Tilstandsgruppe: bipolar lidelse

Oppsummert om bipolar lidelse

En person som har bipolar lidelse, opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Noen ganger har personen høyt humør og mye energi, dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger har personen derimot tretthet og nedstemthet og har depresjon.

BIPOLARBipolar lidelse kjennetegnes av episoder med forhøyet stemningsleie og aktivitetsnivå som kalles mani. En mindre alvorlig grad av mani kalles hypomani. I de fleste tilfeller veksler mani eller hypomani med depresjon og perioder med normalt stemningsleie. Mellom episoder av mani eller hypomani og depresjon, kan stemningsleiet være normalt i kortere eller lengre perioder av gangen. 
 

Hvordan oppleves bipolar lidelse?

Mani oppleves gjerne som godt og behagelig av personen selv når det starter. Men det høye humøret kan raskt komme ut av kontroll og føre til aggresjon. Personen kan også gjøre noe som er uheldig eller farlig som han eller hun vanligvis ikke ville gjøre. Personen opplever seg gjerne rastløs og irritabel og føler at tankene presser seg på og går raskt gjennom hodet.
 
Ved depresjon opplever personen seg nedstemt, tom eller følelsesløs, med høy grad av håpløshet og skyldfølelse. En føler gjerne at en har liten interesse av ting som vanligvis betyr noe og en kan føle seg trett og energiløs.
 

Hvorfor får noen bipolar lidelse?

Årsaken til bipolar lidelse er ukjent, men en vet at risiko for å utvikle lidelsen er genetisk betinget. De fleste som utvikler bipolar lidelse, har en eller flere slektninger med samme lidelse. Stressfaktorer i miljøet kan også påvirke utviklingen av bipolar lidelse.
 
Bipolar lidelse debuterer typisk i begynnelsen av tyveårene, men kan også debutere i tenårene. Den debuterer meget sjelden før puberteten, men dette kan forekomme. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani. Depresjon med psykotiske symptomer som oppstår tidlig kan predikere bipolar lidelse. 
 
Hvordan går det med barn og unge som får bipolar lidelse?
Sannsynligheten for nye episoder for personer diagnostisert med bipolar lidelse er høy. Over tid blir episodene ofte hyppigere og de friske periodene mellom episodene kortere. Personer diagnostisert med bipolar lidelse er symptomatiske nær halve livet og det er de depressive plagene som dominerer den subjektive erfaringen av sykdommen. De sterke svingningene kan gjøre det vanskelig å leve et vanlig liv og være stabil i skole eller jobb og går utover livskvaliteten.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.
 
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Det meste av behandlingsforskningen på bipolar lidelse har vært utført med voksne som deltakere og det er lite forskning utført på barn og unge under 18 år. Vurderingene i norske og internasjonale retningslinjer er derfor hovedsakelig basert på kunnskap fra forskning på voksne, supplert av faglig skjønn og pasienters preferanser og verdier. Kombinasjonsterapi bestående av familieterapi og medisiner gir muligens raskere bedring i symptomer og lenger tid i bedre fase, også når sammenliknet andre tiltak som psykoedukasjon. 

 
Forskning på effekt av kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, interpersonlig terapi er mangelfull, og effektene av disse behandlingsformene for barn og unge med bipolar lidelse er usikker.
 
Når det gjelder behandling med medisiner, har unge medisinert med litium blitt sammenliknet med unge som har fått valproat. Funnene indikerer at det er liten eller ingen forskjell mellom disse medikamentene målt på tilbakefall. Utover dette utgjør forskningen som har sammenliknet to eller flere forskjellige medisiner små og få studier, og gir ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvilke medisiner som er best for barn og unge. 
 
Ingen forskning er funnet på effekt av psykososiale tiltak eller oppfølgingstiltak i kommunen for denne pasientgruppen.
 

Se også:

Barn med bipolar lidelse kan ha nytte av tiltak som har vist seg effektive for andre tilstander som depresjon. Unge med bipolar lidelse har også høyere risiko for å utvikle psykose eller selvskadeatferd. Vennligst se oppsummert forskning om effekt av tiltak for unge med depresjon, psykoselidelse og selvskading og selvmordsatferd.
 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Morken, I. S., Dahlgren, A., & Nøvik, T. S. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for bipolar lidelse hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1016 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser.