Tilstandsgruppe: funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Oppsummert om psykisk helse hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

I dette kapitlet omtales tiltak som har til hensikt å forebygge eller behandle psykiske problemer hos barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Det handler om sjeldne og mindre sjeldne tilstander, men samlet sett teller vi mange ulike tilstander i dette kapitlet

FUNKSJONSNEDSETTELSE_PSYKISK HELSE_shutterstock_72010798

Barn med funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander har ofte ganske sammensatte utfordringer: kognitivt, motorisk, språklig og sansemessig (syn, hørsel). Vanlige diagnoser er intellektuell utviklingshemming av ulike årsaker, nevrologisk betingede funksjonsforstyrrelser eller utviklingsforstyrrelser som cerebral parese, ryggmargsbrokk, nevro¬muskulære sykdommer, og sjeldne genetiske diagnoser etc. Personer med funksjonsnedsettelse kan dessuten ha andre medisinske diagnoser som f.eks. epilepsi som er med på å påvirke funksjon.

Barn og unge med funksjonsnedsettelse bærer ofte med seg opplevelser som øker risikoen for psykiske helseproblemer, herunder fødselstraume, stress i familierelasjoner, arbeidsledighet, undertrykkelse, stigmatisering, mindre grad av kontroll over eget liv (selvråderett) - og ofte et mindre nettverk å støtte seg på. I tillegg har en del av disse barna færre psykologiske ressurser for å håndtere stress, og lavere problemløsningsevne og evne til å planlegge på grunn av deres kognitive funksjon. Det er ikke uvanlig at barn og unge med funksjonsnedsettelse trenger medikamenter, med fare for bivirkninger som igjen kan påvirke sårbarhet og funksjon. 

 

Forekomst

Det er høyere forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varige funksjonsnedsettelser enn i befolkningen ellers. Eksempler på dokumentert økt forekomst av psykiske lidelser finnes blant annet for barn og unge med lavt evnenivå, epileps og cerebral parese. For mange av tilstandene trekkes spesielt angst, depresjon og utvikling av atferdsvansker frem som de hyppigst forekommende psykiske lidelsene.
 

Hvordan går det med barn og unge med funksjonsnedsettelser?

Det er mange barn og unge med funksjonsnedsettelse som trenger tjenester fra flere profesjoner både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten. I habiliteringstjenesten er det mål om å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Psykiske helseutfordringer hos personer med en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse kan være spesielt krevende å utrede, behandle og følge opp.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Søvnvansker er mer vanlig hos barn med nevrologiske tilstander enn hos funksjonsfriske barn.

  • Det er trolig en behandlingseffekt av melatonin gitt før leggetid med kortere innsovningstid og søvnlengde.  I all hovedsak blir melatonin tolerert bra.
  • Effekter av foreldretiltak på søvnforstyrrelser hos barn med nevrologiske funksjonsnedsettelser er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. For begge behandlingsformene var oppfølgingstiden kort (<16 uker).


Barn med nedsatt funksjonsnedsettelse kan ha behov for tiltak for psykiske vansker.

  • Foreldreopplæring gir trolig en reduksjon i atferdsvansker og emosjonelle problemer. Effekter på funksjon og kommunikasjon er usikker da kunnskapsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Det er usikkert om traume-fokusert og standard kognitiv atferdsterapi, sosial ferdighetstrening og skolebaserte tiltak påvirker psykiske helseproblemer og atferdsvansker hos ungdommer med borderline evnenivå. Oppfølgingstiden i studiene er ukjent.
  • Motorisk trening kan muligens bedre kognitive, emosjonelle og andre psykologiske aspekter hos barn med dyspraksi, men det er usikkert om effekten vedvarer i uker etter at tiltaket er gjennomført. Oppfølgingstiden var kort (<8 uker).

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Lidal, I. B., Axelsdottir, B. Dahlgren, A.  (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for psykisk helse hos barn og unge med funksjonsnedsettelse. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1018  Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-funksjonsnedsettelse-og-psykisk-helse