Tilstandsgruppe: psykoselidelser

Oppsummert om psykose

Begrepet psykose blir brukt om en gruppe tilstander som kjennetegnes av at personen strever med å regulere tanker, følelser og atferd som følge av nedsatt evne til realitetstesting. Angst, depresjon og/eller kognitive vansker kommer ofte sammen med psykoselidelser, og psykosedebut er forbundet med et gradvis eller brått fall i én eller flere av dagliglivets funksjoner.

Psykose-kapittel johnny-mcclung-515502-unsplashHvordan oppleves psykose?

Psykosesymptomer er indre opplevelser som ikke nødvendigvis synes utenpå. Symptomene kan komme og gå, og er sjelden til stede hele tiden. Ofte oppleves psykosen som skremmende, men ikke alltid. Under den psykotiske episoden er personen overbevist om at opplevelsen er reell. I etterkant er det ikke uvanlig å benekte den psykotiske opplevelsen. I tillegg er gradvis symptomutvikling vanlig, og da stiller ikke alltid personen selv spørsmål ved opplevelsene. I slike tilfeller kan det ta lang tid før psykosen oppdages.

 

Hvorfor får noen psykose?

Barn får sjelden en psykoselidelse, men det forekommer. Tall fra Storbritannia viser forekomst av psykosespekterlidelser hos barn mellom 5 og 18 år på 0,4 %. Én av tre med schizofreni, og én av fem med annen psykoselidelse, opplevde å få denne tilstanden før de var 18 år. Det er umulig å fastslå én klar årsak til psykoseutvikling. Nyere forskning understøtter «stress-sårbarhetsmodellen» som innebærer at vi alle har ulik sårbarhet for å utvikle psykose. Sårbarhetsfaktorer kan både være biologiske faktorer og komplikasjoner oppstått før-,under- eller etter svangerskap. Miljømessige forhold som er forbundet med psykoseutvikling spenner fra oppvekst i storbyer til ulike traumatiske livshendelser (spesielt barndomstraumer). Rusmisbruk er også en kjent årsak til psykose. 

 

Hvordan går det med barn og unge som får psykose?

Hvordan det går med de som opplever å få psykose avhenger av alder og type psykoselidelse. Så langt vi nå vet, medfører psykosedebut hos barn dårligere prognose enn hos voksne; 50-90 % har fremdeles schizofreni i voksen alder. Likevel er det påvist tilfriskning i 12-27 % av tilfellene. Det er viktig å huske at enten det gjelder barn, ungdom eller voksne, kan man bli frisk. Selv om noen barn og unge aldri blir helt friske fra sin psykotiske tilstand, er det allikevel mulig å leve et godt liv gitt tilstrekkelig støtte og hjelp.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Det meste av behandlingsforskningen på psykoselidelser har vært utført med voksne som deltakere. Det er lite forskning gjort på behandlingsmetoder for barn. Vurderingene i norske og internasjonale retningslinjer er derfor hovedsakelig basert på kunnskap fra forskning på voksne, supplert av faglig skjønn og pasienters preferanser og verdier.

Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser anbefaler at barn og unge diagnostisert med psykoselidelse får god informasjon og blir gitt mulighet til å medvirke i egen behandling. Familieinvolvering blir sett på som et sentralt element i behandlingsforløpet. Psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne blir også anbefalt for barn, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Dahlgren, A., Morken, I. S., Karlsen, K., Bjørndal, A., Ludvigsen, K. H. (2019). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for psykoselidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1020  Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-psykoselidelser/oppsummert-om-psykose.

Tidligere versjon:
Dahlgren, A., Morken, I. S., Karlsen, K., & Bjørndal, A. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for psykoselidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1005 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-psykoselidelser/oppsummert-om-psykose.

Om psykose

Psykose er definert som en gruppe tilstander som kjennetegnes av nedsatt eller manglende evne til realitetstesting. Vi bruker gjerne begrepet psykose om selve symptomet, det vil si den psykotiske opplevelsen, mens begrepet psykoselidelse refererer til en diagnose.

Personer med psykose kan oppleve noen eller flere symptomer (1,2). Positive symptomer omfatter blant annet forstyrret sansning (stemmehøring, synshallusinasjoner, etc.) eller feilaktige endringer i tankeinnhold (vrangforestillinger, forestillinger om tankepåvirkning, tankekringkasting m.m.). Desorganisering som symptom innebærer løse assosiasjoner, konkret tenkning, tankeblokk, tankekjør, stereotyp tenkning og/eller springende tale. Det er viktig å være klar over at hallusinasjoner også forekommer ved andre psykiske lidelser, og at hallusinasjoner må sees i sammenheng med andre symptomer før en psykosediagnose stilles. Negative symptomer omfatter blant annet apati, avolisjon (mangel på målrettete handlinger), anhedoni (mangel på eller mindre grad av å føle glede) og/eller affektavflating. Selvforstyrrelser omfatter opplevelser av depersonalisering, derealisasjon eller andre opplevelser av endringer i selvet (eksempelvis å ikke kjenne seg igjen i speilet, eller å ikke føle seg som menneske). Selvforstyrrelser inngår ikke i diagnostiske kriterier, men nevnes her fordi selvforstyrrelser forskes mye på i dag og ser ut til å være relativt vanlig ved schizofreni. 

Ofte er psykose ledsaget av angstsymptomer, depresjon og/eller kognitive vansker, og debut av psykoselidelser er forbundet med et gradvis eller brått funksjonsfall.

Psykotiske symptomer forekommer ved de ”rene psykoselidelsene” (F20-kapittelet i ICD-10, som blant annet innbefatter schizofreni og akutt forbigående psykose), og ved andre tilstander som affektive lidelser, rusutløst psykose, og organiske psykoser (3). Traumelidelser, personlighetsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser kan også være ledsaget av psykose eller fenomener som ligner psykose. Det kan da være utfordrende å vurdere om symptomene passer til en psykosediagnose eller ikke, og i disse tilfellene bør det vurderes om det er hensiktsmessig å sette en uspesifisert psykosediagnose som samtidig lidelse.

En psykose oppleves i de fleste tilfeller skremmende, men ikke alltid (2). Psykose er indre opplevelser som ikke nødvendigvis synes utenpå. Symptomene kan komme og gå, og er sjelden til stede hele tiden. Personen er overbevist under selve opplevelsen at den er reell, men kan benekte den psykotiske opplevelsen i etterkant av episoden/forvirringen. Kommanderende stemmer kan nekte personen å avdekke stemmene. I tillegg er gradvis symptomutvikling vanlig, og da stiller ikke alltid personen selv spørsmål ved opplevelsene. Flere forhold ved psykosens natur er altså med på å komplisere oppdagelse av psykosen. 

 

 

Årsaker til psykoselidelser

Det er umulig å fastslå én klar årsak til psykose. Nyere forskning understøtter «stress-sårbarhetsmodellen» som beskriver ulik sårbarhet for psykoseutvikling. Stor, medfødt eller tidlig ervervet sårbarhet fordrer mindre og færre miljømessige stressorer for å utløse psykose, mens ved liten sårbarhet kreves større miljøbelastning. Det er identifisert ulike medfødte genetiske varianter eller genetiske avvik (kopitallsvarianter) og komplikasjoner i forbindelse med svangerskap kan medvirke. Ulike miljømessige forhold kan virke som stressorer og dermed øke risiko for psykose. Vinterfødsel, infeksjoner, migrasjon, urbanisering og ulike traumatiske belastninger under oppvekst (for eksempel barndomstraumer) er eksempler på slike stressorer. Rusmisbruk er også en kjent årsak til psykose (3).

 

Forekomst av psykoselidelser

Psykose er en sekkebetegnelse, og den totale forekomsten av psykotiske opplevelser er uklar. Studier på schizofreni viser variasjon på tvers av kulturer, mellom geografiske områder og folkegrupper (1), og estimatet for livstidsprevalens hos voksne ligger på 0,8-1 prosent . Registerdata fra Storbritannia viser forekomst av psykoselidelser hos barn mellom 5 og 18 år på 0,4 % (1,2). Gjennomsnittlig anslås det omtrent 15 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere (alle aldre), men estimatene varierer fra 5,5 til 40 pr 100 000 (1).
Schizofreni med debut før 13 år alder er uvanlig (insidens lavere enn 0,04 %) (4). Sannsynligheten synes større etter fylte 13 år og frem mot 18 år. En australsk studie fant at ca 1/3 av schizofrenipasientene, og ca 1/5 med andre med psykotiske lidelser, opplevde å få denne tilstanden før de var 18 år (1). Stemmehøring alene er imidlertid vanlig (prevalens henholdsvis 7% hos ungdom og 17% hos barn) og må alltid vurderes opp mot helheten av symptomer før man stiller en psykosediagnose (5). 
Tidlige tegn på psykoselidelse kan forveksles med andre psykiske vansker eller opptre samtidig med annen psykisk lidelse. En dansk registerstudie viste for eksempel at over 8 % av ungdom mellom 12 og 18 år som var i behandling i psykisk helsevern (poliklinisk), utviklet schizofreni i løpet av 8 år etter første gang de ble diagnostisert med en psykisk lidelse (6).

 

Prognose for barn og unge med en psykoselidelse

Prognose avhenger av alder og type psykoselidelse. Vedrørende schizofreni hevdes det ofte at barn og unge har dårligere prognose enn voksne, men nyere forskning viser tilnærmet lik prognose for ungdom og voksne (7,8). Så langt vi nå vet, medfører psykosedebut hos barn imidlertid dårligere prognose enn hos ungdom og voksne; 50-90% har fremdeles schizofreni i voksen alder. Likevel er det påvist tilfriskning hos 12-27 % av tilfellene. Det er viktig å huske at barn, unge og voksne kan bli friske av schizofreni (1). Selv om noen barn og unge aldri blir helt kvitt sin psykotiske tilstand, er det allikevel mulig å leve et godt liv gitt tilstrekkelig støtte og hjelp (2).

 

Forfattet av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken 

Redigert av: Astrid Dahlgren, redaktør håndboka / seksjonsleder R-BUP Øst og Sør.


(1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2013 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser

(2) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management [Internett]. London: NICE; 2016 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155

(3) NICE. Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings [Internett]. London: NICE; 2014 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence

(4) Driver, DI, Gogtay, N, Raopoprt JL. Childhood onset schizophrenia and early onset schizophrenia spectrum disorders. Child Adolesc Psychiatric Clin N Am. 2013;22(4):539–55.

(5) Kelleher, I, Connor, D, Clarke, MC, Devlin, N, Harley, M, Cannon, M. Prevalence of psychotic symptoms in childhood and adolescence: a systematic review and meta-analysis of population-based studies. Psychological Medicine. 2012;9:1-7.

(6) Maibing, CF, Pedersen, CB, Benros, ME, Mortensen, PB, Dalsgaard, S, Nordentoft, M. Risk of Schizophrenia Increases After All Child and Adolescent Psychiatric Disorders: A Nationwide Study. Schizophr Bull. 2015;41(4):963-70.

(7) Amminger, GP, Henry, LP, Harrigan, SM. Outcome in early-onset schizophrenia revisited: Findings from the Early Psychosis Prevention and Intervention Centre long-term follow-up study. Schizophr Res. 2011;131(1-3):112-19.

(8) Langeveld, J, Joa, I, Friis, S. A comparison of adolescent- and adult-onset first-episode, non-affective psychosis: 2-year follow-up. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci. 2012;262:599–605.

Generelt om utredning av psykose

Psykoseopplevelser utvikles over tid og symptombildet kan svinge mye. Opplevelsene er subjektive, og i tidlig fase sjelden synlig for omverdenen. I en slik tidlig fase er symptomene ofte uspesifikke, spesielt hos ungdom. Søvnvansker, sosial isolasjon, endringer i atferd og interesser, oppmerksomhetsvansker, og endret selvopplevelse er typiske tidlige tegn på psykoseutvikling, men kan også indikere utvikling av andre psykiske lidelser.

Pakkeforløp for kartlegging og utredning – psykose, beskriver pasientforløp i utredning for psykose (3). Den norske retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser supplerer denne (2). Hovedpunkter i utredning av psykose er derfor gjengitt i korte trekk her, for utfyllende informasjon henviser vi til helsedirektoratets sider:

 

Generelt om utredning av psykoselidelser 

Nødvendig helsehjelp innebærer både utredning og behandling, og alle pasienter i psykisk helsevern skal utredes for aktuell problematikk og ressurser der det er hensiktsmessig (1). Begrunnet mistanke om psykose eller psykoserisiko skal alltid utredes etter retningslinjene gitt i pakkeforløp psykose (3). Først etter utredning kan man avgjøre om psykosesymptomene bør forklares med en psykoselidelse eller en annen tilstand ledsaget av psykose (f.eks. somatisk sykdom, annen psykisk lidelse eller rusmisbruk) (2-5). 
 
Det kliniske psykosebildet er gjerne mindre tydelig hos barn og unge enn hos voksne, og psykosesymptomer er vanlig ved flere lidelser (2). Funksjonsnivået kan være tilsynelatende godt (eksempelvis at man kan få gode karakterer men bruker mer tid enn før på skolearbeid). Ungdommen kan også ha et ønske om å ikke å skille seg ut, noe som kan føre til tildekking av symptomer. Det kan derfor ta lang tid fra debut av symptomer før nære pårørende oppdager at den unge sliter (2). Helt spesifikke og komplette diagnosebilder er sjeldne. Findiagnostisering kan derfor være vanskelig, og vi må ofte velge å sette en uspesifisert psykosediagnose i påvente av en klarere forståelse (2). 
 
 

Fremgangsmåter for utredning av psykose

Ved mistanke om psykose skal det gjennomføres samtaler med den unge for å innhente informasjon fra sykehistorien, kartlegge opplevelsen av egen situasjon og beskrive ressurser (anamnese) (2,3). Kartlegging av praktisk og sosial fungering bør være en del av denne samtalen; barnets utfordringer og ressurser bør komme tydelig frem. Fokus på mestring og egen kraftmobilisering må vektlegges, og både utredning og behandling bør være ledsaget av arbeid med håp og optimisme (2,3).
 
Samarbeid med pårørende er vesentlig ved psykoselidelser – både ved utredning og behandling. Foreldre og andre pårørende er viktige informanter og støttespillere. Man bør i dialog med den unge tilstrebe at foreldre kan få mest mulig informasjon om deres tilstand, og man må være klar over at hensynet til nødvendig informasjon for foreldrene kan gå foran barnets ønsker om taushetsplikt. Dette må veies opp mot eventuell mistanke om omsorgssvikt i hjemmet (2). I den norske retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser vektlegges informasjon og medvirkning for å fremme mestring, samarbeid og gode relasjoner (2). 
 
Psykoselidelser forekommer ofte sammen med andre tilstander. Grundig differensialdiagnostikk er avgjørende, og man må være åpen for at det kan foreligge samtidige lidelser. Flere diagnoser kan derfor være nødvendig (for eksempel utviklingsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, traumelidelser og/eller andre psykiske lidelser). Symptomene må alltid vurderes opp mot alder og evnenivå, og man må være klar over at barns raske utvikling kan medføre at symptombildet kan endre i løpet av kort tid (2). Å kartlegge traumehistorikk er viktig, da en mulig årsak til psykoselidelser kan være barndomstraumer.
 
Det er også viktig å være klar over at noen somatiske tilstander kan gi symptomer på psykose, herunder infeksjoner, smertetilstander, epilepsi, tumor og hodeskader (2). En grundig somatisk undersøkelse er derfor viktig ved mistanke om psykose. 
 
Personer med psykose har ofte andre samtidige utfordringer som bør kartlegges som en del av utredningen, og som også bør vies oppmerksomhet i påfølgende oppfølging/behandling (2,3). For eksempel har personer med psykose ofte ulike problemer med innlæring og/eller bearbeiding av informasjon (nevrokognitive vansker) (2). 
 
Mange med psykose har dessuten helsemessige utfordringer som hormonelle forstyrrelser og dårlig ernæringsstatus. Mange voksne psykosepasienter har hjerte- og karsykdom, mage-og tarmsykdom og dårlig tannhelse (2,4). Dette er problemer som kan bli forverret ved bruk av antipsykotika og bør forebygges om mulig (4). 
 
Videre er psykose forbundet med rusmiddelbruk (5). Bruk av rusmidler kan forverre sykdomsbildet, og være et hinder for at behandlingen blir fulgt opp (2). Kartlegging av rusmiddelbruk bør derfor inngå i utredning av psykose (3). 
 
Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør dessuten kartlegges for selvmordsrisiko. Hos personer med psykose er selvmord en hyppig årsak til tidlig død (2). 

Utredning med hensyn til psykose bør også inneholde kartlegging av pasientens eventuelle aggresjons- og voldsproblemer samt en vurdering av risiko for utøvelse av vold (3).

Tidlig intervensjon er viktig ved psykoselidelser (2,3). Behandling bør derfor i mange tilfeller iverksettes parallelt med utredningen (3).

 

Involvering andre instanser

For å sikre god oppfølging av barnet/ungdommen er samarbeid med førstelinjen nødvendig (1). Barnet/ungdommen kan ha rett til tilrettelegging i barnehage og skole (6,7). Ofte vil barn og ungdom med psykiske vansker ha hatt kontakt med helsesøster, allmennlege eller de er henvist fra et annet lavterskeltilbud. Det er nyttig å vite hva slags behandling, om noen, den unge har fått tidligere. Det kan også være nyttig å innhente tilleggsopplysninger fra lærere og andre som er i kontakt med barnet/ungdommen. Lærere har gjerne førstehåndserfaringer med hvordan den unge fungerer i hverdagen, for eksempel i samspill med andre og hvordan barnet/ungdommen håndterer ulike situasjoner. 
 
 

Om diagnostisering

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. I følge Helsedirektoratet (1) bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (1):

Akse I:                  Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II:                 Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III:                Psykisk utviklingshemming

Akse IV:                Somatiske tilstander

Akse V:                 Avvikende psykososiale forhold

Akse VI:                Global vurdering av funksjonsnivå

 

Standardiserte instrumenter

Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. Bruken av slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men er nyttige hjelpemidler for systematisk informasjonsinnhenting. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen. Les mer om standardiserte instrumenter her.

I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med psykose.

 

Forfattet av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken. 

Redigert avAstrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.


(1) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(2) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet; 2013 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser

(3) Helsedirektoratet. Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne – pakkeforløp  Oslo: Helsedirektoratet [hentet 27.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/horinger/mistanke-om-psykoseutvikling-og-psykoselidelser-hos-barn-unge-og-voksne-pakkeforlop

(4) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2016 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155

(5) NICE. Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2014 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence

(6) Lovtolkning- Skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden. Oslo: Utdanningsdirektoratet; 2017 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

(7) Helsedirektoratet. Råd og anbefalinger- psykisk helse og livsmestring i skolen [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen/psykisk-helse-og-livsmestring-i-skolen

 

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema.

Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år)
Tilgjengelighet

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år.
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom, og deres foreldre
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.

Personlighet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAT Children's Apperception Test
Beskrivelse

Projektiv bildetematisk personlighetstest for vurdering av personlighetstrekk, innstillinger og motivasjoner hos barn 3-10 år

Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Rorschach
Beskrivelse

Projektiv personlighetstest for barn fra 5 år og voksne. Gir et bilde av et individs subjektive opplevelsesverden og de problemløsningsstrategier som brukes

Måleegenskaper

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år
Tilgjengelighet

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre.

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år.
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år.

Rusmiddelproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue
Beskrivelse
Strukturert intervju om vansker og hjelpebehov hos ungdom 12-24 år med rusproblemer.

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuell motorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Akronym og fullt navn
CCTT Children’s Color Trails Test
Beskrivelse
Metode for å måle visuell oppmerksomhet og avsøking hos barn og ungdom 8–16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse
Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon).
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne i alderen 3 til 75+ år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år.
Måleegenskaper

Oversiktstabell: hva virker for psykose?

I dette kapittelet finner du korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer for barn og unge med psykoselidelser. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre. Forskningen omtalt i dette kapittelet omfatter studier utført på barn og unge under 18 år. I noen tilfeller har studiene også inkludert barn med bipolar lidelse, samt unge voksne opp til 25 år.

Det meste av behandlingsforskningen på psykoselidelser har vært utført på voksne, og det er få og små studier som har vært utført på barn og unge under 18 år. Dette gjør at norske og internasjonale retningslinjer hovedsakelig baserer sine vurderinger på kunnskap fra forskning på voksne. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til nytten og ulempene ved de ulike tiltakene overfor barn og unge. Det er viktig å være oppmerksom på at håndboka kun formidler oppsummert forskning. Dette betyr at det kan være primærstudier som har blitt publisert etter <september 2013, <januar 2015, <oktober 2016 og <februar 2017 (dato for søk i retningslinjene og de systematiske oversiktene som dette tilstandskapittelet er basert på).
 
Psykose hos barn og unge er et relativt sjeldent fenomen. Dette gjør at det kan være vanskelig å utføre studier av høy kvalitet på denne pasientgruppen. Siden kunnskapsgrunnlaget for barn og unge med psykose er så mangelfullt, vil imidlertid kunnskap fra kun én stor internasjonal studie være av stor betydning.
 
 
 

Tiltak for psykose

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Barn og unge under 18 år diagnostisert med en psykoselidelse. Noen av studiene inkluderer også unge voksne under 25 år, samt barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Voksne, barn med andre psykiske lidelser eller andre fysiske funksjonshemninger

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Psykoedukasjon gitt til familier sammenliknet med erfaringsutveksling
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge: beskriver behovet for god informasjon og familieinvolvering

Informasjon og medvirkning er også beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 24-26 og 61-63):

  • Foresatte til pasienter/brukere mellom 16 og 18 år må få den informasjon de har rett på, slik at de kan utøve foreldrerollen på en god måte. Samtidig må den unges behov for uavhengighet ivaretas.
  • Rutiner for samarbeid må tilpasses det forholdet de har til pasienten, og fokusere på kunnskapsutveksling, veiledning og støtte.
  • I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe.
  • Pasienter som på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad har behov for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om å delta sammen med nære familiemedlemmer i en psykoedukativ (kunnskapsformidlende) flerfamiliegruppe.

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Psykologisk behandling (herunder kognitiv atferdsterapi) er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 56 og 66): 

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer i form av individualterapi med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.
Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig oppfølging
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Psykologisk behandling (herunder kognitiv atferdsterapi) er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 56 og 66): 

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i form av individualterapi med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.
Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vennskapstiltak («befriending»)
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Psykologisk behandling (herunder kognitiv atferdsterapi) er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 56 og 66): 

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i form av individualterapi med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.
Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig oppfølging på spesialistsenter for personer med akutt selvmordsrisiko
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Psykologisk behandling (herunder kognitiv atferdsterapi) er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 56 og 66): 

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i form av individualterapi med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.

 

Familieinvolvering og familiebasert terapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Individuell kognitiv atferdsterapi sammenlignet med familiebasert kognitiv atferdsterapi
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge: beskriver behovet for god informasjon og familieinvolvering

Psykologisk behandling er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 56 og 66): 

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.

Familieinvolvering er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 61-63): 

  • I en tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, med tanke på et samarbeid med behandlingspersonalet. Familiemedlemmer kan bare kontaktes når pasienten samtykker til det eller det foreligger hjemmel i lov.
  • I et langvarig psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres til et samarbeid når pasienten har tilbakefall og/eller vedvarende ­problemer. Det er en forutsetning at pasienten samtykker eller at familiemedlemmene kan involveres med hjemmel i lov.
Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med behandling på spesialistsenter
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Psykologisk behandling er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 56 og 66): 

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.

Familieinvolvering er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 61-63): 

  • I en tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, med tanke på et samarbeid med behandlingspersonalet. Familiemedlemmer kan bare kontaktes når pasienten samtykker til det eller det foreligger hjemmel i lov.
  • I et langvarig psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres til et samarbeid når pasienten har tilbakefall og/eller vedvarende ­problemer. Det er en forutsetning at pasienten samtykker eller at familiemedlemmene kan involveres med hjemmel i lov.

Kunstterapi

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Danseterapi sammenlignet med annen bevegelsesterapi
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Psykologisk behandling (herunder kognitiv atferdsterapi) er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet sidene 56 og 66): 

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser omtaler ikke anbefalinger om danseterapi.

Kognitiv trening

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Databasert kognitiv trening sammenlignet med psykoedukasjon eller vanlig oppfølging
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
I følge Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser anbefales kognitiv trening som en del av tilnærmingen for å trene opp ferdigheter relevant for daglige aktiviteter som yrkesliv. 

Medikamentell behandling

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Sundhedsstyrelsen Danmark - Legemiddelbehandling

Socialstyrelsen Sverige - Legemiddelbehandling

Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet s 56 og 90):

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Det finnes ingen antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge. Aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, må det gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Det anbefales ikke å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer.

Antipsykotika er også beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok.

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika
Antatt nytte
Antakelig fordelaktig men har kjente bivirkninger
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Sundhedsstyrelsen Danmark - Legemiddelbehandling

Socialstyrelsen Sverige - Legemiddelbehandling

Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet s 56 og 90):

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Det finnes ingen antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge. Aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, må det gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Det anbefales ikke å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer.

Antipsykotika er også beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok.

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Risperidon sammenliknet med olanzapin
Antatt nytte
Liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene
GRADE (symptomer)
Middels
Middels
Andre anbefalinger

Sundhedsstyrelsen Danmark - Legemiddelbehandling

Socialstyrelsen Sverige - Legemiddelbehandling

 

 

Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet s 56 og 90):

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Det finnes ingen antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge. Aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, må det gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Det anbefales ikke å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer.

Antipsykotika er også beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok.

 

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Antipsykotika for barn og unge ved førstegangs psykoseepisode: olanzapin sammenliknet med kvetiapin
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Sundhedsstyrelsen Danmark - Legemiddelbehandling

Socialstyrelsen Sverige - Legemiddelbehandling

 

Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet s 56 og 90):

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Det finnes ingen antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge. Aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, må det gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Det anbefales ikke å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer.

Antipsykotika er også beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok.

 

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Antipsykotika for barn og unge ved førstegangs psykoseepisode: risperidon sammenliknet med kvetiapin
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Sundhedsstyrelsen Danmark - Legemiddelbehandling

Socialstyrelsen Sverige - Legemiddelbehandling

 

Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet s 56 og 90):

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Det finnes ingen antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge. Aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/ eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, må det gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Det anbefales ikke å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer.

Antipsykotika er også beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok.

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Antipsykotika for barn og unge ved førstegangs psykoseepisode: olanzapin sammenliknet med haloperidol
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Sundhedsstyrelsen Danmark - Legemiddelbehandling

Socialstyrelsen Sverige - Legemiddelbehandling

 

Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet s 56 og 90):

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Det finnes ingen antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge. Aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, må det gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Det anbefales ikke å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer.

Antipsykotika er også beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok.

 

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Antipsykotika for barn og unge ved førstegangs psykoseepisode: haloperidol sammenliknet med risperidon
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Sundhedsstyrelsen Danmark - Legemiddelbehandling

Socialstyrelsen Sverige - Legemiddelbehandling

 

Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet s 56 og 90):

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Det finnes ingen antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge. Aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, må det gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Det anbefales ikke å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer.

Antipsykotika er også beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok.

 

Tiltak
Antatt nytte
GRADE (symptomer)
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak
Antipsykotika for barn og unge ved førstegangs psykoseepisode: kvetiapin 200 mg/per dag sammenliknet med kvetiapin 400 mg/per dag
Antatt nytte
Usikkert
GRADE (symptomer)
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Sundhedsstyrelsen Danmark - Legemiddelbehandling

Socialstyrelsen Sverige - Legemiddelbehandling

Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser (se blant annet s 56 og 90):

  • Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.
  • Det finnes ingen antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge. Aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, må det gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Det anbefales ikke å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer.

Antipsykotika er også beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok.

Tiltak for gjentakende akutt psykotisk episode

Omtale av forskningen på psykose

Alle anbefalinger om behandling gjengitt i dette kapittelet er hentet fra den norske retningslinjen for psykoselidelser (1). Retningslinjen omfatter alle psykoselidelser med unntak av organiske og affektive psykoser, og inkluderer en revisjon av Schizofreni – kliniske retningslinjer for utredning og behandling utgitt av Statens helsetilsyn i 2000.

Retningslinjen gir anbefalinger til utredning, behandling og oppfølging av ungdom og voksne fra 13 år og oppover. Helsedirektoratets pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, supplerer retningslinjen. I tillegg er det et eget pakkeforløp for mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne

Konklusjoner om effekt av behandlingsformer i dette kapittelet er hentet fra 2 kunnskapsoppsummeringer med nyest søkedato og av best kvalitet utarbeidet av NICE (2-5). Disse rapportene er supplert med 3 andre systematiske oversikter (6-8). Oversiktene omfatter 37 primærstudier (Supplerende materiale. Kontakt oss på e-post hvis du ønsker å få denne oversikten tilsendt). Forskningen omtalt i dette kapittelet omfatter studier med barn og unge under 18 år. I noen tilfeller har studiene også inkludert barn med bipolar lidelse, samt unge voksne under 25 år.

Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppdateringer som har blitt vurdert til å være overflødig er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her). 

Det meste av behandlingsforskningen på psykose har vært utført på voksne (1-5), og det er få og små studier som har vært utført på barn og unge under 18 år. Dette gjør at norske og internasjonale retningslinjer hovedsakelig baserer sine vurderinger på kunnskap fra forskning på voksne. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til nytten og ulempene ved de ulike tiltakene overfor bar og unge. Det er viktig å være oppmerksom på at håndboka kun formidler oppsummert forskning. Dette betyr at det kan være primærstudier som har blitt publisert etter søkedatoene i retningslinjene og de systematiske oversiktene som dette tilstandskapittelet er basert på: <oktober 2013 (7), <januar 2015 (6), <februar 2016 (8) og <oktober 2016 (2-5). 
 
Psykose hos barn og unge er et relativt sjeldent fenomen. Dette gjør at det kan være vanskelig å utføre studier av høy kvalitet på denne pasientgruppen. Siden kunnskapsgrunnlaget for barn og unge med psykose er så mangelfullt, vil imidlertid kunnskap fra kun én stor internasjonal studie være av stor betydning.
 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

 

Tilknyttet dette kapittelet vil du finne to støttekapitler:

 

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Psykoedukasjon er en samlebetegnelse for metoder som innebærer kunnskapsformidling til pasient og/eller pårørende. Psykoedukativt familiesamarbeid, enten det skjer i gruppe eller enkeltfamilier, er preget av kunnskapsformidling, problemløsing (mestring), krisehåndtering, forebygging av tilbakefall og familiestøtte. Metoden er preget av høy grad av struktur har en fastlagt mal. 

Psykoeduaktivt familiesamarbeid er anbefalt i de norske retningslinjene. I tidlig fase av en psykoselidelse anbefales enkeltfamilietiltak, mens flerfamiliegrupper anbefales der det er behov for mer langvarig oppfølging (1).

Dette avsnittet fokuserer på oppsummert forskning om psykoedukasjon, for kunnskap effekter av familieinvolvering og familieterapi se eget avsnitt lenger ned på siden.

 

Psykoedukasjon gitt til familier sammenliknet med erfaringsutveksling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE, oppdatert søk (3). Denne systematiske oversikten omfatter 1 randomisert studie med 55 ungdommer mellom 14 og 18 år diagnostisert med en psykoselidelse og deres familier. Tiltaket ble gitt i tillegg til vanlig behandling. Psykoedukasjonen besto i strukturert opplæring over 15 uker i problemløsningsstrategier, om psykotiske symptomer og det å leve med psykose. Sammenlikningsgruppen møttes også i grupper, men disse ble brukt til å utveksle erfaringer og fulgte ingen bestemt struktur.

 

Effekter av psykoedukasjon gitt til familier sammenliknet med erfaringsutveksling

Gruppebasert psykoedukasjon viste lovende effekter på legevaktsbesøk, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og nytten av gruppebasert psykoedukasjon er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og høy risiko for systematiske skjevheter. Forskjeller i effekt ble målt på legevaktsbesøk, sykehusinnleggelser og dager på sykehus. Tidspunkt for oppfølging var 1 måned. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en terapiform som er opptatt av hvilken sammenheng tanker, følelser og handlinger har på nåværende eller tidligere symptomer og/eller funksjon. Ved å få innsikt i sammenhengen mellom tanker, handlinger og følelser kan man lære seg å bryte vonde sirkler som er med på å opprettholde psykiske problemer. I terapien kartlegger man vanskelige situasjoner, og det utformes ulike oppgaver som kan bidra til å endre negative tankemønstre som i sin tur har innvirkning på følelser og atferd.  

Norske retningslinjer påpeker at det er begrenset med forskning på kognitiv atferdsterapi ved psykose hos barn og unge under 18 år. Likevel anbefales kognitiv atferdsterapi for symptomreduksjon og ved forebygging av tilbakefall. Det understrekes at det er viktig å ta hensyn til utviklings- og evnenivå samt kontekst, da enkelte typer uhensiktsmessig tenkning og «feiltenking» er mer vanlig hos barn og unge enn hos voksne (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 4 sammenlikninger av kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til vanlig oppfølging, sammenliknet med venteliste, vanlig helsetjeneste (kommunen), spesialisthelsetjeneste, og vennskapstiltak. Disse er beskrevet under.

Overordnet er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om kognitiv atferdsterapi for barn og unge med psykose under 18 år. Dette fordi studiene som har vært utført er svært små, som gjør at det er vanskelig å oppdage forskjeller mellom sammenlikningsgruppene, men også fordi studiene har metodiske svakheter. 

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 48 unge voksne med snittalder på 24 år og som var diagnostisert med schizofreni. Tiltaket besto av kognitiv atferdsterapi, et minimum av 20 sesjoner og gikk over 36 uker, og ble sammenliknet med venteliste. Deltakerne ble fulgt opp over 15 måneder. Effekter ble målt på positive symptomer, negative symptomer, depresjon og psykososial funksjon. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste

Tiltaket viste lovende effekter, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Studien rapporterte ikke tilstrekkelig informasjon til at dokumentasjonen kunne GRADE-vurderes.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie som rapporterte tilstrekkelig informasjon til å kunne si noe om effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging. Studien inkluderte ungdom og unge voksne med en gjennomsnittsalder på 23,3 år, diagnostisert med førstegangspsykose (inkludert de som i tillegg er diagnostisert med uspesifisert bipolar lidelse). Terapien i denne studien var hovedsakelig rettet mot å redusere problemer knyttet til tilpasning etter førstegangs psykose. Effekter ble dermed målt på depresjon, selvtillit og post-traumatiske fenomen (og ikke psykose). Terapien besto av et minimum av 20 sesjoner. Tiltaket gikk over 26 uker, og deltakerne ble fulgt opp over 1 år. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vennskapstiltak («befriending») 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 62 med ungdom og unge voksne, gjennomsnittsalder 22,3 år, diagnostisert med førstegangs psykose (herunder bipolar lidelse). I studien ble kognitiv atferdsterapi gitt i maksimum 20 sesjoner over 14 uker. Deltakerne ble fulgt opp etter 52 uker. Sammenlikningsgruppen fikk vennskapstiltak. 

Vennskapstiltak, eller «befriending» er et tiltak hvor frivillige personer, noen ganger tidligere pasienter, knytter kontakt med pasienten og bidrar med støtte som motvirker sosial isolasjon og bygger opp under mestring og sosiale tiltak. 

Deltakerne i denne studien (begge grupper) fikk også oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 år diagnostisert med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av legemiddelbruk. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vennskapstiltak («befriending») 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Norske retningslinjer viser ikke direkte til vennskapstiltak, men påpeker viktighet av å tilrettelegge for utvikling av nye relasjoner som oppleves som gjensidige og vennskapelige. Det vises til at slike relasjoner oppleves som mer autentiske enn terapeutiske relasjoner og handler om medmenneskelighet heller enn behandling (1).

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging på spesialistsenter for personer med akutt selvmordsrisiko 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 56 ungdommer og unge voksne mellom 15 og 29 år diagnostisert med førstegangspsykose. Deltakere med akutt selvmordsrisiko var inkludert. Terapien hadde som fokus å redusere selvmordsrisikoen og besto av 8 til 10 sesjoner over 10 uker. Deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker. 

Deltakerne i denne studien (begge grupper) fikk også oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av legemiddelbruk. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliket med vanlig oppfølging på spesialistsenter for personer med akutt selvmordsrisiko 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Familieinvolvering og familiebasert terapi

Norske retningslinjer har et stort fokus på familiesamarbeid og påpeker at familiesamarbeidet må tilpasses alder, situasjon, problematikkens varighet og sykdomsbelastning (1).  
 
 

Individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med familiebasert kognitiv atferdsterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 70 ungdommer og unge voksne (både hjemmeboende og innlagt) med gjennomsnittsalder på 20,6, diagnostisert med schizofreni. Deltakere vurdert som å være i remisjon ble inkludert. Forskjell i behandlingseffekt ble målt på tilbakefall. Terapien i begge gruppene gikk over 52 uker og deltakerne ble fulgt opp etter 260 uker. 

 

Effekter av individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med familiebasert kognitiv atferdsterapi 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Norske retningslinjer anbefaler kognitiv atferdsterapi i individuelle forløp for alle pasienter som plages med psykosesymptomer. Kognitiv atferdsterapi kan tilbys i alle faser av psykoselidelser. Retningslinjen sier ikke noe om kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med familieintervensjoner, likevel påpekes det at familien skal involveres så sant pasienten samtykker (gitt at det rettslige grunnlaget er til stede) (1).

 

Individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med behandling på spesialistsenter 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 82 ungdom og unge voksne, gjennomsnittsalder 20,1, diagnostisert med førstegangspsykose i remisjon (herunder personer med bipolar lidelse).

Deltakerne i sammenlikningsgruppen fikk oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av legemiddelbruk.

 

Effekter av individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med behandling på spesialistsenter

Studien viste lovende funn i favør av gruppen som fikk kognitiv atferdsterapi, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se GRADE-tabellen her.

Norske retningslinjer anbefaler kognitiv atferdsterapi i individuelle forløp for alle pasienter som plages med psykosesymptomer. Kognitiv atferdsterapi kan tilbys i alle faser av psykoselidelsen. Retningslinjen sier ikke noe om kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med familieintervensjoner, likevel påpekes det at familien skal involveres så sant pasienten samtykker (gitt at det rettslige grunnlaget er til stede) (1).

 

Systemisk familietilbud sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av systemisk familietilbud for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse. 

Systemisk familieterapi er en samlebetegnelse. Noen bruker begrepet om en spesifikk behandlingsmodell (Milano-modellen), mens mange bruker begrepet om familieterapiformer som har rot i systemteori. I disse tilnærmingene anses familien som et helhetlig system og behandling er rettet mot systemet, ikke enkeltindividet. Systemisk familieterapi er nevnt i de norske retningslinjene, men det gis ingen spesifikke anbefalinger (1).

 

 

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi fokuserer på evnen til å regulere følelser og forstå sårbare relasjonelle erfaringer. Arbeid med innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre er fremtredende. Tilnærmingen krever derfor evne til selvinnsikt. 

Det er ingen oppsummert forskning tilgjengelig om effekter av psykodynamisk terapi for barn og unge under 18 år med psykoselidelse. 

I norske retningslinjer åpnes det for psykodynamisk behandling i visse faser av en psykoselidelse. Det påpekes at det må gjøres en individuell vurdering, og behandlingen bør kun skje i ikke-psykotisk fase (dvs når akutte symptomer er betydelig dempet) (1).

 

 

Kunstterapi

Kunstterapi omfatter en gruppe terapiformer som kombinerer psykoterapeutiske teknikker med ulike kunstformer. Felles for disse terapiformene er at de har til hensikt å fremme evne til å uttrykke seg, mening, dialog, innsikt selverkjennelse samt utvikle nye metoder for å relatere til andre mennesker.

 

Danseterapi sammenliknet med annen bevegelsesterapi

Bevegelsesterapi er en kunst- og uttrykksterapiform som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Kropp og bevegelse brukes som virkemiddel for forandring og utvikling. Bevegelsesterapi kan tilbys individuelt og i gruppe. Gjennom ulike former for bevegelse oppdages og bearbeides ulike tanker og følelser.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 30 ungdommer mellom 13 og 18 år. I studien ble individuell danseterapi sammenliknet med gruppebasert danseterapi eller en gruppe av ikke-spesifikk danseterapi. Forskjeller i effekt ble målt på overordnet forbedring i symptom (Clinical Global Impression Scale). Oppfølgingstiden var 12 uker. 

 

Effekter av danseterapi sammenliknet med annen bevegelsesterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og nytten av danseterapi er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og usikker risiko for systematiske skjevheter. Studien rapporterte ikke tilstrekkelig informasjon til at dokumentasjonen kunne GRADE-vurderes. 

Bevegelsesterapi er ikke spesifikt omtalt i norske retningslinjer.

 

Musikkterapi sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging

Musikkterapi er en kunstterapiform hvor lytting til – eller utøving av musikk anvendes i et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid. Prosessen er ofte ressursorientert, og kan ha fokus både på symptomreduksjon og/eller for å bygge opp under mestring og selvfølelse.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Geretsegger og kolleager (6). Forfatterne fant ingen studier rettet mot barn og unge under 18 år. 

 
Den norske retningslinjen anbefaler musikkterapi, og at denne bør starte så tidlig som mulig for å redusere negative symptomer. Det foreligger ikke spesifikke anbefalinger på barn og unge (1). Musikkterapi må utføres av godkjente musikkterapeuter.

 

 

Kognitiv trening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 4 sammenlikninger av databasert kognitiv trening sammenliknet med henholdsvis psykoedukasjon, vanlig oppfølging og dataspill.  Disse er beskrevet under.

Overordnet er effektene av slik kognitiv trening for barn og unge usikker, og kun en av sammenlikningene fant fordelaktige effekter (Databasert kognitiv trening og gruppebasert terapi rettet mot sosial kognisjon sammenliknet med psykoedukasjon). 

I følge den norske retningslinjen anbefales kognitiv trening som en del av tilnærmingen for å trene opp ferdigheter relevant for daglige aktiviteter som yrkesliv (1).

Se også: Tiltak: e-helse

 

Databasert kognitiv trening og gruppebasert terapi rettet mot sosial kognisjon sammenliknet med psykoedukasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 58 (hjemmeboende) unge voksne med en gjennomsnittsalder på 25,9 år. Den databaserte treningen besto også av trening på sosial kognisjon (45 sesjoner). Tiltaket gikk over 2 år, og deltakerne ble fulgt opp etter 104 uker. Sammenlikningsgruppen fikk psykoedukasjon.

Tiltaket viste lovende effekter, men dokumentasjonen var av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Databasert kognitiv trening sammenliknet med psykoedukasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 26 barn og unge (på institusjon) under 18 år. Tiltaket gikk over 26 uker og deltakerne ble fulgt opp over 26 og 52 uker. Sammenlikningsgruppen fikk psykoedukasjon.

 

Effekter av databasert kognitiv trening sammenliknet med psykoedukasjon 

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Databasert kognitiv trening sammenliknet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge (på institusjon) under 25 år. Tiltaket gikk over 14 uker, og deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging. 

 

Effekter av databasert kognitiv trening sammenliknet med vanlig oppfølging 

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Databasert kognitiv trening sammenliknet med dataspill 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 32 barn og unge som fikk behandling på daginstitusjon under 25 år med psykose eller i risiko for å utvikle psykose. Den kognitive treningen besto av øvelser i oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse, konseptualisering og visuelle-motoriske ferdigheter. Tiltaket gikk over 8 uker og deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker.

 

Effekter av databasert kognitiv trening sammenliknet med dataspill

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Miljøterapi 

Miljøterapi handler om planlagt tilrettelegging av hverdagen i en døgn- eller dagenhet. Terapien omfatter både det psykososiale miljøet, og ulike relasjoner i miljøet. I den norske retningslinjen anbefales et støttende miljø for pasienter i døgnenheter, preget av struktur og liten grad av aggressivitet. Det anbefales også et miljø som engasjerer og involverer pasienter, samt at det miljøet i døgnenheter undersøkes jevnlig (1) 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig, effekter av miljøterapi for barn og unge under 18 år med psykoselidelse er dermed usikre.

 

 

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Psykose er forbundet med en rekke helseproblemer som blant annet overhyppighet av overvekt og hjerte-karproblemer og diabetes type 2. Fysisk aktivitet kan forebygge eller redusere denne type sekundærproblemer. Den antatte generelle positive effekten av fysisk aktivitet gjelder også for personer med psykose. 

 

Fysisk aktivitet sammenliknet oppfølging som vanlig 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av fysisk aktivitet for barn og unge under 18 år med psykoselidelse.

I følge den norske retningslinjen bør fysisk aktivitet inngå som en del av den helhetlige behandlingen ved psykoselidelser. Personen bør informeres om den gunstige virkningen av fysisk trening, og motiveres til strukturert fysisk aktivitet (1). 

 

Psykomotorisk fysioterapi sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging 

Psykomotorisk fysioterapi tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger og følelser. Man mener at sykdom, traumatiske hendelser eller langvarige belastninger fører til økt anspenthet som kan gi ulike fysiske symptomer som for eksempel hodepine muskelsmerter og ulike plager i det autonome nervesystemet.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av psykomotorisk fysioterapi for barn og unge under 18 år med psykoselidelse.

Den norske retningslinjen gir ingen anbefalinger om psykomotorisk fysioterapi med utgangspunkt i det usikre dokumentasjonsgrunnlaget, annet enn at slik behandling også kan medføre fysisk aktivitet (1).

 

 

Sosial ferdighetstrening 

Sosial ferdighetstrening tar utgangspunkt i at enkelte personer med psykisk lidelse har vansker med å forholde seg til sosiale relasjoner. De kan føle seg klønete i sosiale situasjoner og være usikker på hvordan de skal oppføre seg. I sosial ferdighetstrening kartlegger man hvilke sosiale vansker pasienten opplever å ha, og i hvilke situasjoner, for deretter å trene på disse situasjonene enten individuelt eller i gruppe.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av sosial ferdighetstrening for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse. 

Den norske retningslinjen anbefaler trening på sosialt samspill og andre sosiale ferdigheter for å øke livskvalitet (1).

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

 

Tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter 

Ensomhet er ofte fremtredende hos personer med psykose. Kartlegging av nettverk og konkrete tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter kan innebære å gjenoppta kontakt med familie eller venner, eller å etablere nye vennskap og sosiale arenaer.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse.

Norske retningslinjer sier at personer med psykose bør få støtte til å opprettholde og eventuelt styrke nettverket sitt dersom de ønsker det (1).

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

 

Tiltak for å fremme deltakelse i skole

Unge med psykoselidelse kan falle ut av skolen for kortere eller lengre perioder som følge av tilstanden, og i slike tilfeller kan det være belastende å komme tilbake til skolen. Noen har i tillegg spesifikke kognitive vansker som krever tilrettelegging på skolen. Manglende tilrettelegging er en uheldig stressfaktor. 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av tilrettelagt skolegang for barn og unge med psykoselidelse, og hvordan denne best organiseres.

Den norske retningslinjen anbefaler at tiltak i skolen må tilrettelegges ut fra den unges eventuelle spesifikke vansker, samt spesifikke behov knyttet til sykdomsfase (1).

Retningslinjen sier videre at skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Klassemiljø, medelevers behov for informasjon og trivselsfremmende aktiviteter skal vurderes. Har eleven spesielle behov skal det utarbeides en individuell opplæringsplan.

 

 

Medikamentell behandling

Antipsykotika er hovedsakelig evaluert på voksne, og resultater fra disse studiene er ikke nødvendigvis overførbare til barn og unge (2,7). Antipsykotika påvirker overføringen av signalstoffer (nevrotransmittere) som gjør det mulig for nerveceller å kommunisere med hverandre. Dopamin er et slikt signalstoff som antas å være relevant i forhold til psykosesymptomer.

Fra placebokontrollerte studier med barn og unge vet vi at den kliniske nytten av antipsykotika er usikker, men at slik behandling muligens gir små og statistisk signifikante reduksjoner i symptomer (2,3). Antipsykotika er også antatt å gi en rekke uønskede nevrologiske, hormonelle og kar-metabolske forstyrrelser (2,3). Bivirkninger synes å variere etter type medikament, men dokumentasjonsgrunnlaget er for usikkert til å kunne si noe sikkert om dette når det gjelder barn og unge (2,3).

I dette kapittelet omtaler vi direkte sammenlikninger av medikamentell behandling. For medikamentell behandling kommer dokumentasjonsgrunnlaget fra 3 kilder og omfatter følgende sammenlikninger:

  • Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene (2,3)

  • Atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika (7,8)

  • Antipsykotika (sammenlikninger mellom enkeltpreparater) ved førstegangs psykose (2,3)

  • Antipsykotika (sammenlikninger mellom enkeltpreparater) ved akutt og gjentakende psykose (2,3)

  • Medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: Klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin (2,3)

 

Vi gjør oppmerksom på at det er noe overlapp i studier oversiktene har inkludert i sammenlikningene over (altså at noen av de samme studiene inngår i flere oversikter). Disse er benevnt i teksten  der det er relevant.

For oppsummert forskning på placebokontrollerte studier, se utfyllende kapittel: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med psykose

Medikamentell behandling er også beskrevet i de to utfyllende kapittelene: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med psykose og Indirekte sammenlikninger av behandlingstilnærminger ved psykose hos barn og unge.

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i den norske retningslinjen for psykotiske lidelser (1). Preparatet aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. Risperidon er godkjent for bruk på barn ned i 5 års alder men indikasjon er utagerende atferd.

For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, beskriver retningslinjen at det må gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Videre fremhever retningslinjen at det ikke anbefales å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer (1). Du kan lese mer om antipsykotika her: Norsk legemiddelhåndbok

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Kombinasjonsbehandling er utbredt ved psykoselidelser og innebærer at man blir tilbudt antipsykotisk medikasjon i kombinasjon med psykososiale tiltak, som ulike former for terapi og annen tilrettelegging. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 25 ungdommer, gjennomsnittsalder 21,4 år, som ikke hadde opplevd behandlingsrespons på atypiske antipsykotika i løpet av 12 uker. Kombinasjonsbehandlingen besto av kognitiv atferdsterapi og medikamentell behandling. Sammenlikningsgruppen fikk medikamentelle behandling, klozapin, alene. Begge sammenlikningsgruppene fikk dessuten behandling på et spesialistsenter i løpet av studien. Forskjeller i effekt ble målt på positive og negative symptomer, global state, depresjon, sosial funksjon og livskvalitet.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Ved 12 og 24 uker var det liten eller ingen forskjell mellom behandlingsgruppene, effekter av kombinasjonsbehandling var imidlertid svært usikker. Det var lav kvalitet i studiene, grunnet få deltakere/ hendelser og høy risiko for systematiske skjevheter.  Se hele GRADE-tabellen her.

Den norske retningslinjen anbefaler individuelt tilpasset kombinasjonsbehandling, kombinasjonen medikasjon og kognitiv atferdsterapi er en av flere mulige kombinasjoner (1).

 

Atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika

Det finnes flere typer antipsykotika. Det skilles mellom atypiske (eller annengenerasjons) og typiske (eller førstegenerasjons) antipsykotika. Atypiske preparater omfatter klozapin, kvetiapin, aripiprazol, ziprasidon, amisulpirid, paliperidon, lurasidon, risperidon og olanzapin. Atypiske antipsykotika er ofte foretrukket fremfor typiske antipsykotika for ungdom med behov for medisinering (7). Det er antatt at disse medfører mindre bivirkninger, men nyere forskning peker på at også disse preparatene kan ha uønskede effekter (7). 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kumar og kollegaer (7). Oversikten omfatter 5 studier med barn og ungdom mellom 6 og 19 år med en schizofrenidiagnose eller uspesifisert psykoselidelse. 4 av disse studiene er også inkludert i omtalen av effekter av antipsykotika ved førstegangspsykose og ved akutt og gjentakende psykose omtalt nedenfor basert på retningslinjen av NICE (2,3). NICE har valgt å splitte studiene opp etter sammenlikning og fase i psykoselidelsen, hvilket er hensiktsmessig. Utfordringen med det, er at man da også mister den statistiske styrken man tjener ved å se på studiene samlet sett.  Vi velger derfor også å rapportere funnene fra oversikten utført av Kumar og kollegaer (7) som har sett på effektene av atypiske med typiske antipsykotika for disse studiene samlet. 

Kumar og kollegaer (7) inkluderte også studier som sammenliknet høyere og lavere dose atypiske antipsykotika. Disse studiene er også delvis omfattet av oversikten utført av NICE (2,3), og er rapportert per sammenlikning nedenfor (risperidon og aripiprazol). 

 

Effekter av atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det overordnet sett liten eller ingen forskjell i effekt på psykosesymptomer mellom atypiske og typiske antipsykotika, men dokumentasjonen er generelt sett svært mangelfull grunnet kort oppfølgingstid, få deltakere og risiko for systematiske skjevheter i studiene. Når det kommer til bivirkninger var funnene like for atypiske og typiske antipsykotika, men forskjeller i hvordan disse bivirkningene ble rapportert gjorde det vanskelig å gjøre direkte sammenlikninger. Det var færre barn og unge som falt fra behandlingen grunnet bivirkninger blant de som fikk atypiske antipsykotika. 

 

Effekter av høyere og lavere doser atypiske antipsykotika 

Overordnet konkluderte Kumar og kollegaer med at høyere doser gir liten eller tilsvarende reduksjon i psykosesymptomer, men øker også risikoen for uønskede effekter. 

Det er viktig å være klar over at langtidseffektene av antipsykotika er ukjente, da disse studiene hadde kort oppfølgingstid (<12 uker).

 

Direkte sammenlikninger av enkeltpreparater: risperidon sammenliknet med olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Xia og kollegaer (8). Forfatterne inkluderte åtte studier med 457 barn og unge under 18 år med en psykoselidelse. Disse preparatene er brukt mye internasjonalt og forfatterne av oversikten har utført et søk som er nyere enn den britiske retningslinjen (2,3). To av studiene i denne oversikten er også inkludert i oversikten utført av Kumar og kollegaer (7).

 

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin
Det var liten eller ingen forskjell mellom barn og unge som fikk risperidon og olanzapin på positive og negative symptomer. Opplevelser av bivirkninger var forbundet med begge legemidlene. Olanzapin ga muligens større sannsynlighet for vektøkning og økt BMI. Sannsynligheten for tretthet var muligens høyere for olanzapin, og bivirkninger som søvnløshet, hormonforstyrrelser (prolaktin), skjelvinger, myotoni og tardive dyskinesier forekom oftere for risperidon. Tidspunkt for oppfølging i studiene var kort: fra 8 til 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her

 

Barn og unge med førstegangspsykose: direkte sammenlikninger av enkeltpreparater

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 9 studier av direkte sammenlikner av medikamenter for 1674 barn og unge diagnostisert med førstegangspsykose. 

Overordnet ser det ut til at det er minimale forskjeller mellom medikamentene basert på den tilgjengelige dokumentasjonen. I alle studiene førte bruk av antipsykotika til vektøkning. Fordi dokumentasjonen er mangelfull for alle sammenlikningene utført, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om forskjell i effekt på andre bivirkninger. Omtale av hver enkel sammenlikning er beskrevet nedenfor. 

 

Effekter av olanzapin sammenliknet kvetiapin ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, livskvalitet, funksjon, metabolisme og blodtrykk. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom olanzapin og kvetiapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 26 til 52 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Effekter av risperidon sammenliknet kvetiapin ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, livskvalitet, metabolisme, blodtrykk og hormonfunksjon (prolaktin). Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og kvetiapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 6 til 52 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Effekter av olanzapin sammenliknet med haloperidol ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, metabolisme, hormonfunksjon (prolaktin) og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom olanzapin og haloperidol er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 104 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av haloperidol sammenliknet med risperidon ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, hormonfunksjon (prolaktin) og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom haloperidol og risperidon er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at 48% av utvalget omfattet barn og unge med bipolar lidelse. Oppfølgingstiden var usikker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin ved førstegangspsykose

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og olanzapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var <156 uker.

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, livskvalitet, behandlingsrespons, remisjon, metabolisme, blodtrykk, hormonfunksjon (prolaktin), nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Effekter av kvetiapin 200 mg/per dag sammenliknet med kvetiapin 400 mg/per dag ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, funksjon, behandlingsrespons, remisjon, metabolisme, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom doser på Kvetiapin 200 mg/per dag sammenliknet 400 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Tidspunkt for oppfølging var 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Barn og unge ved gjentakende akutt psykoseepisode: direkte sammenlikninger av enkeltpreparater

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Denne systematiske oversikten omfatter 13 randomiserte studier med 1524 barn og unge diagnostisert med gjentakende akutte psykotiske episoder. 

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget, er det ikke mulig å konkludere om forskjell i behandlingseffekt mellom ulike antipsykotika for barn og unge med akutt psykose. Det er også minimale forskjeller i behandlingseffekt i studier hvor man har sammenliknet lavere doser med høyere doser av samme medikament. I forhold til bivirkninger, har muligens barn og unge som får lavere doser av antipsykotika mer fordelaktige utfall. Omtale av hver enkel sammenlikning er beskrevet nedenfor.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og haloperidol er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 til 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, funksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og olanzapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 til 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Risperidon sammenliknet med klorpromazin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer og nevrologiske utfall. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og klorpromazin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Olanzapin sammenliknet med kvetiapin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på behandlingsrespons, metabolske og nevrologiske utfall samt tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom olanzapin sammenliknet og kvetiapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Olanzapin sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom olanzapin og haloperidol er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvetiapin 400 mg/per dag sammenliknet kvetiapin 800 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, funksjon, behandlingsrespons, hormonfunksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt kvetiapin 400 mg/per dag og kvetiapin 800 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og stor risiko for systematiske skjevheter. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Aripiprazol 10 mg/per dag sammenliknet med aripiprazol 30 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, global state, livskvalitet, funksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall, d hormonfunksjon, dødelighet og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom aripiprazol 10 mg/per dag og aripiprazol 30mg/ per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Risperidon 1 til 3 mg/per dag sammenliknet med risperidon 4 til 6 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på positive symptomer, negative symptomer, funksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall, hormonfunksjon, dødelighet og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon 1 til 3 mg/per dag og risperidon 4 til 6 mg/ per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Risperidon 0,15 til 0,6 mg/ per dag sammenliknet med risperidon 1,5 til 6 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, hormonfunksjon, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon 0,15 til 0,6 mg/ per dag og risperidon 1,5 til 6 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Paliperidon 1,5 mg/per dag sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom paliperidon 1,5 mg/per dag og paliperidon 6 til 12 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Paliperidon 1,5 mg/per dag sammenliknet med paliperidon 3 til 6 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom paliperidon 1,5 mg/ per dag og paliperidon 3 til 6 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Paliperidon 3 til 6 mg/per dag sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom paliperidon 3 til 6 mg/per dag og paliperidon 6 til 12 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 3 studier med 86 barn og unge som ikke har respondert på medikamentell behandling av antipsykotika. Deltakerne i studiene ble gitt enten klozapin eller haloperidol/olanzapin. 

 

Effekter av medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og effekt av medikamentbytte for barn og unge som ikke responderer på medikamentellbehandling er dermed usikker. Oppfølgingstiden i studiene var mellom 8 og 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

 

Behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk 

Den norske faglige retningslinjen beskriver oppfølging ved rusmiddelbruk hos personer med psykoselidelser. Rusmiddelbruk kan både være årsak til og gi forverring av psykosesymptomer, men kan også påvirke pasientens mulighet til å etterleve anbefalt behandling (1).  

 

Behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE på psykoselidelser og samtidig rusmisbruk (4,5). Oversikten identifiserte ingen studier av relevans for denne omtalen. Effekter av tilgjengelige behandlingsalternativ for barn og unge med psykoselidelse og samtidig rusmisbruk under 18 år er dermed usikre.

 
Behandlingsformene og retningslinjene er omtalt av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka, Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør , Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør og Kristine Horseng Ludvigsen, rådgiver RBUP Øst og Sør.
Oppdateringslogg
Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 02.10.2019 av: Kristine Horseng Ludvigsen, Rådgiver RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. Ni kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Krause (2018) ble inkludert og omtales i eget støttekapitel som erstatter tidligere omtale av Harvey (2016). Øvrige oversikter som ble ekskludert finner du i tabell over ekskluderte oversikter. 

(1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2013 [hentet 26.03.18]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser

(2) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2013 [hentet 26.03.18]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155/evidence

(3) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people. Evidence update [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2015 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155/evidence

(4) NICE. Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2014 [hentet 26.03.18]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence

(5) NICE. Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings. Evidence update [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2014 [hentet 26.03.18]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence

(6) Geretsegger, M, Mössler, KA, Bieleninik, Ł, Chen, XJ, Heldal, TO, Gold, C. Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2017;5:1-101.

(7) Kumar A, Datta SS, Wright SD, Furtado VA, Russell PS. Atypical antipsychotics for psychosis in adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;10:1-130.

(8) Xia, L, Li, WZ, Liu, HZ, Hao, R, Zhang, XY. Olanzapin Versus Risperidone in Children and Adolescents with Psychosis: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Journal of Child & Adolescent Psychopharmacology. 2018(22):1-8.

(9) De Hert, M, Dobbelaere, M, Sheridan, EM, Cohen, D, Correll, CU. Metabolic and endocrine adverse effects of second-generation antipsychotics in children and adolescents: A systematic review of randomized, placebo controlled trials and guidelines for clinical practice. European Psychiatry. 2011;26:144-58.

(10) Druyts, E, Zoratti, MJ, Toor, K, Wu, P, Kanji, S, Rabheru, K. et al. Prolactin-related adverse events and change in prolactin levels in pediatric patients given antipsychotics for schizophrenia and schizophrenia spectrum disorders: A systematic review. Bmc Pediatrics. 2016;16(181):1-14.

GRADE-tabeller psykose

Psykoedukasjon gitt til familier sammenliknet med erfaringsutveksling

Populasjon: Ungdommer i alderen 14 til 18 år diagnostisert med en psykoselidelse og deres familier
Intervensjon: Psykoedukasjon gitt i familiegrupper
Sammenligning: Erfaringsutveksling
Basert på: NICE 2016 (CG155- evidence update 2015)
Utfall
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Beskrivelse
Utfall
Besøk legevakten- tidspunkt for oppfølging 1 måned
Studier (antall personer)
1 (55 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
4 pasienter sammenliknet med 11 pasienter (p=0,039)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,2
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 høy risiko for systematiske skjevheter 2. Nedgradert -2 presisjon, få deltakere og kun 1 studie
Utfall
Innleggelser sykehus- tidspunkt for oppfølging 1 måned
Studier (antall personer)
1 (55 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
-
Effektestimater
3 pasienter sammenliknet med 9 pasienter (p=0,057)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,2
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 høy risiko for systematiske skjevheter 2. Nedgradert -2 presisjon, få deltakere og kun 1 studie

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vennskapstiltak («befriending»)

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging på spesialistsenter for personer med akutt selvmordsrisiko

Individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med behandling på spesialistsenter

Individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med familiebasert kognitiv atferdsterapi

Databasert kognitiv trening og gruppebasert terapi rettet mot sosial kognisjon sammenliknet med psykoedukasjon

Databasert kognitiv trening sammenliknet med psykoedukasjon

Databasert kognitiv trening sammenliknet med vanlig oppfølging

Databasert kognitiv trening sammenliknet med dataspill

Kombinasjonsbehandling (kognitiv atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med medikamentell behandling alene

Olanzapin sammenliknet med risperidon

Førstegangspsykose: olanzapin sammenliknet med kvetiapin del 1

Førstegangspsykose: olanzapin sammenliknet med kvetiapin del 2

Førstegangspsykose: risperidon sammenliknet med kvetiapin del 1

Førstegangspsykose: risperidon sammenliknet med kvetiapin del 2

Førstegangspsykose: olanzapin sammenliknet med haloperidol

Førstegangspsykose: haloperidol sammenliknet med risperidon

Førstegangspsykose: risperiodon sammenliknet med olanzapin del 1

Førstegangspsykose: risperiodon sammenliknet med olanzapin del 2

Førstegangspsykose: kvetiapin 200 mg/per dag sammenliknet med kvetiapin 400 mg/per dag

Akutt psykose: risperidon sammenliknet med haloperidol

Akutt psykose: risperidon sammenliknet med olanzapin

Akutt psykose: risperidon sammenliknet med klorpromazin

Akutt psykose: olanzapin sammenliknet med kvetiapin

Akutt psykose: olanzapin sammenliknet med haloperidol

Akutt psykose: kvetiapin 400 mg/per dag sammenliknet med kvetiapin 800 mg/per dag del 1

Akutt psykose: kvetiapin 400 mg/per dag sammenliknet med kvetiapin 800 mg/per dag del 2

Akutt psykose: aripipirazol 10 mg/per dag sammenlignet med aripipirazol 30 mg/per dag del 1

Akutt psykose: aripipirazol 10 mg/per dag sammenlignet med aripipirazol 30 mg/per dag del 2

Akutt psykose: risperidon 1 til 3 mg/per dag sammenlignet med 4 til 6 mg/per dag

Akutt psykose: risperidon 0,15 til 0,6 mg/per dag sammenlignet med risperidon 1,5 til 6 mg/per dag

Akutt psykose: paliperidon 1,5 mg/per dag sammenlignet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag

Akutt psykose: paliperidon 1,5 mg/per dag sammenlignet med paliperidon 3 til 6 mg/per dag

Akutt psykose: paliperidon 3 til 6 mg/per dag sammenlignet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag

Klozapin sammenlignet med et annet antipsykotika for barn og unge som ikke responderer godt nok på medikamentell behandling del 1

Klozapin sammenlignet med et annet antipsykotika for barn og unge som ikke responderer godt nok på medikamentell behandling del 2