser. 
  • For de fleste studiene som er utført er det kort oppfølgingstid, langtidseffektene er dermed usikre. Unntaket er forskningen som har sammenliknet psykologisk terapi sammenliknet med medikamentell behandling hvor oppfølgingstiden er opp til 6 år.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Dahlgren, A., Hammerstrøm, K., Bjørndal, A., Sund, A. M., & Morken, I. S. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for angstlidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1003 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-angstlidelser.