Tilstandsgruppe: psykoselidelser

Oppsummert om psykose

Begrepet psykose blir brukt om en gruppe tilstander som kjennetegnes av at personen strever med å regulere tanker, følelser og atferd som følge av nedsatt evne til realitetstesting. Angst, depresjon og/eller kognitive vansker kommer ofte sammen med psykoselidelser, og psykosedebut er forbundet med et gradvis eller brått fall i én eller flere av dagliglivets funksjoner.

Psykose-kapittel johnny-mcclung-515502-unsplashHvordan oppleves psykose?

Psykosesymptomer er indre opplevelser som ikke nødvendigvis synes utenpå. Symptomene kan komme og gå, og er sjelden til stede hele tiden. Ofte oppleves psykosen som skremmende, men ikke alltid. Under den psykotiske episoden er personen overbevist om at opplevelsen er reell. I etterkant er det ikke uvanlig å benekte den psykotiske opplevelsen. I tillegg er gradvis symptomutvikling vanlig, og da stiller ikke alltid personen selv spørsmål ved opplevelsene. I slike tilfeller kan det ta lang tid før psykosen oppdages.

 

Hvorfor får noen psykose?

Barn får sjelden en psykoselidelse, men det forekommer. Tall fra Storbritannia viser forekomst av psykosespekterlidelser hos barn mellom 5 og 18 år på 0,4 %. Én av tre med schizofreni, og én av fem med annen psykoselidelse, opplevde å få denne tilstanden før de var 18 år. Det er umulig å fastslå én klar årsak til psykoseutvikling. Nyere forskning understøtter «stress-sårbarhetsmodellen» som innebærer at vi alle har ulik sårbarhet for å utvikle psykose. Sårbarhetsfaktorer kan både være biologiske faktorer og komplikasjoner oppstått før-,under- eller etter svangerskap. Miljømessige forhold som er forbundet med psykoseutvikling spenner fra oppvekst i storbyer til ulike traumatiske livshendelser (spesielt barndomstraumer). Rusmisbruk er også en kjent årsak til psykose. 

 

Hvordan går det med barn og unge som får psykose?

Hvordan det går med de som opplever å få psykose avhenger av alder og type psykoselidelse. Så langt vi nå vet, medfører psykosedebut hos barn dårligere prognose enn hos voksne; 50-90 % har fremdeles schizofreni i voksen alder. Likevel er det påvist tilfriskning i 12-27 % av tilfellene. Det er viktig å huske at enten det gjelder barn, ungdom eller voksne, kan man bli frisk. Selv om noen barn og unge aldri blir helt friske fra sin psykotiske tilstand, er det allikevel mulig å leve et godt liv gitt tilstrekkelig støtte og hjelp.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Det meste av behandlingsforskningen på psykoselidelser har vært utført med voksne som deltakere. Det er lite forskning gjort på behandlingsmetoder for barn. Vurderingene i norske og internasjonale retningslinjer er derfor hovedsakelig basert på kunnskap fra forskning på voksne, supplert av faglig skjønn og pasienters preferanser og verdier.

Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser anbefaler at barn og unge diagnostisert med psykoselidelse får god informasjon og blir gitt mulighet til å medvirke i egen behandling. Familieinvolvering blir sett på som et sentralt element i behandlingsforløpet. Psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne blir også anbefalt for barn men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Dahlgren, A., Morken, I. S., Karlsen, K., Bjørndal, A., Ludvigsen, K. H. (2019). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for psykoselidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1020  Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-psykoselidelser/oppsummert-om-psykose.

Tidligere versjon:
Dahlgren, A., Morken, I. S., Karlsen, K., & Bjørndal, A. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for psykoselidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1005 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-psykoselidelser/oppsummert-om-psykose.