Barn og unge diagnostisert med samtidig depresjon og rusmisbruk

Dette kapittelet oppsummerer forskning som er relevant for behandling av samtidig depresjon og rusmisbruk:

• effekter av antidepressiva sammenliknet med placebo med og uten psykologisk terapi

• effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

• effekter av familiefokusert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

• effekter av integrativ psykoterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

 

To oversikter bidrar med relevant kunnskap. Vi gjør oppmerksom på at studiene inkludert i disse oversiktene delvis overlapper med hverandre (1,2).

 

Effekter av antidepressiva (SSRI) sammenliknet med placebo med og uten psykologisk terapi

En systematisk oversikt har evaluert effekter av antidepressiva sammenliknet med placebo for unge og unge voksne under 25 år med samtidig depresjon og rusmisbruk (1). Oversikten omfatter 5 randomiserte studier med 290 deltakere. 

En av de inkluderte studiene har sammenliknet kun antidepressiva (fluoksetin) med placebo. Denne studien med 34 deltakere fant liten eller ingen effekt på hverken depresjon eller rusmisbruk. De fire andre studiene ser på effekter av kombinasjonsbehandling med antidepressiva og psykologisk behandling sammenliknet med placebo og psykologisk behandling. Deltakerne fikk kognitiv atferdsterapi eller kognitiv atferdsterapi og motivasjonsstyrkende terapi i tillegg til antidepressiva (fluoksetin eller sertralin) eller placebo. 

Forfatterne konkluderer at effektene av antidepressiva har en liten effekt på depresjon på barn og unge i denne målgruppen, men at slik behandling ikke ser ut til å påvirke utfall relatert til rusbruk. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet vanlig oppfølging

En systematisk oversikt har evaluert effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen vanlig oppfølging for unge med samtidig depresjon og rusmisbruk (AMSTAR 3 av 11) (2).

Oversikten omfatter 1 studie med 60 deltakere i alderen 15 til 25 år. Terapien gikk over 20 uker. Studien var basert på SHADEY-protokollen som også involverer selvhjelp og oppmerksomt nærvær-teknikker. Forfatterne konkluderer med en reduksjon i symptomer på depresjon over tid, men med liten eller ingen forskjell på rusmiddelbruk. Fordi det ikke ble tatt i bruk noen kontrollgruppe er det usikkert om denne endringen skyldes en naturlig progresjon eller behandlingen ungdommene fikk.

 

Kognitiv atferdsterapi for ungdom med depresjon og samtidig rusproblematikk har også blitt evaluert i en kontrollert studie hvor sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging i helsetjenesten («community providers»). Ungdommen var mellom 13 og 17 år og deltok ukentlig i behandlingen over seks måneder og noe sjeldnere i de neste tre månedene. I tillegg til at ungdommen ble gitt individuell terapi, omfattet også programmet familieinvolvering gjennom hele forløpet. Behandlingen omfattet også oppmerksomt nærvær teknikker. Forfatterne konkluderer med at det var færre selvmordsforsøk blant ungdommen som fikk kognitiv atferdsterapi i løpet av 18 måneders oppfølging. Det var liten eller ingen forskjell i effekt på depresjon, men reduksjon i rusmiddelbruk.  

Fordi dokumentasjonsgrunnlaget for kognitiv atferdsterapi kun består av 2 små studier, er det stor usikkerhet knyttet til disse resultatene.

 

Effekter av familiefokusert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

En systematisk oversikt har evaluert effekter av familiefokusert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging for unge med samtidig depresjon og rusmisbruk (AMSTAR 3 av 11) (2). Oversikten omfatter 1 randomisert studie med 30 deltakere i alderen 13 til 17 år. Alle deltakerne hadde opplevd seksuelle overgrep som barn, hadde en depresjon og var rusmisbrukere. Tiltaket ble også gitt ungdommens omsorgspersoner. I studien opplevde deltakerne at familiefokusert terapi førte til en større reduksjon i symptomer på depresjon og alkoholinntak ved seks måneders oppfølging enn vanlig oppfølging. 

Selv om resultatene er lovende, er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse resultatene fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av en liten studie. Det var også viktige forskjeller mellom deltakerne i de to gruppene, ved at de som fikk familiefokusert terapi i utgangspunktet var sykere i oppstarten av studien.

 

Effekter av integrativ psykoterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

En systematisk oversikt har evaluert effekter av integrativ psykoterapi sammenliknet med vanlig oppfølging for unge med samtidig depresjon og rusmisbruk (AMSTAR 3 av 11) (2). Oversikten omfatter 4 studier med 366 ungdommer mellom 13 og 25.

To studier sammenliknet kognitiv atferdsterapi kombinert med motiverende intervju eller Motivational Enhancement Therapy (MET) med vanlig rusoppfølging. Forfatterne av den systematiske oversikten konkluderer med at overordnet sett ser integrativ psykoterapi ut til å ha moderat effekt men med uforklart variasjon på tvers av utfallsmål, og med liten effekt på utfall relatert til rusmiddelbruk.

En studie sammenliknet effekter av det å kombinere kurs i depresjon («Coping with depression») og familieterapi, enten gitt samtidig eller etter tur. Forfatterne konkluderer med at rekkefølgen på behandlingsformene hadde lite eller ingenting å si på utfall relatert til depresjon, men at det på utfall på rusmiddelbruk var størst effekt blant ungdommene som fikk familieterapi først.

En studie evaluerte et to ukers program for pasienter på institusjon. Disse fikk kognitiv atferdsterapi, DBT og oppmerksomt nærvær i tillegg til et 12-trinns rusprogram. Studiedesignet er mangelfullt beskrevet men oversiktsforfatterne konkluderer med en reduksjon i symptomer på depresjon samt økt endringsmotivasjon og anerkjennelse av rusproblemet.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Sølvi Biedilæ spesialbibliotekar og seniorkonsulent RBUP Øst og Sør og Astrid Austvoll-Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.


 (1) Zhou X, Qin B, Del Giovane C, Pan J, Gentile S, Liu Y, et al. Efficacy and tolerability of antidepressants in the treatment of adolescents and young adults with depression and substance use disorders: a systematic review and meta-analysis. Addiction. 2015;110(1):38-48.

(2) Babowitch JD, Antshel KM. Adolescent treatment outcomes for comorbid depression and substance misuse: A systematic review and synthesis of the literature. J Affect Disord. 2016;201:25-33.

12.04.2019  

Kort fortalt!
Effekter av antidepressiva for denne målgruppen er liten og forbundet med stor usikkerhet.
 
Integrativ psykologisk terapi og familiefokusert terapi viser lovende men usikre effekter 
 
Det meste av forskningen sammenlikner spesifikke behandlingsformer med vanlig oppfølging i helsetjenesten.
 
Det mangler forskning på direkte sammenlikninger av spesifikke behandlingsopplegg. 
Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send