Indirekte sammenlikninger av behandlingstilnærminger ved psykose hos barn og unge

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt av Harvey og kollegaer (1) (AMSTAR 6 av 11). Forfatterne har utført indirekte sammenlikninger av antipsykotika i tidlig fase av schizofreni ved bruk av nettverksanalyse.

En vanlig utfordring i helseforskning er at aktive behandlinger kun blir sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo. For å kunne gjøre informerte valg om behandling er det i mange sammenhenger behov for studier som sammenlikner aktive behandlingsformer med hverandre. I tilfeller der slike studier ikke finnes utføres det da gjerne nettverksanalyser hvor man sammenlikner aktive behandlingsgrupper på tvers av studier. Selv om slike analyser har sine svakheter, kan de allikevel gi utfyllende kunnskap om potensiell forskjell i behandlingseffekt mellom ulike behandlingsformer.

Oversikten inkluderte 11 placebokontrollerte studier med 1714 barn og unge under 18 år og med gjennomsnittsalder mellom 15 og 17 år.

Medikamentene omfattet følgende virkestoffer: aripiprazol, haloperidol, molindone, olanzapine, paliperidon, kvetiapin, risperidon og ziprasidon.

 

Effekter av medikamentell behandling

Den kliniske nytten av antipsykotika er usikker. Selv om alle medikamentene er forbundet med reduksjon i symptomer (målt på PANSS), er det kun olanzapin og risperidon som viser en statistisk signifikant bedring sammenliknet med placebo. Oppfølgingstiden i studiene var <6 uker.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan bruk av antipsykotika påvirke kroppsvekt, men resultatene varierer. Bruk av olanzapin, kvetiapin og risperidon fører relativt ofte til vektøkning. For de andre medikamentene ser det ut til å være liten eller ingen forskjell på vekt sammenliknet med placebo. Bruk av haloperidol og molindone er imidlertid forbundet med en ikke-statistisk signifikant reduksjon i kroppsvekt.

Alle medikamentene førte muligens til lavere sannsynlighet for å falle fra behandlingen sammenliknet med placebo (odds på mellom 0,19 og 0,58), men kun risperidon viste en statistisk signifikant forskjell.

I resultatene fra nettverksanalysen som rangerer sannsynligheten for behandlingseffekt, var sannsynligheten størst for haloperidol (0,67), etterfulgt av kvetiapin (0,16). De resterende medikamentene hadde en sannsynlighet på om lag 0,08.

 

Hva forteller resultatene?

Dokumentasjonsgrunnlaget for bruk av antipsykotika for barn og unge er sterkt begrenset. Medikamentene som ble evaluert i oversikten fører muligens til noe symptomreduksjon, men den kliniske nytten er usikker. Medikamentene kan også føre til alvorlige uønskede effekter, men med unntak av effekter på kroppsvekt er det lite kvantifiserbar kunnskap om slike bivirkninger.

Et førstegenerasjons antipsykotikum kommer best ut av nettverksanalysen. Medikamentet er imidlertid forbundet med vektøkning og mistanke om alvorlige uønskede effekter. Funnene må sees i sammenheng med at direkte sammenlikninger i randomiserte studier har konkludert med at det ser ut til å være liten eller ingen forskjell i effekt mellom første- og andregenerasjons antipsykotika, men at førstegenerasjons antipsykotika ser ut til å gi større sannsynlighet for alvorlige bivirkninger enn andregenerasjons antipsykotika (se tilstandskapittelet for psykose).

Valg av medikamentell behandling må derfor tilpasses den enkeltes situasjon, og ta hensyn til pasientens generelle helsetilstand og behov. Det er også viktig å være klar over at dokumentasjonen er basert på svært kort oppfølgingstid, og at langtidseffektene dermed er ukjente.

Les mer om antipsykotika her: Norsk legemiddelhåndbok

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Austvoll-Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Arild Bjørndal, direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør.


​(1) Harvey, RC, James, AC, Shields, GE. A Systematic Review and Network Meta-Analysis to Assess the Relative Efficacy of Antipsychotics for the Treatment of Positive and Negative Symptoms in Early-Onset Schizophrenia. CNS Drugs. 2016;30(1):27-39.

 

12.04.2019  

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send