Tilstandsgruppe: depresjon

Om depresjon

Depresjon kjennetegnes av nedstemthet, redusert energi og aktivitetsnivå (1). Depresjon kommer til uttrykk på forskjellige måter avhengig av alder (2). Hos spedbarn kan tegn på depresjon synes som reguleringsvansker, tilbaketrukkenhet, apati og utviklingsforstyrrelser.

Depresjon kjennetegnes av nedstemthet, energitap og gledesløshet. Det er en relativt hyppig forekommende lidelse, som ofte varer inn i voksenlivet (1-4). Lydelsesbyrden er stor og omfatter økt selvmordsfare. De sterkeste risikofaktorene for depresjon blant unge er psykososialt stress og en familiehistorie med depresjon.

 

Hovedtyper av depresjon

En depressiv episode klassifiseres som mild, moderat eller alvorlig etter symptomenes antall og alvorlighetsgrad (5). Kliniske og diagnostiske trekk er nokså likeartede for barn, unge og voksne. Når diagnosen ofte ikke stilles der personen sliter, kan det skyldes at innslaget av irritabilitet, dårlig humør og fluktuerende symptomer, samt uforklarte somatiske symptomer (3).

Bipolar lidelse og schizofreni forekommer langt sjeldnere blant ungdommer, men er viktige differensialdiagnoser. Depresjon opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, blandt annet angstlidelser, atferdsproblemer, spiseforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, ADHD og andre utviklingsforstyrrelser. Ikke sjelden vil andre psykiske lidelser som angstlidelser forutgå depressiv lidelse. 

 

Forekomst og prognose

Depresjon er en relativt vanlig lidelse hos ungdom. I en studie fra Midt-Norge ble om lag 3 % av 15-åringene somd eltok i studien vurdert som å ha en alvorlig depressiv lidelse, mens om lag 6 % ble vurdert som å ha en lettere depressiv lidelse. Forekomsten hos barn er lavere (<1%). Om lag dobbelt så mange jenter som gutter diagnostiseres med depresjon. Innen 18 års alder diagnstiseres 20 % med en depressiv lidelse. Dersom den ikke behandles, utvikles mange en mer eller mindre kronisk lidelse; 50-70 % opplever en ny episode i løpet av fem år (7).

Mistanke om depresjon er den vanligste henvisningsårsaken til spesialisthelsetjenesten, for både gutter og jenter over 12 år, med totalt 2890 henvisninger (basert på 2016-tall) (8). Henvisningsraten er høyere hos jenter enn hos gutter, med nær dobbelt så mange registrerte tilfeller. 

Depresjon hos barn og unge gir økt risiko for nye episoder og andre psykiske lidelser. I tillegg øker risiko for fysiske helseproblemer og negative psykososiale utfall, som svakere skoleprestasjoner, tidlig uførhet og selvmordsfare.  

Selvrapporterte depresjonssymptomer har økt gradvis over de siste 20 årene blant ungdommer, og da særlig blant jenter (9). En rapport fra Folkehelseinstituttet har vist at unge jenter med ikke-norsk bakgrunn var hyppigst rammet av emosjonelle plager (10). Depressiv lidelse i ungdomsalder har vist seg å gi økt risiko for utvikling av alvorlig depresjon senere i livet.

 

Årsaker til depresjon

Flere faktorer bidrar til utvikling av depresjon (3). Den rådende etiologiske modell er at genene etablerer et grunnlag for temperament og personlighetsutvikling (3). Miljøfaktorer og tidlige negative barndomserfaringer i og utenfor familien (bla. svikt i foreldrefunksjonen, fattigdom) påvirker barn gjennom psykologiske og biologiske prosesser, og kan resultere i depresjon (3,4). 

Depresjon hos foreldre øker risikoen for depresjon hos barn. Forskning viser blant annet en sammenheng mellom depresjon hos mor før og etter fødsel og psykososiale utfordringer for familien (3).

Stressende livshendelser, spesielt hvis disse opptrer samtidig eller flere over tid, vil øke risikoen. Risikofaktorer kan i sin tur virke sammen med personlighetstrekk som negativitet og lav selvfølelse ved siden av emosjonelle reguleringsvansker. Seksuelt og fysisk misbruk er en spesifikk risikofaktor for depresjon hos ungdom. Fysisk inaktivitet på grunn av sykdom eller skade er en annen risikofaktor. Overvekten av jenter gjenspeiler at tidlig pubertet og hormonell påvirkning av hjernen kan gi økt følsomhet for stress (4). Depresjon kan vedlikeholdes av levevaner som dårlig søvn, stress, konflikter i familien, rusmiddelbruk og negative tankemønstre (som også er en del av sykdomsbildet).

 

Forfattet av: Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør og Anne Mari Sund, professor og barne- og ungdomspsykiater og overlege ved BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge, NTNU

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.


(1) BUP STHLM. Riktlinjer till stöd för bedömning och behandling [Internett]. Stockholm: Barn och ungdomspsykiatrin (BUP STHLM), Stockholms läns landsting; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: http://bup.sidvisning.se/bupriktlinjer2015/

(2) BMJ Best Practice. Depression in children [Internett]. BMJ Publishing Grioup Ltd; 2018 [hentet 23.08.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/785

(3) Thapar, A, Collishaw, S, Pine, DS, Thapar, AK. Depression in adolescence. Lancet. 2012;379;1056-67.

(4) Sund, AM, Bjelland, I, Holgersen, H, Israel, P, Plessen, KJ. Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller. Tidsskr Nor Psykologforen. 2012;49(1):30-9

(5) Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder-psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

(6) Sund AM, Larsson, B, Wichstrøm, L. Prevalence and characteristics of depressive disorders in early adolescents in central Norway. Child Adolesc Psychiatry Ment Health. 2011;5(1):5-28

(7) Agerup, T, Lydersen, S, Wallander, J, Sund, AM. Longitudinal course of diagnosed depression from ages 15 to 20 in a community sample: patterns and aprental risk factors. Child Psychiatry & Human Development. 2014;45(6):753-64.

(8) Norsk pasientregister. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2016 [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2016 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1298/IS-2611-Aktivitetsdata-PHBU-2016.pdf

(9) Bakken, A. Ungdata 2018 [Internett]. Oslo: OsloMet; 2018 [hentet 23.08.2018]. Rapport 8/18. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2018/Ungdata-2018.-Nasjonale-resultater

(10) Reneflot, A, Aarø, LE, Aase, H, Reichborn-Kjennerud, T, Tambs, K, Øverland, S. Psykisk helse i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018 [hentet 23.08.2018]. Rapport 2018. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/