Tilstandsgruppe: bipolar lidelse

Oppsummert om bipolar lidelse

En person som har bipolar lidelse, opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Noen ganger har personen høyt humør og mye energi, dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger har personen derimot tretthet og nedstemthet og har depresjon.

BIPOLARBipolar lidelse kjennetegnes av episoder med forhøyet stemningsleie og aktivitetsnivå som kalles mani. En mindre alvorlig grad av mani kalles hypomani. I de fleste tilfeller veksler mani eller hypomani med depresjon og perioder med normalt stemningsleie. Mellom episoder av mani eller hypomani og depresjon, kan stemningsleiet være normalt i kortere eller lengre perioder av gangen. 
 

Hvordan oppleves bipolar lidelse?

Mani oppleves gjerne som godt og behagelig av personen selv når det starter. Men det høye humøret kan raskt komme ut av kontroll og føre til aggresjon. Personen kan også gjøre noe som er uheldig eller farlig som han eller hun vanligvis ikke ville gjøre. Personen opplever seg gjerne rastløs og irritabel og føler at tankene presser seg på og går raskt gjennom hodet.
 
Ved depresjon opplever personen seg nedstemt, tom eller følelsesløs, med høy grad av håpløshet og skyldfølelse. En føler gjerne at en har liten interesse av ting som vanligvis betyr noe og en kan føle seg trett og energiløs.
 

Hvorfor får noen bipolar lidelse?

Årsaken til bipolar lidelse er ukjent, men en vet at risiko for å utvikle lidelsen er genetisk betinget. De fleste som utvikler bipolar lidelse, har en eller flere slektninger med samme lidelse. Stressfaktorer i miljøet kan også påvirke utviklingen av bipolar lidelse.
 
Bipolar lidelse debuterer typisk i begynnelsen av tyveårene, men kan også debutere i tenårene. Den debuterer meget sjelden før puberteten, men dette kan forekomme. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani. Depresjon med psykotiske symptomer som oppstår tidlig kan predikere bipolar lidelse. 
 
Hvordan går det med barn og unge som får bipolar lidelse?
Sannsynligheten for nye episoder for personer diagnostisert med bipolar lidelse er høy. Over tid blir episodene ofte hyppigere og de friske periodene mellom episodene kortere. Personer diagnostisert med bipolar lidelse er symptomatiske nær halve livet og det er de depressive plagene som dominerer den subjektive erfaringen av sykdommen. De sterke svingningene kan gjøre det vanskelig å leve et vanlig liv og være stabil i skole eller jobb og går utover livskvaliteten.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.
 
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Det meste av behandlingsforskningen på bipolar lidelse har vært utført med voksne som deltakere og det er lite forskning utført på barn og unge under 18 år. Vurderingene i norske og internasjonale retningslinjer er derfor hovedsakelig basert på kunnskap fra forskning på voksne, supplert av faglig skjønn og pasienters preferanser og verdier. Kombinasjonsterapi bestående av familieterapi og medisiner gir muligens raskere bedring i symptomer og lenger tid i bedre fase, også når sammenliknet andre tiltak som psykoedukasjon. 

 
Forskning på effekt av kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, interpersonlig terapi er mangelfull, og effektene av disse behandlingsformene for barn og unge med bipolar lidelse er usikker.
 
Når det gjelder behandling med medisiner, har unge medisinert med litium blitt sammenliknet med unge som har fått valproat. Funnene indikerer at det er liten eller ingen forskjell mellom disse medikamentene målt på tilbakefall. Utover dette utgjør forskningen som har sammenliknet to eller flere forskjellige medisiner små og få studier, og gir ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvilke medisiner som er best for barn og unge. 
 
Ingen forskning er funnet på effekt av psykososiale tiltak eller oppfølgingstiltak i kommunen for denne pasientgruppen.
 

Se også:

Barn med bipolar lidelse kan ha nytte av tiltak som har vist seg effektive for andre tilstander som depresjon. Unge med bipolar lidelse har også høyere risiko for å utvikle psykose eller selvskadeatferd. Vennligst se oppsummert forskning om effekt av tiltak for unge med depresjon, psykoselidelse og selvskading og selvmordsatferd.
 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Morken, I. S., Dahlgren, A., & Nøvik, T. S. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for bipolar lidelse hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1016 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser.

Om bipolar lidelse

Bipolar lidelse kjennetegnes av episoder med forhøyet stemningsleie og aktivitetsnivå som kalles mani. En mindre alvorlig grad av mani kalles hypomani. I de fleste tilfeller veksler mani eller hypomani med depresjon og perioder med normalt stemningsleie (1,2).

En person som har bipolar lidelse, opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Noen ganger har personen høyt humør og mye energi, dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger har personen derimot tretthet og nedstemthet og har depresjon. 
 
Mani oppleves gjerne som godt og behagelig av personen selv når det starter.  Personen føler seg i godt humør, energisk og kreativ med høy selvtillit. Men det høye humøret kan raskt komme ut av kontroll og føre til aggresjon. Dersom manien utvikler seg kan det også føre til at personen gjør noe som er uheldig eller farlig som han eller hun vanligvis ikke ville gjøre. Personen opplever seg gjerne rastløs og irritabel og føler at tankene presser seg på og går raskt gjennom hodet. Personen selv og andre kan oppleve  svær aktivitet, rask tale og mye hopping fra det ene til det andre. Personen klarer seg med lite eller ingen søvn uten å bli trett. Mildere manisymptomer med mindre tap av kontroll  enn ved mani, kalles hypomani. 
 
Ved depresjon opplever personen seg nedstemt, tom eller følelsesløs, med høy grad av håpløshet og skyldfølelse. En føler gjerne at en har liten interesse av ting som vanligvis betyr noe og en kan føle seg trett og energiløs (kfr. kapittel om depresjon). Bipolar depresjon ligner vanlig depresjon, men kan skille seg ad ved å være mer preget av redusert evne til å reagere følelsesmessig enn egentlig nedstemthet. 
 
Mellom episoder av mani eller hypomani og depresjon, kan stemningsleiet være normalt i kortere eller lengre perioder av gangen. Mange har imidlertid restsymptomer mellom episoder, spesielt depresjonssymptomer. Personer med bipolar lidelse er symptomatiske nær halve livet og det er de depressive plagene som dominerer den subjektive erfaringen av sykdommen. De sterke svingningene kan gjøre det vanskelig å leve et vanlig liv og være stabil i skole eller jobb og går utover livskvaliteten.
 

Årsaker til bipolar lidelse

Årsaken til bipolar lidelse er ukjent, men en vet at risiko for å utvikle lidelsen er genetisk betinget. Stressfaktorer i miljøet er også viktig og er med på å gi fenotypisk utrykk til den underliggende stemningslidelsen. De fleste som utvikler bipolar lidelse, har en eller flere slektninger med samme lidelse. Noen utvikler imidlertid lidelsen uten at den forekommer i slekten. En har funnet at biologiske systemer som regulerer hormoner, kalsiumkanaler, budbringere (-RNA) og glutamatsignaler i cellene, er av betydning for utvikling av bipolar lidelse. Det er dermed flere genetiske og cellulære mekanismer som gir en predisposisjon for å utvikle lidelsen. 
 

Forekomst og prognose bipolar lidelse

Bipolar lidelse debuterer typisk i begynnelsen av tyveårene, men kan også debutere i tenårene. Den debuterer meget sjelden før puberteten, men dette kan forekomme. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani. Depresjon med psykotiske symptomer som oppstår tidlig kan predikere bipolar lidelse. 
 
Livstidsforekomsten av bipolar lidelse type I er undersøkt i norske studier og har blitt estimert til 1 % (1). Den britiske retningslinjen utgitt av NICE (2) angir en forekomst på 1 % for type I hos voksne og 0,4 % for type II. Forekomsten i barne- og ungdomsalder er omdiskutert, noe som skyldes bruk av forskjellige diagnosekriterier for de yngste, men det hevdes å foreligge lik forekomst av bipolart spektrum lidelse hos ungdom på ca. 1% i de fleste Land (4). Den svenske psykiaterforeningen (5) angir at 30-50 % av voksne med lidelsen debuterer før 18 år. Dette gir en risiko på 0,7-1% for bipolar lidelse type I eller II før 18 års alder.  Siden debutepisoden som oftest er depresjon, finnes det imidlertid ikke sikkert grunnlag for diagnose i de fleste tilfellene. En konservativ oppfatning blir dermed at det er en forekomst av bipolar lidelse type I eller II på ca. 0,3-0,5 %, dvs. som har hatt hypomani eller mani før 18 års alder (5).
 
Sannsynligheten for nye episoder for personer med bipolar lidelse er høy. Over tid blir episodene ofte hyppigere og de friske periodene mellom episodene kortere. Noen pasienter har et kronisk forløp med subsyndromale symptomer. Risikoen for utvikling av suicidal atferd og rusmisbruk er høy og det er økt risiko for samtidig somatisk sykdom. Dødeligheten er høyere for personer med bipolar lidelse enn for befolkningen for øvrig og bipolar lidelse er de sjette høyeste årsak til uførhet hos personer i alderen 19 til 45 år i vesten. 
En amerikansk studie som har fulgt 367 ungdommer med bipolar I, II og uspesifisert bipolar lidelse, fant at prognosen var bedre over tid for en undergruppe av ungdom som hadde færre psykososiale risikofaktorer, lavere familiær forekomst av bipolar lidelse og mildere debutsymptomer (6). Imidlertid var også denne gruppen plaget med stemningssvingninger over tid, noe som viser behovet for tidlig innsats og bedre behandling. 
 
Forfattet av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital/ førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.
Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.

(1) Helsedirektoratet. Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2012 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

(2) NICE. Bipolar disorder: assessment and management. Clinical guideline CG185 [Internett]. London: National Institute for Excellence and Health (NICE); 2014 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

(3) American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (Fifth ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing; 2013.

(4) Van Meter AR, Moreira AL, Youngstrom EA. Meta-analysis of epidemiologic studies of pediatric bipolar disorder. J Clin Psychiatry. 2011;Sep;72(9):1250-6. 

(5)  Adler M. (red.). Bipolär sjukdom: Kliniska riktlinjer för utredning och behandling. Svenska psykiatriska föreningen; 2014.

(6) Birmaher B, Gill MK, Axelson DA, Goldstein BI, Goldstein TR, Yu H, Liao F, Iyengar S, Diler RS, Strober M, Hower H, Yen S, Hunt J, Merranko JA, Ryan ND, Keller MB. Longitudinal trajectories and associated baseline predictors in youths with bipolar spectrum disorders. Am J Psychiatry. 2014; Sep;171(9):990-9.

 
 
 

Utredning av bipolar lidelse

Når en skal utrede psykisk lidelse hos barn og unge, bør en ha i tankene at bipolar lidelse kan forekomme i disse aldersgruppene. Det vil som regel være mer krevende å stille bipolardiagnose jo yngre barnet eller ungdommen er. Den diagnostiske usikkerheten blir større, og det er fare for over- og under-diagnostisering.

Det er viktig å motvirke under-diagnostisering som fører til at unge får forsinket behandlingsstart med virksom behandling. Samtidig er det viktig å unngå over-diagnostisering av bipolar lidelse i tilfeller der problemene med affektregulering heller bør ses som en del av en annen tilstand. Når en er usikker på diagnosen, bør en vurdere om de generelle tiltakene som settes inn er tilstrekkelig i første omgang. En bør videre vurdere hva som er det rette tidspunktet å fortelle familien og den det gjelder, at en mistenker bipolar lidelse. En må alltid ta familien med på råd som en del av den diagnostiske prosessen. 
 

Fremgangsmåter for utredning bipolare lidelser

Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge understreker betydningen av familieinvolvering, medvirkning og god informasjon (1) Helsedirektoratets veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (2) understreker at utredningen ‘må ha et familie-, mestrings- og utviklingsperspektiv og dekke vesentlige psykologiske, pedagogiske, medisinske og sosiale forhold i barnets/ungdommens liv’. 
 
Diagnostisk vurdering av bipolar lidelse skal alltid gjøres i spesialisthelsetjenesten (3). Mani og hypomani kan være klassisk og ligne det kliniske bildet hos voksne, men kan i mange tilfeller være vanskelig å skille fra vanligere lidelser som atferdsforstyrrelse og ADHD. Bipolar lidelse vurderes som en progressiv lidelse med en prodromal fase der pasienten utvikler eller ikke utvikler det fulle kliniske bildet.  I denne fasen kan det foreligge symptomer på depresjon, irritabilitet, angst eller ADHD. Det vil derfor som oftest være behov for en periode med oppfølging over tid før det stilles diagnose. Klare episoder av stemningsforstyrrelse og bipolar lidelse i familien styrker mistanken om bipolar lidelse.
 
Den kliniske vurderingen bør suppleres med strukturert diagnostisk intervju. Kiddie-SADS intervju, evt. MINI for ungdom over 16 år, tilrås brukt i utredningen (3). Barnet eller ungdommen selv er som regel den beste informanten når det gjelder depresjon. Når det gjelder mani eller hypomani er det særlig viktig å få beskrivelser fra foreldrene. Uten bruk av strukturert intervju vil en også lett komme til å overse samtidige tilstander som har betydning for valg av behandling. En grundig utviklingsanamnese er nødvendig, gjerne framstilt langs en livslinje. Ved innhenting av familieanamnesen, må en forsøke å avklare om det finnes bipolar lidelse i slekten. Genogram er et godt hjelpemiddel til dette formålet.
 
Dersom en mistenker at en bipolar lidelse er i ferd med å utvikle seg, er det viktig å gi pasienten regelmessig oppfølging. Bruk av humørdagbok kan være til god hjelp. Selv om en først kan stille diagnosen etter at ungdommen har hatt en episode med manisymptomer, bør en tenke på bipolar lidelse når depresjon starter tidlig og har kjennetegn som brå start, psykomotorisk retardasjon, sterkt søvnbehov, panikkanfall eller psykotiske symptomer. En kan også mistanke bipolar lidelse hvis ungdommen har migrene eller parestesier uten nevrologisk årsak.
 
Når en ønsker å vurdere symptomintensiteten ved bruk av skala utfylt av kliniker, anbefales Child Depression Rating Scale (CDRS) for bruk i depressive episoder og Young Mania Rating Scale i oppstemte episoder (3). Disse skalaene gir en råskåre som kan være til god hjelp når en skal vurdere alvorlighetsgrad og effekt av behand¬lingen. Det er også utviklet spørreskjema som kan fylles ut av foreldre og brukes til å identifisere barn og unge som bør undersøkes nærmere for bipolar lidelse, for eksempel Child Mania Rating Scale. Slike skjema kan også̊ brukes til å vurdere symptomintensiteten.
 
Bruk av spørreskjema er ikke tilstrekkelig til å stille diagnose, men regnes som et supplement til annen utredning. Den diagnostiske konklusjonen hviler på̊ den globale vurderingen klinikeren gjør med støtte i all den informasjonen som finnes om barnet eller ungdommen, der diagnostisk intervju og vurdering over tid er særlig sentralt. 
 

Differensialdiagnostikk

De fleste som får diagnosen bipolar lidelse, har også̊ andre samtidige psykiske eller somatiske lidelser. Slike lidelser vil virke inn på̊ forløpet av lidelsen og effekten av behandlingen, og det er derfor viktig at disse blir påvist ved utredningen. Når en person med bipolar lidelse også̊ oppfyller diagnostiske kriterier for andre lidelser, betyr ikke det nødvendigvis at det foreligger flere lidelser. Mange kan for eksempel utvikle angst- og tvangssymptomer i forløpet av en depressiv episode. Dersom disse symptomene forsvinner når depresjonen er over, dreier det seg neppe om selvstendige lidelser, men heller om symptomer på̊ den depressive episoden. 
 
I klinisk praksis kan det være en utfordring å skille mellom bipolar lidelse og andre mer vanlig forekommende lidelser hos barn og ungdom (4). Ved depresjon som har kjennetegn som gir mistanke om bipolaritet, psykose, ADHD med stemningsinstabilitet, hypomani utløst av legemiddel og stemningslidelser i familien, er det viktig å spørre om symptomer på manisk episode.
 
Angstlidelse er vanlig hos ungdom og trenger ikke å peke mot underliggende vansker med regulering av stemningsleiet. Dersom angsten forekommer sammen med andre tegn, slik som bipolar lidelse i slekten, er det viktig å undersøke nærmere for tegn til depresjon og mani i anamnesen (3). 
 
ADHD kan feil-diagnostiseres som bipolar lidelse fordi symptomer som rastløshet, konsentrasjonsvasnker og søvnvansker overlapper mellom de to tilstandene. Klinikeren kan tilegne symptomene til bipolar lidelse ved å ta hensyn til at de forekommer episodisk og ikke kronisk som ved ADHD. ADHD kan imidlertid være komorbid med bipolar lidelse og i noen tilfelle forekomme i prodromalfasen før den bipolare lidelsen er fullt utviklet. Pasienter som har ADHD og bipolar lidelse i familieanamnesen har risiko for å utvikle bipolar lidelse over tid (3,4). 
 
Ved ustabil personlighetsforstyrrelse (UPF) vil det kunne være svingninger i stemningsleiet. For å skille denne fra bipolar lidelse er det nyttig å se på forløp så vel som forskjeller i fenomener. UPF vil som regel utvikle seg gradvis fra barndom til ungdom, mens bipolar lidelse som regel har en tydelig debut i ungdomsalder. Depresjon ved UPF er gjerne ikke-melankolsk og kommer som reaksjon på mellommenneskelige konflikter og vansker. Hypomani ved bipolar II-lidelse er ofte oppstemte angstfrie tilstander, mens det ved UPF gjerne er episoder med angst, irritabilitet og sinne (3).
 

Medisinske undersøkelser

Det finnes ingen laboratorieundersøkelser som kan påvise bipolare lidelser. Verdien av disse undersøkelsene er derfor avgrenset til å utelukke sykdom og skade i nervesystemet som kan gi et klinisk bilde som ligner på̊ bipolare lidelse. Ved debut av bipolar lidelse type I anbefales det bildeundersøkelse av hjernen med magnetresonans (MR) for å utelukke hjernesykdom (3). Det er uavklart om MR også bør utføres ved bipolar lidelse type II. 
 
Det er ulik praksis og ulike erfaringer med bruk av elektroencefalogram, EEG, i utredning av bipolar lidelse. EEG kan gi nyttig informasjon for pasienter som har atypisk respons på̊ medikamentell behandling. Når det gjelder blodprøver, tilrår norske retningslinjer (3) at en alltid undersøker hemoglobin, CRP, lipid, blodsukker, funksjon i skjoldbruskkjertelen (TSH og fritt T4, og antiTPO ved forhøyet TSH, lavt fritt T4 eller kliniske symptomer på hypotyreose), kalsium, fosfat, magnesium, ALP, gammaGT og kreatinin. 
 
Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. I følge Helsedirektoratet (1) bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (1):
 
Akse I: Klinisk psykiatrisk syndrom
Akse II: Spesifikke utviklingsforstyrrelser
Akse III: Psykisk utviklingshemming
Akse IV: Somatiske tilstander
Akse V: Avvikende psykososiale forhold
Akse VI: Global vurdering av funksjonsnivå 
 

Aktuelle diagnoser i ICD-10: 

F31.0-7 Bipolar lidelse type I: Personen har hatt mer enn en episode av depresjon, mani, hypomani eller blandet episode (symptomer på både mani og depresjon), og en av disse har vært mani. Varighet av mani er minst en uke eller det er nødvendig med akutt innleggelse i sykehus. 
F31.8 Bipolar lidelse type II: Personen har depressive og hypomane episoder, men aldri mani. Utvikler pasienten senere mani, skal diagnosen endres til bipolar lidelse type I. Varighet av hypomani skal være minst fire dager.
F 31.9. Bipolar lidelse, uspesifisert type. Det foreligger for få symptomer eller for korte episoder til å tilfredsstille kriterier for Bipolar lidelse type I eller II.
F34.0 Syklotymi. Personen har langvarig ustabilitet i stemningsleiet med mange milde depresjoner og milde oppstemte episoder. For barn og ungdom skal varigheten ha vært minst ett år. 
Bipolar lidelse kan utvikle seg gradvis. I praksis vil mange barn og unge som utvikler lidelsen få diagnosen F 31.9 tidlig i forløpet (1).  
Klinikeren vil også gjerne vurdere symptomer og vansker opp mot det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 (3). Manikriteriene i DSM-5 inneholder krav om tydelige endringer både i  stemningsleie og energi- og aktivitetsnivå.  DSM-5 har gått bort fra begrepet blandet episode og ser på blandingstrekk som en «specifier», slik at det kan foreligge henholdsvis depresjon med blandingstrekk og  mani med blandingstrekk. Uspesifisert bipolar lidelse kalles i DSM-5 for Annen spesifisert bipolar og relatert lidelse. Kriterer for depresjon og alle kriterier for hypomani ved BP II tilfredsstilles da unntatt varighet, eller det foreligger depresjon og for få kriterier for hypomani for BP II, men tilstrekkelig varighet.
 
Forfattet av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital/ førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.
Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.

(1) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(2) Helsedirektoratet. Utredning av psykiske lidelser, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 05.12.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

(3) Helsedirektoratet. Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2012 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

(4) Findling RL, Chang KD. Improving the Diagnosis and Treatment of Pediatric Bipolar Disorder. J Clin Psychiatry. 2018;Mar/Apr;79(2). 

(5) Meier SM, Pavlova B, Dalsgaard S, Nordentoft M, Mors O, Mortensen PB, Uher R. Attention-deficit hyperactivity disorder and anxiety disorders as precursors of bipolar disorder onset in adulthood. Br J Psychiatry. 2018;Jun 21:1-6. 

 

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema.

Akronym og fullt navn
CGAS Children's Global Assessment Scale
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom
Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år)
Tilgjengelighet

Oversiktstabell: hva virker ved bipolar lidelse?

I dette kapittelet finner du korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer for barn og unge med bipolar lidelse. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak for bipolar lidelse

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Barn og unge med bipolar lidelse. Noen studier omfatter også barn med risiko for å utvikle bipolar lidelse.

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Voksne med bipolar lidelse

Familieinvolvering og familieterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: familieterapi og medikamenter sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging (i kombinasjon med medikamenter)

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kognitiv atferdsterapi som tilskudd til medikamenter sammenliknet med medikamenter alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Interpersonlig terapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: interpersonlig og sosial rytmeterapi og medikamentell behandling sammenliknet med vanlig oppfølging

Dialektisk atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: dialektisk atferdsterapi og medikamenter sammenliknet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Dialektisk atferdsterapi er ikke omtalt i norske retningslinjer.

Psykososiale tiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Psykososiale tiltak sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Medikamentell behandling

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Annengenerasjons antipsykotika: aripiprazol 10 mg sammenliknet med aripiprazol 30 mg
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Annengenerasjons antipsykotika: risperidon sammenliknet med olanzapin
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Annengenerasjons antipsykotika: risperidon sammenliknet med valproat (antiepileptika)
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Annengenerasjons antipsykotika: kvetiapin sammenliknet med valproat (antiepileptika)
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Stemningsstabliliserende: litium sammenliknet med valproat (antiepileptika)
Samlet antatt nytte
Liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Antiepileptika: topiramat sammenliknet med valproat
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (kvetiapin) og medikament etter behov sammenliknet med kvetiapin alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (uspesifisert type) og stemningstabliserende (litum) sammenliknet med litium alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (risperidon) som tilleggsbehandling til stemningstabliserende (litum) sammenliknet med litium for unge som ikke repsonderer på litium alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (risperidon) og stemningstabliserende (litum) sammenliknet med antipsykotika (risperidon) og antiepileptika (valproat)
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antiepileptika (valproat) som tilleggsbehandling til stemningstabliserende (litum) sammenliknet med litium for unge som har fått tilbakefall på litium alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antiepileptika (topiramat) og antipsykotika (olanzapin) sammenliknet med olanzapin alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (kvetiapin) og antiepileptika (valproat) sammenliknet med valproat alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Kosttilskudd

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kosttilskudd (Omega 3 eller linolje) sammenliknet med andre eller ingen tiltak
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon

Andre anbefalinger
Se også
-

Omtale av forskningen på bipolar lidelse

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge diagnstisert med bipolar lidelse.

Alle anbefalinger om tiltak gjengitt i dette kapittelet er hentet fra den norske retningslinjen for bipolare lidelser (1). Retningslinjen gir anbefalinger til utredning og behandling.

Konklusjoner om effekt av behandlingsformer og forebyggende tiltak i dette kapittelet er hentet fra 7 systematiske oversikter av nyeste søkedato og av best kvalitet (2-9) (se egen tabell for inkluderte oversikter her). Forskningen omfatter studier utført på barn og unge under 18 år.

Det meste av forskningen på bipolare lidelser har vært utført på voksne, og det er få og små studier som har vært utført på barn og unge under 18 år (1-9). Dette gjør at det er stor usikkerhet knyttet til nytten og ulempene ved de ulike tiltakene overfor barn og unge, og det følger at norske og internasjonale retningslinjer også baserer sine vurderinger på kunnskap fra forskning på voksne.

Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner av potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødige er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig forskning om:

Tilknyttet dette kapittelet vil du finne et støttekapittel:

 

 

Familieinvolvering

Behandling av barn og ungdom med bipolar lidelse vil alltid ha et klart familieperspektiv. Det er viktig med god opplæring gjennom samtaler (psykoedukativ behandling). Det tas sikte på at familien skal kjenne til symptomer, faser og forløp ved bipolar lidelse og hensiktsmessig reaksjon ved forverring eller tilbakefall. Viktigheten av å ha faste rutiner og en god døgnrytme med tilstrekkelig søvn, samt å avstå fra rusmidler, understrekes. Det gis kunnskap om medikamentell behandling og motiveres for etterlevelse av denne, der dette er aktuelt. Mange vil trenge tid til å forsone seg med lidelsen og løse sosiale og relasjonelle vansker og vansker med skolegang. De norske retningslinjene (1) understreker at familien bør tilbys støtte og at familiemedlemmer bør tilbys hjelp dersom de har somatiske eller psykiske problemer, eller familien strever med andre problemer. Barna vil ha det bedre når familien fungerer godt. Det gis vanligvis psykoedukativ behandling til pasient og foreldre eller hele familien sammen, men den kan også gis i en gruppe med flere familier. Behandlingen kan utvides med teknikker fra kognitiv atferdsterapi med fokus på problemløsning, kommunikasjon og regulering av følelser. Det er også utviklet behandlingsmodeller der en arbeider med å redusere kritiske kommentarer og emosjonell overinvolvering (familiefokusert terapi). Den norske retningslinjen anbefaler at det gis tilbud om psykoedukativ behandling (1).

Se også: tiltakskapittel om familieterapi og foreldreveiledning

 

Familieinvolvering oppsummert

Overordnet sett er det få studier som undersøker familieinvolvering i terapi ved bipolar lidelse. I studiene er det vanlig å kombinere familieinvolvering med medikamentell behandling. Det ser ut som slik kombinasjonsbehandling muligens kan gi lavere frafall fra behandling og bedring i symptomer ved 1 års oppfølging.

 

Kombinasjonsbehandling (familieterapi ved bipolar lidelse hos ungdom og medikamentell behandling) sammenliknet med forsterket oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten suppleres av den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversiktene omfatter 2 studier med 78 ungdommer mellom 12 og 17 år, diagnostisert med bipolar lidelse, med en episode innen de siste 3 månedene. Tiltaket besto av familieterapi med psykoedukasjon, trening i kommunikasjon og problemløsning, gjennom 21 sesjoner som gikk over 9 måneder. I den ene studien ble tiltaket sammenliknet med forsterket oppfølging gjennom vanlig helsetjeneste, sammenlikningsgrunnlaget i den andre studien er ukjent. Effekter ble målt på depressive symptomer, maniske symptomer, problematferd, internaliserende og eksternaliserende vansker, hastighet i bedring eller tid til tilbakefall, antall uker i akutte depressive episoder og tid uten depressive symptomer. Tidspunkt for oppfølging var mellom 12 og 24 måneder.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (familieterapi ved bipolar lidelse hos ungdom og medikamentell behandling) sammenliknet med forsterket oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, effekter av kombinasjonsbehandling for barn og unge under 18 år er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie), studiedesign og manglende mål på usikkerhet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familiebasert kognitiv atferdsterapi som tilskudd til medikamenter sammenliknet med medikamenter alene

Kognitiv atferdsterapi er en tidsavgrenset samtalebehandling som retter seg mot forholdet mellom tanker, følelser og handlinger. Terapiformen kan egne seg godt ved bipolar lidelse fordi tankemønsteret ofte er negativt ved depresjon og overdrevent optimistisk ved hypomani eller mani. Når terapien gis ved bipolar lidelse inkluderes også gjerne opplæring i å etterleve medikamentell behandling, å overvåke stemningsleiet over tid på egen hånd, samt opplæring og trening i søvnhygiene. Videre vil en gjerne arbeide med kommunikasjon. Kognitiv atferdsterapi kan gis individuelt eller integreres i familieterapi. Den norske retningslinjen angir at alle personer med bipolar lidelse bør få tilbud om individuell psykoterapi, men at valg av type behandling er opp til preferanser hos pasient og terapeut (1). Den norske retningslinjen anbefaler generelt kognitiv atferdsterapi også ved behandling av depresjon og for å etterleve medikamentell behandling.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 2 studier med 60 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse og ADHD. I oversikten er det ikke rapportert effektestimater. Effekter av barne- og familiebasert kognitiv atferdsterapi er dermed usikker for unge med bipolarlidelse.

Se også: forskning på kognitiv atferdsterapi for unge med depresjon i eget kapittel, da det også kan være av relevans for unge med bipolar lidelse.

 

Barn og unge i risiko for bipolar lidelse: kombinasjonsbehandling (familieterapi og medikamentell behandling) sammenliknet med annen kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon + medikamentell behandling) eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 2 studier med 53 barn og unge mellom 9 og 17 år, diagnostisert med depressiv lidelse, cyklotymi eller uspesifisert bipolar lidelse. Tiltaket står beskrevet overfor. I en studie ble tiltaket sammenliknet med psykoedukasjon (1 eller 2 familiesesjoner inkludert diagnostisk tilbakemelding, overvåking av humør og ferdigheter i å håndtere symptomer), i den andre studien er sammenlikningsgrunnlaget ukjent. Tiltaket ble gitt over 12 måneder. Effekter ble målt på hypomanisymptomer, manisymptomer, depresjonssymptomer, global fungering, antall uker på å få bedret humør globalt sett, uker i remisjon og forløp av maniske symptomer. Tidspunkt for oppfølging var mellom 12 måneder og 2 år.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (familieterapi og medikamentell behandling) sammenliknet med annen kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon + medikamentell behandling) eller vanlig oppfølging

Familieterapi i kombinasjon med medikamenter ved økt risiko for bipolar lidelse hos barn og ungdom kan muligens gi raskere bedring i humør generelt og symptomer på depresjon og mani, samt gi lenger tid i en bedre fase (antall uker i remisjon). Dokumentasjonsgrunnlaget for andre utfall er av svært lav kvalitet og det er derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av tiltaket. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon i flerfamiliegruppe + medikamentell behandling) sammenliknet med venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med 166 barn og unge, gjennomsnittsalder 10 år, diagnostisert med bipolar lidelse og ADHD. Tiltaket ble sammenliknet med venteliste og gikk over 26 uker. Effekter ble målt på frafall fra behandling. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon i flerfamiliegruppe + medikamentell behandling) sammenliknet med venteliste

Kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon i flerfamiliegruppe + medikamentell behandling) gir muligens lavere frafall fra behandling sammenliknet med venteliste. Andre utfallsmål er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykoedukativ psykoterapi i enkelt- eller flerfamiliegrupper kombinert med vanlig oppfølging sammenliknet med venteliste kombinert med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 4 studier med 260 barn mellom 8 og 12 år diagnostisert med bipolar lidelse og ADHD og/eller depressiv lidelse. Det mangler informasjon om effektestimater fra 1 av disse studiene, den omtales derfor ikke i resultatene. Tiltaket kombinerer psykoedukasjon med familieterapi og teknikker fra kognitiv atferdsterapi (problemløsning, kommunikasjon, emosjonsreguleringsferdigheter). I 3 av studiene ble tiltaket sammenliknet med venteliste kombinert med vanlig oppfølging. I 1 av primærstudiene er det uklart hva tiltaket ble sammenliknet med. Effekter ble målt på foreldres kunnskap om stemningslidelser og samspill i familien, opplevd sosial støtte fra foreldrene, opplevd sosial støtte fra jevnaldrende, symptomer på bipolar lidelse hos barna og «expressed emotions». Tiltaket ble sammenliknet med venteliste kombinert med vanlig oppfølging. I en av primærstudiene er sammenlikningsgrunnlaget ukjent. Tiltaket gikk over 6 til 16 sesjoner, og tidspunkt for oppfølging var 12 måneder.

 

Effekter av psykoedukativ psykoterapi i enkelt- eller familiegrupper kombinert med vanlig oppfølging sammenliknet med venteliste kombinert med vanlig oppfølging

Psykoedukativ psykoterapi i enkelt- eller familiegrupper kombinert med vanlig oppfølging gir muligens forbedring i symptomer ved 1 års oppfølging. Ved 2 års oppfølging er det muligens liten eller ingen forskjell. Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av psykoedukativ psykoterapi på symptomer ved endt behandling og foreldres kunnskap om stemningslidelser er av svært lav kvalitet, og dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en tidsavgrenset samtalebehandling som retter seg mot forholdet mellom tanker, følelser og handlinger. Terapiformen kan egne seg godt ved bipolar lidelse fordi tankemønsteret ofte er negativt ved depresjon og overdrevent optimistisk ved hypomani eller mani. Når terapien gis ved bipolar lidelse inkluderes også gjerne opplæring i å etterleve medikamentell behandling, å overvåke stemningsleiet over tid på egen hånd, samt opplæring og trening i søvnhygiene. Videre vil en gjerne arbeide med kommunikasjon. Kognitiv atferdsterapi kan gis individuelt eller integreres i familieterapi. Den norske retningslinjen angir at alle personer med bipolar lidelse bør få tilbud om individuell psykoterapi, men at valg av type behandling er opp til preferanser hos pasient og terapeut (1). Den norske retningslinjen anbefaler generelt kognitiv atferdsterapi også ved behandling av depresjon og for å etterleve medikamentell behandling.

Se også: forskning på kognitiv atferdsterapi for unge med depresjon i eget kapittel som også kan være av relevans for unge med bipolar lidelse.

 

Kombinasjonsbehandling (individuell kognitiv atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med medikamentell behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 1 studie med 16 barn og ungdom mellom 10 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket besto av individuell kognitiv atferdsterapi som inkluderte psykoedukasjon om blant annet symptomer og typisk forløp ved bipolar lidelse, etterlevelse av medikamentell behandling, overvåking av humør, forutse stressorer, problemløsning, identifisere og endre lite hensiktsmessige tankemønstre, søvnregulering, familiekommunikasjon og forebygging av tilbakefall. Tiltaket gikk ukentlig over 12 uker og inkluderte 2-4 samtaler foreldre og barn sammen, og 1 seksjon alene med foreldrene. Dette ble fulgt av 6 til 10 seksjoner annenhver uke og oppfriskningstiltak 2 ganger årlig. Effekter ble målt på depressive og maniske symptomer. Tiltaket ble sammenliknet med barn og unge som deltar i studier om medikamentell behandling. Tidspunkt for oppfølging var 8 uker.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (individuell kognitiv atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med medikamentell behandling alen

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (individuell kognitiv atferdsterapi kombinert med medikamentell behandling) for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheten og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi retter seg spesifikt mot emosjonelle reguleringsvansker. Kapasiteten for emosjonsregulering er kompromittert hos mennesker med bipolar lidelse. Metoden kan derfor potensielt være nyttig som behandling av stemningssymptomer og for å bedre emosjonsregulering. I denne terapiformen gis individuell ferdighetstrening for å bedre emosjonsregulering, minke problematferd og etterleve medikamentell behandling. Pasienten overvåker stemningsleiet, selvmordstanker, søvn og medisinering daglig og kan ringe terapeuten mellom avtalene. Familieterapi er en del av behandlingen og omfatter psykoedukasjon, hjelp til å tolerere stress og ubehag, emosjonsregulering og ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon. Behandlingen varer ca. ett år. Den norske retningslinjen (1) omtaler ikke dialektisk atferdsterapi i behandling av bipolar lidelse.

Se også: forskning på dialektisk atferdsterapi for unge med depresjon i eget kapittel som også kan være av relevans for unge med bipolar lidelse.

 

Kombinasjonsbehandling (dialektisk atferdsterapi og medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 1 studie med 10 ungdommer mellom 14 og 18 år, diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket besto av 24 ukentlige sesjoner og 12 sesjoner annen hver måned som vekselsvis fokuserte på ferdighetstrening for familien (inkludert psykoedukasjon om bipolar lidelse, oppmerksomt nærvær, stresstoleranse, emosjonsregulering, interpersonlige ferdigheter) og individualterapi (ferdighetstrening og emosjonsreguleringsferdigheter) samt telefonoppfølging ved behov. Sammenlikningsgrunnlaget var vanlig oppfølging. Effekter ble målt på fullført behandling, selvmordsproblematikk, selvskading uten intensjon om å ta livet sitt, vansker med emosjonsregulering, depresjon, NSSI, maniske symptomer, interpersonlig fungering og antall medisiner det ble skrevet ut resept på. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (familiebasert dialektisk atferdsterapi og medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av familiebasert dialektisk atferdsterapi kombinert med medikamentell behandling for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheten og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Interpersonlig terapi

Interpersonlig- og sosial rytmeterapi er en videreutvikling av interpersonlig psykoterapi (en evidensbasert behandling for depresjon hos ungdom og voksne), spesialtilpasset for individer med bipolare lidelser. Bipolar lidelse er ofte forbundet med svak interpersonlig fungering ved depresjon. Endringer i døgnrytme og stress kan dessuten utløse hypomani eller mani. Behandlingsmetoden tar derfor sikte på å bedre stemningsleiet gjennom å redusere interpersonlige vansker og stabilisere sosiale rytmer som søvn, måltider og arbeid, samt bedre etterlevelse av medikamentell behandling. Problemene personen strever med plasseres inn i en sammenheng og forstås som uttrykk for sorg, rollekonflikt, rolleendring eller mangelfull interpersonlig kompetanse. Det arbeides også med et femte område som er sorg over tap av det friske selvet. Den norske retningslinjen omtaler behandlingsformen for voksne og ungdom (1).

Se også: forskning på interpersonlig psykoterapi for unge med depresjon i eget kapittel som også kan være av relvans for unge med bipolar lidelse.

 

Kombinasjonsbehandling (individuell interpersonlig og sosial-rytme-terapi og medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (3). Oversikten omfatter 1 studie med 12 ungdommer mellom 13 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket besto av individuell oppfølging, utover 2 til 3 av sesjonene som var med familie. Fokus var på å følge opp medikamentell behandling, interpersonlig stress og døgnrytme. Sammenlikningsgrunnlaget var vanlig oppfølging. Tiltaket besto av 16-18 sesjoner som gikk over 20 uker. Effekter ble målt på maniske symptomer, depressive symptomer, generelle psykiatriske symptomer og global fungering. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (individuell interpersonlig og sosial-rytme-terapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av individuell interpersonlig og sosial-rytme-terapi kombinert med medikamentell behandling for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheten, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Ulike psykoterapiformer og psykososiale tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av NICE (3) inkludert oppdatert søk (4). Det ble søkt etter psykoterapi og psykososiale tiltak generelt, men det ble ikke funnet studier. Således er effekter av andre psykoterapiformer og psykososiale tiltak usikre.

 

 

Medikamentell behandling

De aller fleste barn og unge med bipolar lidelse får medikamentell behandling, selv om psykoterapi også regnes som svært vesentlig. Dette er i tråd med norske retningslinjer for behandling (1,3). Målet med medikamentell behandling er å redusere symptomer på stemningslidelse og symptomer på komorbide lidelser og bedre barnets eller ungdommens funksjon. Ideelt sett bør barnet eller ungdommen returnere til den funksjon som hun eller han hadde før lidelsen startet. Hos mange kan det imidlertid være vanskelig å bestemme funksjon før lidelsen startet. I så tilfelle er målet at barnet eller ungdommen oppnår best mulig funksjon med færrest mulig bivirkninger. Det kan være en utfordring å bestemme når medikamentell behandling skal settes inn og familien må tas med på råd.

Før behandling settes i gang vil barnet eller ungdommen bli undersøkt somatisk og det vil bli klarlagt om stemningssymptomene kan skyldes en kroppslig sykdom. Det vil bli undersøkt om det foreligger kontraindikasjoner mot visse medikamenter ut fra sykehistorien. For øvrig vil valg av medikament bli foretatt ut fra hvilken type episode som foreligger (depresjon, hypomani, mani, blandet episode, behov for vedlikeholdsbehandling for å forebygge nye episoder) og familiens preferanser. For ungdom over 16 år, sier Den norske retningslinjen (1) at en kan bruke retningslinjer for voksne. Så langt mulig brukes ett medikament (monoterapi), men mange kan trenge behandling med flere medikamenter for å oppnå bedring. Behandlingen kan være komplisert og krever erfaring. Spesielle hensyn må tas der barnet eller ungdommen allerede bruker medisin og får en forverring i tilstanden.

 

Behandling ved mani eller blandet episode

Norske retningslinjer (1) tilrår bruk av aripiprazol, kvetiapin eller risperidon (annengenerasjons antipsykotika (SGA), som førstevalg hos barn og ungdom. Litium eller olanzapin er andrevalg (olanzapin er vurdert til andrevalg i retningslinjen pga. større risiko for vektøkning enn med andre antipsykotika) (1). Ved manglende effekt tilrår retningslinjen at en kan skifte til et annet førstevalgsmiddel, alternativt kombinere med litium eller valproat, eller kombinere litium og valproat. Ved mani eller blandet episode er det vesentlig å skjerme barnet eller ungdommen legge til rette for gode søvnrutiner.

 

Behandling ved hypomani

Ved tegn til hypomani er det viktig å nedregulere aktivitet og sikre søvn. Dette kan være tilstrekkelig for å redusere symptomene. Et antipsykotikum tilrås når det er behov for medikamentell behandling (1).

 

Behandling ved depresjon

Ved mild og moderat depresjon tilrår norske retningslinjer at annen behandling utprøves før medikamentell behandling tilbys (1). Ved alvorlig depresjon tilrås det å prøve psykologisk behandling sammen med medikamentell behandling. En bør ikke gi antidepressivt legemiddel (SSRI) alene.

Se også: forskning om effekt av psykologisk behandling ved depresjon i eget kapittel som kan være av relvans for unge med bipolar lidelse.

 

Vedlikeholdsbehandling

Den norske retningslinjen tilrår at barn, unge og pårørende får oppfølging med psykologisk behandling for å bedre langtidsprognosen og hindre tilbakefall (1). For medikamentell behandling er litium er førstevalg ved bipolar lidelse type I. Retningslinjen anbefaler lamotrigin og antipsykotika som andrevalg. Ved mangelfull effekt kan to legemidler kombineres.

Det er usikkert hvor lenge en skal behandle i forebyggende hensikt med medisin og behov for dette vil variere fra person til person. Forskning tyder på at noen barn og unge kan bli friske av lidelsen og det er derfor antatt at vedlikeholdsbehandling ikke bør vare utover 1-2 år i første omgang (10) . I alle tilfeller må barn og unge følges tett opp som en del av behandlingsforløpet .

 

Behandling ved samtidig ADHD

Dersom stemningslidelsen behandles først, tilrår norske retningslinjer å behandle samtidig ADHD med sentralstimulerende midler (1).

 

Medikamentell behandling oppsummert

Nedenfor omtales forskning som har sammenliknet ulike former for medikamentell behandling av barn og unge med bipolar lidelse. Dokumentasjonen inneholder en rekke direkte sammenlikninger for antipsykotika, stemningsstabiliserende medikamenter, antiepileptika og kombinasjonsbehandling. Overordnet sett, er det imidlertid vanskelig å si noe om hvilke medikamenter som gir best behandlingseffekt og minst ulempe fordi det for hver sammenlikning kun finnes én studie. I tillegg er studiene små, få og med kort oppfølgingstid. Det er imidlertid viktig å understreke at retningslinjer og praksis også er fundert på studier utført på voksne. Les mer i nasjonal faglige retningslinje for bipolare lidelser her.

Forskning som har sett på effekter av medikamentell behandling for bipolar lidelse (herunder annengenerasjons antipsykotika, stemningsstabiliserende medikamenter, karboksamidderivater og andre antiepileptika) sammenliknet med placebo eller ingen behandling er omtalt i utfyllende kapittel mer om medikamentell behandling hos barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse.

 

Annengenerasjons antipsykotika

Legemidlene i denne gruppen virker stabiliserende på stemningssvingninger, spesielt mani. Antipsykotisk effekt er knyttet til reduksjon av hallusinasjoner og vrangforestillinger. Norske retningslinjer sier at annen generasjons antipsykotika som kvetiapin, risperidon, aripiprazol og olanzapin kan brukes i behandling av barn og ungdom (1).

 

Effekter av aripiprazol sammenliknet med annen medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (5) som søkte etter effekt av aripiprazol brukt ved mani. Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år. Dermed er effekter av aripiprazol ved bipolare lidelser/manisk episode hos barn og unge usikre.

 

Effekter av aripiprazol 10 mg sammenliknet med aripiprazol 30 mg

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Diaz-Caneja og kollegaer (7). Oversikten omfatter 1 studie, uklart antall (men <210) barn og unge i alderen 10 til 17 år, diagnostisert med bipolar lidelse. Varigheten av tiltaket var 30 uker. Tidspunkt for oppfølging ved endt studie.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av aripiprazol 10 mg sammenliknet med aripiprazol 30 mg for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 31 barn i alderen 4 til 6 år diagnostisert med bipolar lidelse. To annengenerasjons antipsykotika ble sammenliknet. Risperidon (1,4 mg/d) ble sammenliknet med olanzapin (6,3 mg/d). Tiltaket gikk over 8 uker. Effekter ble målt på symptomer på depresjon og mani. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med valproat (antiepileptika)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten suppleres av oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Samlet omfatter dokumentasjonsgrunnlaget 2 studier med 94 barn og unge, gjennomsnittsaldre 11 og 13 år, diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket ble gitt over 6 uker. Tiltaket var risperidon og ble sammenliknet med valproat. Det er uklarheter knyttet til oppgitt dosering.  Effekter ble målt på manisymptomer, respons (50% eller mer reduksjon i maniske symptomer), frafall fra medikamentell behandling (enten av ikke oppgitt årsak eller på grunn av bivirkninger) og depressive symptomer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av risperidon sammenliknet med valproat for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie) og publikasjonsskjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av kvetiapin sammenliknet med valproat (antiepileptika)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten er supplert den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversiktene omfatter 1 studie med 50 barn og unge mellom 12 og 18 år, gjennomsnittsalder 15 år, diagnostisert med bipolar lidelse. Kvetiapin (412 mg) og ble sammenliknet med valproat (101 mg/ml). Effekter ble målt på respons (minst 50% reduksjon i maniske symptomer), symptomer på mani og frafall fra medikamentell behandling (enten av ikke oppgitt årsak eller på grunn av uønskede hendelser) og depressive symptomer. Studien gikk over 28 dager. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Primærstudien i oversikten inngår også i en annen sammenlikning.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kvetiapin sammenliknet med valproat for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie) og publikasjonsskjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av kvetiapin sammenliknet med annen behandling (som psykoterapi)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene utført av Suttajit og kollegaer (6) og Chiesa og kollegaer (7). Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år. Dermed er effekter av kvetiapin ved bipolare lidelser hos barn og unge usikre.

 

Stemningsstabiliserende medikamenter

Stemningsstabiliserende medikamenter er en fellesbetegnelse for medisiner som virke både mot depresjon og mani. Medisinene kan brukes som vedlikeholdsbehandling og forebygger nye sykdomsepisoder. Til gruppen hører litium, samt antiepileptika som lamotrigin og valproat. Annen generasjons antipsykotika har også stemningsstabiliserende egenskaper. Norske retningslinjer sier at litium, lamotrigin og valproat kan brukes i behandling av barn og ungdom (1).

 

Effekter av litium sammenliknet med valproat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Diaz-Caneja og kollegaer (8). Oversikten omfatter 1 studie med 60 barn og unge mellom 5 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. Litium (0,84 mEq/l) ble sammenliknet med valproat (75,3 mg/ml), og behandlingen gikk over 76 uker. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Det er muligens liten eller ingen forskjell på median antall uker til tilbakefall mellom litium og valproat. For utfallene andel som får tilbakefall og frafall fra behandlingen er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten kommer av manglende presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og manglende mål på usikkerhet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Andre antiepileptika

Norske retningslinjer sier at andre antiepileptika som lamotrigin og valproat kan brukes i behandling av barn og ungdom (1).

 

Effekter av topiramat sammenliknet med valproat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med 120 barn og unge, gjennomsnittsalder 16 år, diagnostisert med bipolar lidelse. To antiepileptika ble sammenliknet: topiramat og valproat. Dose ikke oppgitt. Effekter ble målt på manisymptomer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av topiramat sammenliknet med valproat for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie) og rapporteringsskjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kombinasjonsbehandling

Effekter av antipsykotika (kvetiapin) + medikament etter behov sammenliknet med kvetiapin alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 21 barn og unge, mellom 13 og 20 år, diagnostisert med bipolar lidelse, vurdert som å være i stabil fase. Tiltaket var kvetiapin (294 mg/d) + tillegg stemningsstabiliserende eller antidepressiva etter behov, og ble sammenliknet med kvetiapin monoterapi samme dose. Effekter ble målt på depressive symptomer. Tiltaket gikk over 48 uker, og tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (kvetiapin + medikament etter behov) sammenliknet med kvetiapin alene for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie), studiedesign og uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antipsykotika og stemningsstabiliserende (litium + antipsykotikum) sammenliknet med litium alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Atkin og kollegaer (2) (AMSTAR X av 11). Oversikten omfatter 1 studie med 35 ungdommer mellom 12 og 18 år diagnostisert med nåværende manisk eller mikset episode og samtidige psykotiske trekk. Tiltaket var kombinasjonsbehandling (litium 0,6 til 1,2 mEqL med tillegg av antipsykotikum, ikke spesifisert type) de første 4 ukene, etterfulgt av litium alene de neste 4 ukene. Tidspunkt for oppfølging etter 4 uker.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (litium + antipsykotikum) sammenliknet med litium alene for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie), studiedesign og uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antipsykotika og stemningsstabiliserende (risperidon + litium) som tilleggsbehandling for barn og unge som ikke responderte på litium alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 45 barn og unge mellom 4 og 17 år, gjennomsnittsalder 11,37, diagnostisert med bipolar lidelse med pågående mikset eller manisk episode. Risperidon (0,99 mg/per dag) ble gitt som et tillegg til litium (775 mg/per dag) til de som ikke responderte til litium som monoterapi. Tiltaket ble sammenliknet med litium (825 mg/per dag). Effekter ble målt på depressive og maniske symptomer. Tiltaket ble sammenliknet med litium som monoterapi. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (risperidon og litium) for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheten og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av stemningsstabiliserende og antipsykotika (litium + risperidon) sammenliknet med antiepilektika og antipsykotika (valproat + risperidon)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført Diaz-Caneja og kollegaer (8). Oversikten omfatter 1 studie med 37 barn og unge mellom 5 og 18 år diagnostisert med bipolar lidelse og pågående manisk eller mikset episode. Litium (750 mg/dag) + risperidon (0,75 mg/dag) ble sammenliknet med valproat (925 mg/dag) + risperidon (70 mg/dag). Tiltakene ble gitt over 6 måneder. Tidspunkt for oppfølging ved endt behandling.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av litium + risperidon sammenliknet med valproat + risperidon for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere/hendelser), studiedesign, ikke oppgitt mål på usikkerhet og uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antiepileptika og stemningsstabiliserende (valproat + litium) som tilleggsbehandling for barn og unge som hadde fått tilbakefall på litium alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 38 barn og unge mellom 5 og 17 år, gjennomsnittsalder 10,5, diagnostisert med bipolar lidelse. Kombinasjon av valproat (22,2 mg/kg/dag) og litium (21,0 mg/kg/dag) ble gitt til barn og unge som hadde fått tilbakefall på litium alene. Valproat ble gitt som et tillegg til som ikke responderte til litium som monoterapi. Varigheten av tiltaket er ukjent. Effekter ble målt på depresjonssymptomer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (valproat og litium) for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheten og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antiepileptika og antipsykotika (topiramat + olanzapin) sammenliknet med olanzapin (antipsykotika) alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge mellom 6 til 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket var kombinasjonsbehandling (olanzapin (9,9 mg/d + topiramat 70,5 mg/d) og ble sammenliknet med olanzapin alene (8,6 mg/d). Behandlingen gikk over 8 uker. Effekter ble målt på depressive og maniske symptomer. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (olanzapin + topiramat) sammenliknet med olanzapin alene for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheten, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antipsykotika og antiepileptika (kvetiapin + valproat) sammenliknet med valproat (antiepileptika) alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 30 barn og unge mellom 12 og 18 år diagnostisert med bipolar lidelse, pågående episode mani. Tiltaket var kombinasjonsbehandling (valproat (104 mg/dl) og kvetiapin (450 mg/d)) og ble sammenliknet med valproat (102 mg/dl) alene. Tiltaket gikk over 6 uker. Effekter ble målt på depressive og maniske symptomer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Ingen tall ble rapportert. Effekter av kombinasjonsbehandling (valproat + kvetiapin) sammenliknet med valproat alene for barn og unge under 18 år er dermed usikre.

 

 

Kosthold

Kosttilskudd som Omega-3 fettsyrer er antatt å ha en mulig antidepressiv effekt og mulig positiv effekt på kognitiv funksjon (eksekutivfunksjoner). Den norske retningslinjen omtaler ikke kosttilskudd spesifikt for barn og ungdom.

 

Kostholdstiltak sammenliknet med venteliste, ingen tiltak, placebo eller andre tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år. Dermed er effekter av kostholdstiltak ved bipolare lidelser hos barn og unge usikre.

 

Linolje sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra Diaz-Caneja og kollegaer (8). Oversikten omfatter 1 studie med 51 barn og unge mellom 6 og 17 år, diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket var linolje og ble sammenliknet med placebo. Tiltaket gikk over 16 uker, tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

Ingen tall ble rapportert. Effekter av linolje sammenliknet med placebo alene for barn og unge under 18 år er dermed usikre.

 

 

Tiltak på kommunalt nivå

Mennesker med bipolar lidelse vil ha behov for oppfølging både fra primærhelsetjenesten og psykisk helsevern. Det er derfor stort behov for samhandling og koordinering av tiltak. I gode perioder, vil mange bli fulgt opp i kommunen, i andre perioder vil det være behov for jevnlig, eventuelt tett oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Innleggelse i døgnavdeling kan være aktuelt ved mani eller alvorlig depresjon. Det er viktig å planlegge for at personen med bipolar lidelse får rask hjelp ved varselsymptomer som tyder på forverring.

Den norske retningslinjen (1) påpeker at tjenestene må legge til rette for samarbeid, og for at personer med bipolar lidelse får medvirke til behandling av sin egen lidelse og bruke sine ressurser til å mestre livet. Videre skal en bruke Individuell plan når vilkårene for dette er oppfylt og ungdom og foreldre samtykker til det. Det må legges opp til regelmessig evaluering av denne.

Barn og unge med bipolar lidelse kan ofte trenge tilpasninger i skolen. Det kan være behov for individuell opplæringsplan (IOP), å legge til rette for hyppige pauser i arbeidet, tiltak for å hindre overstimulering i klasserommet, støttesamtaler med helsesøster eller rådgiver, god planlegging ved overgang til ny skole, samt en spesifikk plan for å håndtere atferds- eller emosjonelle vansker som oppstår i skolesituasjonen.  

 

Tiltak på kommunalt nivå («service level») spesifikt tilpasset bipolar lidelse sammenliknet med venteliste, ingen tiltak, placebo eller andre tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3), inkludert oppdatert søk (4). Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år. Dermed er effekter av tiltak på kommunalt nivå spesifikt tilpasset bipolare lidelser hos barn og unge usikre.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør, og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.

Behandlingsformene og norske retningslinjer er omtalt av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital/ førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.

 

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2012 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

  2. Fristad, MA, MacPherson, HA. Evidence-based psychosocial treatments for child and adolescent bipolar spectrum disorders. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology. 2014;43(3):339-55.

  3. NICE. Bipolar disorder: assessment and management. Clinical guideline CG185 [Internett]. London: National Institute for Excellence and Health (NICE); 2014 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

  4. NICE. Appendix A: summary of evidence from 4-year surveillance of Bipolar disorder (2014) NICE guideline CG185 [Internett]. London: National Institute for Excellence and Health (NICE); 2014 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

  5. Brown, R, Taylor, MJ, Geddes, J. Aripiprazole alone or in combination for acute mania. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;12:1-146.

  6. Suttajit, S, Srisurapanont, M, Maneeton, N, Maneeton, B. Quetiapine for acute bipolar depression: a systematic review and meta-analysis. Drug Design, Development and Therapy. 2014;8:827-38.

  7. Chiesa, A, Chierzi, F, De Ronchi, D, Serretti, A. Quetiapine for bipolar depression: a systematic review and meta-analysis. 2012;27:76-90.

  8. Diaz-Caneja, CM, Moreno, C, Llorente, C, Espliego, A, Arango, C, Moreno, D. Practitioner review: long-term pharmacological treatment of pediatric bipolar disorder. The Journal of Child Psychology and Psychiatry. 2014;55(9):959-80.

  9. Atkin, T, Nuñez, N, Gobbi, G. Practitioner review: the effects of atypical antipsychotics and mood stabilisers in the treatment of depressive symptoms in paediatric bipolar disorder. The Journal of Child Psychology and Psychiatry. 2017;58(8):865-79.

  10. Birmaher, B, Gill, MK, Axelson, DA, Goldstein, BI, Goldstein, TR, Yu, J, et al. Longitudinal trajectories and associated baseline predictors in youths with bipolar spectrum disorders. Am J Psychiatry. 2014;17(9):990-9.


 

GRADE-tabeller bipolar lidelse

Kombinasjonsbehandling (familieterapi for ungdommer med bipolar lidelse + medikamentell behandling) sammenliknet med forsterket klinisk intervensjon

Populasjon: Ungdom mellom 12 og 17 år diagnostiert med bipolar lidelse, episode innen siste 3 måneder
Intervensjon: Kombinasjonsbehandling (familieterapi for ungdommer med bipolar lidelse + medikamentell behandling)
Sammenligning: Forsterket klinisk intervensjon
Basert på: Fristad 2014 og NICE 2014
Utfall
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Beskrivelse
Utfall
Depresjonssymptomer – tidspunkt for oppfølging 12 måneder
Studier (antall personer)
1 studie (20 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
38% forbedring fra før tiltaket; Cohens d 0,65
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 på grunn av studiedesign (observasjonsstudie). 2. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter (ikke rapportert). 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie).
Utfall
Manisymptomer – tidspunkt for oppfølging 12 måneder
Studier (antall personer)
1 studie (20 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
46% forbedring fra før tiltaket; Cohens d 0,79 (mål på usikkerhet ikke rapportert)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 på grunn av studiedesign (observasjonsstudie). 2. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter (ikke rapportert). 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie).
Utfall
Problematferd – tidspunkt for oppfølging 12 måneder
Studier (antall personer)
1 studie (20 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Cohens d 1,70 (mål på usikkerhet ikke rapportert)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 på grunn av studiedesign (observasjonsstudie). 2. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter (ikke rapportert). 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie).
Utfall
Internaliserende vansker – tidspunkt for oppfølging 12 måneder
Studier (antall personer)
1 studie (20 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Cohens d 1,30 (mål på usikkerhet ikke rapportert)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 på grunn av studiedesign (observasjonsstudie). 2. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter (ikke rapportert). 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie).
Utfall
Eksternaliserende vansker – tidspunkt for oppfølging 12 måneder
Studier (antall personer)
1 studie (20 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Cohens d 1,46
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 på grunn av studiedesign (observasjonsstudie). 2. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter (ikke rapportert). 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie).
Utfall
Tid til bedring («rate of recovery») fra første episode (uker) – tidspunkt for oppfølging ukjent
Studier (antall personer)
1 studie (58 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
22,3 uker
Effektestimater
14,4 uker; Gjennomsnittlig forskjell mellom gruppene -7,9 uker (mål på usikkerhet ikke rapportert)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 3,4,5
Svært lav
Beskrivelse
3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie). 5. Nedgradert -1 på grunn av manglende informasjon om usikkerhet.
Utfall
Tid til bedring i depresjonssymptomer – tidspunkt for oppfølging ukjent
Studier (antall personer)
1 studie (58 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
14,1 uker
Effektestimater
10,2 uker; Gjennomsnittlig forskjell mellom gruppene -3,9 uker (mål på usikkerhet ikke rapportert)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 3,4,5
Svært lav
Beskrivelse
3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie). 5. Nedgradert -1 på grunn av manglende informasjon om usikkerhet.
Utfall
Antall uker i akutt depressiv episode – tidspunkt for oppfølging ukjent
Studier (antall personer)
1 studie (58 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
5 uker
Effektestimater
3,3 uker; Gjennomsnittlig forskjell mellom gruppene -1,7 uker (mål på usikkerhet ikke rapportert)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 3,4,5
Svært lav
Beskrivelse
3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie). 5. Nedgradert -1 på grunn av manglende informasjon om usikkerhet.
Utfall
Tid uten depresjonssymptomer – tidspunkt for oppfølging ukjent
Studier (antall personer)
1 studie (58 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
48,3 uker
Effektestimater
52,6 uker; Gjennomsnittlig forskjell mellom gruppene -4,3 uker (mål på usikkerhet ikke rapportert)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 3,4,5
Svært lav
Beskrivelse
3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie). 5. Nedgradert -1 på grunn av manglende informasjon om usikkerhet.
Utfall
Frafall fra behandlingen (uansett årsak) – tidspunkt for oppfølging ukjent
Studier (antall personer)
1 studie (58 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
5 av 28
Effektestimater
5 av 30; RR 0,93 (95% KI 0,30 til 2,88)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 3,4,5
Svært lav
Beskrivelse
3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (få deltakere). 4. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie). 5. Nedgradert -1 på grunn av manglende informasjon om usikkerhet.
Utfall
Uønskede effekter
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)

Beskrivelse
Ikke rapportert

Kombinasjonsbehandling (familieterapi ved økt risiko for bipolar lidelse hos barn og ungdom + medikamentell behandling) sammenliknet med annen kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon + medikamentell behandling) eller vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon i flerfamiliegruppe + medikamentell behandling) sammenliknet med venteliste

Psykoedukativ psykoterapi i enkelt- eller flerfamiliegrupper kombinert med vanlig oppfølging sammenliknet med venteliste og/eller vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling (individuell kognitiv atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med medikamentell behandling alene

Kombinasjonsbehandling (familiebasert dialektisk atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling (individuell interpersonlig og sosial-rytme-terapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Aripiprazol 10 mg sammenliknet med aripiprazol 30 mg

Risperidon sammenliknet med olanzapin

Risperidon sammenliknet med valproat

Kvetiapin sammenliknet med valproat

Litium sammenliknet med divalproex

Topiramat sammenliknet med valproat

Kombinasjonsbehandling (kvetiapin + medikament etter behov) sammenliknet med kvetiapin alene

Kombinasjonsbehandling (litium + antipsykotikum) sammenliknet med litium alene

Kombinasjonsbehandling (litium + risperidon) som tilleggsbehandling for barn og unge som ikke responderte på litium alene

Kombinasjonsbehandling (litium + risperidon) sammenliknet med annen kombinasjonsbehandling (valproat + risperidon)

Kombinasjonsbehandling (litium + valproat) som tilleggsbehandling for barn og unge som hadde fått tilbakefall på litium alene

Kombinasjonsbehandling (olanzapin + topiramat) sammenliknet med olanzapin alene

Dokumentasjonsgrunnlag bipolar lidelse

Inkluderte oversikter for bipolar lidelse

ID
Søkedato
Tiltak
Populasjon
Ekskludert
Lenke
Type
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
ID
Atkin 2017
Søkedato
Artikler publisert fra 2000 opptil 2015
Tiltak
Medikamentell behandling (atypisk antipsykotika og stemningsstabiliserende legemidler)
Populasjon
Barn og ungdom opptil 18 år diagnostisert med bipolar lidelse type 1, 2 eller NOS med nylig depressiv, mikset eller manisk episode (med depressive symptomer). I akutt eller vedlikeholds-behandling
Ekskludert
Studier med voksne deltakere
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
3
Søkedato i Håndboka
31.07.18
Kommentar
ID
Brown 2013
Søkedato
Artikler publisert opptil 31. juli 2013
Tiltak
Medikamentell behandling (aripiprazol)
Populasjon
Alle aldre, diagnostisert med bipolar lidelse
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
11
Søkedato i Håndboka
31.07.18
Kommentar
ID
Chiesa 2012
Søkedato
Artikler publisert opptil mars 2011
Tiltak
Medikamentell behandling (quetiapin)
Populasjon
Alle aldre, diagnostisert med bipolar lidelse, med pågående eller nylig depressiv episode
Ekskludert
Deltakere med depressive, maniske og/eller miksede symptomer på samme tid
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
7
Søkedato i Håndboka
31.07.18
Kommentar
ID
Diaz-Caneja 2014
Søkedato
Artikler publisert opptil 30. november 2013
Tiltak
Medikamentell behandling, vedlikeholdsbehandling
Populasjon
Barn og unge opptil 18 år/gjennomsnittsalder opptil 18 år, diagnostisert med bipolar lidelse 1, 2 eller NOS
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
4
Søkedato i Håndboka
Kommentar
ID
Fristad 2014
Søkedato
Ukjent, antakelig opptil 2014
Tiltak
Psykososiale intervensjoner
Populasjon
Barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse
Ekskludert
Studier der medikamentell behandling ble gitt alene
Type
AMSTAR
3
Søkedato i Håndboka
Kommentar
ID
NICE 2014 (CG145) og NICE Appendix A 2017 (oppdatert søk CG145)
Søkedato
Artikler publisert opptil februar 2017
Tiltak
Alle
Populasjon
Alle aldre, diagnostisert med bipolar lidelse
Ekskludert
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
31.07.18
Kommentar
ID
Suttajit 2014
Søkedato
Artikler publisert opptil september 2013
Tiltak
Medikamentell behandling (quetiapin)
Populasjon
Barn, unge og voksne diagnostisert med akutt bipolar depresjon
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6
Søkedato i Håndboka
31.07.18
Kommentar

Ekskluderte oversikter

Oversikter til vurdering ved neste oppdatering

Inkluderte oversikter for utfyllende kapitler bipolar lidelse

Ressurser ved bipolar lidelse

Det finnes retningslinjer, veiledere og ulike former for pasientstøtte for pasienter diagnostisert med bipolar lidelse og deres nærmeste. Disse er listet opp nedenfor.

Prioritering:

Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

 

Pårørendestøtte:

Bipolarforeningen

https://www.bipolarforeningen.no/bipolare-lidelser/paaroerende

Min plan app:

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/min-plan-norsk-app-for-kriseplan

Pårørendes rettigheter

https://helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter

Pårørendeveileder – veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Regjeringens strategi for foreldrestøtte 2018-2021

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygge-foreldre--trygge-barn.-regjeringens-strategi-for-foreldrestotte-2018-2021/id2606135/

 

Rus:                                                                                 

Nasjonal faglig retningslinje - Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

 

Søvn:

Uppskappa din vardag - App med mulighet for registrering av søvn og stemningsleie

http://www.sfbup.se/vard/patientinformation/

 

Samhandling og pasientforløp:

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Veileder – henvisninger til spesialisthelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Veileder – rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering

 

Skole:

Lovtolkning – skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

Veileder - Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan

 

Medvirkning og kommunikasjon:

Brukermedvirkning

https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Selvhjelp Norge

https://selvhjelp.no/

Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis

Oversikt over lærings- og mestringstilbud i Norge

https://helsenorge.no/helsehjelp/laring-og-mestring

Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell

https://helsenorge.no/samvalg

Sunnskepsis – trygg helseinformasjon på nett for pasienter

https://sunnskepsis.no

TIPS kompetansesenter

http://www.tips-kompetansesenter.no

TIPS (tidlig oppdagelse og behandling ved psykoser)

http://www.tips-info.com

Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

 

Forebyggende og kommunalt arbeid:

Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

 

Tvang:

Tvang i psykisk helsevern

https://www.helsedirektoratet.no/tema/tvang-i-psykisk-helsevern

Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer

 

Legemiddelbruk:

Norsk legemiddelhåndbok

http://legemiddelhandboka.no/

Sundhedsstyrelsen Danmark. Medikamentell behandling av psykisk lidelse hos barn og unge

https://www.sst.dk/da/udgivelser/2013/vejledning-om-medikamentel-behandling-af-boern-og-unge-med-psykiske-lidelser

Medikamenter i barne- og ungdomspsykiatri

https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Medikamenter/

 

Andre retningslinjer:

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Storbritannia. Bipolar disoder: assessment and management. Clinical guideline (CG185)

https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

 

Pasientforeninger og initiativ som kan være av relevans for barn og unge med psykiske vansker og deres foresatte:

Bipolarforeningen

https://www.bipolarforeningen.no/bipolare-lidelser/

Landsforeningen for barnevernsbarn

http://barnevernsbarna.no/

Fontenehus Norge

http://www.fontenehus.no/

Forandringsfabrikken

http://www.forandringsfabrikken.no/

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP)

http://www.lpp.no

Mental Helse

http://www.mentalhelse.no

Pårørendesenteret

http://www.parorendesenteret.no

Rådet for psykisk helse

https://www.psykiskhelse.no/