Tilstandsgruppe: angstlidelser

Oppsummert om angst

Engstelse, frykt og redsel er i utgangspunktet naturlige reaksjonsformer som fremmer overlevelse, og som kommer til uttrykk i kropp, tanker, følelser og atferd. Ved angstlidelser utløses slike opplevelser og reaksjoner i situasjoner som egentlig ikke medfører fare, men som tolkes av sinn og kropp som farlige.

ANGSTHvordan oppleves angst?

Plagene ved angstlidelser kan oppleves overveldende og er vedvarende. Angst kan gi stor lidelse, og kan hindre barnets utvikling. Mange diagnostisert med angstlidelser utvikler såkalt «unngåelsesatferd», altså at barnet eller ungdommen unngår situasjoner som bidrar til opplevelse av angst.

Angst ledsages også ofte av rastløshet, søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og anspenthet. Under et angstanfall, kan mange oppleve at de svetter, eller at de blir kvalme, kalde eller tørre i munnen. Det finnes forskjellige typer angst. Disse deles inn i kategorier etter hvordan angsten kommer til uttrykk. Vanlig former for angst hos barn og unge er generalisert angst, fobier, sosial angst, og separasjonsangst. Det kan være vanskelig å skille de ulike typene av angst fra hverandre, og symptomene overlapper ofte.

 

Hvorfor får noen angst?

Årsaker til at noen utvikler angst er sammensatt. Det kan være spesielle livshendelser, slik som ubehagelige opplevelser og traumer. Miljøfaktorer som mobbing, problemer i familien og andre avvikende psykososiale forhold kan også bidra til utvikling av angst. Forskning peker dessuten på at genetiske faktorer og temperament kan spille en rolle i utvikling av angstlidelse.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Forebyggingsprogrammer for barn i risiko for å utvikle angst kan muligens føre til reduksjon av angstsymptomer og en liten reduksjon i antall personer som utvikler angstdiagnose både ved kort og lengre tids oppfølging (<12 mnd). 

Forskning på tiltak for barn med angst omfatter ulike psykologiske terapiformer og medisiner.

  • Effekter av pasientundervisning (psykoedukasjon) på angst er usikker, men kunnskap fra studier om andre psykiske lidelser samt nasjonale veiledere tilsier at dette bør være en del av behandlingen.
  •  Kognitiv atferdsterapi har god behandlingseffekt for barn og unge med angstlidelser, også ved kortvarig behandling. Terapiformen ser også ut til å være nyttig for de yngste barna, og med sammenliknbare effekter på tvers av ulike aldersspenn.
    •  effekten er tilsvarende for gruppeterapi og individualterapi. 
    •  høy familieinvolvering kan gi økt behandlingseffekt.
    •  det er uklart hvorvidt kognitiv atferdsterapi er bedre enn andre former for psykologisk oppfølging
  •  Kognitiv restrukturering har trolig en moderat til stor effekt på fortolkningsfeil, og en liten effekt på angstsymptomer.
  • Psykologisk behandling (kognitiv atferdsterapi og sosial ferdighetstrening) gir muligens bedre behandlingseffekt enn medisiner (SSRI). 
  • Metoder basert på oppmerksomt nærvær (mindfulness) har trolig en liten men positiv effekt på angstsymptomer
  •  For noen kan kombinasjonsbehandling bestående av kognitiv atferdsterapi og medisiner (SSRI) være effektivt, men bruk av slik terapi må avveies mot eventuelle uønskede effekter av medisinene. 
  •  Nytten av andre psykologiske terapiformer, herunder psykodynamisk terapi for barn og unge med angstlidelser er usikker, da dette er lite forsket på. 
  •  Psykologisk behandling i form av kognitiv atferdsterapi og sosial ferdighetstrening gir muligens bedre behandlingseffekt enn medisiner (SSRI). 
  •  For noen kan kombinasjonsbehandling bestående av kognitiv atferdsterapi og medisiner (SSRI) være effektivt, men bruk av slik terapi må avveies mot eventuelle uønskede effekter av medisinene. Dokumentasjonsgrunnlaget gir ikke grunnlag for å si noe om eventuelle forskjeller i effekt mellom SSRI-preparatene i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi (altså hvilken kombinasjon som er best).
  •  Det finnes også en rekke alternative behandlingsformer som akupunktur, plantemedisin (blomsterekstrakt, ginseng og Johannes urt) og kosttilskudd som blir benyttet for å lindre symptomer på angst. Det er ikke funnet studier som har sett på effekt av disse behandlingsformene for barn og unge med angstlidelser. 
  • For de fleste studiene som er utført er det kort oppfølgingstid, langtidseffektene er dermed usikre. Unntaket er forskningen som har sammenliknet psykologisk terapi sammenliknet med medikamentell behandling hvor oppfølgingstiden er opp til 6 år.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Borren, I., Eidet, L. M., Dahlgren, A., Hammerstrøm, K., Bjørndal, A., Sund, A. M., & Morken, I. S. (2019). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for angstlidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1021 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-angstlidelser.

Tidligere versjon: 
Dahlgren, A., Hammerstrøm, K., Bjørndal, A., Sund, A. M., & Morken, I. S. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for angstlidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1003 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-angstlidelser.

Om angst

Engstelse, frykt og redsel er i utgangspunktet naturlige reaksjonsformer som fremmer overlevelse, og som kommer til uttrykk i kropp, tanker, følelser og atferd. Ved angstlidelser utløses slike opplevelser og reaksjoner i situasjoner som egentlig ikke medfører fare, men som tolkes av sinn og kropp som farlige (1,2). Plagene ved angstlidelser kan oppleves overveldende og kan være vedvarende (2). Angst kan gi stor lidelse, og hindre barnets utvikling.

Et vanlig trekk hos pasienter med angstlidelser er at de utvikler såkalt «unngåelsesatferd», altså at barnet unngår faktoren(e) som bidrar til opplevelse av angst. Dette er med på å opprettholde angsten, og er gjerne den viktigste årsaken til at angstlidelser går utover barnets daglige fungering (1). Angst ledsages også ofte av rastløshet, søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og anspenthet (2). Under et angstanfall kan mange oppleve at de har hjertebank, svetter, og at de blir kvalme, kalde eller tørre i munnen (3).

 

Hovedtyper av angst

Angstlidelser deles gjerne inn i fem kategorier etter hvordan angsten utløses og hvordan den kommer til uttrykk (1). Slik trekkes det i klassifikasjonssystemene skillelinjer mellom generalisert angst, panikklidelse, fobier (herunder spesifikk fobi og sosial angst), posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser. Det kan være vanskelig å skille de ulike typene av angst fra hverandre og symptomene overlapper ofte.

Det viktigste kjennetegnet ved generalisert angst er overveldende, frittflytende og vanskelig kontrollerbar engstelse eller bekymring (1).

Panikkangst innebærer intense, uventede, tilbakevendende og tidsbegrensede perioder med stor frykt, og redsel for at slike situasjoner skal oppstå (1).

Fobier kjennetegnes ved irrasjonell og intens frykt for spesielle situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det deles gjerne inn i tre hovedtyper av fobi. Ved sosial fobi dominerer en markert og vedvarende frykt for én eller flere sosiale situasjoner, gjerne der noe skal utrettes sammen med andre. Sosial angst handler ofte om frykt knyttet til å bli evaluert av andre. Spesifikke fobier dreier seg ofte om bestemte gjenstander eller situasjoner som for eksempel frykt for edderkopper eller flyskrekk. Ved agorafobi er redselen knyttet til det å være utenfor hjemmet, for eksempel på bussen eller åpne plasser (1).

For små barn omfatter følelsesmessige forstyrrelser i barndommen også separasjonsangst (4). Ved separasjonsangst har barnet en ikke aldersadekvat, overdreven og urealistisk frykt for adskillelse fra en person barnet kjenner tilknytning til.

I Håndboka behandles tvangslidelser og forskning på effekt av tiltak for barn og unge utsatt for traumer (herunder PSTD) i egne kapitler (planlagt publisert vinteren 2018).

 

Årsaker til angstlidelser

Det er flere faktorer som bidrar til utvikling av angstlidelse. Viktige årsaker kan være spesielle livshendelser, som ubehagelige opplevelser og traumer. Mobbing, mishandling og andre avvikende psykososiale forhold kan også bidra til utvikling av angst. Forskning peker dessuten på at genetiske faktorer og temperament kan spille en rolle i utvikling av angstlidelse.

 

Forekomst og prognose

Mistanke om angstlidelse er den tredje hyppigste henvisningsårsak til spesialisthelsetjenesten (totalt 2279 henvisninger basert på tall fra 2016) (5). Forekomsten er høyest hos jenter, og blant barn eldre enn 12 år. Det er dessuten viktig å være klar over at barn med angstlidelser ofte henvises for en rekke andre vansker som ved utredning viser seg å skyldes en underliggende angsttilstand.

Mange med angstlidelse vil oppleve reduksjon i symptomer og forbedret psykososial funksjon ved behandling (2). Det er sannsynlig at pasienten opplever tilbakefall i møte med nye livshendelser eller i perioder med fysisk eller psykisk stress. Angstlidelser opptrer ofte sammen med annen psykisk lidelse, slik som depresjon (1). Mange barn med ADHD og atferdsforstyrrelser har også en angstlidelse. For pasienter med både angst og depresjon, er det en økt risiko for selvmord (3).

 

Forfattet av: Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør og Anne Mari Sund, professor og barne- og ungdomspsykiater og overlege ved BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge, NTNU

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.


(1) Helsedirektoratet. Angst [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 16.03.2018]. Tillgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/angst-og-depresjon/angst

(2) BMJ Best Practice. Anxiety: what is it? Patient information from BMJ [Internett]. BMJ Publishing Group Ltd; 2018 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/120/patient-leaflets

(3) BMJ Best Practice. Generalised anxiety disorder [Internett]. BMH Publishibng Group Ltd; 2018 [hentet 16.03.18]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/120

(4) BUP STHLM. Riktlinjer til stöd för bedömning och behandling [Internett]. Stockholm: Barn och ungdomspsykiatrin. Stocholms läns landsting (BUP STHLM); 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra https://www.bup.se/sv/Om-BUP/Publicerat/Riktlinjer-till-stod-for-bedomning-och-behandling/

(5) Norsk pasientregister. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2016 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/aktivitetsdata-for-psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

 

 

Generelt om utredning av angst

I utredning av angst, er det en sentral diagnostisk utfordring å skille mellom hva som er normal bekymring, engstelse og skyhet hos barnet, og hva som representerer en angstlidelse (1). Det forutsetter at den som utfører utredningen har en forståelse for alderstypiske trekk i barns utvikling, og kunnskap om hva som kjennetegner engstelse knyttet til ulike alderstrinn. Mens skolebarn gjerne bekymrer seg over muligheten for skade og naturkatastrofer, er eldre barn og ungdommer oftere urolige for skoleprestasjoner, sosiale relasjoner og helserelaterte problemer.

Barn og unge med en moderat eller alvorlig angstlidelse har i Norge rett på behandling i spesialisthelsetjenesten. Unge mennesker med angstplager som kan klassifiseres som milde eller moderate vil i alminnelighet kunne få god oppfølging i førstelinjen. Ofte forsvinner plagene av seg selv eller som konsekvens av god førstelinjebehandling. Fagpersonen og førstelinjeenheten har et ansvar for å fange opp manglende bedring.

Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge skisserer kriterier til forløp, dokumentasjon, samhandling og medvirkning (2). Hovedpunkter i utredning er derfor gjengitt i korte trekk her, for utfyllende informasjon henviser vi til Helsedirektoratets sider:

 

Fremgangsmåter for utredning av angst

Helsedirektoratets veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge understreker at utredningen ‘må ha et familie-, mestrings- og utviklingsperspektiv og dekke vesentlige psykologiske, pedagogiske, medisinske og sosiale forhold i barnets/ungdommens liv’ (3). 

En utredning omfatter gjerne et diagnostisk intervju, systematiske diagnostiske vurderinger, somatisk undersøkelse og supplerende informasjon fra familie, skole og andre instanser. Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern, bør dessuten kartlegges for selvmordsrisiko (3). Dette gir utgangspunkt for å legge en plan for videre behandling og oppfølging. Utredningen baseres på informasjon fra pasientens egen opplevelse av sin tilstand (anamnese), og ved at klinikeren tar i bruk ulike former for systematisk kartleggingsmetodikk.

Et diagnostisk intervju er et personlig møte mellom pasient og kliniker hvor formålet er å danne en beskrivelse av pasientens tilstand, og hva som kjennetegner denne (1). I samtalen med barnet kreves det at klinikeren stiller relevante og presise spørsmål da mange barn ikke selv tar initiativ til å snakke om egne plager (1).

Beskrivelsen av pasientens tilstand bør inneholde informasjon om symptomer for å bedømme alvorlighet, varighet og påvirkning av funksjon. Videre belyses årsaker til angst, generell funksjon, vurdering av andre relevante diagnoser, fysisk sykdom (somatikk) og psykososiale forhold (1). Mange med angstsymptomer kan også ha utfordringer knyttet til levevaner som søvn, matinntak og rusmisbruk.

 

Familieinvolvering

Involvering av familien, og kartlegging av barnets familiesituasjon, er et viktig ledd av utredningen (3). Innsyn og medvirkning er viktig for å etablere tillit og et godt samarbeid om barnet. For foresatte og søsken, vil dessuten dialog og god informasjon bidra til opplevelse av forutsigbarhet og trygghet. Det er også nødvendig å utrede potensielle forhold i familien som kan være med på å skape angst hos barnet, samt avdekke mulige tilsvarende plager hos foreldrene (3). ). I noen tilfeller kan foreldres være med på å opprettholde angsten; pga kompenserende tiltak, hjelp og støtte. Barns og foreldres vurderinger kan imidlertid avvike fra hverandre, og det kan være flere årsaker til dette. For eksempel kan foreldre være ukjente med barnets opplevelser. På den annen side kan foreldre som selv er svært engstelige, overdrive eller bidra til barnas plager.

 

Involvering andre instanser

For å sikre god oppfølging av barnet er samarbeid med førstelinjen nødvendig (3). Barnet kan ha rett til tilrettelegging i barnehage og skole (4,5). Ofte vil barn med angst ha hatt kontakt med helsesøster, allmennlege eller de er henvist fra et annet lavterskeltilbud. Det er nyttig å vite hva slags behandling, om noen, de har fått før de kom til BUP. Også for å sikre god oppfølging av barnet i etterkant er samarbeid med førstelinjen nødvendig.

Det kan også være nyttig å innhente tilleggsopplysninger fra lærere og andre som er i kontakt med barnet. Lærere og barnehageansatte har gjerne førstehåndserfaringer med hvordan barnet fungerer i hverdagen, for eksempel barnets reaksjoner på adskillelse, interaksjon med andre og hvordan barnet håndterer ulike situasjoner.

 

Om diagnostisering

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. I følge Helsedirektoratet bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting (3).

I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (3):

Akse I:                 Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II:                Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III:               Psykisk utviklingshemming

Akse IV:               Somatiske tilstander

Akse V:                Avvikende psykososiale forhold

Akse VI:               Global vurdering av funksjonsnivå

 

Problemer hos sped- og småbarn kan beskrives ved hjelp av kodeverket Klassifisering og diagnostisering av psykisk helse og utviklingsforstyrrelser i sped og småbarns alder (4):

Akse I                   Primærdiagnose

Akse II                  Relasjonsforstyrrelse (fokus på barnets relasjon til omsorgspersoner)

Akse III                 Medisinske og utviklingsrelaterte forstyrrelser og tilstander

Akse IV                 Psykososiale stressfaktorer

Akse V                  Funksjonelt emosjonelt utviklingsnivå

 

Standardiserte instrumenter

Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. Bruken av slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men kan være nyttige hjelpemidler i den diagnostiske vurderingen. I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med angst. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen. Les mer om utredning her.

Helsedirektoratet utarbeider i disse dager pakkeforløp for psykisk helse og rus. Kriterier for utredning benyttet i dette kapittelet er hentet fra pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge (7).

 

Forfattet av: Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør og Anne Mari Sund, professor og barne- og ungdomspsykiater og overlege ved BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge, NTNU

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør/ redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.


(1) BUP STHLM. Riktlinjer til stöd för bedömning och behandling [Internett]. Stocholm: Barn och ungdomspsykiatrin (BUP STHLM). Stocholms läns landsting; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.bup.se/sv/Om-BUP/Publicerat/Riktlinjer-till-stod-for-bedomning-och-behandling/

(2) Helsedirektoratet. Utredning av psykiske lidelser, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 05.12.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

(3) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(4) Utdanningsdirektoratet. Lovtolkning - Skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden [Internett]. Oslo: Utdanningsdirektoratet; 2017 [lest 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

(5) Helsedirektoratet. Råd og anbefalinger- psykisk helse og livsmestring i skolen [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen/psykisk-helse-og-livsmestring-i-skolen

(6) RBUP Øst og Sør. DC: 0–3R. Norsk oversettelse (revidert utg.), 2010. Oslo: RBUP Øst og Sør.

(7) Helsedirektoratet. Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

 

Spesifikke symptomskalaer angst

Spesifikke symptomskalaer angst

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
MASC Multidimensional Anxiety scale for children
Beskrivelse

Selv-/foreldreutfylt spørreskjema om angstsymptomer hos barn og ungdom 8-19 år

Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PAS-R Preschool Anxiety Scale-Revised
Beskrivelse

Foreldreutfylt spørreskjema om angstsymptomer hos barn i førskolealder

Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
SCARED Screen for Child Anxiety Related Emotional Disorders
Beskrivelse

Selv-/foreldreutfylt spørreskjema om angstsymptomer hos barn og ungdom 8-18 år

Spesifikke diagnostiske verktøy angst

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ADIS-C Anxiety Disorders Interview Schedule for DSM-IV: Barneversjonen
Beskrivelse
Semistrukturert intervju for diagnostisering angstlidelser hos barn og ungdom mellom 7-17 år. Fins også som foreldreintervju (ADIS-P)

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema.

Akronym og fullt navn
CGAS Children's Global Assessment Scale
Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år)
Tilgjengelighet

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år.
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom, og deres foreldre
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år
Tilgjengelighet

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre.

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år.
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år.

Rusmiddelproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue
Beskrivelse
Strukturert intervju om vansker og hjelpebehov hos ungdom 12-24 år med rusproblemer.

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år
Akronym og fullt navn
CCTT Children’s Color Trails Test
Beskrivelse
Metode for å måle visuell oppmerksomhet og avsøking hos barn og ungdom 8–16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse
Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon)
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne 3-75+ år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år
Måleegenskaper

I dette kapittelet finner du korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer for barn og unge med angstlidelser. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak for angstlidelser

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Barn og unge under 18 år diagnostisert med sosial angstlidelse, separasjonsangst eller generalisert angst

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Barn og unge med tvangslidelser og PTSD samt voksne

Forebyggingsprogrammer

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Forebyggingsprogrammer for barn som er i risiko for å utvikle angst, sammenliknet med venteliste / ingen tiltak
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Psykoedukasjon sammenliknet med psykologisk terapi
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge: beskriver behovet for god informasjon og familieinvolvering

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen behandling
Samlet antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
​Nasjonale retningslinjer foreligger ikke
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen aktiv behandling
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
​Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Familieinvolvering i kognitiv atferdsterapi sammenliknet med minimal familieinvolvering
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge: beskriver behovet for god informasjon og familieinvolvering

Kognitiv restrukturering (Cognitive bias modification)

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kognitiv restrukturering sammenlignet med ingen eller annen behandling
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Psykodynamisk terapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Psykodynamisk terapi sammenliknet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke

Oppmerksomt nærvær

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Oppmerksomt nærvær sammenlignet med ingen eller annen behandling
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke

Kostilskudd

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kosttilskudd sammenliknet med annen eller ingen kostilskudd
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon

Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke

Medikamentell behandling

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Psykologisk behandling sammenliknet med medikamentell behandling
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Vurdering Helsedirektoratet: Psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Dersom det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis ved tett oppfølging og parallelt med psykoterapi.

 
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinert bruk av SSRI og kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen behandling alene
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig men har kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Vurdering Helsedirektoratet: Psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Dersom det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis ved tett oppfølging og parallelt med psykoterapi.
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Fluoksetin sammenliknet med klomipramin
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Vurdering Helsedirektoratet: Psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Dersom det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis ved tett oppfølging og parallelt med psykoterapi.

Legemiddelhåndboka: det er kun sertralin som har godkjent indikasjon for legemiddelbehandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år.

 
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Venlafaksin sammenliknet med atomoksetin
Samlet antatt nytte
Liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Vurdering Helsedirektoratet: Psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Dersom det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis ved tett oppfølging og parallelt med psykoterapi.

Legemiddelhåndboka: det er kun sertralin som har godkjent indikasjon for legemiddelbehandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år.

 

Omtale av forskningen på angst

Den oppsummerte forskningen i dette kapittelet beskriver effekt av tiltak for barn og unge under 18 år diagnostisert med angstlidelser. Det finnes mange typer angstlidelser. Her omtales forskning som har sett på effekter av tiltak for sosial angstlidelse, separasjonsangst og generalisert angst. Oppsummert kunnskap om tvangslidelser (OCD) og traumerelaterte lidelser er beskrevet i egne kapitler i håndboken.

Det finnes ikke en norsk nasjonal retningslinje for behandling av angst i Norge, men pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge (10), er å finne på Helsedirektoratets sider. Andre retningslinjer relatert til behandling av angstlidelser er referert der det er relevant.

Forskningen omtalt her er hentet fra 2 nasjonale retningslinjer og systematiske oversikter publisert i 2016 og 2017 i henholdsvis Danmark (utført av Sunhedsstyrelsen) og Sverige (utført av Socialstyrelsen), samt den britiske retningslinjen og den systematiske oversikten utført av NICE (1-3). Alle disse 3 retningslinjene er utarbeidet etter gode og systematiske metoder for å innhente og vurdere forskning.

Retningslinjene fra Danmark og Sverige omfatter barn og unge med sosial angstlidelse, separasjonsangst og generalisert angst (1,2). Retningslinjen fra NICE fokuserer på sosial angst, og beskriver dermed et noe smalere dokumentasjonsgrunnlag (3). Der nye systematiske oversikter har kommet til eller omfatter andre angstlidelser har vi supplert med disse (se egen tabell for inkluderte oversikter her).

Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødig er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

 

​Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også følgende støttekapitler:

 

 

Forebyggende tiltak

Forebyggingsprogrammer for barn som er i risiko for å utvikle angst, sammenliknet med venteliste / ingen tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført Lawrence (11). Oversikten omfatter 16 studier med til sammen 2545 barn som var 6-18 år gamle.Tiltaket besto av ulike forebyggingspogrammer (ulike KAT programmer, leketerapi, biofeedback, attention bias modification) rettet mot barn i risiko for å utvikle angstlidelser. Formålet var å redusere  angstsymptomer. Effekter ble målt på diagnostikk og symptomer ved programslutt, 6 måneders oppfølging og 12 måneders oppfølging. Tiltakene ble sammenliknet med venteliste eller ingen tiltak. Tiltakene hadde en varighet på 2-15 økter, opp til 60 minutter per økt.

 

Effekter av forebyggingsprogrammer for barn som er i risiko for å utvikle angst, sammenliknet med venteliste / ingen tiltak

Forebyggingsprogrammer kan muligens føre til en liten reduksjon i antall personer som utvikler angstdiagnose både ved kort og lengre tids oppfølging (<12 mnd). Vi gjør oppmerksom på at studiene som har sett på dette utfallet evaluerte alle kognitiv atferdsterapi. Forebyggingsprogrammer fører muligens til en reduksjon av angstsymptomer. Resultatene er sammenfallende for selvrapporterte og foreldrerapporterte angstsymptomer (<12 mnd). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Forebyggingsprogrammer for barn som er i risiko for å utvikle angst, sammenliknet med aktiv kontroll (Oppmerksomhetsfokus og 3D-videospill)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført Lawrence (11). Oversikten omfatter 16 studier med til sammen 2545 barn som var 6-18 år gamle. 449 av disse inngikk i kunnskapsgrunnlaget. Tiltaket besto av ulike forebyggingspogrammer (ulike KAT programmer, leketerapi, biofeedback, attention bias modification) rettet mot barn i risiko for å utvikle angstlidelser. Kontrollgruppene fikk oppmerksomhetsfokus eller 3d-videospill. Formålet var å redusere angstsymptomer. Effekter ble målt på angstsymptomer ved programslutt. Tiltakene ble sammenliknet med aktiv kontroll, og hadde en varighet på 6-15 økter, opp til 60 minutter per økt. Vi gjør oppmerksom på at en av disse studiene hadde barn i risiko for depresjon selv om tiltaket var å redusere utvikling av angst.

 

Effekter av forebyggingsprogrammer for barn som er i risiko for å utvikle angst, sammenliknet med aktiv kontroll (Attention control og 3D-videospill)

Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom de som fikk forebyggingsprogrammer og de som fikk aktiv kontroll. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Psykoedukasjon

Pasienter i Norge har krav på å bli gitt informasjon om egen helsetilstand og å bli involvert i beslutninger om eget behandlingsforløp (4). God informasjon og undervisning er derfor også sentralt i behandling av barn og unge med angstlidelse. Slik undervisning har gjerne som formål å gi kunnskap om egen helse (eksempelvis diagnose), samt bidra med gode verktøy for egenmestring og oppfølging av behandling. Pasientundervisning kan organiseres på ulike måter, og hviler på forskjellige teoretiske plattformer. Her omtales studier som særskilt fokuserer på psykoedukasjon. Det presiseres at psykoedukasjon ofte inngår i annen terapi omtalt nedenfor.

 

Psykoedukasjon sammenliknet med psykologisk terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (2). Kun 1 studie ble identifisert. Denne omfatter 161 barn og unge mellom 7 og 14 år diagnostisert med en angstlidelse. Ukentlige sesjoner bestående av familiebasert psykoedukasjon ble sammenliknet med med individuell kognitiv atferdsterapi eller familiebasert kognitiv atferdsterapi. Tiltaket ble gitt over 16 uker og deltakerne ble fulgt opp i 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med individuelle eller familiebasert kognitiv atferdsterapi

Fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, er det dessverre ikke mulig å trekke sikre konklusjoner basert på denne ene studien.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste, ingen behandling, aktiv kontroll eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra 5 systematiske oversikter (1,5-8). Oversikten av Wang og kollegaer (5) omfatter hele 84 studier der kognitiv atferdsterapi ble sammenliknet med venteliste eller annen oppfølging (5). De andre oversiktene (1,6-8) belyser relaterte problemstillinger og omfatter deler av studiene i oversikten utført av Wang (5). Disse blir derfor kun omtalt supplerende nedenfor. Overordnet ser kognitiv atferdsterapi ut til å ha god behandlingseffekt for barn og unge med angstlidelser, men det er uklart hvorvidt kognitiv atferdsterapi er bedre enn andre former for psykologisk oppfølging. Terapiformen ser også ut til å være nyttig for de yngste barna, og med sammenliknbare effekter på tvers av ulike aldersspenn.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste eller ingen oppfølging

Studiene som har sammenliknet kognitiv atferdsterapi med venteliste eller ingen oppfølging inkluderte barn og unge mellom 4 og 18 år. I om lag 67% av studiene hadde ikke deltakerne andre samtidige lidelser. 

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen har kognitiv atferdsterapi trolig en stor effekt på remisjon og behandlingsrespons sammenliknet med venteliste (5). Kognitiv atferdsterapi kan også gi en stor reduksjon i symptomlette, både observert av barna selv, av foreldre og klinikere. Videre kan kognitiv atferdsterapi trolig gi økt funksjonsevne. Kognitiv atferdsterapi har muligens liten eller ingen effekt på tilfredshet, sosial fungering og frafall sammenliknet med venteliste eller ingen oppfølging. (se hele GRADE-tabellen her).

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med aktiv kontroll eller vanlig oppfølging

Sammenliknet med en form for aktiv kontroll og vanlig oppfølging, kan barn som får kognitiv atferdsterapi trolig oppleve større egenopplevd symptomlette (5). Men det er liten eller ingen forskjell når foreldre og klinikere rapporterer på det samme utfallet. Kognitiv atferdsterapi  kan også muligens gi bedre fungering. Sannsynligheten for remisjon og behandlingsrespons synes større for barn som får kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen oppfølging, men effektestimatene er usikre grunnet brede konfidensintervall (inneholder både ulempe og store fordeler). Forskjell i effekt mellom kognitiv atferdsterapi og annen aktiv oppfølging er usikker når målt på tilfredshet. Frafall er det eneste utfallsmålet på uønskede effekter som er målt, her er muligens liten eller ingen forskjell mellom de som får kognitiv atferdsterapi og annen oppfølging (se hele GRADE-tabellen her).

Zhang og kollegaer (6) har utført en systematisk oversikt som ser på effekten av kognitiv atferdsterapi (6 studier) og atferdsterapi (1 studie) for barn under 7 år. Deltakerne i sammenlikningsgruppene sto på venteliste for behandling. Behandlingen varte fra 8 til 21 sesjoner og gikk over 10 til 14 uker. Det var stor grad av familieinvolvering i behandlingen. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan kognitiv atferdsterapi gi en stor reduksjon i angstsymptomer (standardisert gjennomsnittlig forskjell -0,83, 95% KI -1,08 til -0,57), og en liten til moderat effekt på remisjon (RR 0,30, 95% KI 0,19 til 0,47). Forskjell i effekt på tilfredshet er usikker.

Alder som modererende faktor på utbytte av kognitiv atferdsterapi for personer med angstlidelser har blitt evaluert av Bennett og kollegaer (7). Oversikten omfatter 16 studier med 1171 barn og unge mellom 6 og 7 år, 12 og 15 år og 16 og 19 år. Forfatterne konkluderte med at ungdom og barn har sammenliknbare behandlingseffekter av kognitiv atferdsterapi. Det er imidlertid ikke de samme versjonene av kognitiv atferdsterapi som ble evaluert på tvers av aldersgrupper i disse studiene. Forfatterne understreket at det i mange tilfeller ble gjort tilpasninger av behandlingsmanualen av klinikere til den enkelte pasients behov (herunder alder- og utviklingsnivå).

Nytten av ulike typer varighet og intensitet av sesjoner ble evaluert i en systematisk oversikt utført av Õst og kolleager (8). Oversikten omfatter 23 studier med barn og unge under 18 år diagnostisert med en angstlidelse. Terapiformene som ble evaluert omfattet kortvarig («brief») kognitiv atferdsterapi, konsentrert kognitiv atferdsterapi og intensiv kognitiv atferdsterapi. Disse ble sammenliknet med venteliste og med standard kognitiv atferdsterapi. Kortvarig kognitiv atferdsterapi ble definert som terapi hvor totalt antall sesjoner er redusert med 50% sammenliknet med standard terapi. Selv om terapien var redusert i sesjoner var det tillatt at den fant sted over tilsvarende tidsrom som standard terapi. Konsentrert terapi omfattet terapi gitt over en kortere periode men med samme antall sesjoner som standard terapi. Intensiv kognitiv atferdsterapi er terapi som er redusert i både tid og antall sesjoner og for eksempel bestå av en lang sesjon gitt en morgen eller en ettermiddag. Standard kognitiv atferdsterapi ble beskrevet som terapi bestående av 11 til 18 ukentlige sesjoner. Oppfølgingstiden i studiene var fra 0 til 12 måneder.

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan kortvarig kognitiv atferdsterapi muligens ha en stor effekt på angstsymptomer («severity») sammenliknet med venteliste og placebo (Hedges’ g respektivt 1,47 og 0,91), også ved lengre tids oppfølging. 

Forfatterne fant liten eller ingen forskjell mellom kortvarig og standard kognitiv atferdsterapi basert på studiene de inkluderte (Hedges' g 0,01). 

Den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (1) oppsummerte forskning på individuell sammenliknet med gruppebasert kognitiv atferdsterapi. Oversikten omfatter 7 studier med barn og unge mellom 7 og 17 år diagnostisert med 1 angstlidelse. Forfatterne konkluderte med liten eller ingen forskjell mellom terapiformene. Gruppeterapi og individuell terapi har potensielt ulike fordeler og ulemper. Valget om terapi bør dermed hvile på pasientens og klinikerens preferanser samt praktiske hensyn.

Se også utfyllende kapittel: Kognitiv atferdsterapi: diagnoseovergripende og spesifikk behandling ved angstlidelse hos barn og unge

 

Kognitiv restrukturering (Cognitive bias modification)

Kognitiv restrukturering oppsto først som en metode for å teste den kausale linken mellom fortolkningsfeil og angst eller stemningsleie, primært i analoge utvalg med varierende nivåer av angst. Prosedyren involverer å lære deltakerne å generere positive tolkninger av tvetydig stimuli (vanligvis tvetydige scenerioer) ved gjentatt øving. Det teknologisk baserte formatet til disse teknikkene kan representere mer kostnadsbesparende intervensjoner sammenlignet med eksisterende og mer kostbare intervensjoner.

 

Kognitiv restrukturering sammenlignet med ingen eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Krebs (2018) (12). Oversikten omfatter 26 studier med til sammen 1786 barn som var 6-18 år gamle. Tiltakene besto av Cognitive Bias Modification (CBM, kognitiv restrukturering) rettet mot barn og unge med angstlidelser i varierende grad. Kontrollgruppene fikk ingen behandling, nøytral trening eller negativ trening. Formålet var å redusere angst og feiltolkninger, å se om behandlingen henger sammen med endringer i stressrespons, og undersøke eventuelle moderatorer. Effekter ble målt på symptomer på angst og fortolkningsfeil. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 14 sesjoner, hvorav de fleste hadde 1. Tidspunkt for oppfølging er usikkert, men antakelig måling rett etter behandling.

 

Effekter av kognitiv restrukturering sammenlignet med ingen behandling eller nøytral eller negativ trening

Kognitiv restrukturering har trolig en moderat til stor effekt på fortolkningsfeil, og en liten effekt på symptomer på angst. Ingen andre utfall er målt. Det var variasjon på tvers av studiene på utfallet fortolkningsfeil, men fordi effektstørrelsen overordnet sett var stor har vi valgt å ikke gradere ned for dette. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Familieinvolvering og familiebasert terapi

Kognitiv atferdsterapi med høy familieinvolvering sammenliknet med lav familieinvolvering

I tråd med prinsipper om medvirkning, men også i erkjennelsen av at psykisk lidelse hos barn ikke kan vurderes uavhengig av konteksten de lever i; er familieinvolvering i behandlingsforløpet noe som står sterkt i Norge (4).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (1). Oversikten omfatter 13 studier med barn og unge i alderen 7 til 17 år diagnostisert med sosial fobi, separasjonsangst eller generalisert angst (DSM eller ICD) som primærdiagnose (1). Tiltaket ble gitt som kognitiv atferdsterapi med høy familieinvolvering (60-100% av sesjonene) sammenliknet med mindre involvering (0-17% av sesjonene).

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi med høy familieinvolvering sammenliknet med lav familieinvolvering

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir kognitiv atferdsterapi med høy grad av familieinvolvering trolig større sannsynlighet for remisjon sammenliknet med tilsvarende behandling med lav familieinvolvering målt rett etter tiltaket. Ved lengre tids oppfølging er effektene trolig avtakende. Det er også liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene på symptomer, funksjon og frafall fra behandlingen (se hele GRADE-tabellen her).

Se også: Tiltak: Familieterapi og foreldreveiledning

 

 

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi omfatter terapiformer som baserer seg på psykodynamisk og psykoanalytisk teori, og omfatter blant annet samtale- og leketerapi. Terapeuten tar tak i pasientens underbevisste tanker og minner som påvirker motivasjoner og handlinger.

 

Psykodynamisk terapi sammenliknet med venteliste

I den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (2) ble det søkt etter studier som har evaluert psykodynamisk behandling. Oversikten omffater 2 observasjonelle studier med <41 barn og unge i alderen 4 til 10 år. Den ene studien omfattet barn og unge med flere typer angstdiagnoser, den andre studien inkluderte barn med separasjonsangst. Psykodynamisk terapi ble sammenliknet med ingen behandling (venteliste). Psykodynamisk terapi ble gitt individuelt og omfattet 11 til 25 sesjoner, og foreldrene var involvert i behandlingen.

 

Effekter av psykodynamisk terapi sammenliknet med venteliste

Forskningsgrunnlaget for psykodynamisk terapi sammenliknet med venteliste består av få og små studier med risiko for systematiske skjevheter. Det er derfor ikke mulig å konkludere om nytten og ulempene ved psykodynamisk terapi for denne gruppen barn og unge (se hele GRADE-tabellen her).

Se også: Tiltak: Psykodynamisk terapi.

 

 

Oppmerksomt nærvær (mindfulness)

Oppmerksomt nærvær er definert som en form for bevissthet som involverer å fokusere eller rette oppmerksomheten på en spesifikk måte; bevisst, til stede i øyeblikket, og fordomsfritt. Trening i oppmerksomt nærvær fremmer metakognitive prosesser karakterisert av aksept av ro og balanse av kognitive prosesser, emosjoner og opplevelser av seg selv, som muliggjør en distanse og selvregulering av disse.

 

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med ingen eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Ruiz-Iniguez (2018) (13). Oversikten omfatter 18 studier med til sammen 1275 barn som i var mellom 7 og 18 år gamle. Tiltaket besto av meditasjon med oppmerksomt nærvær, i noen tilfeller utformet som egne programmer, rettet mot barn og unge med angst. Formålet var først og fremst å se om oppmerksomt nærvær kan redusere angst, og også undersøke hvilke variabler som kan forklare variasjonen i effekt i tidligere studier. Effekter ble målt på symptomer på angst. Kontrollgruppene fikk vanlig, annen eller ingen behandling. Tiltakets varighet var fra 6 til 20 sesjoner (fra 5 til 18 timer). Tidspunkt for oppfølging var fra rett etter behandling opp til 6 måneder etter.  

 

Effekter av oppmerksomt nærvær sammenliknet med ingen eller annen behandling

Oppmerksomt nærvær har trolig en liten men positiv effekt på angstsymptomer. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Se også: Tiltak: oppmerksomt nærvær («mindfullness»)

 

 

Alternative behandlingsformer

Det finnes også en rekke alternative behandlingsformer som akupunktur, plantemedisin (blomsterekstrakt, ginseng og Johannes urt), kosttilskudd og andre preparater som blir benyttet for å lindre symptomer på angst. Den britiske retningslinen og systematiske oversikten utført av NICE (3) har søkt etter studier som har sett på alternative behandlingsformer for angstlidelser. Ingen studier ble funnet for barn og unge.

Effektene av slike behandlingsformer brukt komplementært eller istedenfor annen behandling for angst er dermed usikker. Forfatterne understreket at plantemedisin og kosttilskudd bør brukes med forsiktighet fordi enkelte av disse preparatene kan gi uønskede effekter ved samtidig bruk av andre legemidler (3).

 

 

Medikamentell behandling

Legemidler er sjelden førstevalg i behandlingen av angstlidelser, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge (3). Nytten av legemiddelbehandling må avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene. Kulturen med hensyn til legemiddelbehandling varierer mellom land. I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi (9)

Det er kun sertralin som har godkjent indikasjon for legemiddelbehandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år. Godkjent indikasjon er tvangslidelse til barn over 8 år. Annen medikamentell behandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år er utenfor godkjent indikasjon. Rekvirerende lege er ansvarlig for å ivareta krav til faglig forsvarlighet, informasjon til pasienten, oppfølging og overvåkning av pasienten, og dokumentasjon av behandlingseffekt og -sikkerhet.

Forskning har vist at det er en økt risiko for negative psykiske og fysiske bivirkninger hos unge som bruker antidepressiva sammenliknet med placebo. Det er derfor viktig å ha en systematisk fremgangsmåte for å identifisere eventuelle bivirkninger som selvmordstanker, da disse ser ut til å opptre noe hyppigere hos ungdom som bruker SSRI-preparater (1).

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med annen medikamentell behandling eller med psykologisk behandling er omtalt her. For oppsummert forskning på medikamentell behandling sammenliknet med placebo (narremedisin) se utfyllende kapittel: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med angstlidelse

 

Psykologisk behandling sammenliknet med medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sunhedsstyrelsen (1). Effekter av antidepressiva er sammenliknet med psykologisk behandling i 2 studier med 374 barn og unge mellom 7 og 17 år diagnostisert med sosial fobi, separasjonsangst eller generalisert angst som primærdiagnose. Den psykologiske terapien besto av kognitiv atferdsterapi og sosial ferdighetstrening, og ble sammenliknet med SSRI-preparater. 

 

Effekter av psykologisk behandling sammenliknet med medikamentell behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan unge som får psykologisk behandling ha større sannsynlighet for å oppleve remisjon enn de som får medikamentell behandling (243 flere per 1000). Men effektene er usikre ved lengre tids oppfølging (etter 6 måneder og ved 6 år). Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom behandlingsformene på frafall fra behandlingen og funksjon. For alvorlige uønskede effekter som selvmordstanker- og atferd var det for få hendelser til å kunne vurdere om det var noen forskjell mellom gruppene (se hele GRADE-tabellen her).

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med annen behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wang og kollegaer (5). Oversikten omfatter 3 studier med 376 barn og unge mellom 7 og 17 år. I en av disse studiene hadde deltakerne også alvorlig depresjon (studien på imipramin). Sammenlikningene omfatter:

Vi gjør oppmerksom på at de 2 sammenlikningene med sertralin kommer fra samme studie. Denne studien inngår også i dokumentasjonsgrunnlaget for psykologisk behandling sammenliknet med medikamentell behandling.

Overordnet ser det ut til at slik kombinasjonsbehandling gir bedre behandlingseffekt sammenliknet med kognitiv atferdsterapi eller SSRI-bruk alene. Dokumentasjonsgrunnlaget gir ikke grunnlag for å si noe om eventuelle forskjeller i effekt mellom SSRI-preparatene i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi (altså hvilken kombinasjon som er best).

Når det gjelder bivirkninger er det muligens noe større sannsynlighet for uønsket atferdsendring for de som får sertralin og kognitiv atferdsterapi sammenliknet med sertralin alene. Det er samtidig mindre sannsynlighet for tretthet. For andre uønskede utfall på mage/ appetitt, søvn, hodepine/svimmelhet og selvmordstanker/ atferd er det liten eller ingen forskjell.

For sertralin og kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi alene er det også noe større sannsynlighet for uønsket atferdsendring, men ellers er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene.

For fluoksetin og kognitiv atferdsterapi og imipramin og kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi alene, er ikke andre uønskede utfall enn frafall målt. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene på frafall.

 

Fluoksetin sammenliknet med klomipramin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wang og kollegaer (5). Oversikten omfatter 1 studie med 19 barn og unge diagnostisert med en angstlidelse uten andre samtidige kjente vansker.

 

Effekter av fluoksetin sammenliknet med klomipramin

Fordi dokumentasjonsgrunnlaget er så mangelfullt er det dessverre ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om forskjell i effekt mellom disse medikamentene.

 

Venlafaksin sammenliknet med atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wang og kollegaer (5). Oversikten omfatter 1 studie med 154 barn og unge diagnostisert med en angstlidelse uten andre samtidige kjente vansker. Forskjell i behandlingseffekt ble målt på angstsymptomer rapportert av barnet selv, foreldre og kliniker.

 

Effekter av venlafaksin sammenliknet med atomoksetin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det liten eller ingen forskjell mellom venlafaksin og atomoksetin på angstsymptomer. Utfall på uønskede hendelser er ikke rapportert.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka, Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør, Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør, Lise Mette Eidet, rådgiver RBUP Øst og Sør, Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør.

Oppdateringslogg
Tilstandskapittelet ble utvidet for også å omtale forebyggende tiltak 7.10.2019 av: Lise Mette Eidet, Rådgiver RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. Ti kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Lawrence (2017) ble inkludert og omtales. Øvrige oversikter som ble ekskludert finner du i tabell over ekskluderte oversikter.
14 nye oversikter om behandling av angst ble vurdert for inklusjon 7.11.19 av Ingrid Borren, forsker, RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. 6 av disse ble inkludert. To oversikter er lagt til omtale av forskningen på angst og har evaluert effekter ev kognitiv restrukturering og oppmerksomt nærvær. Ytterligere 4 oversikter er inkludert. Disse er omtalt i utfyllende kapitler og har evaluert indirekte sammenlikninger av henholdsvis medikamentell og annen behandling av angst hos barn, behandling av angst og depresjon hos barn og unge med somatiske, fysiologiske eller andre tilstander, og behandling av angst hos barn med ME. 

(1) Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for behandling af angst hos børn og unge. Version: 1.0 [Internett]. København: Sunhedsstyrelsen; 2016 [hentet 04.05.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.socialstyrelsen.se/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/slutliga-riktlinjer/depression-och-angest/

(2) Socialstyrelsen. Nationelle riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom. Rekommendationer med tillhörande kunskapsunderlag. Bilaga. Remissversion [Internett], Stockholm; Socialstyrelsen; 2016 [hentet 04.05.2018]. Tilgjengelig fra: http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2017/2017-12-4

(3) NICE. Social anxiety disorder: recognition, assessment and treatment (CG159) [Internett]. London; National Institute of Health and Care Excellence (NICE); 2013 [hentet 09.05.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg159

(4) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [lest 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(5) Wang, Z, Whiteside, S, Sim, L, Farah, W, Morrow, A, Alsawas, M. et al. Anxiety in Children. Comparative Effectiveness Review No. 192. (Prepared by the Mayo Clinic Evidence-based Practice Center under Contract No. 290-2015-00013-I.) AHRQ Publication No. 17-EHC023-EF. Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality; August 2017.

(6) Zhang, H, Zhang, Y, Yang, L, Yuan, S, Zhou, X, Pu, J. et al. Efficacy and Acceptability of Psychotherapy for Anxious Young Children: A Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. J Nerv Ment Dis. 2017;205(12):931-41.

(7) Bennett, K, Manassis, K, Walter, SD, Cheung, A, Wilansky-Traynor, P, Diaz-Granados, N, et al. Cognitive behavioural therapy age effects in child and adolescent anxiety: an individual patient data metanalysis. Depression and Anxiety. 2013;30:829-41.

(8) Öst, LG, Ollendick, TH. Brief, intensive and concentrated cognitive behavioral treatments for anxiety disorders in children: A systematic review and meta-analysis. Behav Res Ther. 2017;97:134-45.

(9) Helsedirektoratet. Bruk av antidepressiva hos barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/nyheter/bruk-av-antidepressiva-hos-barn-og-unge

(10) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging – psykiske lidelser, pakkeforløp barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [lest 05.12.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=behandling-og-oppfolging-11599

(11) Lawrence, PJ, Rooke, SM, Creswell, C. Review: Prevention of anxiety among at‐risk children and adolescents – a systematic review and meta‐analysis. Child and Adolescent Mental Health. 2017;3:118-130.

(12) Krebs G, Pile V, Grant S, Esposti MD, Montgomery P, Lau JYF. Research review: Cognitive bias modification of interpretations in youth and its effect on anxiety; a meta-analysis. Journal of child Psychology and Psychiatry, 2018; 58; 8 (831-844).

(13) Ruiz-Iniguez R, Santed German MA, Burgos-Julian FA, Diaz-Silveira C, Montero AC. Effectiveness of mindfulness-based interventions on anxiety for children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Early intervention in Psychiatry, 2019;1-12.

 

GRADE-tabeller angst

Alle forebyggingsprogrammer sammenliknet med venteliste

Populasjon: Barn 6-13 år med risiko for angst
Intervensjon: Alle forebyggingsprogrammer
Sammenligning: Venteliste
Basert på: Lawrence, 2017
Utfall
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Beskrivelse
Utfall
Antall med angstdiagnose ved programslutt
Studier (antall personer)
2 studier(<176 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
RR (95% KI) 0,09 (0,02 til 0, 16)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,2
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter 2. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon: få deltakere
Utfall
Antall med angstdiagnose, 6 måneders oppfølging
Studier (antall personer)
2 studier (<176 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
RR (95% KI) 0, 17 (0,06 til 0,27)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,2
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter 2. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon: få deltakere
Utfall
Antall med angstdiagnose, 12 måneders oppfølging
Studier (antall personer)
2 studier (<176 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
RR (95% KI) 0,31 (0,16 til 0,45)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,2
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter 2. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon: få deltakere
Utfall
Angst symptomer programslutt versus venteliste kontroll
Studier (antall personer)
10 studier(976 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell (95% KI) -0,43 (-0,73 til -0,12)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,3
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på samsvar
Utfall
Selvrapporterte angstsymptomer, 6 måneders oppfølging versus venteliste kontroll
Studier (antall personer)
4 studier(<719 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell (95% KI) -0,46 (-0,62 til -0,30)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter
Utfall
Selvrapporterte angstsymptomer,, 12 måneders oppfølging versus venteliste kontroll
Studier (antall personer)
3 studier (<1560 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell (95% KI) -0,32 (-0,63 til -0,01)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,4
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter 4. Nedgradert –1 på grunn av lav presisjon: Bredt konfidensintervall
Utfall
Foreldrerapporterte angstsymptomer, programslutt
Studier (antall personer)
5 studier(343 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell (95% KI) -0,40 (-0,63 til -0,17)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter
Utfall
Foreldrerapporterte angstsymptomer, 6 måneders oppfølging
Studier (antall personer)
2 studier (176 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell (95% KI) -0,45 (-1,05 til 0,15)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,2
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter 2. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon: få deltakere
Utfall
Foreldrerapporterte angstsymptomer, 12 måneders oppfølging
Studier (antall personer)
2 studier (176 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell (95% KI) -0,45 (-0,75 til -0,15)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,2
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter 2. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon: få deltakere

Alle forebyggingsprogrammer sammenliknet med aktiv kontroll

Psykoedukasjon sammenliknet med individuell eller familiebasert kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste eller ingen behandling

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet aktiv kontroll og vanlig oppfølging

Kognitiv restrukturering sammenlignet med ingen behandling, nøytral eller negativ trening

Familieinvolvering sammenliknet med minimal familieinvolvering

Psykodynamisk terapi sammenliknet med ingen behandling (venteliste)

Oppmerksomt nærvær (mindfulness) sammenlignet med ingen eller annen behandling

Psykologisk terapi sammenliknet med medikamentell behandling

Kombinasjonsbehandling (sertralin + kognitiv atferdsterapi) sammenliknet med kognitiv atferdsterapi alene

Kombinasjonsbehandling (fluoksetin + kognitiv atferdsterapi) sammenliknet kognitiv atferdsterapi alene

Kombinasjonsbehandling (imipramin + kognitiv atferdsterapi) sammenliknet med kognitiv atferdsterapi alene

Kombinasjonsbehandling (sertralin + kognitiv atferdsterapi) sammenliknet med sertralin alene

Fluoksetin sammenliknet med klomipramin

Venlafaksin sammenliknet med atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlag angst

Inkluderte oversikter for angstlidelser (hovedkapittel)

ID
Søkedato
Tiltak
Populasjon
Ekskludert
Lenke
Type
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
ID
Bennett 2013
Søkedato
Artikler publisert fra 1990 opptil 2011
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi
Populasjon
Barn og unge i følgende aldersgrupper: 6-7, 8-11, 12-15 og 16-19
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
3
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Lawrence 2017
Søkedato
Artikler publisert opp til oktober 2016
Tiltak
Forebyggende programmer
Populasjon
Barn i risiko, 6-18 år.
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt og metaanalyse
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
01.09.19
Kommentar
ID
NICE 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil juni 2017
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn og unge under 17 år diagnostisert med sosial angstlidelse
Ekskludert
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Krebs, 2018
Søkedato
Mars 2017
Tiltak
Kognitiv restrukturering
Populasjon
Barn og unge opp til 18 år
Ekskludert
Integrative behandlingsformer
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6
Søkedato i Håndboka
Kommentar
ID
Öst 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil 1. mai 2016
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi
Populasjon
Barn og unge under 18 år diagnostisert med en angstlidelse
Ekskludert
Pasienter som ikke hadde angstlidelse som primærdiagnose
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Ruiz-Iniguez, 2019
Søkedato
Ukjent
Tiltak
Oppmerksomt nærvær (mindfulness)
Populasjon
Barn og unge mellom 7 og 18 år
Ekskludert
Ukjent
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6
Søkedato i Håndboka
Kommentar
ID
Socialstyrelsen 2016
Søkedato
Artikler publisert opptil 01.12.2016
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn og unge (samt voksne)
Ekskludert
Lenke
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Sunhedsstyrelsen 2016
Søkedato
Artikler publisert opptil 01.04.2016
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn og unge mellom 6 og 17 år diagnosisert med sosial angstlidelse, separasjonsangst eller generalisert angstlidelse
Ekskludert
Ikke spesifikk fobi, tvangslidelser, PTSD, agorafobi eller panikkangst
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Wang 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil 1. februar 2017
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi og medikamentell behandling eller en kombinasjon av disse
Populasjon
Barn og unge under 18 år diagnostisert med en angstlidelse
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Zhang 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil januar 2017
Tiltak
Psykoterapi
Populasjon
Barn under 7 år diagnostisert med en angstlidelse, inkl. de med komorbiditet (som autisme, deprejson, ADHD)
Ekskludert
Studier hvor mer enn 20 % av deltakerne hadde primærdiagnose PSTD eller OCD.
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar

Ekskluderte oversikter

Oversikter til vurdering ved neste oppdatering

Inkluderte oversikter for utfyllende kapitler angstlidelse

Det finnes retningslinjer, veiledere og ulike former for pasientstøtte for de med angst og deres nærmeste. Disse er listet opp nedenfor.

Prioritering:

Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

Retningslinje - Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/metode-og-prosess

 

Pårørendestøtte:

Min plan app:

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/min-plan-norsk-app-for-kriseplan

Pårørendes rettigheter

https://helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter

Pårørendeveileder – veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Regjeringens strategi for foreldrestøtte 2018-2021

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygge-foreldre--trygge-barn.-regjeringens-strategi-for-foreldrestotte-2018-2021/id2606135/

 

ECT:

Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling - ECT

https://www.helsedirektoratet.no/tema/elektrokonvulsiv-behandling-ect

 

Rus:                                                                                 

Nasjonal faglig retningslinje - Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

 

Samhandling og pasientforløp:

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Veileder – henvisninger til spesialisthelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Veileder – rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering

 

Skole:

Lovtolkning – skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

Veileder - Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan

 

Medvirkning og kommunikasjon:

Brukermedvirkning

https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Selvhjelp Norge

https://selvhjelp.no/

Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis

Oversikt over lærings- og mestringstilbud i Norge

https://helsenorge.no/helsehjelp/laring-og-mestring

Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell

https://helsenorge.no/samvalg

Sunnskepsis – trygg helseinformasjon på nett for pasienter

https://sunnskepsis.no

Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

 

Forebyggende og kommunalt arbeid:

Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

 

Tvang:

Tvang i psykisk helsevern

https://www.helsedirektoratet.no/tema/tvang-i-psykisk-helsevern

Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer

 

Legemiddelbruk:

Norsk legemiddelhåndbok

http://legemiddelhandboka.no/

Sundhedsstyrelsen Danmark. Medikamentell behandling av psykisk lidelse hos barn og unge

https://www.sst.dk/da/udgivelser/2013/vejledning-om-medikamentel-behandling-af-boern-og-unge-med-psykiske-lidelser

Medikamenter i barne- og ungdomspsykiatri

https://www.legeforeningen.no/contentassets/b43c8dc417ff4957a82366e4c285bcc0/medikamenter-i-barne-og-ungdomspsykiatri-2018.pdf

 

Andre retningslinjer:

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Storbritannia. Anxiety.

https://www.nice.org.uk/guidance/conditions-and-diseases/mental-health-and-behavioural-conditions/anxiety#guidelines

 

 

Pasientforeninger og initiativ som kan være av relevans for barn og unge med psykiske vansker og deres foresatte:

Angstringen Norge

http://angstringen.no/

Landsforeningen for barnevernsbarn

http://barnevernsbarna.no/

Fontenehus Norge

http://www.fontenehus.no/

Forandringsfabrikken

http://www.forandringsfabrikken.no/

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP)

http://www.lpp.no

Mental Helse

http://www.mentalhelse.no

Pårørendesenteret

http://www.parorendesenteret.no

Rådet for psykisk helse

https://www.psykiskhelse.no/