Tilstandsgruppe: depresjon

Omtale av forskningen på depresjon

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge diagnstisert med moderat til alvorlig depresjon, og for barn og unge diagnostisert med akutt og behandlingsresistent depresjon.

Oppsummeringen er basert på den svenske nasjonale retningslinjen utført av Socialstyrelsen (1). Denne er supplert med systematiske oversikter for enkelte behandlinger (2-11). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter i all hovedsak sammenlikninger av ulike behandlingsformer med vanlig oppfølging i helsetjenesten eller ingen oppfølging (venteliste). Det er få direkte sammenlikninger av behandlingsformer utført på barn og unge med depresjon. Det finnes ikke en nasjonal retningslinje for behandling av barn og unge med depresjon i Norge, men andre retningslinjer og veiledere er lagt til der det er relevant. Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, er å finne på Helsedirektoratets sider. For behandlere, pasienter og andre kan det dessuten også være nyttig å ha kjennskap til Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødig er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her). 

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om følgende behandlingsformer for moderat til alvorlig depresjon:

og for svært alvorlig eller behandlingsresistent depresjon:

 

Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også følgende støttekapitler:

 

 

Tiltak for moderat til alvorlig depresjon

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Pasienter i Norge har krav på å bli gitt informasjon om egen helsetilstand og å bli involvert i beslutninger om eget behandlingsforløp (12). God informasjon og undervisning bør derfor være en del av behandlingsforløpet for barn og unge med depresjon. Slik undervisning har gjerne som formål å gi kunnskap om egen helse (eksempelvis diagnose), samt bidra med gode verktøy for egenmestring og oppfølging av behandling. Pasientundervisning kan organiseres på ulike måter, og hviler på forskjellige teoretiske plattformer. I Norge finnes det en rekke tiltak for barn og unge, som «DU» mestringskurs for ungdom med lette- til moderate depresjonssymptomer (13) samt e-helsetiltak. Disse tiltakene har også gjerne en behandlingskomponent i form av psykologisk terapi.

 

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 205 deltakere. I studiene ble psykoedukasjon gitt til hele familien og ble sammenliknet med en kontrollgruppe som fikk enkel pasientinformasjon. Psykoedukasjon har også blitt evaluert i en nyere systematisk oversikt utført av Jones og kollegaer (2). Denne oversikten har ikke rapportert numerisk informasjon slik at det er mulig å gradere dokumentasjonen, men vi gjengir hovedkonklusjonene nedenfor da denne oversikten har identifisert ytterligere studier enn hva som er rapportert i den svenske retningslinjen (totalt 7 studier).

 

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen oppsummert av Socialstyrelsen (1) er effekter av psykoedukasjon for barn og unge med depresjon usikre. Effekter av psykoedukasjon ble målt på symptomer på depresjon og mani. Oppfølgingstiden var 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

Funn fra Jones og kollegaer (2) støtter konklusjonene til den svenske retningslinjen, men forfatterne pekte på at psykoedukasjon ser ut til å være et lovende tiltak i form av å øke kunnskap, etterlevelse av behandling og psykososial funksjon. Mulige bieffekter av psykoedukasjon var at ungdommen kan oppleve informasjonen som overveldende, og at for mye informasjon kunne føre til engstelse, overdreven selvransakelse, ukritisk tillit til terapeuten og overdreven tro på egen evne til å ta vare på seg selv. 

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 27 studier med 1289 barn og unge diagnostisert med depresjon og vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon (hvorav noen også hadde andre diagnoser). Kognitiv atferdsterapi ble gitt både indviduelt og i gruppe, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte psykologiske behandlingen for depresjon. For barn og unge som får kognitiv atferdsterapi er det trolig flere som opplever remisjon, og som opplever en reduksjon i symptomer på depresjon (moderat reduksjon) sammenlignet med vanlig oppfølging eller venteliste. Effektene så ut til å avta ved lengre tids oppfølging (<6 måneder). Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av kognitiv atferdsterapi er også omtalt i det utfyllende kapittelet om Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge

 

 

Interpersonlig terapi 

Interpersonlig terapi er en strukturert og tidsavgrenset dynamisk psykoterapi. Terapiformen fokuserer på pasientens relasjoner til andre.

 

Interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Pu og kollegaer (3). Oversikten omfatter 7 studier med 538 barn og unge mellom 11 og 18 år diagnostisert med depresjon. Interpersonlig terapi ble gitt gjennom 10 til 16 sesjoner over 6 til 16 uker. Deltakerne i kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging eller venteliste.

 

Effekter av interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen vil ungdom som får interpersonlig terapi muligens oppleve en moderat reduksjon i symptomer på depresjon og trolig en moderat økning i livskvalitet. Interpersonlig terapi gir også muligens en lavere risiko for selvmord og frafall fra behandling sammenliknet med de som får vanlig eller ingen oppfølging. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Interpersonlig terapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med 112 ungdommer mellom 12 og 18 år diagnostsiert med depresjon. Vi gjør oppmerksom på at denne studien også inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for i interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging. Den interpersonlige terapien ble gitt individuelt. Begge gruppene fikk 12 sesjoner. Sammenlikningsgruppen fikk individuell eller gruppebasert kognitiv atferdsterapi.

 

Effekter av interpersonlig terapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det ikke mulig å si om det er viktige kliniske forskjeller mellom interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 1 studie med risiko for systematiske skjevheter. Tidspunkt for oppfølging i studien er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av interpersonlig terapi er også omtalt i det utfyllende kapittelet om Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

 

 

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapeutisk retning som omfatter både teknikker fra kognitiv atferdsterapi og oppmerksomt nærvær. Selv om DBT opprinnelig ble utviklet for personer med personlighetsforstyrrelse, blir terapiformen også brukt for personer med andre psykiske vansker som depresjon og selvskadeatferd.

 

Dialektisk atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cook og kollegaer (4). Oversikten omfatter 12 studier med barn og unge med depresjon, symptomer på depresjon og i risiko for selvskadende atferd. Deltakerne hadde n snittalder fra ni til 16 år. Dialektisk atferdsterapi ble gitt ukentlig både individuelt og i familiegrupper, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging (herunder psykodynamisk og annen terapi) eller ingen oppfølging. 

 

Effekter av dialektisk atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av dialektisk atferdsterapi usikre for de fleste utfall, men barn og unge som får DBT opplever muligens en større reduksjon i symptomer på depresjon sammenliknet med de som får vanlig eller ingen oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Atferdsaktivering

Atferdsaktivering (BA) er en terapeutisk retning med utspring i både atferdsorienterte tilnærminger samt kognitiv restrukturering. Gjennom denne terapien bruker man samtaler for å øke deltakelse i aktiviteter som oppleves fornøyelig, redusere aktiviteter som utløser depresjon, samt trene på å styrke problemløsningsferdigheter.

 

​Atferdsaktivering sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Tindall og kollegaer (5). Oversikten omfatter 3 studier med barn og unge mellom 9 og 18 år diagnostisert med depresjon (hvorav noen også var diagnostisert med angstlidelse). Det var stor variasjon i varigheten på atferdsaktiveringen, fra kun 1 til 24 sesjoner. Sammenligningsgruppene var på venteliste, fikk vanlig oppfølging eller fikk en enklere form for samtaleterapi.

 

Effekter av atferdsaktivering sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Barn og unge med depresjon som får atferdsaktivering kan muligens oppleve noe mindre symptomer på depresjon, men effekt på angstsymptomer er usikker. Effekter av atferdsaktivering ble ikke målt på andre utfallsmål. Deltakerne ble fulgt opp rett etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi omfatter terapiformer som baserer seg på psykodynamisk og psykoanalytisk teori, og omfatter blant annet samtale- og leketerapi. Terapeuten tar tak i pasientens underbevisste tanker og minner som påvirker motivasjoner og handlinger.

 

​Psykodynamisk terapi sammenliknet med systemisk familieterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med 72 barn og unge mellom 9 og 15 år diagnostisert med depresjon og dystymi. Deltakerne fikk 16 til 30 sesjoner individuell psykodynamisk terapi á 50 minutter samt at foreldrene også fikk individuell oppfølging. Den systemiske familieterapien besto av 8 til 14 sesjoner á 90 minutter.

 

Effekter av psykodynamisk terapi sammenliknet med systemisk familieterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det ikke mulig å si om det er viktige kliniske forskjeller mellom psykodynamisk terapi og systemisk familieterapi. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 1 studie med risiko for systematiske skjevheter. Tidspunkt for oppfølging i studien var fra 6 til 9 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Systemisk familieterapi

I systemisk familieterapi jobber man med hele familien for å fremme bedre psykisk helse hos pasienten. Dette er en sentral tankegang i behandling av barn og unge, fordi deres psykiske helse sjelden kan vurderes eller behandles uten å ta hensyn til den konteksten de lever i. I systemisk familieterapi jobber man blant annet med problemløsning, kommunikasjon, samspill og roller.

 

Systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 179 ungdommer diagnostisert med depresjon, vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon og dystymi, samt deres familier. Systemisk familieterapi ble gitt i 8 til 14 sesjoner á 90 minutter, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging og annen terapi (herunder kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi samt foreldreveiledning).

 

Effekter av systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi

Dokumentasjonen som ligger til grunn for systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi er mangelfull, og effektene er derfor usikre. Effektene av systemisk familieterapi ble målt på remisjon, symptomer på depresjon og livskvalitet. Oppfølgingstiden i studiene var fra 0 til 6 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tilknytningsbasert familieterapi

Tilknytningsbasert familieterapi («Attachment based family therapy») er basert på prinsipper teorier om relasjoner og tilknytning. Formålet med terapiformen er å bedre tilknytning, tillitt og kommunikasjon mellom foreldre og barn. Dette er en sentral tankegang i behandling av barn og unge, fordi deres psykiske helse sjelden kan vurderes eller behandles uten å ta hensyn til den konteksten de lever i.

 

Tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 98 ungdommer mellom 12 og 17 år diagnostisert med depresjon (hvorav noen også hadde angst og eksternaliserende vansker), og deres familier. Familieterapien ble gitt i 3 til 12 sesjoner, og kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging eller venteliste.

 

Effekter av tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med ingen oppfølging

Dokumentasjonen som ligger til grunn for tilknytningsbasert familieterapi er mangelfull, og effektene er derfor usikre. Effekter ble målt på remisjon og symptomer på depresjon. Selv om det ser ut til at tilknytningsbasert familieterapi gir noe bedre skår på symptomer på depresjon, mangler studiene statistisk styrke for å kunne gi noen sikre konklusjoner. Oppfølgingen i studiene var rett etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Oppmerksomt nærvær

Oppmerksomt nærvær, «mindfulness», handler om å trene oppmerksomheten sin ut ifra bestemte metoder som øker kapasiteten til å være mer våken og oppmerksomt tilstede her og nå. Tilnærminger inkluderer å trene på en bestemt type vennlig og aksepterende holdning til seg selv og det man opplever i øyeblikket.

 

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med 102 ungdommer mellom 14 og 18 år diagnostisert med depresjon og andre stemningslidelser. Oppmerksomt nærvær ble gitt i 8 sesjoner over 8 uker i tillegg til annen psykologisk behandling. Sammenlikningsgruppen fikk tilsvarende behandling uten oppmerksomt nærvær (over 8 uker).

 

Effekter av oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Nytten og ulempene av oppmerksomt nærvær som et supplement til vanlig behandling er usikker. Dette skyldes at dokumentasjonen består av kun én studie med risiko for systematiske skjevheter og med begrenset overførbarhet på barn og unge med depresjon. Effekter av oppmerksomt nærvær ble målt på remisjon, symptomer på depresjon, funksjon, selvmordstanker og frafall. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Terapeutiske spill

Terapeutiske spill («serious games») blir brukt som en metode for å endre atferd og tankemønster, samt fremme egenmestring og problemløsning.

 

Terapeutiske spill sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Fleming og kollegaer (6). Oversikten omfatter 9 studier med barn og unge mellom 9 og 25 år diagnostisert med depresjon eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon (hvorav noen også hadde andre psykiske vansker). De terapeutiske spillene var basert på prinsipper fra psykoedukasjon og kognitiv atferdsterapi, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste. 

 

Effekter av terapeutiske spill sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen har barn og ungdom som tar i bruk terapeutiske spill muligens høyere remisjonsrate og rapporterer færre symptomer på depresjon og andre psykiske vansker. Oppfølgingstiden i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kunstterapi

Det finnes mange former for kunstterapi. Danseterapi («Dance movement therapy», DMT) er en form for psykoterapi hvor dansen er sett på som en kreativ prosess for å fremme emosjonell, kognitiv, fysisk og sosial integrering. Musikkterapi blir brukt for å skape velvære, men også for å endre emosjoner og stemningsleie. Musikk er tenkt å kunne påvirke motivasjon, selvbilde og mestring. Musikken tilpasses gjerne pasientens ønsker, og benyttes som et verktøy for å prosessere følelser. Terapiformen kombineres gjerne med samtaleterapi og andre kunstutrykk.

 

Danseterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Meekums og kollegaer (7). Oversikten omfatter 1 studie med 40 jenter, gjennomsnittsalder 16 år, diagnostisert med depresjon. Danseterapien besto i 3 ukentlige 45-minutters sesjoner over 12 uker, og ble sammenliknet med venteliste.

 

Effekter av danseterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av danseterapi usikre. Effekter ble målt rett etter behandlingen på symptomer på depresjon og funksjon. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Musikkterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Aalbers og kollegaer (8). Oversikten omfatter 2 studier med 83 ungdommer vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Musikkterapien var gruppebasert og deltakerne hadde innflytelse på valg av musikk. Terapien foregikk ukentlig og over 8 til 12 uker. Kognitiv atferdsterapi ble gitt kontrollgruppene over tilsvarende tidsrom.

 

Effekter av musikkterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av musikkterapi usikre. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 2 små studier med metodiske svakheter, og hvor deltakerne ikke hadde en depresjonsdiagnose. Forskjell i effekt på andre utfall enn symptomer på depresjon ble ikke målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet blir vurdert som viktig for barns vekst og utvikling, og som en kilde til helse og trivsel. Fysisk aktivitet blir brukt både som forebyggende tiltak og i behandling for barn og unge med depresjon. Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, noe som også er vektlagt i veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (12).

 

Fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Bailey og kollegaer (9). Oversikten omfatter 5 studier med barn og unge mellom 12 og 25 år diagnostisert med depresjon eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Den fysiske aktiviteten besto hovedsakelig av 60-minutters aerobic eller annen høyintensitet aktivitet med varighet fra 5 til 15 uker, med 1 til 5 sesjoner per uke. Sammenlikningsgruppen hadde vanlig daglig aktivitet og sto på venteliste.

 

Effekter av fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir fysisk aktivitet muligens en moderat reduksjon i depresjonssymptomer sammenliknet med vanlig oppfølging og venteliste. Den potensielle nytten av fysisk aktivitet ser ut til å være tilnærmet lik for de diagnostisert med depresjon og de vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Fysisk aktivitet fører muligens til lite eller ingen frafall fra behandlingsforløpet sammenliknet med vanlig oppfølging og venteliste. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling er sjelden førstevalg i behandlingen av depresjonslidelser, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge (12,15-17). Nytten av medikamentell behandling må avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi (17). Nedenfor finner du omtale av forskning som har sammenliknet medikamentell behandling med andre behandlingsformer. Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge diagnostisert med depresjon, finner du i det utfyllende kapittelet Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1) samt en utfyllende systematisk oversikt utført av Dalsbø og kollegaer (10). Oversiktene omfatter 3 studier med 311 barn og unge mellom 11 og 18 år vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Den medikamentelle behandlingen omfattet fluoksetin og sertralin, og den psykologiske behandlingen besto av kognitiv atferdsterapi.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling

Forskjeller i effekt mellom samtidig bruk av psykologisk behandling og antidepressiva og psykologisk behandling alene er usikker. Effekter ble målt på remisjon, symptomer på depresjon, funksjon, selvmordstanker og frafall. Oppfølgingstiden var fra rett etter behandlingen til 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Medikamentell behandling sammenliknet med psykologisk behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med ungdom mellom 12 og 17 år diagnostisert med depresjon eller vurdert som å ha subterskel symptomer på depresjon. Deltakere med høy selvmordsrisiko var ekskludert. Den psykologiske behandlingen var kognitiv atferdsterapi som besto av 12 til 15 sesjoner, og medikamentene utprøvd var sertralin og fluoksetin.

 

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med psykologisk behandling

For barn og unge med depresjon er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt når man sammenlikner kognitiv atferdsterapi med medikamentell behandling på remisjon, depresjonssymptomer og frafall fra behandling på både ved kort og lang tidsoppfølging. Det er imidlertid gjennomsnittlig færre selvmordstanker blant de som får kognitiv atferdsterapi sammenliknet med de som kun får SSRI. Deltakerne ble fulgt opp fra 0 til 9 måneder etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av medikamentell behandling er også omtalt i det utfyllende kapittelet om Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

Du kan også lese mer om antidepressiva i Norsk legemiddelhåndbok: http://legemiddelhandboka.no/Generelle/53280.

 

 

Tiltak for svært alvorlig eller behandlingsresistent depresjon

Ved manglende respons på behandling kan det være behov for en gjennomgang av pasientens behandlingsforløp og en tverrfaglig revurdering av pasientens tilstand og symptomer. Det er også nødvendig å vurdere mulige tilleggsproblemer som stoffmisbruk og ytre påkjenninger (18). Det er selvsagt også mulig at pasienten ikke har fulgt opp behandlingen som avtalt (19). 

 

 

Medikamentell behandling

Legemidler er sjelden førstevalg i behandlingen av depresjonslidelser, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge (12,15-17). Nytten av legemiddelbehandling må avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi (17). Nedenfor finner du omtale av forskning som har sammenliknet medikamentell behandling med andre behandlingsformer. Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge diagnostisert med depresjon, finner du i det utfyllende kapittelet Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med ungdom mellom 12 og 18 år som ikke hadde vist bedring etter 8 uker med bruk av medikamentell behandling (SSRI) før de deltok i studien. Den psykologiske terapien besto av kognitiv atferdsterapi og medikamentene utprøvd var SSRI-preparater eller venlafaksin.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling alene

Kombinasjonsbehandling gir muligens høyere behandlingsrespons sammenliknet med psykologisk behandling alene. Det er også noe mindre symptomer på depresjon samt bedre funksjon hos barn og unge behandlet med kombinasjonsterapi. Det er liten eller ingen forskjell i frafall og på selvmordsrisiko, men for sistnevnte utfall er det stor usikkerhet knyttet til effektestimatet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av medikamentell behandling for barn med svært alvorlig depresjon er også omtalt i det utfyllende kapittelet om Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge med depresjon finner du i det utfyllende kapittelet Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.
 
Du kan også lese mer om antidepressiva i Norsk legemiddelhåndbok: http://legemiddelhandboka.no/Generelle/53280.

 

 

Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) innebærer at man utløser kunstige epileptiske anfall ved å lede elektrisitet gjennom pasientens hjerne. Under behandlingen er pasienten lagt i narkose. Fra studier på voksne vet vi at ECT har effekt på remisjon og symptomer hos voksne, men kan også gi uønskede virkninger som kortvarig hukommelsestap (1). ECT blir brukt ved alvorlig depresjon, for eksempel med samtidig psykose, katatoni eller behandlingsresistens. Gitt det mangelfulle dokumentasjonsgrunnlaget, de potensielle skadelige effektene på kognitive funksjoner, samt regler om informert samtykke til behandling, brukes ikke ECT brukes hos barn eller unge under 16 år i Norge (20).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den svenske retningslinjen og systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 6 studier med 128 ungdommer vurdert å ha behandlingsresistent depresjon hvorav noen også hadde psykotisk depresjon. 

 

Effekter av ECT

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er nytten og bivirkninger forbundet med ECT på ungdom usikker. Effekter av ECT er målt på remisjon og respons. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Transkraniell magnetisk stimulering (rTMS)

Transkraniell magnetisk stimulering benyttes gjerne mot alvorlig eller behandlingsresistent depresjon. I motsetning til ECT behandles ikke hele hjernen men en kortvarig strømimpuls blir sendt mot den hoderegionen man vil stimulere. Metoden er smertefri og krever ikke at pasienten blir lagt i narkose. rTMS er derfor tenkt å kunne erstatte ECT som behandlingsform. I Norge anbefales ECT over rTMS for voksne med depresjon. Men gitt det mangelfulle dokumentasjonsgrunnlaget og de potensielle skadelige effektene av ECT brukes ikke ECT brukes hos barn eller unge under 16 år i Norge (20).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Donaldson og kollegaer (11). Oversikten omfatter 7 studier med 56 barn og unge mellom 7 og 18 år vurdert som å ha alvorlig eller behandlingsresistent depresjon (hvorav noen også hadde andre psykiske lidelser som Tourettes). Behandlingen ble gitt i fra 1 til 30 sesjoner (10 Hz). I de fleste studiene ble rTMS gitt mot venstre dorsolaterale prefrontale cortex. 

 

Effekter av rTMS

Effekter av rTMS for barn og unge er svært usikre. Effektene er målt på symptomer på depresjon, funksjon, og bivirkninger. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For mange med depresjon er det stor sannsynlighet for tilbakefall. Oppsummert forskning for å forebygge tilbakefall er omtalt i det utfyllende kapittelet om Tiltak for forebygging av tilbakefall av depresjon hos barn og unge.

 

Dokumentasjonsgrunnlag innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør og Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør.


(1) Socialstyrelsen. Nationelle riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom. Rekommendationer med tillhörande kunskapsunderlag. Bilaga. Remissversion, 2016.

(2) Jones, RB, Thapar, A, Stone, Z, Thapar, A, Jones, I, Smith, D, et al. Psychoeducational interventions in adolescent depression: A systematic review. Patient Education and Counselling. 2018;101(5):804-816.

(3) Pu, J, Zhou, X,  Liu, L, Zhang, Y, Yang, L, Yuan, S, et al. Efficacy and acceptability of interpersonal psychotherapy for depression in adolescents: A meta-analysis of randomized controlled trials. Psychiatry Research. 2017;256:226-32.

(4) Cook, NE, Gorraiz, M. Dialectical behavior therapy for nonsuicidal self‐injury and depression among adolescents: preliminary meta‐analytic evidence. Child and Adolescent Mental Health. 2015;21(2):81-89.

(5) Tindall, L, Mikocka-Walus, A, McMillan, D, Wright, B, Hewitt, C, Gascoyne, S. Is behavioural activation effective in the treatment of depression in young people? A systematic review and meta-analysis. Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice. 2017;90:770-96.

(6) Fleming, TM, Cheek, C, Merry, SN Thabrew, H, Bridgman, H, Stasiak, K, et al. Revista de Psycopatologia y Psicologia Clinica. 2014;19(3):227-42.

Revista de Psicopatología y Psicología Clínica
Vol. 19, N.º 3, pp. 227-242, 2014
Revista de Psicopatología y Psicología Clínica
Vol. 19, N.º 3, pp. 227-242, 2014

(7) Meekums B, Karkou V, Nelson EA. Dance movement therapy for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015;2.:1-57.

(8) Aalbers, S, Fusar-Poli L, Freeman RE, Spreen M, Ket JCF, Vink AC, et al. Music therapy for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2017;11:1-100.

(9) Bailey, AP, Hetrick, SE, Rosenbaum, S, Purcell, R, Parker, AG. Treating depression with physical activity in adolescents and young adults: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Psychological Medicine. 2017;48(7):1068-83.

(10) Dalsbø TK, Siqveland J, Dahm KT, Reinar LM. Effekter av psykologisk terapi sammenlignet med antidepressive medikamenter alene eller i kombinasjon med psykologisk terapi for barn og unge med depresjon eller depresjonssymptomer: en systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2017/effekter-av-psykologisk-terapi-sammenlignet-med-antidepressive-medikamenter/

(11) Donaldson, AE, Donaldson, MS, Melvin, G, Barton, DA, Fitzgeraldet, PB. Addressing the Needs of Adolescents with Treatment Resistant Depressive Disorders: A Systematic Review of rTMS. Brain Stimulation: Basic, Translational, and Clinical Research in Neuromodulation. 2014;7(1):7-12.

(12) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2016]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(13) Wergeland, GJ, Skotheim, S, Kvello, Ø. Kunnskapsoppsummeringer og klassifisering av tiltaket DU-Mestringskurs for ungdom (2. utg.) [Internett]. Ungsinn: Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Tilgjengelig fra: https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kunnskapsoppsummering-og-klassifisering-av-tiltaket-du-depresjonsmestring-for-ungdom-2-utg/

(14) Helsedirektoratet. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 31.03.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-i-psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene

(15) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet. Barn og ungdom [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [Lest 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=barn-og-ungdom-5813

(16) NICE. Using antidepressants in children and young people [Internett]. London: National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE); 2018 [hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://pathways.nice.org.uk/pathways/depression#path=view%3A/pathways/depression/using-antidepressants-in-children-and-young-people.xml&content=view-info-category%3Aview-about-menu

(17) Helsedirektoratet. Bruk av antidepressiva hos barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 {hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/nyheter/bruk-av-antidepressiva-hos-barn-og-unge

(18) Helsedirektoratet. Pakkeforløp for behandling i psykisk helsevern, barn og unge (HØRINGSUTKAST) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/horinger/behandling-i-psykisk-helsevern-barn-og-unge-pakkeforlop

(19) Timlin, U, Hakko, H, Heino, R, Kyngäs, H, A systematic narrative review of the literature: adherence to pharmacological and nonpharmacological treatments among adolescents with mental disorders. J Clin Nurs. 2014;23(23-24):3321-34.

(20) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling ‐ ECT (IS-2629) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-om-bruk-av-elektrokonvulsiv-behandling-ect