Tilstandsgruppe: funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Om funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Dette tilstandskapittelet omtaler psykiske vansker hos barn og ungdommer med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjons­nedsettelse.

Barn og ungdommer med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjons­nedsettelse eller kronisk sykdom kan ha rett til habilitering i spesialisthelsetjenesten (1).

Habiliteringstjenesten omfattes av Forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2). Der defineres at:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet».

 

Tilstandsgrupper

Tilstandsgrupper som henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge i spesialist­helsetjenesten (HABU) er beskrevet i prioriteringsveilederen (1). Tilstandene er ofte sammensatte med motoriske, kognitive, språklige og sansemessige (syn, hørsel) utfordringer, og trenger vanligvis omfattende tverrfaglig behandling og tilrettelegging. Alvorlighetsgraden spenner vidt fra «avgrensede» tilstander til tilfeller med stor sykdomsbyrde over lang tid.

Problemstillingene utgjør et svært variert spekter når det gjelder etiologi, diagnostisering, grad av funksjonsnedsettelse og andre helseutfordringer. Overordnet kan man også si at hovedgrupper gjelder barn og ungdom (3) med:

  • Utviklingshemming
  • Bevegelseshemming
  • Synshemming
  • Hørselshemming
  • Psykososiale funksjonsnedsettelser

Diagnoser med høyest aktivitet i habiliteringstjenesten omfatter autisme og cerebral parese. Andre diagnoser som ofte rapporteres er «uteblivelse av forventet normal fysiologisk utvikling», «moderat psykisk utviklingshemming», «lett psykisk utviklingshemming», «hyperkinetiske forstyrrelser», epilepsi, Downs syndrom, Asperger syndrom (4).

 

Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjons­nedsettelse eller kronisk sykdom

Man vet at det er høyere forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varige funksjonsnedsettelser enn i befolkningen ellers. Det er imidlertid usikkert om dette stemmer for samtlige diagnoser i denne heterogene gruppen, men sett under «ett» er psykiske vansker en vanlig tilleggsproblematikk. Samtidig er det en betydelig andel som ikke utvikler psykiske problemer og derfor er kunnskap om resiliens og forhold som fremmer psykisk helse og trivsel etterspurt (5).

Eksempler på dokumentert økt forekomst av psykiske lidelser finnes blant annet for barn og unge med lavt evnenivå (6), epilepsi (7), cerebral parese (8-10).

For mange av tilstandene trekkes spesielt angst, depresjon og utvikling av atferdsvansker frem som de hyppigst forekommende psykiske lidelsene (8, 11-13).

For noen tilstander er det vist at psykisk lidelse debuterer tidlig i småbarnsalder, og videre at psykiske lidelser ofte varer lengre enn hos barn uten funksjonsnedsettelser (5).

 

Sårbarhet

Mange barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varige funksjonsnedsettelser bærer med seg opplevelser som øker risikoen for psykiske helseproblemer – herunder fødselstraume, stress i familierelasjoner, undertrykkelse, stigmatisering, mindre grad av kontroll over eget liv (selvråderett) - og ofte et mindre nettverk å støtte seg på. I tillegg har en del av disse barna færre psykologiske ressurser for å håndtere stress, og lavere problemløsningsevne og evne til å planlegge på grunn av deres kognitive funksjon. Vansker med å uttrykke seg og å bli forstått er viktige faktorer. For eksempel har man funnet at barn med cerebral parese og kommunikasjonsvansker oftere hadde psykiske lidelser (9). Det er også høy frekvens av andre helseutfordringer blant barn og unge med funksjonsnedsettelser, og mange trenger medikamentell behandling av ulike årsaker – med fare for bivirkninger som igjen kan påvirke sårbarhet og funksjon.


Forfattet av: Ingeborg Beate Lidal, overlege Sunnaas sykehus.
Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Brynhildur Axelsdottir, biblioteksleder RBUP Øst og Sør.

 

(1) Helsedirektoratet. Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten; Prioriteringsveileder. 2015. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ prioriteringsveiledere/habilitering-av-barn-og-unge-i-spesialisthelsetjenesten

(2) Helse og -omsorgsdepartementet. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. 2018. Tillgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/ SF/forskrift/2011-12-16-1256

(3) Bufdir. Hva er nedsatt funksjonsevne? 2015 [updated Oktober 2018. Tillgjengelig fra: https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne/.

(4) Helsedirektoratet. Habilitering - Diagnosegrupper  [Tillgjengelig fra: https://statistikk.helsedirektoratet.no/HtmlViewer.ashx?Dd_ContentId=ad9664ce-9e31-4d9b-9865-60dfd0e8b8bf&Dd_ContentType=Dashboard.

(5) Halvorsen M, Mathiassen B, Sundby J, Myrbakk E, Brøndbo PH, Steinsvik OO, et al. Psyksik helse hos barn og unge med lavt evnenivå. Tidsskrift for Norsk psykologforening; 2014;51(3):210-5.

(6) Strømme P, Diseth THJDM, Neurology C. Prevalence of psychiatric diagnoses in children with mental retardation: data from a population‐based study. Developmental Medicine; 2000;42(4):266-70.

(7) Hanssen-Bauer K, Heyerdahl S, Eriksson AS. Mental health problems in children and adolescents referred to a national epilepsy center. Epilepsy & behavior : E&B. 2007;10(2):255-62.

(8) Parkes J, White‐Koning M, Dickinson HO, Thyen U, Arnaud C, Beckung E, et al. Psychological problems in children with cerebral palsy: a cross‐sectional European study. Journal of Child Psychology 2008;49(4):405-13.

(9) Bjorgaas H, Hysing M, Elgen IJRidd. Psychiatric disorders among children with cerebral palsy at school starting age. Research in developmental disabilities; 2012;33(4):1287-93.

(10) Craig F, Savino R, Trabacca A. A systematic review of comorbidity between cerebral palsy, autism spectrum disorders and Attention Deficit Hyperactivity Disorder. European journal of paediatric neurology. 2019;23(1):31-42.

(11) Walker JC, Dosen A, Buitelaar JK, Janzing JG. Depression in Down syndrome: a review of the literature. Research in developmental disabilities. 2011;32(5):1432-40.

(12) Tuft M, Henning O, Nakken KO. Epilepsy and anxiety. Tidsskrift for den Norske legeforening. 2018;138(17).

(13) Josephson CB, Jetté N. Psychiatric comorbidities in epilepsy. International Review of Psychiatry. 2017;29(5):409-24.