Tilstandsgruppe: psykoselidelser

Omtale av forskningen på psykose

Alle anbefalinger om behandling gjengitt i dette kapittelet er hentet fra den norske retningslinjen for psykoselidelser (1). Retningslinjen omfatter alle psykoselidelser med unntak av organiske og affektive psykoser, og inkluderer en revisjon av Schizofreni – kliniske retningslinjer for utredning og behandling utgitt av Statens helsetilsyn i 2000.

Retningslinjen gir anbefalinger til utredning, behandling og oppfølging av ungdom og voksne fra 13 år og oppover. Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, supplerer retningslinjen. Pakkeforløpet er å finne på Helsedirektoratets sider.

Konklusjoner om effekt av behandlingsformer i dette kapittelet er hentet fra 2 kunnskapsoppsummeringer med nyest søkedato og av best kvalitet utarbeidet av NICE (2-5). Disse rapportene er supplert med andre systematiske oversikter (6-8). Forskningen omtalt i dette kapittelet omfatter studier med barn og unge under 18 år. I noen tilfeller har studiene også inkludert barn med bipolar lidelse, samt unge voksne under 25 år.

Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppdateringer som har blitt vurdert til å være overflødig er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her). 

Det meste av behandlingsforskningen på psykose har vært utført på voksne (1-5), og det er få og små studier som har vært utført på barn og unge under 18 år. Dette gjør at norske og internasjonale retningslinjer hovedsakelig baserer sine vurderinger på kunnskap fra forskning på voksne. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til nytten og ulempene ved de ulike tiltakene overfor bar og unge. Det er viktig å være oppmerksom på at håndboka kun formidler oppsummert forskning. Dette betyr at det kan være primærstudier som har blitt publisert etter søkedatoene i retningslinjene og de systematiske oversiktene som dette tilstandskapittelet er basert på: <oktober 2013 (7), <januar 2015 (6), <februar 2016 (8) og <oktober 2016 (2-5). 
 
Psykose hos barn og unge er et relativt sjeldent fenomen. Dette gjør at det kan være vanskelig å utføre studier av høy kvalitet på denne pasientgruppen. Siden kunnskapsgrunnlaget for barn og unge med psykose er så mangelfullt, vil imidlertid kunnskap fra kun én stor internasjonal studie være av stor betydning.
 
Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

 

 

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Psykoedukasjon er en samlebetegnelse for metoder som innebærer kunnskapsformidling til pasient og/eller pårørende. Psykoedukativt familiesamarbeid, enten det skjer i gruppe eller enkeltfamilier, er preget av kunnskapsformidling, problemløsing (mestring), krisehåndtering, forebygging av tilbakefall og familiestøtte. Metoden er preget av høy grad av struktur har en fastlagt mal. 

Psykoeduaktivt familiesamarbeid er anbefalt i de norske retningslinjene. I tidlig fase av en psykoselidelse anbefales enkeltfamilietiltak, mens flerfamiliegrupper anbefales der det er behov for mer langvarig oppfølging (1).

Dette avsnittet fokuserer på oppsummert forskning om psykoedukasjon, for kunnskap effekter av familieinvolvering og familieterapi se eget avsnitt lenger ned på siden.

 

Psykoedukasjon gitt til familier sammenliknet med erfaringsutveksling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE, oppdatert søk (3). Denne systematiske oversikten omfatter 1 randomisert studie med 55 ungdommer mellom 14 og 18 år diagnostisert med en psykoselidelse og deres familier. Tiltaket ble gitt i tillegg til vanlig behandling. Psykoedukasjonen besto i strukturert opplæring over 15 uker i problemløsningsstrategier, om psykotiske symptomer og det å leve med psykose. Sammenligningsgruppen møttes også i grupper, men disse ble brukt til å utveksle erfaringer og fulgte ingen bestemt struktur.

 

Effekter av psykoedukasjon gitt til familier samenliknet med erfaringsutveksling

Gruppebasert psykoedukasjon viste lovende effekter på legevaktsbesøk, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner.  Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og nytten av gruppebasert psykoedukasjon er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og høy risiko for systematiske skjevheter. Forskjeller i effekt ble målt på legevaktsbesøk, sykehusinnleggelser og dager på sykehus. Tidspunkt for oppfølging var 1 måned. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en terapiform som er opptatt av hvilken sammenheng tanker, følelser og handlinger har på nåværende eller tidligere symptomer og/eller funksjon. Ved å få innsikt i sammenhengen mellom tanker, handlinger og følelser kan man lære seg å bryte vonde sirkler som er med på å opprettholde psykiske problemer. I terapien kartlegger man vanskelige situasjoner, og det utformes ulike oppgaver som kan bidra til å endre negative tankemønstre som i sin tur har innvirkning på følelser og atferd.  

Norske retningslinjer påpeker at det er begrenset med forskning på kognitiv atferdsterapi ved psykose hos barn og unge under 18 år. Likevel anbefales kognitiv atferdsterapi for symptomreduksjon og ved forebygging av tilbakefall. Det understrekes at det er viktig å ta hensyn til utviklings- og evnenivå samt kontekst, da enkelte typer uhensiktsmessig tenkning og «feiltenking» er mer vanlig hos barn og unge enn hos voksne (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 4 sammenlikninger av kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til vanlig oppfølging, sammenliknet med venteliste, vanlig helsetjeneste (kommunen), spesialisthelsetjeneste, og vennskapstiltak. Disse er beskrevet under.

Overordnet er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om kognitiv atferdsterapi for barn og unge med psykose under 18 år. Dette fordi studiene som har vært utført er svært små, som gjør at det er vanskelig å oppdage forskjeller mellom sammenligningsgruppene, men også fordi studiene har metodiske svakheter. 

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 48 unge voksne med snittalder på 24 år og som var diagnostisert med schizofreni. Tiltaket besto av kognitiv atferdsterapi, et minimum av 20 sesjoner og gikk over 36 uker, og ble sammenliknet med venteliste. Deltakerne ble fulgt opp over 15 måneder. Effekter ble målt på positive symptomer, negative symptomer, depresjon og psykososial funksjon. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste

Tiltaket viste lovende effekter, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Studien rapporterte ikke tilstrekkelig informasjon til at dokumentasjonen kunne GRADE-vurderes.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie som rapporterte tilstrekkelig informasjon til å kunne si noe om effekter av kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig oppfølging. Studien inkluderte ungdom og unge voksne med en gjennomsnittsalder på 23,3 år, diagnostisert med førstegangspsykose (inkludert de som i tillegg er diagnostisert med uspesifisert bipolar lidelse). Terapien i denne studien var hovedsakelig rettet mot å redusere problemer knyttet til tilpasning etter førstegangs psykose. Effekter ble dermed målt på depresjon, selvtillit og post-traumatiske fenomen (og ikke psykose). Terapien besto av et minimum av 20 sesjoner. Tiltaket gikk over 26 uker, og deltakerne ble fulgt opp over 1 år. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vennskapstiltak («befriending») 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 62 med ungdom og unge voksne, gjennomsnittsalder 22,3 år, diagnostisert med førstegangs psykose (herunder bipolar lidelse). I studien ble kognitiv atferdsterapi gitt i maksimum 20 sesjoner over 14 uker. Deltakerne ble fulgt opp etter 52 uker. Sammenlikningsgruppen fikk vennskapstiltak. 

Vennskapstiltak, eller «befriending» er et tiltak hvor frivillige personer, noen ganger tidligere pasienter, knytter kontakt med pasienten og bidrar med støtte som motvirker sosial isolasjon og bygger opp under mestring og sosiale tiltak. 

Deltakerne i denne studien (begge grupper) fikk også oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 år diagnostisert med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av legemiddelbruk. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vennskapstiltak («befriending») 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Norske retningslinjer viser ikke direkte til vennskapstiltak, men påpeker viktigehte av å tilrettelegge for utvikling av nye relasjoner som oppleves som gjensidige og vennskapelige. Det vises til at slike relasjoner oppleves som mer autentiske enn terapeutiske relasjoner og handler om medmenneskelighet heller enn behandling (1).

 

Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig oppfølging på spesialistsenter for personer med akutt selvmordsrisiko 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 56 ungdommer og unge voksne mellom 15 og 29 år diagnostisert med førstegangspsykose. Deltakere med akutt selvmordsrisiko var inkludert. Terapien hadde som fokus å redusere selvmordsrisikoen og besto av 8 til 10 sesjoner over 10 uker. Deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker. 

Deltakerne i denne studien (begge grupper) fikk også oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av legemiddelbruk. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliket med vanlig oppfølging på spesialistsenter for personer med akutt selvmordsrisiko 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Familieinvolvering og familiebasert terapi

Norske retningslinjer har et stort fokus på familiesamarbeid og påpeker at familiesamarbeidet må tilpasses alder, situasjon, problematikkens varighet og sykdomsbelastning (1).  
 
 

Individuell kognitiv atferdsterapi sammenlignet med familiebasert kognitiv atferdsterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 70 ungdommer og unge voksne (både hjemmeboende og innlagt) med gjennomsnittsalder på 20,6, diagnostisert med schizofreni. Deltakere vurdert som å være i remisjon ble inkludert. Forskjell i behandlingseffekt ble målt på tilbakefall. Terapien i begge gruppene gikk over 52 uker og deltakerne ble fulgt opp etter 260 uker. 

 

Effekter av individuell kognitiv atferdsterapi sammenlignet med familiebasert kognitiv atferdsterapi 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Norske retningslinjer anbefaler kognitiv atferdsterapi i individuelle forløp for alle pasienter som plages med psykosesymptomer. Kognitiv atferdsterapi kan tilbys i alle faser av psykoselidelser. Retningslinjen sier ikke noe om kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med familieintervensjoner, likevel påpekes det at familien skal involveres så sant pasienten samtykker (gitt at det rettslige grunnlaget er til stede) (1).

 

Individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med behandling på spesialistsenter 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 82 ungdom og unge voksne, gjennomsnittsalder 20,1, diagnostisert med førstegangspsykose i remisjon (herunder personer med bipolar lidelse).

Deltakerne i sammenligningsgruppen fikk oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av legemiddelbruk.

 

Effekter av individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med behandling på spesialistsenter

Studien viste lovende funn i favør av gruppen som fikk kognitiv atferdsterapi, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se GRADE-tabellen her.

Norske retningslinjer anbefaler kognitiv atferdsterapi i individuelle forløp for alle pasienter som plages med psykosesymptomer. Kognitiv atferdsterapi kan tilbys i alle faser av psykoselidelsen. Retningslinjen sier ikke noe om kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med familieintervensjoner, likevel påpekes det at familien skal involveres så sant pasienten samtykker (gitt at det rettslige grunnlaget er til stede) (1).

 

Systemisk familietilbud sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av systemisk familietilbud for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse. 

Systemisk familieterapi er en samlebetegnelse. Noen bruker begrepet om en spesifikk behandlingsmodell (Milano-modellen), mens mange bruker begrepet om familieterapiformer som har rot i systemteori. I disse tilnærmingene anses familien som et helhetlig system og behandling er rettet mot systemet, ikke enkeltindividet. Systemisk familieterapi er nevnt i de norske retningslinjene, men det gis ingen spesifikke anbefalinger (1).

 

 

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi fokuserer på evnen til å regulere følelser og forstå sårbare relasjonelle erfaringer. Arbeid med innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre er fremtredende. Tilnærmingen krever derfor evne til selvinnsikt. 

Det er ingen oppsummert forskning tilgjengelig om effekter av psykodynamisk terapi for barn og unge under 18 år med psykoselidelse. 

I norske retningslinjer åpnes det for psykodynamisk behandling i visse faser av en psykoselidelse. Det påpekes at det må gjøres en individuell vurdering, og behandlingen bør kun skje i ikke-psykotisk fase (dvs når akutte symptomer er betydelig dempet) (1).

 

 

Kunstterapi

Kunstterapi omfatter en gruppe terapiformer som kombinerer psykoterapeutiske teknikker med ulike kunstformer. Felles for disse terapiformene er at de har til hensikt å fremme evne til å uttrykke seg, mening, dialog, innsikt selverkjennelse samt utvikle nye metoder for å relatere til andre mennesker.

 

Danseterapi sammenlignet med annen bevegelsesterapi

Bevegelsesterapi er en kunst- og uttrykksterapiform som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Kropp og bevegelse brukes som virkemiddel for forandring og utvikling. Bevegelsesterapi kan tilbys individuelt og i gruppe. Gjennom ulike former for bevegelse oppdages og bearbeides ulike tanker og følelser.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 30 ungdommer mellom 13 og 18 år. I studien ble individuell danseterapi sammenliknet med gruppebasert danseterapi eller en gruppe av ikke-spesifikk danseterapi. Forskjeller i effekt ble målt på overordnet forbedring i symptom (Clinical Global Impression Scale). Oppfølgingstiden var 12 uker. 

 

Effekter av danseterapi sammenlignet med annen bevegelsesterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og nytten av danseterapi er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og usikker risiko for systematiske skjevheter. Studien rapporterte ikke tilstrekkelig informasjon til at dokumentasjonen kunne GRADE-vurderes. 

Bevegelsesterapi er ikke spesifikt omtalt i norske retningslinjer.

 

Musikkterapi sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging

Musikkterapi er en kunstterapiform hvor lytting til – eller utøving av musikk anvendes i et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid. Prosessen er ofte ressursorientert, og kan ha fokus både på symptomreduksjon og/eller for å bygge opp under mestring og selvfølelse.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Geretsegger og kolleager (6). Forfatterne fant ingen studier rettet mot barn og unge under 18 år. 

 
Den norske retningslinjen anbefaler musikkterapi, og at denne bør starte så tidlig som mulig for å redusere negative symptomer. Det foreligger ikke spesifikke anbefalinger på barn og unge (1). Musikkterapi må utføres av godkjente musikkterapeuter.

 

 

Kognitiv trening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 4 sammenlikninger av databasert kognitiv trening sammenliknet med henholdsvis psykoedukasjon, vanlig oppfølging og dataspill.  Disse er beskrevet under.

Overordnet er effektene av slik kognitiv trening for barn og unge usikker, og kun en av sammenlikningene fant fordelaktige effekter (Databasert kognitiv trening og gruppebasert terapi rettet mot sosial kognisjon sammenlignet med psykoedukasjon). 

I følge den norske retningslinjen anbefales kognitiv trening som en del av tilnærmingen for å trene opp ferdigheter relevant for daglige aktiviteter som yrkesliv (1).

Se også: Tiltak: e-helse

 

Databasert kognitiv trening og gruppebasert terapi rettet mot sosial kognisjon sammenlignet med psykoedukasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 58 (hjemmeboende) unge voksne med en gjennomsnittsalder på 25,9 år. Den databaserte treningen besto også av trening på sosial kognisjon (45 sesjoner). Tiltaket gikk over 2 år, og deltakerne ble fulgt opp etter 104 uker. Sammenlikningsgruppen fikk psykoedukasjon.

Tiltaket viste lovende effekter, men dokumentasjonen var av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Databasert kognitiv trening sammenlignet med psykoedukasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 26 barn og unge (på institusjon) under 18 år. Tiltaket gikk over 26 uker og deltakerne ble fulgt opp over 26 og 52 uker. Sammenlikningsgruppen fikk psykoedukasjon.

 

Effekter av databasert kognitiv trening sammenlignet med psykoedukasjon 

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Databasert kognitiv trening sammenlignet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge (på institusjon) under 25 år. Tiltaket gikk over 14 uker, og deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging. 

 

Effekter av databasert kognitiv trening sammenlignet med vanlig oppfølging 

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Databasert kognitiv trening sammenliknet med dataspill 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 32 barn og unge som fikk behandling på daginstitusjon under 25 år med psykose eller i risiko for å utvikle psykose. Den kognitive treningen besto av øvelser i oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse, konseptualisering og visuelle-motoriske ferdigheter. Tiltaket gikk over 8 uker og deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker.

 

Effekter av databasert kognitiv trening sammenliknet med dataspill

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Miljøterapi 

Miljøterapi handler om planlagt tilrettelegging av hverdagen i en døgn- eller dagenhet. Terapien omfatter både det psykososiale miljøet, og ulike relasjoner i miljøet. I den norske retningslinjen anbefales et støttende miljø for pasienter i døgnenheter, preget av struktur og liten grad av aggressivitet. Det anbefales også et miljø som engasjerer og involverer pasienter, samt at det miljøet i døgnenheter undersøkes jevnlig (1) 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig, effekter av miljøterapi for barn og unge under 18 år med psykoselidelse er dermed usikre.

 

 

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Psykose er forbundet med en rekke helseproblemer som blant annet overhyppighet av overvekt og hjerte-karproblemer og diabetes type 2. Fysisk aktivitet kan forebygge eller redusere denne type sekundærproblemer. Den antatte generelle positive effekten av fysisk aktivitet gjelder også for personer med psykose. 

 

Fysisk aktivitet sammenliknet oppfølging som vanlig 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av fysisk aktivitet for barn og unge under 18 år med psykoselidelse.

I følge den norske retningslinjen bør fysisk aktivitet inngå som en del av den helhetlige behandlingen ved psykoselidelser. Personen bør informeres om den gunstige virkningen av fysisk trening, og motiveres til strukturert fysisk aktivitet (1). 

 

Psykomotorisk fysioterapi sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging 

Psykomotorisk fysioterapi tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger og følelser. Man mener at sykdom, traumatiske hendelser eller langvarige belastninger fører til økt anspenthet som kan gi ulike fysiske symptomer som for eksempel hodepine muskelsmerter og ulike plager i det autonome nervesystemet.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av psykomotorisk fysioterapi for barn og unge under 18 år med psykoselidelse.

Den norske retningslinjen gir ingen anbefalinger om psykomotorisk fysioterapi med utgangspunkt i det usikre dokumentasjonsgrunnlaget, annet enn at slik behandling også kan medføre fysisk aktivitet (1).

 

 

Sosial ferdighetstrening 

Sosial ferdighetstrening tar utgangspunkt i at enkelte personer med psykisk lidelse har vansker med å forholde seg til sosiale relasjoner. De kan føle seg klønete i sosiale situasjoner og være usikker på hvordan de skal oppføre seg. I sosial ferdighetstrening kartlegger man hvilke sosiale vansker pasienten opplever å ha, og i hvilke situasjoner, for deretter å trene på disse situasjonene enten individuelt eller i gruppe.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av sosial ferdighetstrening for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse. 

Den norske retningslinjen anbefaler trening på sosialt samspill og andre sosiale ferdigheter for å øke livskvalitet (1).

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

 

Tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter 

Ensomhet er ofte fremtredende hos personer med psykose. Kartlegging av nettverk og konkrete tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter kan innebære å gjenoppta kontakt med familie eller venner, eller å etablere nye vennskap og sosiale arenaer.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse.

Norske retningslinjer sier at personer med psykose bør få støtte til å opprettholde og eventuelt styrke nettverket sitt dersom de ønsker det (1).

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

 

Tiltak for å fremme deltakelse i skole

Unge med psykoselidelse kan falle ut av skolen for kortere eller lengre perioder som følge av tilstanden, og i slike tilfeller kan det være belastende å komme tilbake til skolen. Noen har i tillegg spesifikke kognitive vansker som krever tilrettelegging på skolen. Manglende tilrettelegging er en uheldig stressfaktor. 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av tilrettelagt skolegang for barn og unge med psykoselidelse, og hvordan denne best organiseres.

Den norske retningslinjen anbefaler at tiltak i skolen må tilrettelegges ut fra den unges eventuelle spesifikke vansker, samt spesifikke behov knyttet til sykdomsfase (1).

Retningslinjen sier videre at skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Klassemiljø, medelevers behov for informasjon og trivselsfremmende aktiviteter skal vurderes. Har eleven spesielle behov skal det utarbeides en individuell opplæringsplan.

 

 

Medikamentell behandling

Antipsykotika er hovedsakelig evaluert på voksne, og resultater fra disse studiene er ikke nødvendigvis overførbare til barn og unge (2,7). Antipsykotika påvirker overføringen av signalstoffer (nevrotransmittere) som gjør det mulig for nerveceller å kommunisere med hverandre. Dopamin er et slikt signalstoff som antas å være relevant i forhold til psykosesymptomer.

Fra placebokontrollerte studier med barn og unge vet vi at den kliniske nytten av antipsykotika er usikker, men at slik behandling muligens gir små og statistisk signifikante reduksjoner i symptomer (2,3). Antipsykotika er også antatt å gi en rekke uønskede nevrologiske, hormonelle og kar-metabolske forstyrrelser (2,3). Bivirkninger synes å variere etter type medikament, men dokumentasjonsgrunnlaget er for usikkert til å kunne si noe sikkert om dette når det gjelder barn og unge (2,3).

I dette kapittelet omtaler vi direkte sammenlikninger av medikamentell behandling. For medikamentell behandling kommer dokumentasjonsgrunnlaget fra 3 kilder og omfatter følgende sammenlikninger:

  • Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene (2,3)

  • Atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika (7,8)

  • Antipsykotika (sammenlikninger mellom enkeltpreparater) ved førstegangs psykose (2,3)

  • Antipsykotika (sammenlikninger mellom enkeltpreparater) ved akutt og gjentakende psykose (2,3)

  • Medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: Klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin (2,3)

 

Vi gjør oppmerksom på at det er noe overlapp i studier oversiktene har inkludert i sammenlikningene over (altså at noen av de samme studiene inngår i flere oversikter). Disse er benevnt i teksten  der det er relevant.

For oppsummert forskning på placebokontrollerte studier, se utfyllende kapittel: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med psykose

Medikamentell behandling er også beskrevet i de to utfyllende kapittelene: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med psykose og Indirekte sammenlikninger av behandlingstilnærminger ved psykose hos barn og unge.

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i den norske retningslinjen for psykotiske lidelser hvor det understrekes at det ikke finnes antipsykotiske legemidler som er registret for barn under 15 år i Norge (1). Preparatet aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år.

For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, beskriver retningslinjen at det må gjøres et gjennomtenkt valg av legemiddelbehandling i samråd med pasient og pårørende. Videre fremhever retningslinjen at det ikke anbefales å bruke antipsykotiske legemidler til pasienter som foreløpig ikke har psykosesymptomer (1). Du kan lese mer om antipsykotika her: Norsk legemiddelhåndbok

 

Kombinasjonsbehandling sammenlignet med medikamentell behandling alene

Kombinasjonsbehandling er utbredt ved psykoselidelser og innebærer at man blir tilbudt antipsykotisk medikasjon i kombinasjon med psykososiale tiltak, som ulike former for terapi og annen tilrettelegging. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 1 studie med 25 ungdommer, gjennomsnittsalder 21,4 år, som ikke hadde opplevd behandlingsrespons på atypiske antipsykotika i løpet av 12 uker. Kombinasjonsbehandlingen besto av kognitiv atferdsterapi og medikamentell behandling. Sammenlikningsgruppen fikk medikamentelle behandling, klozapin, alene. Begge sammenligningsgruppene fikk dessuten behandling på et spesialistsenter i løpet av studien. Forskjeller i effekt ble målt på positive og negative symptomer, global state, depresjon, sosial funksjon og livskvalitet.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenlignet med medikamentell behandling alene

Ved 12 og 24 uker var det liten eller ingen forskjell mellom behandlingsgruppene, effekter av kombinasjonsbehandling var imidlertid svært usikker. Det var lav kvalitet i studiene, grunnet få deltakere/ hendelser og høy risiko for systematiske skjevheter.  Se hele GRADE-tabellen her.

Den norske retningslinjen anbefaler individuelt tilpasset kombinasjonsbehandling, kombinasjonen medikasjon og kognitiv atferdsterapi er en av flere mulige kombinasjoner (1).

 

Atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika

Det finnes flere typer antipsykotika. Det skilles mellom atypiske (eller annengenerasjons) og typiske (eller førstegenerasjons) antipsykotika. Atypiske preparater omfatter klozapin, kvetiapin, aripiprazol, ziprasidon, amisulpirid, paliperidon, lurasidon, risperidon og olanzapin. Atypiske antipsykotika er ofte foretrukket fremfor typiske antipsykotika for ungdom med behov for medisinering (7). Det er antatt at disse medfører mindre bivirkninger, men nyere forskning peker på at også disse preparatene kan ha uønskede effekter (7). 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kumar og kollegaer (7). Oversikten omfatter 5 studier med barn og ungdom mellom 6 og 19 år med en schizofrenidiagnose eller uspesifisert psykoselidelse. 4 av disse studiene er også inkludert i omtalen av effekter av antipsykotika ved førstegangspsykose og ved akutt og gjentakende psykose omtalt nedenfor basert på retningslinjen av NICE (2,3). NICE har valgt å splitte studiene opp etter sammenlikning og fase i psykoselidelsen, hvilket er hensiktsmessig. Utfordringen med det, er at man da også mister den statistiske styrken man tjener ved å se på studiene samlet sett.  Vi velger derfor også å rapportere funnene fra oversikten utført av Kumar og kollegaer (7) som har sett på effektene av atypiske med typiske antipsykotika for disse studiene samlet. 

Kumar og kollegaer (7) inkluderte også studier som sammenliknet høyere og lavere dose atypiske antipsykotika. Disse studiene er også delvis omfattet av oversikten utført av NICE (2,3), og er rapportert per sammenlikning nedenfor (risperidon og aripiprazol). 

 

Effekter av atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det overordnet sett liten eller ingen forskjell i effekt på psykosesymptomer mellom atypiske og typiske antipsykotika, men dokumentasjonen er generelt sett svært mangelfull grunnet kort oppfølgingstid, få deltakere og risiko for systematiske skjevheter i studiene. Når det kommer til bivirkninger var funnene like for atypiske og typiske antipsykotika, men forskjeller i hvordan disse bivirkningene ble rapportert gjorde det vanskelig å gjøre direkte sammenlikninger. Det var færre barn og unge som falt fra behandlingen grunnet bivirkninger blant de som fikk atypiske antipsykotika. 

 

Effekter av høyere og lavere doser atypiske antipsykotika 

Overordnet konkluderte Kumar og kollegaer med at høyere doser gir liten eller tilsvarende reduksjon i psykosesymptomer, men øker også risikoen for uønskede effekter. 

Det er viktig å være klar over at langtidseffektene av antipsykotika er ukjente, da disse studiene hadde kort oppfølgingstid (<12 uker).

 

Direkte sammenlikninger av enkeltpreparater: risperidon sammenliknet med olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Xia og kollegaer (8). Forfatterne inkluderte åtte studier med 457 barn og unge under 18 år med en psykoselidelse. Disse preparatene er brukt mye internasjonalt og forfatterne av oversikten har utført et søk som er nyere enn den britiske retningslinjen (2,3). To av studiene i denne oversikten er også inkludert i oversikten utført av Kumar og kollegaer (7).

 

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin
Det var liten eller ingen forskjell mellom barn og unge som fikk risperidon og olanzapin på positive og negative symptomer. Opplevelser av bivirkninger var forbundet med begge legemidlene. Olanzapin ga muligens større sannsynlighet for vektøkning og økt BMI. Sannsynligheten for tretthet var muligens høyere for olanzapin, og bivirkninger som søvnløshet, hormonforstyrrelser (prolaktin), skjelvinger, myotoni og tardive dyskinesier forekom oftere for risperidon. Tidspunkt for oppfølging i studiene var kort: fra 8 til 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her

 

Barn og unge med førstegangspsykose: direkte sammenlikninger av enkeltpreparater

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 9 studier av direkte sammenligner av medikamenter for 1674 barn og unge diagnostisert med førstegangspsykose. 

Overordnet ser det ut til at det er minimale forskjeller mellom medikamentene basert på den tilgjengelige dokumentasjonen. I alle studiene førte bruk av antipsykotika til vektøkning. Fordi dokumentasjonen er mangelfull for alle sammenlikningene utført, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om forskjell i effekt på andre bivirkninger. Omtale av hver enkel sammenlikning er beskrevet nedenfor. 

 

Effekter av olanzapin sammenliknet kvetiapin ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, livskvalitet, funksjon, metabolisme og blodtrykk. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom olanzapin og kvetiapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 26 til 52 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Effekter av risperidon sammenliknet kvetiapin ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, livskvalitet, metabolisme, blodtrykk og hormonfunksjon (prolaktin). Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og kvetiapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 6 til 52 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Effekter av olanzapin sammenliknet med haloperidol ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, metabolisme, hormonfunksjon (prolaktin) og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom olanzapin og haloperidol er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 104 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av haloperidol sammenliknet med risperidon ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, hormonfunksjon (prolaktin) og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom haloperidol og risperidon er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at 48% av utvalget omfattet barn og unge med bipolar lidelse. Oppfølgingstiden var usikker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin ved førstegangspsykose

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og olanzapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var <156 uker.

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, livskvalitet, behandlingsrespons, remisjon, metabolisme, blodtrykk, hormonfunksjon (prolaktin), nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Effekter av kvetiapin 200 mg/per dag sammenliknet med kvetiapin 400 mg/per dag ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, funksjon, behandlingsrespons, remisjon, metabolisme, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom doser på Kvetiapin 200 mg/per dag sammenliknet 400 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Tidspunkt for oppfølging var 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Barn og unge ved gjentakende akutt psykoseepisode: direkte sammenlikninger av enkeltpreparater

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Denne systematiske oversikten omfatter 13 randomiserte studier med 1524 barn og unge diagnostisert med gjentakende akutte psykotiske episoder. 

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget, er det ikke mulig å konkludere om forskjell i behandlingseffekt mellom ulike antipsykotika for barn og unge med akutt psykose. Det er også minimale forskjeller i behandlingseffekt i studier hvor man har sammenliknet lavere doser med høyere doser av samme medikament. I forhold til bivirkninger, har muligens barn og unge som får lavere doser av antipsykotika mer fordelaktige utfall. Omtale av hver enkel sammenlikning er beskrevet nedenfor.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og haloperidol er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 til 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, funksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og olanzapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 til 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Risperidon sammenliknet med klorpromazin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer og nevrologiske utfall. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon og klorpromazin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Olanzapin sammenliknet med kvetiapin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på behandlingsrespons, metabolske og nevrologiske utfall samt tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom olanzapin sammenliknet og kvetiapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Olanzapin sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom olanzapin og haloperidol er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvetiapin 400 mg/per dag sammenliknet kvetiapin 800 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, funksjon, behandlingsrespons, hormonfunksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt kvetiapin 400 mg/per dag og kvetiapin 800 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og stor risiko for systematiske skjevheter. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Aripiprazol 10 mg/per dag sammenliknet med aripiprazol 30 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, global state, livskvalitet, funksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall, d hormonfunksjon, dødelighet og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom aripiprazol 10 mg/per dag og aripiprazol 30mg/ per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Risperidon 1 til 3 mg/per dag sammenliknet med risperidon 4 til 6 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på positive symptomer, negative symptomer, funksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall, hormonfunksjon, dødelighet og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon 1 til 3 mg/per dag og risperidon 4 til 6 mg/ per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Risperidon 0,15 til 0,6 mg/ per dag sammenliknet med risperidon 1,5 til 6 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, hormonfunksjon, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom risperidon 0,15 til 0,6 mg/ per dag og risperidon 1,5 til 6 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Paliperidon 1,5 mg/per dag sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom paliperidon 1,5 mg/per dag og paliperidon 6 til 12 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Paliperidon 1,5 mg/per dag sammenliknet med paliperidon 3 til 6 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom paliperidon 1,5 mg/ per dag og paliperidon 3 til 6 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Paliperidon 3 til 6 mg/per dag sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekt mellom paliperidon 3 til 6 mg/per dag og paliperidon 6 til 12 mg/per dag er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (2,3). Oversikten omfatter 3 studier med 86 barn og unge som ikke har respondert på medikamentell behandling av antipsykotika. Deltakerne i studiene ble gitt enten klozapin eller haloperidol/olanzapin. 

 

Effekter av medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og effekt av medikamentbytte for barn og unge som ikke responderer på medikamentellbehandling er dermed usikker. Oppfølgingstiden i studiene var mellom 8 og 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

 

Behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk 

Den norske faglige retningslinjen beskriver oppfølging ved rusmiddelbruk hos personer med psykoselidelser. Rusmiddelbruk kan både være årsak til og gi forverring av psykosesymptomer, men kan også påvirke pasientens mulighet til å etterleve anbefalt behandling (1).  

 

Behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE på psykoselidelser og samtidig rusmisbruk (4,5). Oversikten identifiserte ingen studier av relevans for denne omtalen. Effekter av tilgjengelige behandlingsalternativ for barn og unge med psykoselidelse og samtidig rusmisbruk under 18 år er dermed usikre.

 
 
Behandlingsformene og retningslinjene er omtalt av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Austvoll-Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka, Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør og Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør.

(1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2013 [hentet 26.03.18]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser

(2) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2013 [hentet 26.03.18]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155/evidence

(3) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people. Evidence update [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2015 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155/evidence

(4) NICE. Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2014 [hentet 26.03.18]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence

(5) NICE. Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings. Evidence update [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2014 [hentet 26.03.18]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence

(6) Geretsegger, M, Mössler, KA, Bieleninik, Ł, Chen, XJ, Heldal, TO, Gold, C. Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2017;5:1-101.

(7) Kumar A, Datta SS, Wright SD, Furtado VA, Russell PS. Atypical antipsychotics for psychosis in adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;10:1-130.

(8) Xia, L, Li, WZ, Liu, HZ, Hao, R, Zhang, XY. Olanzapin Versus Risperidone in Children and Adolescents with Psychosis: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Journal of Child & Adolescent Psychopharmacology. 2018(22):1-8.

(9) De Hert, M, Dobbelaere, M, Sheridan, EM, Cohen, D, Correll, CU. Metabolic and endocrine adverse effects of second-generation antipsychotics in children and adolescents: A systematic review of randomized, placebo controlled trials and guidelines for clinical practice. European Psychiatry. 2011;26:144-58.

(10) Druyts, E, Zoratti, MJ, Toor, K, Wu, P, Kanji, S, Rabheru, K. et al. Prolactin-related adverse events and change in prolactin levels in pediatric patients given antipsychotics for schizophrenia and schizophrenia spectrum disorders: A systematic review. Bmc Pediatrics. 2016;16(181):1-14.

Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging – psykiske lidelser, pakkeforløp barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [lest 05.12.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=behandling-og-oppfolging-11599