Tilstandsgruppe: depresjon

Oppsummert om depresjon

Depresjon kjennetegnes av nedstemthet, redusert energi og aktivitetsnivå. Det er viktig å være klar over at depresjon kommer til uttrykk på forskjellige måter avhengig av alder. Hos mindre barn kan depresjon synes som reguleringsvansker, tilbaketrukkenhet, apati og utviklingsforstyrrelser. Depresjon klassifiseres som mild, moderat eller alvorlig etter symptomenes antall og alvorlighetsgrad.

DEPRESSIVE LIDELSERHvordan oppleves depresjon?

I tillegg til generell nedstemthet, kan barn og unge med depresjon få forstyrret søvnmønster, ha endringer i matlyst, samt ha fysiske plager som hode- og magepine. Mange opplever også svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Depresjon hos barn og unge kan også føre til svakere skoleprestasjoner, tidlig uførhet og gi økt selvmordsfare.

 

Hvorfor får noen depresjon?

Depresjon har et sammensatt årsaksbilde. Trolig er det en kombinasjon av arv, altså temperament og personlighetsutvikling, og miljøfaktorer. Det betyr at noen barn og unge er mer sårbare enn andre for å utvikle en depressiv lidelse, og at ekstra påkjennelser som levekår, stressende livshendelser, problemer i familien, mobbing og rusproblemer kan utløse depresjon. Depresjon opptrer ofte sammen med annen psykisk lidelse, slik som angstlidelse. Mange barn diagnostisert med ADHD, atferdsforstyrrelser og spiseforstyrrelser har også depresjon.

 

Hvordan går det med barn og unge som får depresjon?

Mistanke om depresjon er den vanligste henvisningsårsaken til psykisk helsevern for ungdom over 12 år. Forekomsten er høyere hos jenter. Mange opplever å bli symptomfire i løpet av ett til to år, selv uten behandling. Omlag 40 til 50% opplever bedring ved behandling. En depressiv episode øker risikoen for senere episoder, og mange opplever nye episoder gjennom livet. Depresjon opprettholdes av miljøfaktorer, men også av levevaner som dårlig søvn, stress og rusmiddelbruk.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Forebyggende tiltak
  • Forebyggingsprogrammer for barn i risiko for å utvikle depresjonsdiagnose ser ut til å kunne gi en liten reduksjon i antall som utvikler depresjonsdiagnose og en liten reduksjon i depresjonssymptomer. Psykologiske forebyggingsprogrammer som retter seg mot barn og unge generelt kan også gi en liten reduksjon i barn som utvikler depresjonsdiagnose og depresjonssymptomer, samt gi økt fungering. Effektene ser ut til å avta over tid.
Barn og unge med moderat til alvorlig depresjon

Forskning på tiltak for denne målgruppen omfatter ulike psykologiske terapiformer, fysisk aktivitet og medisiner.

  • Effekter av pasientundervisning (psykoedukasjon) på depresjon er usikker, men kunnskap fra studier om andre psykiske lidelser samt nasjonale veiledere tilsier at dette bør være en del av behandlingen.
  • Kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi har god effekt på tilfriskning og symptomreduksjon. Det ikke mulig å si om det er viktige forskjeller mellom interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi da det er lite forskning som har sammenliknet disse behandlingsformene.
  • For barn og unge med depresjon er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt når man sammenlikner kognitiv atferdsterapi med medikamentell behandling på remisjon, depresjonssymptomer og frafall fra behandling på både ved kort og lang tidsoppfølging. Det er imidlertid gjennomsnittlig færre selvmordstanker blant de som får kognitiv atferdsterapi sammenliknet med de som kun får SSRI. 
  • Andre psykologiske behandlingsformer som DBT og atferdsaktivering viser også lovende effekter på symptomreduksjon.  
  • Terapeutiske spill kan være et virksomt tiltak for barn og ungdom og gi større sannsynlighet for tilfriskning og mindre symptomer på depresjon og andre psykiske vansker.
  • Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere depresjonssymptomer. Nytten av fysisk aktivitet ser ut til å være tilnærmet lik for de diagnostisert med depresjon og de vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon.
  • Studier har evaluert ulike former for familieterapi, herunder systemisk familieterapi og tilknytningsbasert familieterapi. Dessverre er forskningen som foreligger mangelfull og fordeler og ulemper av slike tiltak i behandling av depresjon hos barn og unge er usikre.
  • Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av danseterapi, musikkterapi, oppmerksomt nærvær og kombinasjonsterapi usikre. 
  • I de fleste studiene er oppfølgingstiden kort og vi vet lite om langtidseffektene av behandlingen. Unntaket er studiene som har sett på medikamentellbehandling og kombinasjonsbehandling som har en noe lengre oppfølgingstid (6 til 9 måneder) 
 
Barn og unge med behandlingsresistent og akutt alvorlig depresjon

Forskningen omfatter studier på kombinasjonsbehandling, ECT og rTMS. 

  • Kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til antidepressiva (kombinasjonsbehandling) kan gi bedre respons.
  • Effekter av elektrokonvulsiv behandling og transkraniell stimulering for barn og unge er usikre.
  • Studiene har ukjent oppfølgingstid og vi vet lite om langtidseffektene av behandlingen. 

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Dahlgren, A., Hammerstrøm, K., Bjørndal, A., & Sund, A. M. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for depresjon hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1004 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-depresjon/oppsummert-om-depresjon.