Indirekte sammenlikninger av behandlingstilnærminger ved depresjon hos barn og unge

Dette kapittelet omtaler indirekte sammenlikninger av behandlingsformer for barn og unge med depresjon, såkalte nettverksanalyser (1,2). En vanlig utfordring i helseforskning er at aktive behandlinger kun blir sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo. For å kunne gjøre informerte valg om behandling er det i mange sammenhenger behov for studier som sammenlikner aktive behandlingsformer med hverandre. I tilfeller der slike studier ikke finnes utføres det da gjerne nettverksanalyser hvor man sammenlikner aktive behandlingsgrupper på tvers av studier. Selv om slike analyser har sine svakheter, kan de allikevel gi utfyllende kunnskap om potensiell forskjell i behandlingseffekt mellom ulike behandlingsformer. To systematiske oversikter bidrar med kunnskap på dette feltet for barn og unge med depresjon (1,2). 

Vi gjør oppmerksom på at oversiktene er delvis overlappende. Fordi avgrensing på type behandling og populasjon er noe forskjellig er begge likevel omtalt her.

 

Indirekte sammenlikninger av psykologisk behandling for barn med mild til alvorlig depresjon

Oversikten av Zhou og kollegaer (AMSTAR 5 av 11) (1) utførte en nettverksanalyse på psykologiske terapiformer for barn med alle former for depresjon og andre relaterte stemningslidelser i alderen 7 til 18 år. Femtito randomiserte studier med 3805 deltakere var inkludert.

 

Sammenlikningene inkluderte kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi, psykodynamisk terapi, familieterapi, leketerapi, atferdsterapi og problemløsningsterapi.

Forfatterne konkluderer med at terapiformene som overordnet sett ser ut til å være mest effektive er kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi basert på målinger utført rett etter behandling og ved lengre tids oppfølging. Dokumentasjonsgrunnlaget for kognitiv atferdsterapi er imidlertid mer robust enn for interpersonlig terapi.

 

 

Indirekte sammenlikninger av kognitiv atferdsterapi og medikamentelle behandlinger for barn med akutt og alvorlig depresjon

I den systematiske oversikten utført av Ma og kollegaer (2) (AMSTAR 6 av 11) sammenliknes medikamentelle behandlingsformer og kognitiv atferdsterapi på tvers av studier med barn og unge med alvorlig og akutt depresjon. Forfatterne inkluderte 21 studier med 4969 deltakere i alderen 6 til 18 år. Medikamentene evaluert omfattet fluoksetin, citalopram, mirtapazin, paroksetin, sertralin og venlafaksin, med eller uten kognitiv atferdsterapi.

Forfatterne konkluderer med at for denne gruppen pasienter er kombinasjonsterapi bestående av fluoksetin og kognitiv atferdsterapi den mest effektive og tryggeste behandlingen, etterfulgt av fluoksetin alene. Fluoksetin kommer bedre ut enn andre legemidler i både offentlige og privatfinansierte studier.

Dokumentasjonen var ikke tilstrekkelig nok til å kunne beregene eventuell forskjell i effekt basert på alder. 

Les mer om antidepressiva i Norsk legemiddelhåndbok

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssiktret av: Astrid Austvoll-Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka, Karianne Thune Hammerstrøm, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør og Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør.


(1) Zhou, X, Hetrick, SE, Cuijpers, P, Qin, B, Barth, J, Whittington, CJ. et al. Comparative efficacy and acceptability of psychotherapies for depression in children and adolescents: A systematic review and network meta-analysis. World Psychiatry. 2015;14(2):207-22.

(2) Ma, D, Zhang, Z, Zhang, X, Li, L. Comparative efficacy, acceptability, and safety of medicinal, cognitive-behavioral therapy, and placebo treatments for acute major depressive disorder in children and adolescents: a multiple-treatments meta-analysis. Current Medical Research & Opinion. 2014;30:971-95.

12.04.2019  

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send