Tilstandsgruppe: funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Oppsummert om psykisk helse hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

I dette kapitlet omtales tiltak som har til hensikt å forebygge eller behandle psykiske problemer hos barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Det handler om sjeldne og mindre sjeldne tilstander, men samlet sett teller vi mange ulike tilstander i dette kapitlet

FUNKSJONSNEDSETTELSE_PSYKISK HELSE_shutterstock_72010798

Barn med funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander har ofte ganske sammensatte utfordringer: kognitivt, motorisk, språklig og sansemessig (syn, hørsel). Vanlige diagnoser er psykisk utviklingshemming av ulike årsaker, nevrologisk betingede funksjonsforstyrrelser eller utviklingsforstyrrelser som cerebral parese, ryggmargsbrokk, nevro-muskulære sykdommer, og sjeldne genetiske diagnoser etc. Personer med funksjonsnedsettelse kan dessuten ha andre medisinske diagnoser som f.eks. epilepsi som er med på å påvirke funksjon.

Barn og unge med funksjonsnedsettelse bærer ofte med seg opplevelser som øker risikoen for psykiske helseproblemer, herunder krevende fødsel, stress i familierelasjoner, arbeidsledighet, mobbing, mindre grad av kontroll over eget liv (selvråderett) - og ofte et mindre nettverk å støtte seg på. I tillegg har en del av disse barna færre psykologiske ressurser for å håndtere stress, og lavere problemløsningsevne og evne til å planlegge, prioritere og vurdere på grunn av deres kognitive funksjon. Det er ikke uvanlig at barn og unge med funksjonsnedsettelse trenger medikamenter, med fare for bivirkninger som igjen kan påvirke sårbarhet og funksjon. 

 

Forekomst

Barn og unge med medfødte, eller tidlig ervervede, varige funksjonsnedsettelser har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser. For eksempel er det dokumentert høyere forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge med lavt evnenivå, epilepsi og cerebral parese. Angst, depresjon og atferdsvansker er de vanligste psykiske lidelsene i denne tilstandsgruppen. 

 

Hvordan går det med barn og unge med funksjonsnedsettelser?

Det er mange barn og unge med funksjonsnedsettelse som trenger tjenester fra flere profesjoner både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten. I habiliteringstjenesten er det mål om å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Psykiske helseutfordringer hos personer med en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse kan være spesielt krevende å utrede, behandle og følge opp.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Det finnes generelt lite oppsummert forskning om effekt av tiltak på denne mangeartede tilstandsgruppen. Hovedfunnene er:

Søvnvansker er mer vanlig hos barn med nevrologiske tilstander enn hos funksjonsfriske barn.

  • Det er trolig en behandlingseffekt av melatonin gitt før leggetid med kortere innsovningstid og lengre søvnlengde. I all hovedsak blir melatonin tolerert bra.
  • Effekter av foreldretiltak på søvnforstyrrelser hos barn med nevrologiske funksjonsnedsettelser er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. For begge behandlingsformene var oppfølgingstiden kort (<16 uker).


Barn med nedsatt funksjonsnedsettelse kan ha behov for tiltak for psykiske vansker.

  • Foreldreopplæring gir trolig en reduksjon i atferdsvansker og emosjonelle problemer, men effekten er usikker på barnets funksjon og foreldre-barn kommunikasjon, da kunnskapsgrunnlaget på området er av svært lav kvalitet.
  • Det er usikkert om traume-fokusert og standard kognitiv atferdsterapi, sosial ferdighetstrening og skolebaserte tiltak påvirker psykiske helseproblemer og atferdsvansker hos ungdommer med psykisk utviklingshemming (i denne sammenhengen beskrevet som IQ 58-69). Oppfølgingstiden i studiene er ukjent.
  • Motorisk trening kan muligens bedre kognitive, emosjonelle og andre psykologiske aspekter hos barn med dyspraksi, men det er usikkert om effekten vedvarer i uker etter at tiltaket er gjennomført. Oppfølgingstiden var kort (<8 uker).

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Lidal, I. B., Axelsdottir, B. Dahlgren, A.  (2019). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for psykisk helse hos barn og unge med funksjonsnedsettelse. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1018  Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-funksjonsnedsettelse-og-psykisk-helse