Tilstandsgruppe: funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Oppsummert om psykisk helse hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

I dette kapitlet omtales tiltak som har til hensikt å forebygge eller behandle psykiske problemer hos barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Det handler om sjeldne og mindre sjeldne tilstander, men samlet sett teller vi mange ulike tilstander i dette kapitlet

FUNKSJONSNEDSETTELSE_PSYKISK HELSE_shutterstock_72010798

Barn med funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander har ofte ganske sammensatte utfordringer: kognitivt, motorisk, språklig og sansemessig (syn, hørsel). Vanlige diagnoser er psykisk utviklingshemming av ulike årsaker, nevrologisk betingede funksjonsforstyrrelser eller utviklingsforstyrrelser som cerebral parese, ryggmargsbrokk, nevro-muskulære sykdommer, og sjeldne genetiske diagnoser etc. Personer med funksjonsnedsettelse kan dessuten ha andre medisinske diagnoser som f.eks. epilepsi som er med på å påvirke funksjon.

Barn og unge med funksjonsnedsettelse bærer ofte med seg opplevelser som øker risikoen for psykiske helseproblemer, herunder krevende fødsel, stress i familierelasjoner, arbeidsledighet, mobbing, mindre grad av kontroll over eget liv (selvråderett) - og ofte et mindre nettverk å støtte seg på. I tillegg har en del av disse barna færre psykologiske ressurser for å håndtere stress, og lavere problemløsningsevne og evne til å planlegge, prioritere og vurdere på grunn av deres kognitive funksjon. Det er ikke uvanlig at barn og unge med funksjonsnedsettelse trenger medikamenter, med fare for bivirkninger som igjen kan påvirke sårbarhet og funksjon. 

 

Forekomst

Barn og unge med medfødte, eller tidlig ervervede, varige funksjonsnedsettelser har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser. For eksempel er det dokumentert høyere forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge med lavt evnenivå, epilepsi og cerebral parese. Angst, depresjon og atferdsvansker er de vanligste psykiske lidelsene i denne tilstandsgruppen. 

 

Hvordan går det med barn og unge med funksjonsnedsettelser?

Det er mange barn og unge med funksjonsnedsettelse som trenger tjenester fra flere profesjoner både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten. I habiliteringstjenesten er det mål om å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Psykiske helseutfordringer hos personer med en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse kan være spesielt krevende å utrede, behandle og følge opp.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Det finnes generelt lite oppsummert forskning om effekt av tiltak på denne mangeartede tilstandsgruppen. Hovedfunnene er:

Søvnvansker er mer vanlig hos barn med nevrologiske tilstander enn hos funksjonsfriske barn.

  • Det er trolig en behandlingseffekt av melatonin gitt før leggetid med kortere innsovningstid og lengre søvnlengde. I all hovedsak blir melatonin tolerert bra.
  • Effekter av foreldretiltak på søvnforstyrrelser hos barn med nevrologiske funksjonsnedsettelser er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. For begge behandlingsformene var oppfølgingstiden kort (<16 uker).


Barn med nedsatt funksjonsnedsettelse kan ha behov for tiltak for psykiske vansker.

  • Foreldreopplæring gir trolig en reduksjon i atferdsvansker og emosjonelle problemer, men effekten er usikker på barnets funksjon og foreldre-barn kommunikasjon, da kunnskapsgrunnlaget på området er av svært lav kvalitet.
  • Det er usikkert om traume-fokusert og standard kognitiv atferdsterapi, sosial ferdighetstrening og skolebaserte tiltak påvirker psykiske helseproblemer og atferdsvansker hos ungdommer med psykisk utviklingshemming (i denne sammenhengen beskrevet som IQ 58-69). Oppfølgingstiden i studiene er ukjent.
  • Motorisk trening kan muligens bedre kognitive, emosjonelle og andre psykologiske aspekter hos barn med dyspraksi, men det er usikkert om effekten vedvarer i uker etter at tiltaket er gjennomført. Oppfølgingstiden var kort (<8 uker).

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Lidal, I. B., Axelsdottir, B. Dahlgren, A.  (2019). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for psykisk helse hos barn og unge med funksjonsnedsettelse. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1018  Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-funksjonsnedsettelse-og-psykisk-helse

Om funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Dette tilstandskapittelet omtaler psykiske vansker hos barn og ungdommer med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjons­nedsettelse.

Barn og ungdommer med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjons­nedsettelse eller kronisk sykdom kan ha rett til habilitering i spesialisthelsetjenesten (1).

Habiliteringstjenesten omfattes av Forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2). Der defineres at:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet».

 

Tilstandsgrupper

Tilstandsgrupper som henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge i spesialist­helsetjenesten (HABU) er beskrevet i prioriteringsveilederen (1). Tilstandene er ofte sammensatte med motoriske, kognitive, språklige og sansemessige (syn, hørsel) utfordringer, og trenger vanligvis omfattende tverrfaglig behandling og tilrettelegging. Alvorlighetsgraden spenner vidt fra avgrensede tilstander til tilfeller med stor sykdomsbyrde over lang tid.

Problemstillingene utgjør et svært variert spekter når det gjelder etiologi, diagnostikk, grad av funksjonsnedsettelse og andre helseutfordringer.  

Diagnoser med høyest aktivitet i habiliteringstjenesten omfatter autisme og cerebral parese. Andre diagnoser som ofte rapporteres er «uteblivelse av forventet normal fysiologisk utvikling», «moderat psykisk utviklingshemming», «lett psykisk utviklingshemming», «hyperkinetiske forstyrrelser», epilepsi, Downs syndrom, Asperger syndrom (3). 

 

Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjons­nedsettelse eller kronisk sykdom

Barn og unge med medfødte, eller tidlig ervervede, varige funksjonsnedsettelser har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser enn barn uten funksjonsnedsettelse. Det er imidlertid usikkert om det er slik for samtlige diagnoser i denne heterogene gruppen, men sett under ett er psykiske vansker en vanlig tilleggsproblematikk (3). Samtidig er det en betydelig andel som ikke utvikler psykiske problemer og derfor er kunnskap om resiliens og forhold som fremmer psykisk helse og trivsel etterspurt (4). 

Eksempler på dokumentert økt forekomst av psykiske lidelser finnes blant annet for barn og unge med lavt evnenivå (5), epilepsi (6) eller cerebral parese (7-9). 

For mange av tilstandene trekkes spesielt angst, depresjon og utvikling av atferdsvansker frem som de hyppigst forekommende psykiske lidelsene (9-12). 

For noen tilstander er det vist at psykisk lidelse debuterer tidlig i småbarnsalder, og videre at psykiske lidelser ofte varer lengre enn hos barn uten funksjonsnedsettelser (4). 

 

Sårbarhet

Mange barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varige funksjonsnedsettelser bærer med seg opplevelser som øker risikoen for psykiske helseproblemer – herunder krevende fødsel, stress i familierelasjoner, mobbing, stigmatisering, mindre grad av kontroll over eget liv (selvråderett) og ofte et mindre nettverk å støtte seg på. I tillegg har en del av disse barna færre psykologiske ressurser for å håndtere stress, og lavere problemløsningsevne og evne til å planlegge, prioritere og vurdere på grunn av deres kognitive funksjon. Vansker med å uttrykke seg og å bli forstått er viktige faktorer. For eksempel har man funnet at barn med cerebral parese og kommunikasjonsvansker oftere hadde psykiske lidelser (7). Det er også høy frekvens av andre helseutfordringer blant barn og unge med funksjonsnedsettelser sammenlignet med andre barn, og mange trenger medikamentell behandling av ulike årsaker – med fare for bivirkninger som igjen kan påvirke sårbarhet og funksjon. 


Forfattet av: Ingeborg Beate Lidal, overlege TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus.
Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Brynhildur Axelsdottir, biblioteksleder RBUP Øst og Sør.

 

(1) Helsedirektoratet. Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand (Veileder). Helsedirektoratet 2015. IS-2396. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/barn-og-unge-med-habiliteringsbehov  

(2) Helse og -omsorgsdepartementet. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. 2018. Tillgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256

(3) Halvorsen M, Mathiassen B, Myrbakk E, Brøndbo PH, Saetrum A, Steinsvik OO, et al. Neurodevelopmental correlates of behavioural and emotional problems in a neuropaediatric sample. Research in Developmental Disabilities. 2019;85:217-28.

(4) Halvorsen M, Mathiassen B, Sundby J, Myrbakk E, Brøndbo PH, Steinsvik OO, et al. Psykisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå. Tidsskrift for Norsk psykologforening; 2014;51(3):210-5.

(5) Strømme P, Diseth THJDM, Neurology C. Prevalence of psychiatric diagnoses in children with mental retardation: data from a population‐based study. Developmental Medicine; 2000;42(4):266-70.

(6) Hanssen-Bauer K, Heyerdahl S, Eriksson AS. Mental health problems in children and adolescents referred to a national epilepsy center. Epilepsy & behavior : E&B. 2007;10(2):255-62.

(7) Bjorgaas H, Hysing M, Elgen IJRidd. Psychiatric disorders among children with cerebral palsy at school starting age. Research in developmental disabilities; 2012;33(4):1287-93.

(8) Craig F, Savino R, Trabacca A. A systematic review of comorbidity between cerebral palsy, autism spectrum disorders and Attention Deficit Hyperactivity Disorder. European journal of paediatric neurology. 2019;23(1):31-42.

(9) Parkes J, White‐Koning M, Dickinson HO, Thyen U, Arnaud C, Beckung E, et al. Psychological problems in children with cerebral palsy: a cross‐sectional European study. Journal of Child Psychology 2008;49(4):405-13.

(10) Josephson CB, Jetté N. Psychiatric comorbidities in epilepsy. International Review of Psychiatry. 2017;29(5):409-24.

(11) Tuft M, Henning O, Nakken KO. Epilepsy and anxiety. Tidsskrift for den Norske legeforening. 2018;138(17).

(12) Walker JC, Dosen A, Buitelaar JK, Janzing JG. Depression in Down syndrome: a review of the literature. Research in developmental disabilities. 2011;32(5):1432-40.

Utredning av psykiske vansker hos barn med funksjonsnedsettelse

Psykiske helseutfordringer hos personer med en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse kan noen ganger være spesielt krevende å utrede, behandle og følge opp. Det er fare for at psykiske vansker «overskygges» og feilaktig tilskrives funksjonsnedsettelsen/ grunnlidelsen. Utredningen påvirkes av et sammensatt symptombilde der faktorer som kognisjon, språk, kommunikasjon og uro kan være utfordrende.

Det er mange barn og unge med funksjonsnedsettelse som trenger tjenester fra flere profesjoner både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten. I habiliteringstjenesten er det mål om å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet.

Prioriteringsveilederen understreker at «spesialisthelsetjenesten sammen med førstelinjen bør ha spesielt fokus overfor sårbare grupper som har økt risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser» (1).

I dette kapitlet omhandles spesielle forhold rundt utredning av psykiske vansker og lidelser som tilleggsdiagnoser/komorbiditet i tilfeller der barnet ikke har en psykisk grunnlidelse, men grunnlidelser som cerebral parese, ryggmargsbrokk, psykisk utviklingshemming, nevromuskulære sykdommer eller sjeldne syndromer. Det betyr at utredning av barn og unge med varig funksjonsnedsettelse på grunn av diagnoser som autisme og Asperger syndrom ikke omfattes av dette kapittelet. 

Et eksempel på et slikt barn kan være: 

Jente 14 år med ryggmargsbrokk, og er shuntoperert for hydrocephalus (tidligere betegnet på folkemunne som «vannhode»). Hun har lammelse i ben (paraplegi) og sitter i manuell rullestol. Hun klarer seg selv i alle daglige aktiviteter. I tidlig barneskolealder har hun hatt utfordringer med språk, rom- og retningssans og finmotoriske ferdigheter (eksekutive funksjoner). I skolesammenheng har hun fått ekstra oppfølging i matematikk i spesialpedagogiske tiltak. Hennes intellektuelle evner er normale. Etter foreldrenes skilsmisse har hun det siste året fått problematisk vektøkning, hun er betydelig mindre sammen med venner og virker økende sosialt utrygg. Skoleferdighetene hennes har «stagnert», og hun virker mer innesluttet. 

Mange andre eksempler dreier seg om barn med en grunnlidelse og samtidig alvorlig utviklingshemming, atferdsvansker og atypiske symptomer. Da blir det spesielt utfordrende å kartlegge, fordi utfordrende atferd kan for eksempel være uttrykk for underliggende depresjon. Barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjonsnedsettelse kan ha stort behov for bistand og hjelp for å forebygge eller behandle psykiske vansker, men har ofte begrensninger i å formidle sine behov selv og å etterspørre hjelp. Språk- og kommunikasjonsutfordringer gjør det utfordrende å formidle tanker og følelser. Det er ofte svært komplekse tilfeller med grunnlidelse, følgetilstand(er), funksjonsdiagnose og tilleggsdiagnose. I en norsk studie av barn med cerebral parese, fant man så mange som 57% med psykisk lidelse. I studier av personer med psykisk utviklingshemming (lavt evnenivå) finner man at atferdsproblemer kan være uttrykk for psykisk sykdom eller reflektere en vanskelig livssituasjon på grunn av psykisk sykdom. Depresjon kan for eksempel komme til uttrykk ved skriking og aggresjon hos personer med mer alvorlig utviklingshemming, mens selvskading kan være en del av bildet i tilfelle for mild og moderat psykisk utviklingshemming. En oversikt over forskning viser at psykiske lidelser hos barn med psykisk utviklingshemming (lavt evnenivå) debuterer tidlig i småbarnsalderen og ikke fanges tilstrekkelig opp av helsetjenesten. Symptomer på psykisk lidelse kan feilaktig bli tillagt forhold ved grunnlidelsen. Tidlig kartlegging av psykisk helse bør naturlig inngå på lik linje med for eksempel nevrologisk og motorisk utredning. Ubehandlede tilleggsproblemer som psykiske vansker kan redusere effekten av andre tiltak som settes inn for grunnlidelsen.  

 

Utredning – hvem gjør hva når?

Kompleksiteten i mange av tilfellene til barn og unge med varig funksjonsnedsettelse byr på faglige og organisatoriske utfordringer i utredning, diagnostisering og behandling og setter høye krav til samhandling. De ulike helseforetakene har ulik arbeidsfordeling (ansvar for utredning, diagnostikk, behandling og habilitering) mellom det psykiske helsevernet for barn og unge og habilitering av barn og unge (HABU) (5). 

Henviser i kommunen (ofte fastlegen) vurderer hvilken problemstilling som er den viktigste. Beslutningsstøtte for henvisning til spesialisthelsetjenesten finnes i Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge og Prioriteringsveileder - habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten. Pakkeforløp startes av henviser i kommunen, og spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen og tar stilling til hvilket pakkeforløp pasienten bør følge (6). 

Overordnet gjelder at: 

Psykisk helsevern for barn og unge er rett instans for henvisning for psykisk lidelse for de fleste barn i HABUs målgruppe, inkludert barn med lett eller moderat grad av utviklingshemming. Da er det prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge som gjelder (1). 

HABU er rette instans for henvisning når det gjelder mistanke om psykisk sykdom hos barn og unge med alvorlig og omfattende psykisk utviklingshemming. Ved behov kan HABU innhente bistand fra psykisk helsevern - for eksempel når det gjelder medikamentell behandling. 

 

En særlig vurderingsfrist (10 virkedager) og behandlingsfrist (65 virkedager) gjelder for pasienter under 23 år med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Vurdering og oppfølging foregår vanligvis i regi av poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge, distriktspsykiatrisk senter (DPS), ruspoliklinikk eller lignende. I utredningen klargjøres at habiliteringstjenesten i noen situasjoner må være oppmerksom på at pasienter de har ansvar for kan ha krav på psykiatrisk/psykologisk vurdering innen 10 dager. Slike vurderinger må gis fra enheter som har relevant kompetanse. 

Spesialisthelsetjenesten skal sikre at det samlet blir foretatt en forsvarlig utredning av de ulike symptomene som pasienten er henvist for (spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a og forsvarlighetskravet i samme lov § 2-2). For tilfeller med sammensatte utfordringer/problemer må habiliteringstjenesten avgjøre om de skal vurdere pasientens totale tilstand, eller om enkelte deler av henvisningen skal videreformidles direkte til andre deler av spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for pasienten, og hvordan dette skal ivaretas, må avklares og tydeliggjøres (5). 

 

Involvering andre instanser

For å sikre en helhetlig utredning vil det være aktuelt å involvere foresatte. Det bør også innhentes tilleggsinformasjon fra lærere og andre som er i kontakt med barnet. Barn i denne målgruppen kan også ha en personlig assistent som kan være viktig for oppfølging av barnet. 

Videre kan barnet ha rett til tilrettelegging i barnehage og skole også for sine psykiske vansker (7, 8). Lærere og barnehageansatte har gjerne førstehåndserfaringer med hvordan barnet fungerer i hverdagen, for eksempel barnets interaksjon med andre og hvordan barnet håndterer ulike situasjoner. 
 

Overordnet om fremgangsmåter for utredning av psykiske vansker og lidelser hos barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjonsnedsettelse 

Helsedirektoratets prioriteringsveileder i psykisk helsevern for barn og unge fremhever at utredningen «må ha et familie-, mestrings- og utviklingsperspektiv og dekke vesentlige psykologiske, pedagogiske, medisinske og sosiale forhold i barnets/ungdommens liv».  

Høy grad av fleksibilitet og tilrettelegging i utredningssituasjon vil være avgjørende. Med en grundig kartlegging av barnets behov og iboende forutsetninger, vil dette danne grunnlaget for en god utredning av psykisk helse. Det vil for eksempel være viktig å innhente opplysninger om hvilken tid i døgnet barnet fungerer best, og unngå kartlegging på tidspunkter der det er kjent at barnet har særlige behov. Med pasientens behov og forutsetninger i sentrum, vil generell utredning inkludere kartlegging som vanlig: 

Samtaler med barnet, samtaler med foreldre og/eller andre viktige voksenpersoner, innhenting av komparentopplysninger fra familie, skole eller andre instanser, somatisk undersøkelse, systematiske diagnostiske intervjuer og til slutt en diagnostisk vurdering. 

supplerende informasjon fra helsetjenesten må gjennomgås grundig, og spesielt etterspørres om nevropsykologisk undersøkelse er foretatt 

beskrivelse av tilstand med informasjon om symptomer for å bedømme alvorlighet, varighet og påvirkning av funksjon 

belyse årsaker til psykiske symptomer, generell funksjon, vurdering av andre relevante diagnoser, fysisk sykdom (somatikk), traumer og psykososiale forhold. Utfordringer knyttet til søvn, matinntak og mage/tarm og urinveier er viktig. Medikamentbruk og potensielle bivirkninger må kartlegges. Utfordringer i forhold til rusmisbruk må avdekkes. Med dette som basis, legges en plan for behandling og oppfølging. 
 

Helsedirektoratet anbefaler systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. De aller fleste måleinstrumenter for kartlegging av psykiske symptomer og lidelser er validert for barn og unge med gjennomsnittlig kognitiv og motorisk funksjon. Dessverre vil mange av disse verktøyene være mindre egnet for kartlegging av psykisk helse hos barn og unge med varig funksjonsnedsettelse. Både avvikende sansemessig fungering, språk/kommunikative ferdigheter, motorisk funksjon og uro kan gjøre testsituasjonen utfordrende eller spørsmålsleddene i testene uegnet, og påvirke resultater av standardiserte måleinstrumenter til å bli feilaktige. Barnets evne til å uttrykke følelser kan være sterkt påvirket, og dessuten kan atferd som uttrykk for psykisk lidelse feiltolkes og tillegges grunnlidelsen. I Norge brukes for eksempel Aberrant Behavior Checklist for å kartlegge atferdsproblemer hos barn, ungdom og voksne med utviklingshemning, dessuten brukes Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence (WPPSI) og Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC) for å kartlegge kognitive evner. 

 

Om diagnostisering

Om diagnostisering i komplekse tilfeller der pasienten har en årsaksdiagnose (for eksempel. syndromer, genetiske tilstander, miljøfaktorer, skader under fødsel, sykdom/skader etter fødsel), en funksjonsdiagnose (psykisk utviklingshemming med eller uten atferdsvansker, utviklingsforstyrrelser) følgetilstander eller, tilleggsdiagnoser (somatisk sykdom, psykisk lidelse). 

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør være tverrfaglig med kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. Ifølge Helsedirektoratet bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge basert på ICD-10 (9):

Akse I: Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II: Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III: Psykisk utviklingshemming

Akse IV: Somatiske tilstander

Akse V: Avvikende psykososiale forhold

Akse VI: Global vurdering av funksjonsnivå 
 

Problemer hos sped- og småbarn kan beskrives ved hjelp av kodeverket Klassifisering og diagnostisering av psykisk helse og utviklingsforstyrrelser i sped og småbarns alder:

Akse I                   Primærdiagnose

Akse II                  Relasjonsforstyrrelse (fokus på barnets relasjon til omsorgspersoner)

Akse III                 Medisinske og utviklingsrelaterte forstyrrelser og tilstander

Akse IV                 Psykososiale stressfaktorer

Akse V                  Funksjonelt emosjonelt utviklingsnivå

 

Forfattet av: Ingeborg Beate Lidal, overlege TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Brynhildur Axelsdottir, biblioteksleder RBUP Øst og Sør. 


(1) Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge 2015. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge  

(2) Bjorgaas HM, Hysing M, Elgen I. Psychiatric disorders among children with cerebral palsy at school starting age. Research in developmental disabilities. 2012;33(4):1287-93. doi: 10.1016/j.ridd.2012.02.024

(3) Myrbakk E, von Tetzchner S. Psychiatric disorders and behavior problems in people with intellectual disability. Research in developmental disabilitiesl. 2008;29(4):316-32. 

(4) Halvorsen M, Mathiassen B, Sundby J, Myrbakk E, Brøndbo PH, Steinsvik OO, et al. Psykisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2014;51(3):210-5. 

(5) Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder - habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten. 2015. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-barn-og-unge-i-spesialisthelsetjenesten 

(6) Helsedirektoratet. Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge/henvisning-og-start-psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge" \l "start-pakkeforlop 

(7) Helsedirektoratet. Råd og anbefalinger- psykisk helse og livsmestring i skolen. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen/psykisk-helse-og-livsmestring-i-skolen 

(8) Utdanningsdirektoratet. Lovtolkning - Skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden [Internett]. Oslo: Utdanningsdirektoratet; 2017 [lest 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/ 

(9) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

 

 

 

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år.
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom, og deres foreldre
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.

Søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år.
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år.
Tilgjengelighet

Foreldrefunksjon

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre.

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år.
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år.

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuell motorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Akronym og fullt navn
CCTT Children’s Color Trails Test
Beskrivelse
Metode for å måle visuell oppmerksomhet og avsøking hos barn og ungdom 8–16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse
Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon).
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne i alderen 3 til 75+ år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år.
Måleegenskaper

Oversiktstabell: hva virker for barn med funksjonsnedsettelse og psykiske vansker?

I dette kapittelet finner du korte beskrivelser av effekt av tiltak brukt forebyggende eller i behandling av barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres psykiske helse. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak for psykiske vansker hos barn med funksjonsnedsettelse

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Barn og unge med funksjonsnedsettelse

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Studier som ikke fokuserer på psykisk helse

Foreldreopplæring

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Forebyggende tiltak: foreldreopplæring sammenlignet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med anvendt atferdsanalyse
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Nasjonale retningslinjer foreligger ikke

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Sosial ferdighetslæring

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Trening av sosial kompetanse sammenlignet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Skolebaserte tiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Funksjonsbaserte tiltak sammenlignet med ingen funksjonsbaserte tiltak
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Motorisk trening

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Barn med dyspraksi: tiltak rettet mot motoriske ferdigheter sammenlignet med vanlig eller annen oppfølging
Samlet antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Omtale av forskningen på tiltak for å forebygge eller behandle psykiske problemer hos barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser

Omtale av forskningen på tiltak for å forebygge eller behandle psykiske problemer hos barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser

På helsedirektoratets nettsider finner du pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge. Det er imidlertid lite informasjon om oppfølging av pasienter med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser.

Her har vi oppsummert effekt av forebyggende tiltak og behandlingsformer rettet mot psykisk helse hos barn og unge (0 til 18 år) med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser.

Forskningen omtalt her er hentet fra en britisk retningslinje utført av the National Institute for Health and Care Excellence (NICE) og fire systematiske oversikter publisert fra 2016 til 2018 (1-6).

Pasientgruppene som inngår i dokumentasjonen er først og fremst barn med lavt evnenivå (intellektuell funksjonsnedsettelse) av ulike årsaker – forbundet med et syndrom eller med ukjent etiologi. Noen få studier inkluderte barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Overordnet sett så består dokumentasjonsgrunnlaget av få og små studier med kort oppfølgingstid. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til nytten og ulempene ved de ulike tiltakene for denne målgruppen. Det er viktig å være oppmerksom på at håndboka kun formidler oppsummert forskning. Dette betyr at det kan være primærstudier som har blitt publisert etter søkedatoene i de systematiske oversiktene som dette tilstandskapittelet er basert på.

Barn og unge med varige funksjonsnedsettelser bærer ofte med seg opplevelser som øker risikoen for psykiske helseproblemer, herunder krevende fødsel, stress i familierelasjoner, arbeidsledighet, mobbing, mindre grad av kontroll over eget liv (selvråderett) - og ofte et mindre nettverk å støtte seg på.Derfor kan det være relevant å sjekke behandlingsforskningen for traumerelaterte lidelser, i tillegg til forskningen som er oppsummert i dette kapittelet. Forøvrig henviser vi til behandlingsforskning for spesifikke tilstander som også kan være relevant for barn med funksjonsnedsettelser:


Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødige er listet opp i egen tabell (se tabell for ekskluderte oversikter her). Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her).

 

Viktig om oppstart av legemiddelbehandling 

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern av barn og unge understreker at hovedfokus i startfasen av behandlingen bør være å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informerte om de ulike behandlingsformene som tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldrenes behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres ønsker skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.

Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av legemiddelets effekt. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.

Se Statens legemiddelverkets sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

Medikamentell behandling

Melatonin sammenliknet med placebo for å redusere søvnvansker hos barn med nevrologiske tilstander

Søvnvansker er mer vanlig hos barn med nevrologiske tilstander enn hos funksjonsfriske barn (7, 8). Bruk av legemiddelet melatonin kan forsøkes i behandling av barnas søvnvansker. Melatonin er et hormon som dannes i hjernen og i netthinnen i øyet, men kan også produseres syntetisk som et legemiddel til bruk ved søvnvansker. Ifølge Norsk legemiddelhåndbok (9) kan melatonin forsøkes hos ungdom med innsovningsvansker.

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekten av farmakologiske tiltak for søvnvansker hos barn med ulike nevrologiske tilstander er hentet fra én systematisk oversikt (2018) (1). Forfatterne inkluderte i alt 13 studier, der samtlige studerte effekten av melatonin på søvnutfall. Etter å ha sortert bort studier av barn med tilstander omtalt i andre kapitler i Håndboka (ADHD, autismespektrumforstyrrelser), gjenstår fem studier som vi har omtalt her. Utfallene ble målt i total søvnlengde, søvnkvalitet, tid til innsovning og antall oppvåkninger.
 

Effekter av melatonin sammenliknet med placebo

På bakgrunn av den tilgjengelige forskningen er det trolig en behandlingseffekt av melatonin gitt før leggetid med i gjennomsnitt 27 minutter kortere innsovningstid, mens virkningen på total søvnlengde trolig kun øker med 15 minutter i gjennomsnitt. Dokumentasjonen for søvnkvalitet og antall netter uten oppvåkning er for svak til å trekke konklusjoner om virkning eller manglende virkning.

I hovedsak ble melatonin tolerert bra, og det var omtrent tilsvarende uønskede effekter hos de som fikk melatonin og de som fikk placebo. Metoder for å identifisere uønskede effekter varierte mellom studiene. Følgende uønskede effekter ble rapportert: oppvåkning på grunn av mareritt, hudirritasjon, kramper, tretthet/fatigue, hodepine og økt grad av uro. Oppfølgingstiden i studiene var fra 10 dager til 12 uker.  Se hele GRADE-tabellen her.
 

Foreldretiltak

Foreldretiltak sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste for å redusere søvnvansker hos barn med nevrologiske tilstander

Søvnvansker er mer vanlig hos barn med nevrologiske tilstander enn hos funksjonsfriske barn (7, 8). Søvnproblemer hos barn kan påvirke deres daglige fungering så vel som livskvalitet, og det påvirker også foreldre og familien. Det finnes en lang rekke tiltak på søvnhygiene (ikke-farmakologiske tiltak) for barn generelt – inkludert lysterapi, endringer i omgivelser, kostholdstiltak med mer.

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekten av ikke-farmakologiske tiltak for søvnvansker hos barn med ulike nevrologiske tilstander er hentet fra en systematisk oversikt av Scantlebury og kollegaer (2018) (4). Forfatterne inkluderte i alt 26 studier, hvorav 2 studier omhandlet barn med ulike nevrologiske tilstander. Tiltakene ble karakterisert som omfattende foreldretiltak, skreddersydd for familien og barnet. Tiltakene inkluderte foreldreopplæring alene eller i gruppe, hjemmebesøk, støtte per telefon eller møte/konsultasjon. Tiltaksperioden varte i 10 til 16 uker. Virkningen av tiltakene ble undersøkt med Child Sleep Habits Questionnaire, som kartlegger foreldrenes rapport av barnets søvnvaner - med 33 ulike spørsmål inkludert. Jo høyere skår, jo større søvnproblemer. Søvnforstyrrelsene i denne sammenhengen var såkalte ikke-respiratoriske søvnforstyrrelser.

 

Effekter av foreldretiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Effekter av foreldretiltak på søvnforstyrrelser hos barn med nevrologiske funksjonsnedsettelser er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Oppfølgingstiden i studiene var fra 10 til 16 uker. Uønskede effekter var ikke nevnt i den systematiske oversikten. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller ingen behandling for å oppnå mindre atferdsproblemer blant barn med psykisk utviklingshemming (learning disabilites)

Atferdsproblemer kan forekomme hos barn med psykisk utviklingshemming. Foreldreopplæring er et mulig tiltak for å oppnå mindre atferdsproblemer blant barn med psykisk utviklingshemming. I ICD10 defineres psykisk utviklingshemming slik: Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, f.eks kognitive, språklige, motoriske og sosiale. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser.

Inndelingen i ICD10 skiller mellom lett psykisk utviklingshemming (IQ anslagsvis mellom 50 og 69), moderat psykisk utviklingshemming (IQ anslagsvis mellom 35 og 49), alvorlig psykisk utviklingshemming (IQ anslagsvis mellom 20 og 34), dyp psykisk utviklingshemming (IQ anslagsvis under 20).

Dokumentasjonsgrunnlaget for foreldreopplæring baserer seg på en systematisk oversikt publisert av NICE (2). De undersøkte effekt av tiltak rettet mot personer med psykisk utviklingshemming; i oversikten omtalt som «learning disabilities». NICE’ beskrivelse av «learning disabilities» er at tre kjernekriterier er tilstede: i) en betydelig redusert evne til å forstå ny eller kompleks informasjon eller å lære nye ferdigheter; ii) redusert evne til egenmestring; iii) starter før voksen alder (ofte tilstede fra fødselen av eller utvikler seg gjennom spedbarnsalder eller barndom) og med en vedvarende effekt på utviklingen.

Forfatterne inkluderte 13 studier som undersøkte virkningen av foreldreopplæring, og totalt 819 barn og ungdommer deltar i undersøkelsene. De samlede resultatene som er presentert gjelder i all hovedsak personer med mild til moderat psykisk utviklingshemming, kun én liten studie var basert på barn med autisme (det lot seg ikke gjøre å skille ut denne studien fra de samlede resultatene). Opplæringen til foreldrene ble enten gitt individuelt eller i grupper.

Studiene brukte ulike opplæringstiltak, og disse omfattet individuell foreldretrening i tillegg til vanlig oppfølging/risperidon: Parent–Child Interaction Therapy (ikke skreddersydd for lærevansker), trening i atferdsmodifisering, 'Steps to Independence' series gruppebasert og individuell; Parents Plus Children’s Programme (group); Triple P Level 4 gruppebasert (ikke skreddersydd for lærevansker); De Utrolige Årene– tilpasset utviklingshemming; Atferdstrening for foreldre gruppebasert (usikkert om tilpasset); Stepping Stones Triple P individuell og gruppe; Treningsprogram rettet mot funksjonell atferd gruppebasert (tilpasset lærevansker hos autisme) og Primary Care Stepping Stones Triple P gruppebasert.

 

Effekter av foreldretiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Foreldreopplæring ga trolig en reduksjon i barnas atferdsvansker og emosjonelle problemer sammenliknet med kontrollgruppen ved slutten av tiltaksperioden.

For utfallene hyppighet og alvorlighetsgrad av atferdsvansker og emosjonelle problemer målt etter 0,5 og 1 år, var dokumentasjonsgrunnlaget for svakt for å kunne konkludere om foreldreopplæring hadde effekt. Det samme gjaldt for deltakernes tilpasning i funksjon og kommunikasjon, hvor man heller ikke kan trekke slutninger fordi kunnskapsgrunnlaget har svært lav metodisk kvalitet.

NICE rapporten som har samlet dokumentasjonen konkluderer med at foreldreprogram gitt som gruppetiltak, bør være lett tilgjengelig (for eksempel arrangeres etter normal arbeidstid, eller med tilbud om samtidig barnepass), fokusere på å utvikle kommunikasjon og sosiale ferdigheter hos barnet, og typisk bestå av 8 til 12 sesjoner av 90 minutter per gang. Slike program bør ha en relevant manual, bruke materiell / struktur for god implementering og det er viktig å etterspørre foreldrenes tilbakemeldinger på programmet. Oppfølgingstiden i studiene var fra 8 til 24 uker. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Ungdommer med psykisk utviklingshemming har større risiko for psykiske helseproblemer enn ungdom med normalfungering. Kognitiv atferdsterapi er et mulig tiltak for å påvirke deres utfordringer. Kognitiv atferdsterapi (KAT) har som mål å bryte uønskede tanke- og atferdsmønstre. Det gjøres ved å kartlegge krevende situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforske endring av negative tankemønstre, stimulere til økt sosial kontakt og forebygge tilbakefall. KAT er et paraplybegrep for ulike terapeutiske metoder.

Inndelingen i ICD10 skiller mellom lett psykisk utviklingshemming (IQ anslagsvis mellom 50 og 69), moderat psykisk utviklingshemming (IQ anslagsvis mellom 35 og 49), alvorlig psykisk utviklingshemming (IQ anslagsvis mellom 20 og 34), dyp psykisk utviklingshemming (IQ anslagsvis under 20).

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av kognitiv atferdsterapi for psykiske helseproblemer hos ungdommer med psykisk utviklingshemming er hentet fra den systematiske oversikten av Kok og medarbeidere (2016) (3).

Kognitiv atferdsterapi ble gitt til 18 ungdommer i én studie med totalt 38 ungdommer mellom 13 og 18 år med gjennomsnittlig evnenivå/intellektuell funksjon i borderline eller grensesområde (M = 76,25,SD = 8,47, spredning 50-85). De 20 deltagerne i kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging i helsetjenesten. Effekter ble målt på skalaen Youth Self-Report, og inkluderte utfallene atferdsproblemer, behov for tjenester i psykisk helsevern og en totalskår.

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Det er usikkert om kognitiv atferdsterapi påvirker psykiske helseproblemer blant ungdommer med borderline evnenivå. Funnene er basert på én liten studie. Oppfølgingstiden i studien er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med anvendt atferdsanalyse

Barn og unge med psykisk utviklingshemming kan samtidig ha post-traumatisk stresslidelse. Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi er en metode som kan behandle slike post-traumatiske reaksjoner. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-KAT) har som mål å redusere post-traumatiske reaksjoner ved å eksponere pasienten for traumet og ting som minner om traumet. Dette gjøres typisk ved å få barnet til å snakke om traumet gjentatte ganger, med varierende grad av intensitet. For eksempel er det vanlig at pasienten først snakker om traumet i fortid med øynene åpne. Etter hvert vil man be han/hun om å lukke øynene og fortelle om traumet som om det skjer i nåtid. Man vil også fokusere på såkalte hot-spots, altså deler av det traumatiske minnet som er spesielt krevende for barnet å tenke tilbake på. Gradvis eksponering for steder og situasjoner som minner barnet om hendelsen er ofte en del av opplegget, slik at han/hun på sikt vil klare å venne seg til disse omgivelsene igjen og skille dem fra traumet.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utarbeidet av NICE (2). Den omtalte funn fra én studie med ungdom, 12 til 17 år, med psykisk utviklingshemming (gjennomsnittlig IQ 58-69) og samtidig post-traumatisk stress lidelse eller symptomer på dette. Effekter av TF-KAT ble målt på Achenbach assessment tool for å evaluere somatiske symptomer, angst- og depresjonssymptomer, tankeproblemer, oppmerksomhet, sosiale problemer, aggressiv atferd og regelbrudd. Tiltaket ble gitt i form av tre møter/økter i uken, med eller uten foreldreinvolvering. Tiltak ble også gitt til foreldre for å styrke deres ferdigheter. Til sammenlikning ble det gitt 3 sesjoner i uken med anvendt atferdsanalyse og individuelt tilpasset intensiv atferdsterapi.

Effekter av traume-fokusert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med anvendt atferdsanalyse

Dokumentasjonsgrunnlaget for alle utfallene er av svært lav kvalitet og det er derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av tiltakene. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie), med utgangspunkt i at dette var en kontrollert før-og etter studie. Oppfølgingstiden i studien er ikke rapportert Se hele GRADE-tabellen her.
 

Trening av sosial kompetanse sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt av Kok og kollegaer (2016) (3). Den omtalte en pilotstudie der effekten av trening av sosial kompetanse blant ungdom med borderline (IQ skår mellom 70 og 85) eller moderat psykisk utviklingshemming (IQ skår mellom 50 og 70), ble evaluert ved bruk av Observational Category System. Man ønsket for eksempel ved bruk av rollespill å undersøke endring i sosial atferd, sosial angst, det å sette individuelle mål, og det å kunne beholde roen ved kritikk.

 

Effekter av trening i sosial kompetanse sammenliknet med vanlig oppfølging

Effekter av trening i sosiale kompetanse sammenliknet med vanlig oppfølging i helsetjenesten for ungdommer med borderline eller moderat psykisk utviklingshemming er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Oppfølgingstiden i studien var ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Funksjonsbaserte tiltak i skolen

I en systematisk oversikt over eksperimentelle kasuistikk-studier av Walker og kollegaer (5), så man på funksjonsbaserte tiltak i skolen for å redusere problematferd i skolen hos skoleelever med funksjonsnedsettelser. Tiltakene var rettet mot en elevs problematferd basert på resultater fra en forutgående funksjonsvurdering på aktuelle elev. Videre besto tiltakene vanligvis av mange komponenter og ble gitt i såkalte inkluderende skolemiljø, dvs. i grunnskole eller i videregående skole der medelever var uten funksjonshemminger.

Totalt fant oversiktsforfatterne 27 studier med tilsammen 45 skoleelever med funksjonsnedsettelser som fikk funksjonsbaserte tiltak. Elevene var i gjennomsnitt 7,9 år (2 til 17 år) og de fleste var gutter (73 %). Følgende diagnoser ble rapportert: Psykisk utviklings­hemming (n = 12), autismespektrumforstyrrelse: (n = 12); betydelige lærevansker (= 10), annen (eks ADHD; = 6) og konkrete genetiske syndromer (eks. Down syndrom; = 3). Vi rapporterer funn evaluert på 10 barn med funksjonsnedsettelser. Barna fikk tiltaket i ulike situasjoner i klasserommet enten i timer med konkrete fag eller i friminutt, i situasjoner med undervisning i mindre gruppe eller med hele klassen tilstede.

 

Effekter av skolebaserte tiltak

Effekter av funksjonsbaserte tiltak i skolen er usikker da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Motorisk trening ved dyspraksi sammenliknet med tiltak som vanlig eller aktiv kontrollgruppe

Barn med motorisk form for dyspraksi har en begrenset evne til å lære aldersadekvate motoriske ferdigheter uten at det foreligger annen nevrologisk sykdom eller utviklingsforstyrrelser. Dyspraksi er betegnelse for en dysfunksjon, svakhet eller umodenhet i hjernens utvikling, og kan hindre beskjeder fra hjernen i å gjøres om til praktisk handling (1). Motorikk, koordinasjon, balanse, korttidshukommelse, smerteterskel og sanseintegrasjon kan derfor være påvirket. Personer med dyspraksi kan få stivt ansiktsuttrykk, være sensitiv for berøring og ha problemer med å forstå sosiale koder, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Barna har ofte en fremtredende klossethet, dårlig balanse og/eller dårlig koordinasjon. Det er angitt at mellom 5-10 % av barn i skolealder kan ha en grad av dyspraksi, men alvorlige tilfeller er uvanlig.

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av motorisk trening som tiltak for barn med motorisk dyspraksi er hentet fra den systematiske oversikten til Yu og kollegaer (2018) (6). Tiltakene evaluert i denne oversikten involverte bevegelsesaktiviteter med klart formål om å bedre motoriske ferdigheter. Forfatterne inkluderte studier med barn i alderen 3 til 17 år med dyspraksi og som først og fremst testet ut motoriske ferdigheter som respons på tiltaket. Syv studier målte også effekt på psykologiske, emosjonelle og kognitive utfall etter trening som bordtennis, fotball, trening i basseng og andre former for motorisk trening. Treningene varte fra 20 minutter 2 ganger i uken til 50 minutter 5 ganger i uken over 3 til 16 uker.

 

Effekter av motorisk trening sammenliknet med vanlig oppfølging eller aktiv kontrollgruppe

Motorisk trening kan muligens bedre kognitive, emosjonelle og andre psykologiske aspekter hos barn med dyspraksi, men det er usikkert om effekten vedvarer etter at tiltaket er gjennomført. Oppfølgingstiden i studien var 6 til 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 


Referanser

(1) Beresford B, McDaid C, Parker A, Scantlebury A, Spiers G, Fairhurst C, et al. Pharmacological and non-pharmacological interventions for non-respiratory sleep disturbance in children with neurodisabilities: a systematic review. Health technology assessment (Winchester, England). 2018;22(60):1-296.

(2) National Guideline  Alliance. National Institute for Health and Care Excellence: Clinical Guidelines.  Mental Health Problems in People with Learning Disabilities: Prevention, Assessment and Management. London: National Institute for Health and Care Excellence (UK); 2016. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng54

(3 ) Kok L, van der Waa A, Klip H, Staal W. The effectiveness of psychosocial interventions for children with a psychiatric disorder and mild intellectual disability to borderline intellectual functioning: A systematic literature review and meta-analysis. Clinical child psychology and psychiatry. 2016;21(1):156-71. doi: https://doi.org/10.1177%2F1359104514567579

(4) Scantlebury A, McDaid C, Dawson V, Elphick H, Fairhurst C, Hewitt C, et al. Non-pharmacological interventions for non-respiratory sleep disturbance in children with neurodisabilities: a systematic review. Developmental medicine and child neurology. 2018;60(11):1076-92.

(5) Walker VL, Chung Y-C, Bonnet LK. Function-Based Intervention in Inclusive School Settings: A Meta-Analysis. Journal of Positive Behavior Interventions. 2018;20(4):203-16.

(6) Yu JJ, Burnett AF, Sit CH. Motor Skill Interventions in Children With Developmental Coordination Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2018;99(10):2076-99.

(7) Dorris L, Scott N, Zuberi S, Gibson N, Espie C. Sleep problems in children with neurological disorders. Developmental neurorehabilitation. 2008;11(2):95-114.

(8) Tietze AL, Blankenburg M, Hechler T, Michel E, Koh M, Schluter B, et al. Sleep disturbances in children with multiple disabilities. Sleep medicine reviews. 2012;16(2):117-27.

(9) Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Norsk Legemiddelhåndbok 2019. Tilgjengelig fra: https://www.legemiddelhandboka.no/   

(10) Norsk dyspraksiforening. Om dyspraksi 2019 Tilgjengelig fra: http://www.dyspraksi.no/om-dyspraksi.html#   

 

 

 

 

 

 

 

GRADE-tabeller funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Melatonin sammenlignet med placebo

Populasjon: Barn og ungdom mellom 1 og 18 år med nevrologisk årsak til nedsatt funksjonsevne ("nevrodisability") og samtidig søvnforstyrrelse
Intervensjon: Melatonin i doser av 0,5 til 12 mg 20-30 minutter før leggetid, eller til en fastsatt tid (18.00 eller 20.00) i 10 dager til 12 uker
Sammenligning: Placebo
Basert på: HTA 2018
Utfall
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Beskrivelse
Utfall
Total søvnlengde i minutter
Studier (antall personer)
5 studier (208 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 15,9 minutter økt søvnlengde med Melatonin (9,2 til 22,6 minutter) p = 0,01
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1: Nedgradert -1 på grunn av høy til uklar risiko for bias
Utfall
Total søvnlengde i minutter (uten forutgående søvntiltak); målt med foreldre-logg
Studier (antall personer)
1 studie (11 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 11,30 minutter økt søvnlengde (5,43 til 17,18 minutter)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
2: Nedgradert -2 på grunn av høy risiko for bias 3: Nedgradert -1 på grunn av presisjon 4: Nedgradert -1 på grunn av uklar konsistens
Utfall
Total søvnlengde i minutter (med forutgående søvntiltak); målt med actigrafi
Studier (antall personer)
2 studier (159 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 24,17 minutter økt søvnlengde med Melatonin (9,73 til 38,61 minutter økt søvnlengde)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1: Nedgradert -1 på grunn av høy til uklar risiko for bias
Utfall
Søvnkvalitet registrert med polysomnografi målt i prosent
Studier (antall personer)
1 studie (10 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 3,8 % bedre søvnkvalitet (2,5 % verre søvnkvalitet til 10,1 % bedre med Melatonin)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
2: Nedgradert -2 på grunn av høy risiko for bias 3: Nedgradert -1 på grunn av presisjon 4: Nedgradert -1 på grunn av uklar konsistens
Utfall
Søvnkvalitet i prosent (med forutgående søvntiltak); målt med actigrafi
Studier (antall personer)
2 studier (158 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 2,13 prosent bedre søvnkvalitet (2,40 verre til 6,65 bedre søvnkvalitet)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,3,4
Svært lav
Beskrivelse
1: Nedgradert -1 på grunn av høy til uklar risiko for bias 3: Nedgradert -1 på grunn av presisjon 4: Nedgradert -1 på grunn av uklar konsistens
Utfall
Innsovningstid; målt med foreldre-logg
Studier (antall personer)
4 studier (285 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 27,41 minutter kortere (39,13 minutter kortere til 15,69 minutter kortere)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,3
Lav
Beskrivelse
1: Nedgradert -1 på grunn av høy til uklar risiko for bias 3: Nedgradert -1 på grunn av presisjon
Utfall
Innsovningstid (med forutgående søvntiltak); målt med actigrafi
Studier (antall personer)
2 studier (149 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 26,54 minutter kortere (36,47 minutter kortere til 16,60 minutter kortere)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1: Nedgradert -1 på grunn av høy til uklar risiko for bias
Utfall
Innsovningstid; målt med polysomnography
Studier (antall personer)
1 studie (10 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 11,4 minutter kortere innsovningstid (17,2 minutter kortere til 5,6 minutter kortere)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
2: Nedgradert -2 på grunn av høy risiko for bias 3: Nedgradert -1 på grunn av presisjon 4: Nedgradert -1 på grunn av uklar konsistens
Utfall
Netter uten oppvåkning mellom klokken 22.00 og 07.00
Studier (antall personer)
1 studie (6 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Gjennomsnittlig forskjell: 8,9 flere netter uten oppvåkning (0,1 færre til 17,9 flere netter)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 2,3,4
Svært lav
Beskrivelse
2: Nedgradert -2 på grunn av høy risiko for bias 3: Nedgradert -1 på grunn av presisjon 4: Nedgradert -1 på grunn av uklar konsistens
Utfall
Uønskede effekter
Studier (antall personer)
Ble rapportert i de fleste studiene
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)

Beskrivelse

Foreldretiltak for søvnvansker sammenlignet med vanlig oppfølging eller venteliste

Foreldreopplæring sammenlignet med vanlig oppfølging, venteliste eller ingen behandling

Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med anvendt atferdsanalyse

Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig oppfølging

Trening av sosial kompetanse sammenlignet med vanlig oppfølging

Funksjonsbaserte tiltak i skolen sammenlignet med single-case studier med flere registreringer før og etter tiltaket

Motorisk trening ved dyspraksi sammenlignet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlag funksjonsnedsettelser og psykisk helse

Inkluderte oversikter funksjonsnedsettelse og psykisk helse

ID
Søkedato
Tiltak
Populasjon
Ekskludert
Lenke
Type
AMSTAR
Pri
ID
Beresford 2013
Søkedato
Artikler publisert opptil februar 2017
Tiltak
Melatonin i doser av 0,5 til 12 mg 20-30 minutter før leggetid
Populasjon
Barn og ungdom mellom 1 og 18 år med nevrologisk årsak til nedsatt funksjonsevne ("nevrodisability") og samtidig søvnforstyrrelse
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt (HTA)
AMSTAR
8/11
Pri
25.03.2019
Kommentar
ID
Kok 2016
Søkedato
Artikler publisert før november 2012
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi og trening på sosial kompetanse
Populasjon
Ungdom mellom 15 år og 22 år med lavt evnenivå
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6/11
Pri
19.09.2017
Kommentar
ID
NICE 2016 (NG54) og NICE Appendix N
Søkedato
Artikler publisert før september 2016
Tiltak
Individuell foreldreopplæring eller i gruppe over 8-24 uker
Populasjon
Barn og ungdom mellom 2 og 15 år med lavt evnenivå
Ekskludert
Type
Retningslinje
AMSTAR
8/11
Pri
24.08.2017
Kommentar
ID
Scantlebury 2018
Søkedato
Mars 2016 med oppdateringssøk februar 2017
Tiltak
Multikomponente foreldretiltak for søvnvansker
Populasjon
Barn og ungdom mellom 1 og 18 år med nevrologisk årsak til nedsatt funksjonsevne («nevrodisability») og samtidig søvnforstyrrelse
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8/11
Pri
31.01.2019
Kommentar
ID
Walker 2018
Søkedato
Artikler publisert mellom 1994 og 2014
Tiltak
Funksjonsbaserte tiltak i skolen gitt av lærer eller av terapeut etter en forutgående funksjonskartlegging
Populasjon
Barn og ungdom i gjennomsnitt 8 år (fra 2 til 17 år) med intellektuell funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt over single-case intervensjonsstudier
AMSTAR
2/11
Pri
31.01.2019
Kommentar
ID
Yu 2018
Søkedato
August 2015
Tiltak
Tiltak rettet mot motoriske ferdigheter, slik som bevegelsesaktiviteter med klart formål om å bedre motoriske ferdigheter
Populasjon
Barn og ungdommer i alderen 3 til 17 år med utviklingsmessig dyspraksi
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
7/11
Pri
31.01.2019
Kommentar

Ekskluderte oversikter

Oversikter til vurdering neste oppdatering

Ressurser psykiske vansker hos barn med funksjonsnedsettelse

Prioritering:

Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

Retningslinje- Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/metode-og-prosess

 

Pårørendestøtte:

Min plan app:

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/min-plan-norsk-app-for-kriseplan

Pårørendes rettigheter

https://helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter

Pårørendeveileder – veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Regjeringens strategi for foreldrestøtte 2018-2021

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygge-foreldre--trygge-barn.-regjeringens-strategi-for-foreldrestotte-2018-2021/id2606135/

 

Samhandling og pasientforløp:

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Veileder – henvisninger til spesialisthelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Veileder – rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering

 

Skole:

Lovtolkning – skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

Veileder - Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan

 

Medvirkning og kommunikasjon:

Brukermedvirkning

https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Selvhjelp Norge

https://selvhjelp.no/

Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis

Oversikt over lærings- og mestringstilbud i Norge

https://helsenorge.no/helsehjelp/laring-og-mestring

Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell

https://helsenorge.no/samvalg

Sunnskepsis – trygg helseinformasjon på nett for pasienter

https://sunnskepsis.no

Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

 

Forebyggende og kommunalt arbeid:

Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

 

Legemiddelbruk:

Norsk legemiddelhåndbok

http://legemiddelhandboka.no/

Sundhedsstyrelsen Danmark. Medikamentell behandling av psykisk lidelse hos barn og unge

https://www.sst.dk/da/udgivelser/2013/vejledning-om-medikamentel-behandling-af-boern-og-unge-med-psykiske-lidelser

Medikamenter i barne- og ungdomspsykiatri

https://www.legeforeningen.no/contentassets/b43c8dc417ff4957a82366e4c285bcc0/medikamenter-i-barne-og-ungdomspsykiatri-2018.pdf

 

Pasientforeninger og initiativ som kan være av relevans for barn og unge med psykiske vansker og deres foresatte:

Angstringen Norge

http://angstringen.no/

Ananke - Pasientforeningen for tvangslidelser i Norge

http://ananke.no

Landsforeningen for barnevernsbarn

http://barnevernsbarna.no/

Fontenehus Norge

http://www.fontenehus.no/

Forandringsfabrikken

http://www.forandringsfabrikken.no/

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP)

http://www.lpp.no

Mental Helse

http://www.mentalhelse.no

Pårørendesenteret

http://www.parorendesenteret.no

Rådet for psykisk helse

https://www.psykiskhelse.no/