Tilstandsgruppe: depresjon

Oppsummert om depresjon

Depresjon kjennetegnes av nedstemthet, redusert energi og aktivitetsnivå. Det er viktig å være klar over at depresjon kommer til uttrykk på forskjellige måter avhengig av alder. Hos mindre barn kan depresjon synes som reguleringsvansker, tilbaketrukkenhet, apati og utviklingsforstyrrelser. Depresjon klassifiseres som mild, moderat eller alvorlig etter symptomenes antall og alvorlighetsgrad.

DEPRESSIVE LIDELSERHvordan oppleves depresjon?

I tillegg til generell nedstemthet, kan barn og unge med depresjon få forstyrret søvnmønster, ha endringer i matlyst, samt ha fysiske plager som hode- og magepine. Mange opplever også svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Depresjon hos barn og unge kan også føre til svakere skoleprestasjoner, tidlig uførhet og gi økt selvmordsfare.

 

Hvorfor får noen depresjon?

Depresjon har et sammensatt årsaksbilde. Trolig er det en kombinasjon av arv, altså temperament og personlighetsutvikling, og miljøfaktorer. Det betyr at noen barn og unge er mer sårbare enn andre for å utvikle en depressiv lidelse, og at ekstra påkjennelser som levekår, stressende livshendelser, problemer i familien, mobbing og rusproblemer kan utløse depresjon. Depresjon opptrer ofte sammen med annen psykisk lidelse, slik som angstlidelse. Mange barn diagnostisert med ADHD, atferdsforstyrrelser og spiseforstyrrelser har også depresjon.

 

Hvordan går det med barn og unge som får depresjon?

Mistanke om depresjon er den vanligste henvisningsårsaken til psykisk helsevern for ungdom over 12 år. Forekomsten er høyere hos jenter. Mange opplever å bli symptomfire i løpet av ett til to år, selv uten behandling. Omlag 40 til 50% opplever bedring ved behandling. En depressiv episode øker risikoen for senere episoder, og mange opplever nye episoder gjennom livet. Depresjon opprettholdes av miljøfaktorer, men også av levevaner som dårlig søvn, stress og rusmiddelbruk.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Forebyggende tiltak
  • Forebyggingsprogrammer for barn i risiko for å utvikle depresjonsdiagnose ser ut til å kunne gi en liten reduksjon i antall som utvikler depresjonsdiagnose og en liten reduksjon i depresjonssymptomer. Psykologiske forebyggingsprogrammer som retter seg mot barn og unge generelt kan også gi en liten reduksjon i barn som utvikler depresjonsdiagnose og depresjonssymptomer, samt gi økt fungering. Effektene ser ut til å avta over tid.
Barn og unge med moderat til alvorlig depresjon

Forskning på tiltak for denne målgruppen omfatter ulike psykologiske terapiformer, fysisk aktivitet og medisiner.

  • Effekter av pasientundervisning (psykoedukasjon) på depresjon er usikker, men kunnskap fra studier om andre psykiske lidelser samt nasjonale veiledere tilsier at dette bør være en del av behandlingen.
  • Kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi har god effekt på tilfriskning og symptomreduksjon. Det ikke mulig å si om det er viktige forskjeller mellom interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi da det er lite forskning som har sammenliknet disse behandlingsformene.
  • For barn og unge med depresjon er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt når man sammenlikner kognitiv atferdsterapi med medikamentell behandling på remisjon, depresjonssymptomer og frafall fra behandling på både ved kort og lang tidsoppfølging. Det er imidlertid gjennomsnittlig færre selvmordstanker blant de som får kognitiv atferdsterapi sammenliknet med de som kun får SSRI. 
  • Andre psykologiske behandlingsformer som DBT og atferdsaktivering viser også lovende effekter på symptomreduksjon.  
  • Terapeutiske spill kan være et virksomt tiltak for barn og ungdom og gi større sannsynlighet for tilfriskning og mindre symptomer på depresjon og andre psykiske vansker.
  • Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere depresjonssymptomer. Nytten av fysisk aktivitet ser ut til å være tilnærmet lik for de diagnostisert med depresjon og de vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon.
  • Studier har evaluert ulike former for familieterapi, herunder systemisk familieterapi og tilknytningsbasert familieterapi. Dessverre er forskningen som foreligger mangelfull og fordeler og ulemper av slike tiltak i behandling av depresjon hos barn og unge er usikre.
  • Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av danseterapi, musikkterapi, oppmerksomt nærvær og kombinasjonsterapi usikre. 
  • I de fleste studiene er oppfølgingstiden kort og vi vet lite om langtidseffektene av behandlingen. Unntaket er studiene som har sett på medikamentellbehandling og kombinasjonsbehandling som har en noe lengre oppfølgingstid (6 til 9 måneder) 
 
Barn og unge med behandlingsresistent og akutt alvorlig depresjon

Forskningen omfatter studier på kombinasjonsbehandling, ECT og rTMS. 

  • Kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til antidepressiva (kombinasjonsbehandling) kan gi bedre respons.
  • Effekter av elektrokonvulsiv behandling og transkraniell stimulering for barn og unge er usikre.
  • Studiene har ukjent oppfølgingstid og vi vet lite om langtidseffektene av behandlingen. 

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Dahlgren, A., Hammerstrøm, K., Bjørndal, A., & Sund, A. M. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for depresjon hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1004 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-depresjon/oppsummert-om-depresjon.

Om depresjon

Depresjon kjennetegnes av nedstemthet, redusert energi og aktivitetsnivå (1). Depresjon kommer til uttrykk på forskjellige måter avhengig av alder (2). Hos spedbarn kan tegn på depresjon synes som reguleringsvansker, tilbaketrukkenhet, apati og utviklingsforstyrrelser.

Depresjon kjennetegnes av nedstemthet, energitap og gledesløshet. Det er en relativt hyppig forekommende lidelse, som ofte varer inn i voksenlivet (1-4). Lydelsesbyrden er stor og omfatter økt selvmordsfare. De sterkeste risikofaktorene for depresjon blant unge er psykososialt stress og en familiehistorie med depresjon.

 

Hovedtyper av depresjon

En depressiv episode klassifiseres som mild, moderat eller alvorlig etter symptomenes antall og alvorlighetsgrad (5). Kliniske og diagnostiske trekk er nokså likeartede for barn, unge og voksne. Når diagnosen ofte ikke stilles der personen sliter, kan det skyldes at innslaget av irritabilitet, dårlig humør og fluktuerende symptomer, samt uforklarte somatiske symptomer (3).

Bipolar lidelse og schizofreni forekommer langt sjeldnere blant ungdommer, men er viktige differensialdiagnoser. Depresjon opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, blant annet angstlidelser, atferdsproblemer, spiseforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, ADHD og andre utviklingsforstyrrelser. Ikke sjelden vil andre psykiske lidelser som angstlidelser forutgå depressiv lidelse. 

 

Forekomst og prognose

Depresjon er en relativt vanlig lidelse hos ungdom. I en studie fra Midt-Norge ble om lag 3 % av 15-åringene somd eltok i studien vurdert som å ha en alvorlig depressiv lidelse, mens om lag 6 % ble vurdert som å ha en lettere depressiv lidelse. Forekomsten hos barn er lavere (<1%). Om lag dobbelt så mange jenter som gutter diagnostiseres med depresjon. Innen 18 års alder diagnstiseres 20 % med en depressiv lidelse. Dersom den ikke behandles, utvikles mange en mer eller mindre kronisk lidelse; 50-70 % opplever en ny episode i løpet av fem år (7).

Mistanke om depresjon er den vanligste henvisningsårsaken til spesialisthelsetjenesten, for både gutter og jenter over 12 år, med totalt 2890 henvisninger (basert på 2016-tall) (8). Henvisningsraten er høyere hos jenter enn hos gutter, med nær dobbelt så mange registrerte tilfeller. 

Depresjon hos barn og unge gir økt risiko for nye episoder og andre psykiske lidelser. I tillegg øker risiko for fysiske helseproblemer og negative psykososiale utfall, som svakere skoleprestasjoner, tidlig uførhet og selvmordsfare.  

Selvrapporterte depresjonssymptomer har økt gradvis over de siste 20 årene blant ungdommer, og da særlig blant jenter (9). En rapport fra Folkehelseinstituttet har vist at unge jenter med ikke-norsk bakgrunn var hyppigst rammet av emosjonelle plager (10). Depressiv lidelse i ungdomsalder har vist seg å gi økt risiko for utvikling av alvorlig depresjon senere i livet.

 

Årsaker til depresjon

Flere faktorer bidrar til utvikling av depresjon (3). Den rådende etiologiske modell er at genene etablerer et grunnlag for temperament og personlighetsutvikling (3). Miljøfaktorer og tidlige negative barndomserfaringer i og utenfor familien (bla. svikt i foreldrefunksjonen, fattigdom) påvirker barn gjennom psykologiske og biologiske prosesser, og kan resultere i depresjon (3,4). 

Depresjon hos foreldre øker risikoen for depresjon hos barn. Forskning viser blant annet en sammenheng mellom depresjon hos mor før og etter fødsel og psykososiale utfordringer for familien (3).

Stressende livshendelser, spesielt hvis disse opptrer samtidig eller flere over tid, vil øke risikoen. Risikofaktorer kan i sin tur virke sammen med personlighetstrekk som negativitet og lav selvfølelse ved siden av emosjonelle reguleringsvansker. Seksuelt og fysisk misbruk er en spesifikk risikofaktor for depresjon hos ungdom. Fysisk inaktivitet på grunn av sykdom eller skade er en annen risikofaktor. Overvekten av jenter gjenspeiler at tidlig pubertet og hormonell påvirkning av hjernen kan gi økt følsomhet for stress (4). Depresjon kan vedlikeholdes av levevaner som dårlig søvn, stress, konflikter i familien, rusmiddelbruk og negative tankemønstre (som også er en del av sykdomsbildet).

 

Forfattet av: Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør og Anne Mari Sund, professor og barne- og ungdomspsykiater og overlege ved BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge, NTNU

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.


(1) BUP STHLM. Riktlinjer till stöd för bedömning och behandling [Internett]. Stockholm: Barn och ungdomspsykiatrin (BUP STHLM), Stockholms läns landsting; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: http://bup.sidvisning.se/bupriktlinjer2015/

(2) BMJ Best Practice. Depression in children [Internett]. BMJ Publishing Grioup Ltd; 2018 [hentet 23.08.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/785

(3) Thapar, A, Collishaw, S, Pine, DS, Thapar, AK. Depression in adolescence. Lancet. 2012;379;1056-67.

(4) Sund, AM, Bjelland, I, Holgersen, H, Israel, P, Plessen, KJ. Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller. Tidsskr Nor Psykologforen. 2012;49(1):30-9

(5) Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder-psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

(6) Sund AM, Larsson, B, Wichstrøm, L. Prevalence and characteristics of depressive disorders in early adolescents in central Norway. Child Adolesc Psychiatry Ment Health. 2011;5(1):5-28

(7) Agerup, T, Lydersen, S, Wallander, J, Sund, AM. Longitudinal course of diagnosed depression from ages 15 to 20 in a community sample: patterns and aprental risk factors. Child Psychiatry & Human Development. 2014;45(6):753-64.

(8) Norsk pasientregister. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2016 [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2016 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1298/IS-2611-Aktivitetsdata-PHBU-2016.pdf

(9) Bakken, A. Ungdata 2018 [Internett]. Oslo: OsloMet; 2018 [hentet 23.08.2018]. Rapport 8/18. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2018/Ungdata-2018.-Nasjonale-resultater

(10) Reneflot, A, Aarø, LE, Aase, H, Reichborn-Kjennerud, T, Tambs, K, Øverland, S. Psykisk helse i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018 [hentet 23.08.2018]. Rapport 2018. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/

 

Utredning av depresjon

Depresjon er en utbredt lidelse, som kan debutere tidlig og ha alvorlige konsekvenser. Hovedsymptomet er senket stemningsleie med vedvarende tristhet, redusert energi og gledesløshet.

Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge skisserer kriterier til forløp, dokumentasjon, samhandling og medvirkning (1). Hovedpunkter i utredning er derfor gjengitt i korte trekk her, for utfyllende informasjon henviser vi til Helsedirektoratets sider:

Symptombildet kan variere etter alder og utviklingstrinn. Yngre barn gjenkjenner ikke alltid sine følelser som triste, men de ser ofte triste ut, er irritable og har kroppslige plager selv om de også kan være i godt humør når noe hyggelig skjer.  Små barn viser gjerne generelle symptomer, mens ungdom er mer preget a humørsvigninger, håpløshet, skyldfølelse og i noen tilfeller selvmordstanker (2,3). 

Diagnosekriteriene i ICD-10 skiller mellom lett, moderat og alvorlig depresjon. Prioriteringsveilederen peker på forhold som bør fremskynde helsehjelp: raskt funskjonsfall, grad av selvmordsrisiko, selvskading, psykoselignende fenomener, betydelige søvnvansker og vektendringer, lav fungering og lite støtte fra familie og/eller øvrig nettverk, samt fare for rusmisbruk (4). Hvis flere alvorlighetsfaktorer er tilstede, skal øyeblikkelig hjelp-tiltak vurderes. 

Alvorlige depresjoner hos ungdom gir betydelig økt risiko for depresjon i voksen alder og må behandles. Mildere depresjonsplager gir økt risiko for episoder med alvorlig depresjon og andre psykiske lidelser. Derfor er det grunn til å følge opp barn og unge med milde depressive plager i førstelinjetjenesten. 

 

Fremgangsmåter for utredning av depresjon

Utredningen bør omfatte: individull undersøkelse av barnet, utviklingshistorie, sykehistorie, familiehistorie med vekt på affektive lidelser, og somatisk undersøkelse (2). 

I den individuelle undersøkelsen skal det gjøres en bred utforsking av depressive symptomer tilpasset barnets alder. Både følelsesmessige plager, endringer av aktivitet og fysiske endringer, tankemessige forstyrrelser (negative kognitive forvregninger av virkeligheten) og motivasjon må undersøkes. Oppmerksomhetsfunksjon vurderes i skole/barehage. Den som gjør utredningen bør danne seg et inntrykk av selvbilde, opplevd håpløshet og videre å kartlegge selvmordstanker- og handlinger, samt aggressive impulser. Spesielt bør man spørre om tidligere hypomane eller maniske episoder. 

For å bedømme om barnets symptomer har klinisk betydning, er det avgjørende å få tak i dybde og varighet av depressive symptomer gjennom døgnet og uken, og grad av opplevd lidelse.

Familiehistorien kan kartlegges gjennom genogram med vekt på depresjon, bipolar lidelse og suicidal atferd i familien. En bør få oversikt over belastninger for familiemedlemmer og den unge. Rusmiddelbruk hos foreldrene og den unge bør kartlegges. Konflikter i familien, også mellom den unge og foreldrene, må kartlegges. Mobbing eller andre traumatiske opplevelser kan holdes skjult av barnet/ungdommen av lojalitetshensyn, slik at depresjonssymptomer kan være det eneste synelige tegnet på at noe i omgivelsene plager ham/henne. 

I individualundersøkelsen er semistrukturerte intervjuer nyttige, som Kiddie-SADS-PL-intervjuet, som kartlegger de fleste psykiske lidelser hos barn. klinikerutfylte CDRS (Children`s Depression Rating Scale) vil også være nyttig å bruke (5). Denne likner på MADRS for voksne (6), men er tilpasset barn. Psykososial fungering kan vurderes ut fra C-GAS, og livskvalitet bør også kartlegges (se oversikt over kartleggingsverktøy i venstre meny). 

 

Standardiserte instrumenter

Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til samtaler, anbefaler Helsedirektoratet (7) systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. Slike instrumenter kan ikke erstatte klinisk skjønn, men kan være nyttige hjelpemidler i den diagnostiske vurderingen. I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med depresjon. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen. Les mer om  strandardiserte instrumenter her.

Standardiserte instrumenter som spørreskjemaer egner seg godt for å vurdere dybden av en depresjon og er spesielt egnet for å følge et behandlingsforløp. Aktuelle spørreskjemaer er «Humøret ditt» (Mood and Feelings Questionnaire) eller Children`s Depression Inventory (CDI) (8) og BDI-II for eldre ungdommer. Felles for spørreskjemaene er at de kan fylles ut både av barn, foreldre og lærere. Det er imidlertid bare en klinisk vurdering med samtale/intervju som endelig kan fastslå depresjonsdiagnosen. I førstelinjetjenesten kan risiko for depresjon hos nybakte mødre avdekkes ved Edinburg Postnatal Depression Scale (EPSD) (9).

 

Utredning av den somatiske helsen

En depressiv episode kan være en konsekvens av somatisk sykdom eller levevaner som rusmisbruk. Eksempler på somatisk sykdom som kan gi symptomer på depresjon er virusinfeksjon, epilepsi, anemi, feilernæring, hjerte- og karsykdom, stoffskiftesykdom og hormonell påvirkning (10,11). Ved plutselig innsettende depresjon bør en vurdere cerebral magnetresonansundersøkelse (MR). 

Depresjon kan også følge av andre alvorlige psykiske lidelser. For eksempel kan depressive symptomer sees ved nesten alle andre typer av mentale problemer barn og unge strever med, hva enten det er spiseforstyrrelser, angst, traumerelaterte forstyrrelser (PSTD) eller atferdsforstyrrelser. Vurderinger knyttet til komorbiditet og differensialdiagnoser er derfor krevende. Det kan ofte være vanskelig å vurdere hva som er det primære problemet.

Depresjon gir økt risiko for selvmordstanker og selvskade. Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern, bør derfor kartlegges for selvmordsrisiko (7).

 

Om diagnostisering

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. I følge Helsedirektoratet bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting (7). I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (7):

Akse I:                  Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II:                 Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III:                Psykisk utviklingshemming

Akse IV:               Somatiske tilstander

Akse V:                 Avvikende psykososiale forhold

Akse VI:               Global vurdering av funksjonsnivå

 

For å fylle diagnosekriteriene i OCD-10 skal episoden med nedsatt funksjon ha vart i minst 14 dager. Depresjon opptrer i episoder og er ofte tilbakevendende. Kjernesymptomer er nedsatt stemningsleie, tap av glede over tidligere interesser og nedsatt energi eller å kjenne seg mye sliten. Lett og moderat depressiv episode forutsetter to kjernesymptomer, mens ved alvorlig episode må alle tre være tilstede. I tillegg skal barnet ha to ledsagende symptomer (ved lett episode), fire (ved moderat) eller fem (ved alvorlig):

  • Redusert selvtillitt og selvfølelse
  • Økt skyldfølelse
  • Tanker om død eller selvmord/selvmordsforsøk
  • Konsentrasjonsvansker/ambivalens
  • Søvnforstyrrelser (tidlig oppvåkning/innsovningsvansker/sove mye)
  • Psykomotoriske endringer (agitasjon/retardasjon)
  • Appetitt eller vektforandringer (vekttap/økt vekt)

 

Problemer hos sped- og småbarn kan beskrives ved hjelp av kodeverket Klassifisering og diagnostisering av psykisk helse og utviklingsforstyrrelser i sped og småbarns alderen (12). Da brukes diagnosesystemet DSM-IV 0-3:

Akse I                   Primærdiagnose

Akse II                  Relasjonsforstyrrelse (med fokus på kvaliteten i barnets relasjon til omsorgspersoner)

Akse III                 Medisinske og utviklingsrelaterte forstyrrelser og tilstander

Akse IV                 Psykososiale stressfaktorer

Akse V                  Funksjonelt emosjonelt utviklingsnivå

 

Forfattet av: Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør og Anne Mari Sund, professor og barne- og ungdomspsykiater og overlege ved BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge, NTNU.
Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.

(1) Helsedirektoratet. Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 05.12.2018]. Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

(2) Sund, AM, Bjelland, I, Holdersen, H, Israel, P, Kerstin, JP. Om depresjon hos barn og ungdom med vekt på biologiske modeller. Tidsskr Nor Psykologforen. 2012;49(1):30-39.

(3) BUP STHLM. Riktlinjer til stöd för bedömning och behandling [Internett]. Stockholm: Barn och ungdomspsykiatrin (BUP STHLM). Stocholms läns landsting; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra http://bup.sidvisning.se/bupriktlinjer2015/html5/index.html?&locale=SVE&pn=1

(4) Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder- psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

(5) Poznanski, EO, Cook SC, Carrol BJ. A depression rating scale for children. Pediatrics. 1979;64(4):442-50.

(6) Asberg, M, Kragh-Sorensen P, Mindham RH, Tuck JR. International reliability and communicability of a rating scale for depression. Psychol Med. 1973;3(4):458-65.

(7) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(8) Kovacs, M. The Children`s Depression, Inventory (CDI). Psychopharmacol Bull. 1985;21(4)995-8.

(9) Holden, JM, Sagovsky, R, Cox, JL. Counselling in a general practice setting: controlled study of health visitor intervention in treatment of postnatal depression. BMJ. 1989;298(6668):223-6.

(10) BMJ Best Practice. Depression in children [Internett]. BMJ Publishing Group ltp; 2018 [hentet 23.08.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/785

(11) Clinical Evidence. Pediatric unipolar depression. Epidemiology, clinlcal features, assessment, and diagnosis [Internett]. 2018 [hentet 23.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/pediatric-unipolar-depression-epidemiology-clinical-features-assessment-and-diagnosis?source=search_result&search=depression&selectedTitle=7~150#H355049127

(12) RBUP Øst og Sør. DC: 0-3R. Norsk oversettelse (revidert utg.). Oslo: RBUP Øst og Sør; 2010. 

Spesifikke symptomskalaer depresjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BDI-II Beck Depression Inventory -Second Edition
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om depressive symptomer hos ungdom fra 16 år og voksne
Akronym og fullt navn
EPDS Edinburgh Postnatal Depression Scales
Akronym og fullt navn
MFQ Mood and Feeling Questionnaire (Humøret ditt)
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om depressive symptomer hos barn og ungdom 8-18 år
Tilgjengelighet

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år.
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema.

Akronym og fullt navn
CGAS Children's Global Assessment Scale
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år.
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år)
Tilgjengelighet

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år.
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom, og deres foreldre
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år.
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år.
Tilgjengelighet

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre.

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år.
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år.

Rusmiddelproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue
Beskrivelse
Strukturert intervju om vansker og hjelpebehov hos ungdom 12-24 år med rusproblemer.

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Akronym og fullt navn
CCTT Children’s Color Trails Test
Beskrivelse
Metode for å måle visuell oppmerksomhet og avsøking hos barn og ungdom 8–16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse
Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon).
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne i alderen 3 til 75+ år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år.
Måleegenskaper

I dette kapittelet finner du korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer for barn og unge med depresjon. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak for moderat og alvorlig depresjon

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Barn og unge med moderat til alvorlig depresjon

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Pasienter med andre psykiske lidelser enn depresjon, samt tiltak for voksne

Psykoedukasjon

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig oppfølging/Undervisning
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge: beskriver behovet for god informasjon og familieinvolvering

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
GRADE (symptomer)
Middels
Middels
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.

Interpersonlig terapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Interpersonlig terapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.
Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
GRADE (symptomer)
Lav
Lav
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.

Dialektisk atferdsterapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Dialektisk atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
GRADE (symptomer)
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.

Atferdsaktivering

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Atferdsaktivering sammenliknet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
GRADE (symptomer)
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.

Psykodynamisk terapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Psykodynamisk terapi sammenliknet med systemisk familieterapi
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Familieinvolvering er tilrådd som en del av behandlingsløpet i psykisk helsevern.

Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge

Familieterapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi
Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Familieinvolvering er tilrådd som en del av behandlingsløpet i psykisk helsevern Helsedirektoratet.

Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge

Oppmerksomt nærvær

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.

Terapeutiske spill

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Terapeutiske spill sammenliknet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
GRADE (symptomer)
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.

Kunstterapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Danseterapi sammenliknet med ingen oppfølging
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.
Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Musikkterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke.

Fysisk aktivitet

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
GRADE (symptomer)
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, noe som også er vektlagt i

Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene

Medikamentell behandling

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Psykologisk behandling sammenliknet med medikamentell behandling (SSRI)
Antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
GRADE (symptomer)
Lav
Lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Vurdering Helsedirektoratet: Psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Dersom det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis ved tett oppfølging og parallelt med psykoterapi.

Bruk av antidepressiva hos barn og unge

Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Kombinasjonsterapi sammenliknet med psykologisk behandling
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Vurdering Helsedirektoratet: Psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Dersom det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis ved tett oppfølging og parallelt med psykoterapi. 

Bruk av antidepressiva hos barn og unge

Se også: Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Behandlingsresistent og alvorlig depresjon: kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling alene
Antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
GRADE (symptomer)
Lav
Lav
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Vurdering Helsedirektoratet: Psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Dersom det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis ved tett oppfølging og parallelt med psykoterapi. 

Bruk av antidepressiva hos barn og unge

Se også: Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet

Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Behandlingsresistent og alvorlig depresjon: Elektrokonvulsiv behandling sammenliknet med ingen ECT
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Gitt det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget, de potensielle skadelige effektene på kognitive funksjoner, samt regler om informert samtykke til behandling, gjør at ECT ikke kan brukes hos barn eller unge under 16 år.

Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling ‐ ECT

Transkraniell magentisk stimulering (rTMS)

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Behandlingsresistent og alvorlig depresjon: Transkraniell magentisk stimulering sammenliknet med ingen rTMS
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

ECT anbefales over rTMS for voksne i Norge. Gitt det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget, de potensielle skadelige effektene på kognitive funksjoner, samt regler om informert samtykke til behandling, gjør at ECT ikke kan brukes hos barn eller unge under 16 år.

Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling ‐ ECT

Omtale av forskningen på depresjon

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge diagnstisert med moderat til alvorlig depresjon, og for barn og unge diagnostisert med akutt og behandlingsresistent depresjon.

Oppsummeringen er basert på den svenske nasjonale retningslinjen utført av Socialstyrelsen (1). Denne er supplert med systematiske oversikter for enkelte behandlinger (2-11). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter i all hovedsak sammenlikninger av ulike behandlingsformer med vanlig oppfølging i helsetjenesten eller ingen oppfølging (venteliste). Det er få direkte sammenlikninger av behandlingsformer utført på barn og unge med depresjon. Det finnes ikke en nasjonal retningslinje for behandling av barn og unge med depresjon i Norge, men andre retningslinjer og veiledere er lagt til der det er relevant. Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, er å finne på Helsedirektoratets sider. For behandlere, pasienter og andre kan det dessuten også være nyttig å ha kjennskap til Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødig er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her). 

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om følgende behandlingsformer for moderat til alvorlig depresjon:

og for svært alvorlig eller behandlingsresistent depresjon:

 

Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også følgende støttekapitler:

 

Forebyggende tiltak

Forebyggingsprogrammer for barn av foreldre med depresjonsdiagnose sammenliknet med aktiv kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført Loechner (21). Oversikten omfatter 7 studier med til sammen 935 barn som var 6-18 år gamle. Tiltaket besto av ulike forebyggingspogrammer (FTI - Family talk intervention, CWD - Coping with depression, RHC - Rasing healthy children, PH - Project hope) rettet mot barn av foreldre med depresjonsdiagnose. Formålet var å forebygge depresjon hos barn i risiko. Effekter ble målt på symptomer på depresjon og internaliserende symptomer. Effekter ble målt ved programslutt, 5-12 mnd etter og 15-72 mnd etter programslutt. Tiltakene ble sammenliknet med aktiv kontroll (foreldregrupper, undervisning og skriftlig informasjon), venteliste og vanlig oppfølging. Tiltakene hadde en varighet på 6-11 økter, til sammen 9 måneder.

 

Effekter av forebyggingsprogrammer for barn av foreldre med depresjonsdiagnose sammenliknet med aktiv kontroll

Forebyggingsprogrammer for barn av foreldre med depresjonsdiagnose fører trolig til en liten reduksjon i depresjonssymptomer ved programslutt, men effekten ser ut til å avta over tid (5-72 mnd). Forebyggingsprogrammer vil trolig føre til en reduksjon i antall barn med depresjonsdiagnose. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykologiske forebyggingsprogrammer for å forebygge depresjon hos barn og unge sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hetrick (22). Oversikten omfatter 70 studier med til sammen 13829 barn som var 8-24 år gamle. Tiltaket besto av ulike forebyggingsprogrammer (kognitiv atferdsterapi, «third-wave» kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi), rettet mot både barn i risiko for depresjon og den generelle befolkningen. Effekter ble målt på diagnose og symptomer på depresjon, ved programslutt, <3 måneder etter, 4-12 måneder etter og over 12 måneder etter programslutt (<36 mnd). Tiltakene ble sammenliknet med annen behandling og ble gitt en gang i uka, og hadde en varighet på 8-12 økter.

 

Effekter av forebyggingsprogrammer for barn i risiko for å utvikle depresjon 

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen fra Hetrick (22) kan forebyggingsprogrammer muligens gi en liten reduksjon i barn som utvikler depresjonsdiagnose og depresjonssymptomer, samt gi økt fungering ved programslutt, kort og lang oppfølging (<12 mnd). Effekter målt etter 12 måneder er mer usikre. Resultatene er sammenfallende for selvrapporterte og klinikervurderte depresjonssymptomer, men de klinikervurderte resultatene er mer usikre. For denne målgruppen med barn i risiko for å utvikle depresjon ser ikke forebyggingsprogrammer ut til å ha effekt på angstsymptomer, til tross for mange og til dels store studier. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2.

Forskningen oppsummert i Hetrick (22) suppleres av en nyere systematisk oversikt utført av Ssegonja (23) som så spesifikt på randomiserte kontrollerte gruppebaserte forebyggingsprogrammer med kognitiv atferdsterapi for depresjon hos barn og ungdom (12-19 år), mot aktiv kontroll (gruppe og biblioterapi). Barna hadde depressive symptomer eller atferd som tydet på at de var i risiko for å utvikle depresjon. Sammenliknet med kontrollgruppene var det en reduksjon i depressive lidelser ved post-test (RR 0,43, 95% CI, 0,21-0,87) og reduksjon i depressive symptomer (d – 0,21. 95% CI, -0,31 til -0, 119).

 

Effekter av universalforebyggende programmer mot depresjon sammenliknet med ingen, vanlig eller forsterket oppfølging

Universalforebyggende programmer mot depresjon fører trolig til en liten reduksjon i barn som utvikler depresjonsdiagnose ved kort tids oppfølging, samt en liten reduksjon i depresjonssymptomer og sosial fungering. Ved lengre tids oppfølging er det liten eller ingen forskjell. For angst er det liten eller ingen forskjell for alle målepunkter. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2.

Et universalforebyggende tiltak tilgjengelig i Norge er omtalt i Ungsinn. Du kan lese en nærmere beskrivelse av det norske tiltaket "Grønne tanker - glade barn (2. utg.)" på ungsinn.no, utarbeidet av Helene Eng & Stein Erik Ulvund (24).

 

Tiltak for moderat til alvorlig depresjon

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Pasienter i Norge har krav på å bli gitt informasjon om egen helsetilstand og å bli involvert i beslutninger om eget behandlingsforløp (12). God informasjon og undervisning bør derfor være en del av behandlingsforløpet for barn og unge med depresjon. Slik undervisning har gjerne som formål å gi kunnskap om egen helse (eksempelvis diagnose), samt bidra med gode verktøy for egenmestring og oppfølging av behandling. Pasientundervisning kan organiseres på ulike måter, og hviler på forskjellige teoretiske plattformer. I Norge finnes det en rekke tiltak for barn og unge, som «DU» mestringskurs for ungdom med lette- til moderate depresjonssymptomer (13) samt e-helsetiltak. Disse tiltakene har også gjerne en behandlingskomponent i form av psykologisk terapi.

 

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 205 deltakere. I studiene ble psykoedukasjon gitt til hele familien og ble sammenliknet med en kontrollgruppe som fikk enkel pasientinformasjon. Psykoedukasjon har også blitt evaluert i en nyere systematisk oversikt utført av Jones og kollegaer (2). Denne oversikten har ikke rapportert numerisk informasjon slik at det er mulig å gradere dokumentasjonen, men vi gjengir hovedkonklusjonene nedenfor da denne oversikten har identifisert ytterligere studier enn hva som er rapportert i den svenske retningslinjen (totalt 7 studier).

 

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen oppsummert av Socialstyrelsen (1) er effekter av psykoedukasjon for barn og unge med depresjon usikre. Effekter av psykoedukasjon ble målt på symptomer på depresjon og mani. Oppfølgingstiden var 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

Funn fra Jones og kollegaer (2) støtter konklusjonene til den svenske retningslinjen, men forfatterne pekte på at psykoedukasjon ser ut til å være et lovende tiltak i form av å øke kunnskap, etterlevelse av behandling og psykososial funksjon. Mulige bieffekter av psykoedukasjon var at ungdommen kan oppleve informasjonen som overveldende, og at for mye informasjon kunne føre til engstelse, overdreven selvransakelse, ukritisk tillit til terapeuten og overdreven tro på egen evne til å ta vare på seg selv. 

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 27 studier med 1289 barn og unge diagnostisert med depresjon og vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon (hvorav noen også hadde andre diagnoser). Kognitiv atferdsterapi ble gitt både indviduelt og i gruppe, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte psykologiske behandlingen for depresjon. For barn og unge som får kognitiv atferdsterapi er det trolig flere som opplever remisjon, og som opplever en reduksjon i symptomer på depresjon (moderat reduksjon) sammenlignet med vanlig oppfølging eller venteliste. Effektene så ut til å avta ved lengre tids oppfølging (<6 måneder). Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av kognitiv atferdsterapi er også omtalt i det utfyllende kapittelet om Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge

 

 

Interpersonlig terapi 

Interpersonlig terapi er en strukturert og tidsavgrenset dynamisk psykoterapi. Terapiformen fokuserer på pasientens relasjoner til andre.

 

Interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Pu og kollegaer (3). Oversikten omfatter 7 studier med 538 barn og unge mellom 11 og 18 år diagnostisert med depresjon. Interpersonlig terapi ble gitt gjennom 10 til 16 sesjoner over 6 til 16 uker. Deltakerne i kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging eller venteliste.

 

Effekter av interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen vil ungdom som får interpersonlig terapi muligens oppleve en moderat reduksjon i symptomer på depresjon og trolig en moderat økning i livskvalitet. Interpersonlig terapi gir også muligens en lavere risiko for selvmord og frafall fra behandling sammenliknet med de som får vanlig eller ingen oppfølging. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Interpersonlig terapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med 112 ungdommer mellom 12 og 18 år diagnostsiert med depresjon. Vi gjør oppmerksom på at denne studien også inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for i interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging. Den interpersonlige terapien ble gitt individuelt. Begge gruppene fikk 12 sesjoner. Sammenlikningsgruppen fikk individuell eller gruppebasert kognitiv atferdsterapi.

 

Effekter av interpersonlig terapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det ikke mulig å si om det er viktige kliniske forskjeller mellom interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 1 studie med risiko for systematiske skjevheter. Tidspunkt for oppfølging i studien er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av interpersonlig terapi er også omtalt i det utfyllende kapittelet om Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

 

 

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapeutisk retning som omfatter både teknikker fra kognitiv atferdsterapi og oppmerksomt nærvær. Selv om DBT opprinnelig ble utviklet for personer med personlighetsforstyrrelse, blir terapiformen også brukt for personer med andre psykiske vansker som depresjon og selvskadeatferd.

 

Dialektisk atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cook og kollegaer (4). Oversikten omfatter 12 studier med barn og unge med depresjon, symptomer på depresjon og i risiko for selvskadende atferd. Deltakerne hadde n snittalder fra ni til 16 år. Dialektisk atferdsterapi ble gitt ukentlig både individuelt og i familiegrupper, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging (herunder psykodynamisk og annen terapi) eller ingen oppfølging. 

 

Effekter av dialektisk atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av dialektisk atferdsterapi usikre for de fleste utfall, men barn og unge som får DBT opplever muligens en større reduksjon i symptomer på depresjon sammenliknet med de som får vanlig eller ingen oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Atferdsaktivering

Atferdsaktivering (BA) er en terapeutisk retning med utspring i både atferdsorienterte tilnærminger samt kognitiv restrukturering. Gjennom denne terapien bruker man samtaler for å øke deltakelse i aktiviteter som oppleves fornøyelig, redusere aktiviteter som utløser depresjon, samt trene på å styrke problemløsningsferdigheter.

 

​Atferdsaktivering sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Tindall og kollegaer (5). Oversikten omfatter 3 studier med barn og unge mellom 9 og 18 år diagnostisert med depresjon (hvorav noen også var diagnostisert med angstlidelse). Det var stor variasjon i varigheten på atferdsaktiveringen, fra kun 1 til 24 sesjoner. Sammenligningsgruppene var på venteliste, fikk vanlig oppfølging eller fikk en enklere form for samtaleterapi.

 

Effekter av atferdsaktivering sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Barn og unge med depresjon som får atferdsaktivering kan muligens oppleve noe mindre symptomer på depresjon, men effekt på angstsymptomer er usikker. Effekter av atferdsaktivering ble ikke målt på andre utfallsmål. Deltakerne ble fulgt opp rett etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi omfatter terapiformer som baserer seg på psykodynamisk og psykoanalytisk teori, og omfatter blant annet samtale- og leketerapi. Terapeuten tar tak i pasientens underbevisste tanker og minner som påvirker motivasjoner og handlinger.

 

​Psykodynamisk terapi sammenliknet med systemisk familieterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med 72 barn og unge mellom 9 og 15 år diagnostisert med depresjon og dystymi. Deltakerne fikk 16 til 30 sesjoner individuell psykodynamisk terapi á 50 minutter samt at foreldrene også fikk individuell oppfølging. Den systemiske familieterapien besto av 8 til 14 sesjoner á 90 minutter.

 

Effekter av psykodynamisk terapi sammenliknet med systemisk familieterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det ikke mulig å si om det er viktige kliniske forskjeller mellom psykodynamisk terapi og systemisk familieterapi. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 1 studie med risiko for systematiske skjevheter. Tidspunkt for oppfølging i studien var fra 6 til 9 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Systemisk familieterapi

I systemisk familieterapi jobber man med hele familien for å fremme bedre psykisk helse hos pasienten. Dette er en sentral tankegang i behandling av barn og unge, fordi deres psykiske helse sjelden kan vurderes eller behandles uten å ta hensyn til den konteksten de lever i. I systemisk familieterapi jobber man blant annet med problemløsning, kommunikasjon, samspill og roller.

 

Systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 179 ungdommer diagnostisert med depresjon, vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon og dystymi, samt deres familier. Systemisk familieterapi ble gitt i 8 til 14 sesjoner á 90 minutter, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging og annen terapi (herunder kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi samt foreldreveiledning).

 

Effekter av systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi

Dokumentasjonen som ligger til grunn for systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi er mangelfull, og effektene er derfor usikre. Effektene av systemisk familieterapi ble målt på remisjon, symptomer på depresjon og livskvalitet. Oppfølgingstiden i studiene var fra 0 til 6 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tilknytningsbasert familieterapi

Tilknytningsbasert familieterapi («Attachment based family therapy») er basert på prinsipper teorier om relasjoner og tilknytning. Formålet med terapiformen er å bedre tilknytning, tillitt og kommunikasjon mellom foreldre og barn. Dette er en sentral tankegang i behandling av barn og unge, fordi deres psykiske helse sjelden kan vurderes eller behandles uten å ta hensyn til den konteksten de lever i.

 

Tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 98 ungdommer mellom 12 og 17 år diagnostisert med depresjon (hvorav noen også hadde angst og eksternaliserende vansker), og deres familier. Familieterapien ble gitt i 3 til 12 sesjoner, og kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging eller venteliste.

 

Effekter av tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med ingen oppfølging

Dokumentasjonen som ligger til grunn for tilknytningsbasert familieterapi er mangelfull, og effektene er derfor usikre. Effekter ble målt på remisjon og symptomer på depresjon. Selv om det ser ut til at tilknytningsbasert familieterapi gir noe bedre skår på symptomer på depresjon, mangler studiene statistisk styrke for å kunne gi noen sikre konklusjoner. Oppfølgingen i studiene var rett etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Oppmerksomt nærvær

Oppmerksomt nærvær, «mindfulness», handler om å trene oppmerksomheten sin ut ifra bestemte metoder som øker kapasiteten til å være mer våken og oppmerksomt tilstede her og nå. Tilnærminger inkluderer å trene på en bestemt type vennlig og aksepterende holdning til seg selv og det man opplever i øyeblikket.

 

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med 102 ungdommer mellom 14 og 18 år diagnostisert med depresjon og andre stemningslidelser. Oppmerksomt nærvær ble gitt i 8 sesjoner over 8 uker i tillegg til annen psykologisk behandling. Sammenlikningsgruppen fikk tilsvarende behandling uten oppmerksomt nærvær (over 8 uker).

 

Effekter av oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Nytten og ulempene av oppmerksomt nærvær som et supplement til vanlig behandling er usikker. Dette skyldes at dokumentasjonen består av kun én studie med risiko for systematiske skjevheter og med begrenset overførbarhet på barn og unge med depresjon. Effekter av oppmerksomt nærvær ble målt på remisjon, symptomer på depresjon, funksjon, selvmordstanker og frafall. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Terapeutiske spill

Terapeutiske spill («serious games») blir brukt som en metode for å endre atferd og tankemønster, samt fremme egenmestring og problemløsning.

 

Terapeutiske spill sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Fleming og kollegaer (6). Oversikten omfatter 9 studier med barn og unge mellom 9 og 25 år diagnostisert med depresjon eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon (hvorav noen også hadde andre psykiske vansker). De terapeutiske spillene var basert på prinsipper fra psykoedukasjon og kognitiv atferdsterapi, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste. 

 

Effekter av terapeutiske spill sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen har barn og ungdom som tar i bruk terapeutiske spill muligens høyere remisjonsrate og rapporterer færre symptomer på depresjon og andre psykiske vansker. Oppfølgingstiden i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kunstterapi

Det finnes mange former for kunstterapi. Danseterapi («Dance movement therapy», DMT) er en form for psykoterapi hvor dansen er sett på som en kreativ prosess for å fremme emosjonell, kognitiv, fysisk og sosial integrering. Musikkterapi blir brukt for å skape velvære, men også for å endre emosjoner og stemningsleie. Musikk er tenkt å kunne påvirke motivasjon, selvbilde og mestring. Musikken tilpasses gjerne pasientens ønsker, og benyttes som et verktøy for å prosessere følelser. Terapiformen kombineres gjerne med samtaleterapi og andre kunstutrykk.

 

Danseterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Meekums og kollegaer (7). Oversikten omfatter 1 studie med 40 jenter, gjennomsnittsalder 16 år, diagnostisert med depresjon. Danseterapien besto i 3 ukentlige 45-minutters sesjoner over 12 uker, og ble sammenliknet med venteliste.

 

Effekter av danseterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av danseterapi usikre. Effekter ble målt rett etter behandlingen på symptomer på depresjon og funksjon. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Musikkterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Aalbers og kollegaer (8). Oversikten omfatter 2 studier med 83 ungdommer vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Musikkterapien var gruppebasert og deltakerne hadde innflytelse på valg av musikk. Terapien foregikk ukentlig og over 8 til 12 uker. Kognitiv atferdsterapi ble gitt kontrollgruppene over tilsvarende tidsrom.

 

Effekter av musikkterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av musikkterapi usikre. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 2 små studier med metodiske svakheter, og hvor deltakerne ikke hadde en depresjonsdiagnose. Forskjell i effekt på andre utfall enn symptomer på depresjon ble ikke målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet blir vurdert som viktig for barns vekst og utvikling, og som en kilde til helse og trivsel. Fysisk aktivitet blir brukt både som forebyggende tiltak og i behandling for barn og unge med depresjon. Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, noe som også er vektlagt i veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (12).

 

Fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Bailey og kollegaer (9). Oversikten omfatter 5 studier med barn og unge mellom 12 og 25 år diagnostisert med depresjon eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Den fysiske aktiviteten besto hovedsakelig av 60-minutters aerobic eller annen høyintensitet aktivitet med varighet fra 5 til 15 uker, med 1 til 5 sesjoner per uke. Sammenlikningsgruppen hadde vanlig daglig aktivitet og sto på venteliste.

 

Effekter av fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir fysisk aktivitet muligens en moderat reduksjon i depresjonssymptomer sammenliknet med vanlig oppfølging og venteliste. Den potensielle nytten av fysisk aktivitet ser ut til å være tilnærmet lik for de diagnostisert med depresjon og de vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Fysisk aktivitet fører muligens til lite eller ingen frafall fra behandlingsforløpet sammenliknet med vanlig oppfølging og venteliste. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling er sjelden førstevalg i behandlingen av depresjonslidelser, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge (12,15-17). Nytten av medikamentell behandling må avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi (17). Nedenfor finner du omtale av forskning som har sammenliknet medikamentell behandling med andre behandlingsformer. Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge diagnostisert med depresjon, finner du i det utfyllende kapittelet Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1) samt en utfyllende systematisk oversikt utført av Dalsbø og kollegaer (10). Oversiktene omfatter 3 studier med 311 barn og unge mellom 11 og 18 år vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Den medikamentelle behandlingen omfattet fluoksetin og sertralin, og den psykologiske behandlingen besto av kognitiv atferdsterapi.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling

Forskjeller i effekt mellom samtidig bruk av psykologisk behandling og antidepressiva og psykologisk behandling alene er usikker. Effekter ble målt på remisjon, symptomer på depresjon, funksjon, selvmordstanker og frafall. Oppfølgingstiden var fra rett etter behandlingen til 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Medikamentell behandling sammenliknet med psykologisk behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med ungdom mellom 12 og 17 år diagnostisert med depresjon eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Deltakere med høy selvmordsrisiko var ekskludert. Den psykologiske behandlingen var kognitiv atferdsterapi som besto av 12 til 15 sesjoner, og medikamentene utprøvd var sertralin og fluoksetin.

 

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med psykologisk behandling

For barn og unge med depresjon er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt når man sammenlikner kognitiv atferdsterapi med medikamentell behandling på remisjon, depresjonssymptomer og frafall fra behandling på både ved kort og lang tidsoppfølging. Det er imidlertid gjennomsnittlig færre selvmordstanker blant de som får kognitiv atferdsterapi sammenliknet med de som kun får SSRI. Deltakerne ble fulgt opp fra 0 til 9 måneder etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av medikamentell behandling er også omtalt i det utfyllende kapittelet om Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

Du kan også lese mer om antidepressiva i Norsk legemiddelhåndbok: http://legemiddelhandboka.no/Generelle/53280.

 

 

Tiltak for svært alvorlig eller behandlingsresistent depresjon

Ved manglende respons på behandling kan det være behov for en gjennomgang av pasientens behandlingsforløp og en tverrfaglig revurdering av pasientens tilstand og symptomer. Det er også nødvendig å vurdere mulige tilleggsproblemer som stoffmisbruk og ytre påkjenninger (18). Det er selvsagt også mulig at pasienten ikke har fulgt opp behandlingen som avtalt (19). 

 

 

Medikamentell behandling

Legemidler er sjelden førstevalg i behandlingen av depresjonslidelser, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge (12,15-17). Nytten av legemiddelbehandling må avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi (17). Nedenfor finner du omtale av forskning som har sammenliknet medikamentell behandling med andre behandlingsformer. Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge diagnostisert med depresjon, finner du i det utfyllende kapittelet Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med ungdom mellom 12 og 18 år som ikke hadde vist bedring etter 8 uker med bruk av medikamentell behandling (SSRI) før de deltok i studien. Den psykologiske terapien besto av kognitiv atferdsterapi og medikamentene utprøvd var SSRI-preparater eller venlafaksin.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling alene

Kombinasjonsbehandling gir muligens høyere behandlingsrespons sammenliknet med psykologisk behandling alene. Det er også noe mindre symptomer på depresjon samt bedre funksjon hos barn og unge behandlet med kombinasjonsterapi. Det er liten eller ingen forskjell i frafall og på selvmordsrisiko, men for sistnevnte utfall er det stor usikkerhet knyttet til effektestimatet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av medikamentell behandling for barn med svært alvorlig depresjon er også omtalt i det utfyllende kapittelet om Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge med depresjon finner du i det utfyllende kapittelet Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.
 
Du kan også lese mer om antidepressiva i Norsk legemiddelhåndbok: http://legemiddelhandboka.no/Generelle/53280.

 

 

Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) innebærer at man utløser kunstige epileptiske anfall ved å lede elektrisitet gjennom pasientens hjerne. Under behandlingen er pasienten lagt i narkose. Fra studier på voksne vet vi at ECT har effekt på remisjon og symptomer hos voksne, men kan også gi uønskede virkninger som kortvarig hukommelsestap (1). ECT blir brukt ved alvorlig depresjon, for eksempel med samtidig psykose, katatoni eller behandlingsresistens. Gitt det mangelfulle dokumentasjonsgrunnlaget, de potensielle skadelige effektene på kognitive funksjoner, samt regler om informert samtykke til behandling, brukes ikke ECT brukes hos barn eller unge under 16 år i Norge (20).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den svenske retningslinjen og systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 6 studier med 128 ungdommer vurdert å ha behandlingsresistent depresjon hvorav noen også hadde psykotisk depresjon. 

 

Effekter av ECT

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er nytten og bivirkninger forbundet med ECT på ungdom usikker. Effekter av ECT er målt på remisjon og respons. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Transkraniell magnetisk stimulering (rTMS)

Transkraniell magnetisk stimulering benyttes gjerne mot alvorlig eller behandlingsresistent depresjon. I motsetning til ECT behandles ikke hele hjernen men en kortvarig strømimpuls blir sendt mot den hoderegionen man vil stimulere. Metoden er smertefri og krever ikke at pasienten blir lagt i narkose. rTMS er derfor tenkt å kunne erstatte ECT som behandlingsform. I Norge anbefales ECT over rTMS for voksne med depresjon. Men gitt det mangelfulle dokumentasjonsgrunnlaget og de potensielle skadelige effektene av ECT brukes ikke ECT brukes hos barn eller unge under 16 år i Norge (20).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Donaldson og kollegaer (11). Oversikten omfatter 7 studier med 56 barn og unge mellom 7 og 18 år vurdert som å ha alvorlig eller behandlingsresistent depresjon (hvorav noen også hadde andre psykiske lidelser som Tourettes). Behandlingen ble gitt i fra 1 til 30 sesjoner (10 Hz). I de fleste studiene ble rTMS gitt mot venstre dorsolaterale prefrontale cortex. 

 

Effekter av rTMS

Effekter av rTMS for barn og unge er svært usikre. Effektene er målt på symptomer på depresjon, funksjon, og bivirkninger. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For mange med depresjon er det stor sannsynlighet for tilbakefall. Oppsummert forskning for å forebygge tilbakefall er omtalt i det utfyllende kapittelet om Tiltak for forebygging av tilbakefall av depresjon hos barn og unge.

 

Dokumentasjonsgrunnlag innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør og Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør, Lise Mette Eidet, rådgiver RBUP Øst og Sør.

 

Oppdateringslogg
Tilstandskapittelet ble utvidet for også å omtale forebyggende tiltak 20.11.2019 av: Lise Mette Eidet, Rådgiver RBUP Øst og Sør, Kristine Ludvigsen, Rådgiver RBUP Øst og Sør, og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. Åtte kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Loechner (2018), Hetrick (2016) og Ssegonja (2019) ble inkludert og omtales. Øvrige oversikter som ble ekskludert finner du i tabell over ekskluderte oversikter.

(1) Socialstyrelsen. Nationelle riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom. Rekommendationer med tillhörande kunskapsunderlag. Bilaga. Remissversion, 2016.

(2) Jones, RB, Thapar, A, Stone, Z, Thapar, A, Jones, I, Smith, D, et al. Psychoeducational interventions in adolescent depression: A systematic review. Patient Education and Counselling. 2018;101(5):804-816.

(3) Pu, J, Zhou, X,  Liu, L, Zhang, Y, Yang, L, Yuan, S, et al. Efficacy and acceptability of interpersonal psychotherapy for depression in adolescents: A meta-analysis of randomized controlled trials. Psychiatry Research. 2017;256:226-32.

(4) Cook, NE, Gorraiz, M. Dialectical behavior therapy for nonsuicidal self‐injury and depression among adolescents: preliminary meta‐analytic evidence. Child and Adolescent Mental Health. 2015;21(2):81-89.

(5) Tindall, L, Mikocka-Walus, A, McMillan, D, Wright, B, Hewitt, C, Gascoyne, S. Is behavioural activation effective in the treatment of depression in young people? A systematic review and meta-analysis. Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice. 2017;90:770-96.

(6) Fleming, TM, Cheek, C, Merry, SN Thabrew, H, Bridgman, H, Stasiak, K, et al. Revista de Psycopatologia y Psicologia Clinica. 2014;19(3):227-42.

Revista de Psicopatología y Psicología Clínica
Vol. 19, N.º 3, pp. 227-242, 2014
Revista de Psicopatología y Psicología Clínica
Vol. 19, N.º 3, pp. 227-242, 2014

(7) Meekums B, Karkou V, Nelson EA. Dance movement therapy for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015;2.:1-57.

(8) Aalbers, S, Fusar-Poli L, Freeman RE, Spreen M, Ket JCF, Vink AC, et al. Music therapy for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2017;11:1-100.

(9) Bailey, AP, Hetrick, SE, Rosenbaum, S, Purcell, R, Parker, AG. Treating depression with physical activity in adolescents and young adults: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Psychological Medicine. 2017;48(7):1068-83.

(10) Dalsbø TK, Siqveland J, Dahm KT, Reinar LM. Effekter av psykologisk terapi sammenlignet med antidepressive medikamenter alene eller i kombinasjon med psykologisk terapi for barn og unge med depresjon eller depresjonssymptomer: en systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2017/effekter-av-psykologisk-terapi-sammenlignet-med-antidepressive-medikamenter/

(11) Donaldson, AE, Donaldson, MS, Melvin, G, Barton, DA, Fitzgeraldet, PB. Addressing the Needs of Adolescents with Treatment Resistant Depressive Disorders: A Systematic Review of rTMS. Brain Stimulation: Basic, Translational, and Clinical Research in Neuromodulation. 2014;7(1):7-12.

(12) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2016]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(13) Wergeland, GJ, Skotheim, S, Kvello, Ø. Kunnskapsoppsummeringer og klassifisering av tiltaket DU-Mestringskurs for ungdom (2. utg.) [Internett]. Ungsinn: Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Tilgjengelig fra: https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kunnskapsoppsummering-og-klassifisering-av-tiltaket-du-depresjonsmestring-for-ungdom-2-utg/

(14) Helsedirektoratet. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 31.03.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-i-psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene

(15) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet. Barn og ungdom [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [Lest 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=barn-og-ungdom-5813

(16) NICE. Using antidepressants in children and young people [Internett]. London: National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE); 2018 [hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://pathways.nice.org.uk/pathways/depression#path=view%3A/pathways/depression/using-antidepressants-in-children-and-young-people.xml&content=view-info-category%3Aview-about-menu

(17) Helsedirektoratet. Bruk av antidepressiva hos barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 {hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/nyheter/bruk-av-antidepressiva-hos-barn-og-unge

(18) Helsedirektoratet. Pakkeforløp for behandling i psykisk helsevern, barn og unge (HØRINGSUTKAST) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/horinger/behandling-i-psykisk-helsevern-barn-og-unge-pakkeforlop

(19) Timlin, U, Hakko, H, Heino, R, Kyngäs, H, A systematic narrative review of the literature: adherence to pharmacological and nonpharmacological treatments among adolescents with mental disorders. J Clin Nurs. 2014;23(23-24):3321-34.

(20) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling ‐ ECT (IS-2629) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-om-bruk-av-elektrokonvulsiv-behandling-ect

(21) Loechner J, Starman K, Galuschka K, et al. Preventing depression in the offspring of parents with depression: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Clinical Psychology Review 2018 doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.cpr.2017.11.009

(22) Hetrick SE, Cox GR, Witt KG, et al. Cognitive behavioural therapy (CBT), third-wave CBT and interpersonal therapy (IPT) based interventions for preventing depression in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016(8) doi: https://doi.org/10.1002/14651858.cd003380.pub4

(23) Ssegonja R, Nystrand C, Feldman I, et al. Indicated preventive interventions for depression in children and adolescents: A meta-analysis and meta-regression. Prev Med 2019;118:7-15. doi: https://dx.doi.org/10.1016/j.ypmed.2018.09.021

(24) Eng, H,  & Ulvund, SE. Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket Grønne tanker – glade barn (2. utg.). Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. 2016,1:1.

 

 

 

GRADE-tabeller depresjon

Alle forebyggingsprogrammer sammenliknet med venteliste eller annen oppfølging

Populasjon: Barn 8-16 år med risiko for depresjon
Intervensjon: Alle forebyggingsprogrammer (FTI - Family talk intervention, CWD - Coping with depression, RHC - Rasing healthy children, PH - Project hope)
Sammenligning: venteliste / annen oppfølging (foreldregrupper, undervisning, informasjonsskriv, vanlig behandling)
Basert på: Loechner, 2018
Utfall
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Beskrivelse
Utfall
Depresjonssymptomer programslutt (<4 mnd)
Studier (antall personer)
6 studier(<853 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell -0,20 (-0,34 til -0,06)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter
Utfall
Depresjonssymptomer korttidsoppfølging <12 mnd
Studier (antall personer)
5 studier (<821 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell -0, 11 (-0,25 til 0,03)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter
Utfall
Depresjonssymptomer langtidsoppfølging <15-72 mnd
Studier (antall personer)
5 studier (<918 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell -0,05 (-0,18 til 0,08)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter
Utfall
Depresjonsdiagnose, programslutt (<6-15 mnder etter)
Studier (antall personer)
4 studier (<773 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
Standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,56 (0,40 til 0,77)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1. Nedgradert –1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter

Psykologiske forebyggingsprogrammer for å forebygge depresjon hos barn og unge i risiko sammenliknet med annen behandling del 1

Psykologiske forebyggingsprogrammer for å forebygge depresjon hos barn og unge i risiko sammenliknet med annen behandling del 2

Universelle psykologiske forebyggingsprogrammer for å forebygge depresjon sammenliknet med annen behandling del 1

Universelle psykologiske forebyggingsprogrammer for å forebygge depresjon sammenliknet med annen behandling del 2

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Interpersonlig terapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Atferdsaktivering sammenliknet med vanlig oppfølging

Psykodynamisk terapi sammenliknet med systemisk familieterapi

Systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi

Tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig oppfølging

Terapeutiske spill sammenliknet med vanlig oppfølging

Danseterapi sammenliknet med ingen oppfølging

Musikkterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling

Medikamentell behandling sammenliknet med psykologisk behandling

Alvorlig eller behandlingsresistent depresjon: Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Alvorlig depresjon: transkraniell magentisk stimulering (rTMS) sammenliknet med placebo eller ingen sammenlikning

Behandlingsresistent depresjon: Kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling

Dokumentasjonsgrunnlag depresjon

Her finner du en oversikt over de inkluderte systematiske oversiktene, disse er sortert alfabetisk og etter dato for inklusjon.

Inkluderte oversikter for depresjon (hovedkapittel)

ID
Søkedato
Tiltak
Populasjon
Ekskludert
Lenke
Type
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
ID
Aalbers 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil august 2016
Tiltak
Musikkterapi
Populasjon
Personer i alle aldre med symptomer på depresjon (herunder barn og ungdommer)
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
11
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Bailey 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil september 2016
Tiltak
Fysisk aktivitet
Populasjon
Barn og unge mellom 12 og 25 år diagnostisert med depresjon eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon
Ekskludert
Personer med en annen psykisk lidelse som primærdiagnose
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Cook 2015
Søkedato
Artikler publisert opptil august 2014
Tiltak
Dialektisk atferdsterapi
Populasjon
Barn og unge med symptomer på depresjon og selvskade med en snittalder på 9 til 16 år
Ekskludert
Studier som ikke målte depresjon eller selvskadende atferd
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Dalsbø 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil september 2016
Tiltak
Kombinasjonsbehandling (antidepressiva + psykoterapi)
Populasjon
Barn og unge mellom 11 og 18 år diagnostisert med moderat eller alvorlig depresjon
Ekskludert
Type
Oversikt over systematiske oversikter
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Donaldson 2014
Søkedato
Artikler publisert fra 1985 opptil februar 2013
Tiltak
rTMS
Populasjon
Barn og unge mellom 7 og 18 år diagnostisert med alvorlig eller behandlingsresistent depresjon
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
4
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Fleming 2014
Søkedato
Artikler publisert fra 1990 opptil februar 2013
Tiltak
Terapeutiske spill
Populasjon
Barn og unge mellom 9 og 25 år med depresjonsdiagnose eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon (hvorav noen også hadde andre psykiske vansker)
Ekskludert
Spill som fokuserte på andre aspekter ved helse (som fysisk aktivitet)
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
3
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Jones 2018
Søkedato
Artikler publisert opptil januar 2017
Tiltak
Psykoedukasjon
Populasjon
Barn og unge mellom 12 og 18 år diagnostisert med depresjon eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon
Ekskludert
Enkle undervisningstiltak som bruk av brosjyrer, samt pasienter med andre hoveddiagnoser
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6
Søkedato i Håndboka
31.07.18
Kommentar
ID
Meekums 2015
Søkedato
Artikler publisert opptil oktober 2014
Tiltak
Danseterapi
Populasjon
Barn og voksne diagnostisert med depresjon
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Pu 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil mai 2016
Tiltak
Interpersonlig terapi
Populasjon
Barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med depresjon
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Socialstyrelsen 2016
Søkedato
Artikler publisert opptil mars 2016
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn og voksne diagnostisert med depresjon
Ekskludert
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Tindall 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil august 2015
Tiltak
Atferdsaktivering
Populasjon
Barn og unge mellom 9 og 18 år diagnostisert med depresjon
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
11
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Hetrick 2016
Søkedato
Artikler publisert før september 2015
Tiltak
Forebyggende psykologisk eller opplærende tiltak: kognitiv atferdsterapi og inter-personlig sammenliknet med ingen eller annen behandling
Populasjon
Barn og unge mellom fem og 19 år (uten depressiv lidelse)
Ekskludert
Deltakere med en psykisk eller somatisk ldielse
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
01.11.19
Kommentar
ID
Loechner 2018
Søkedato
Februar 2017
Tiltak
Alle forebyggingsprogrammer
Populasjon
Barn (6-18 år) av foreldre med depresjonsdiagnose
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
01.11.19
Kommentar
ID
Ssegonja 2019
Søkedato
Artikler publisert mellom 1.9.2014 og 28.2.2019
Tiltak
Gruppebaserte CBT-forebyggingsprogrammer
Populasjon
Barn og ungdom 12-19 år i risiko
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
01.11.19
Kommentar

Ekskluderte oversikter

Oversikter til vurdering ved neste oppdatering

Inkluderte oversikter utfyllende kapitler depresjon

Ressurser for depresjon

Det finnes retningslinjer, veiledere og ulike former for pasientstøtte for de med depresjon og deres nærmeste. Disse er listet opp nedenfor.

Prioritering:

Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

 

Pårørendestøtte:

Min plan app:

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/min-plan-norsk-app-for-kriseplan

Pårørendes rettigheter

https://helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter

Pårørendeveileder – veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Regjeringens strategi for foreldrestøtte 2018-2021

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygge-foreldre--trygge-barn.-regjeringens-strategi-for-foreldrestotte-2018-2021/id2606135/

 

ECT:

Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling - ECT

https://www.helsedirektoratet.no/tema/elektrokonvulsiv-behandling-ect

 

Rus:                                                                                 

Nasjonal faglig retningslinje - Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

 

Samhandling og pasientforløp:

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Veileder – henvisninger til spesialisthelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Veileder – rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering

 

Skole:

Lovtolkning – skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

Veileder - Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan

 

Medvirkning og kommunikasjon:

Brukermedvirkning

https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Selvhjelp Norge

https://selvhjelp.no/

Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis

Oversikt over lærings- og mestringstilbud i Norge

https://helsenorge.no/helsehjelp/laring-og-mestring

Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell

https://helsenorge.no/samvalg

Sunnskepsis – trygg helseinformasjon på nett for pasienter

https://sunnskepsis.no

Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

 

Forebyggende og kommunalt arbeid:

Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

 

Tvang:

Tvang i psykisk helsevern

https://www.helsedirektoratet.no/tema/tvang-i-psykisk-helsevern

Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer

 

Legemiddelbruk:

Norsk legemiddelhåndbok

http://legemiddelhandboka.no/

Sundhedsstyrelsen Danmark. Medikamentell behandling av psykisk lidelse hos barn og unge

https://www.sst.dk/da/udgivelser/2013/vejledning-om-medikamentel-behandling-af-boern-og-unge-med-psykiske-lidelser

Medikamenter i barne- og ungdomspsykiatri

https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Medikamenter/

 

Andre retningslinjer:

Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-diagnostisering-og-behandling-av-voksne-med-depresjon-i-primer-og-spesialisthelsetjenesten

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Storbritannia. Depression in Children and Young People: Identification and management (NG134)

https://www.nice.org.uk/guidance/ng134

Socialstyrelsen Sverige. Nationelle riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom

https://www.socialstyrelsen.se/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/slutliga-riktlinjer/depression-och-angest/

 

Pasientforeninger og initiativ som kan være av relevans for barn og unge med psykiske vansker og deres foresatte:

Landsforeningen for barnevernsbarn

http://barnevernsbarna.no/

Fontenehus Norge

http://www.fontenehus.no/

Forandringsfabrikken

http://www.forandringsfabrikken.no/

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP)

http://www.lpp.no

Mental Helse

http://www.mentalhelse.no

Pårørendesenteret

http://www.parorendesenteret.no

Rådet for psykisk helse

https://www.psykiskhelse.no/