Tilstandsgruppe: selvskading og selvmordsatferd

Om selvskading og selvmordsatferd

Selvmordsatferd er en samlebetegnelse på selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Selvskading handler om å påføre sin egen kropp skade eller smerte, uten at personen ønsker å dø. Selvmordsforsøk blir brukt om skader man påfører seg selv med intensjon om å dø. Begrepet «villet egenskade» omfatter både selvskading og selvmordsforsøk (1,2).

Et langvarig atferdsmønster med selvmordstanker, selvskading og/eller selvmordsforsøk og annen sevdestruktiv atferd, betegnes som kronisk suicidalitet. Dette til forskjell fra akutt suicidalitet, som er tidsavgrenset, for eksempel knyttet til en krise, depressiv episode eller psykoselidelse. Begrepet kronisk suicidalitet er assosiert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, tidlig traumatisering og ruslidelser (1,2). Begrepet er noe omdiskutert, og skillet melom akutt og kronisk suicidalitet er heller ikke tydelig. Skillet brukes imidlertid i retningslinjer og i forskningslitteratur.

 

Hva er årsaker til selvskading og selvmordsatferd?

Selvskading og selvmordsatferd er forsøk på å løse en vanskelig situasjon. Hva som ligger bak selvskading og selvmordsatferd varierer. Selvskading og selvmordsatferd er ofte et uttrykk for underliggende psykiske helseproblemer. Atferden kan være del av symptombildet ved for eksempel angst, depresjon, traumelidelser, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser, ADHD, psykose, rusmisbruk og bipolarlitet (3,4). Mange som skader seg selv har erfart traumer som fysiske og/eller seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt. I en del tilfeller er denne typen belastninger fortsatt tilstede i den unges liv.

Der atferden varer ved, kan den komme til å fylle mange viktige funksjoner (5). Selvskading og selvmordsatferd vil ofte begynne som en strategi for å håndtere og regulere vonde og overveldende følelser, for eksempel angst, sinne eller tristhet. Men deretter hender det at atferden generaliseres, og får flere ulike funksjoner for personen. Selvskading og selvmordsatferd kan være en måte å kommunisere med omgivelsene på, for eksempel en måte å be om støtte eller omsorg på, eller å unngå urimelige eller uønskede krav. Motiver som å straffe seg selv eller oppnå positive følelser oppgis også. Denne funksjonelle komplesiteten kan være noe av årsaken til at det er vanskelig å slutte med selvskading. Personen kan kjenne seg ambivalent med tanke på å miste denne problemløsningsstrategien før alternative mestringsmåter er lært, og underliggende problemer tatt tak i. 

Den vanligste metoden for selvskading er kutting med skarpe gjenstander som barberblader eller glasskår. Å brenne, skålde, slå eller stikke seg selv er andre vanlige metoder. Den som selvskader kan bruke en eller mange metoder, og den medisinske farlighetsgraden varierer fra overfladiske småskader til livstruende skader. Undersøkelser viser en sammenheng mellom selvskading og andre typer selvdestruktivitet som spiseforstyrrelser, skadelig rusmiddelbruk eller annen risikoatferd (6). Typisk debutalder er 12-15 år, men selvskading kan også oppstå senere eller tidligere )7). Vanligste selvmordsmetode hos barn og unge er henging/kvelning. Vanligste metode for selvmordsforsøk er intoks (8,9).

I enkelte ungdomsmiljøer kan man se såkalt sosial overføring eller «smitte» av selvskading og/eller selvmordsatferd, det vil si at ungdoms selvskading eller selvmordsatferd utløses eller forverres av at man ser eller hører om andres selvskading og/eller selvmordsatferd (10,11).

 

Hva er forekomsten av selvskading og selvmordsatferd?

I forrige tiår ble det rapportert om en økning i selvskading, men det er usikkert om dette skyldtes enn reell økning, økt oppmerksomhet om fenomenet, eller mer forskning og bedre registrering (7). I en stor norsk undersøkelse av ungdom mellom 14 og 17 år, oppga 10 % at de hadde skadet seg selv med vilje, en eller flere ganger. Av disse hadde rundt en tredjedel av dem selvskadet, en tredjedel utført et selvmordsforsøk, og en tredjedel hadde utført både selvskading og selvmordsforsøk (12). Internasjonale tall på tvers av studier viser at 18 % av ungdom mellom 12-18 oppgir én eller flere episoder med villet egenskade. I tenårene er forekomsten høyest hos jenter, men gutter skader seg også (7). Noen undersøkelser tyder på at kjønnsforskjellen er mindre enn man har trodd, og at gutter ofte skader seg på andre måter enn jenter (6). Mens jenter ofte kutter seg selv, velger gutter å slå seg selv. Dette kan gjøre det vanskeligere å oppdage gutters selvskading.

Selvmord hos barn under 10 år er et svært sjeldent fenomen. Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at det i Norge har vært registrert tre selvmord hos barn de siste 25 årene (13). Blant 10-14-åringer har det de siste årene vært 1-2 selvmord i året i Norge. Forekomsten øker fra 15 års alder. De senere årene har det vært registrert fra 11 til 33 selvmord i året hos 15-19-åringer. Kjønnsforskjellen er ikke så stor hos de yngste barna, men øker med alderen hvor selvmord blir vanligere hos gutter enn hos jenter.

 

Hvordan går det med barn og unge med selvskading og selvmordsatferd?

Problematikken kan være forbigående eller langvarig (7). Det er en utpreget tendens til at selvskading gjentas og at personen etter hvert går over til en kombinasjon av ulike selvskadingsmetoder som øker den medisinske farlighetsgraden (14). Tidligere selvskading og selvmordsatferd er en sterk prediktor for nye episoder med selvskading og selvmordsatferd (15,16). Et langvarig atferdsmønster med selvmordstanker, selvskading og/eller selvmordsforsøk og annen selvdestruktiv atferd, betegnes som kronisk suicidalitet (1,2). Dette i motsetning til akutt suicidalitet, som er tidsavgrenset, for eksempel knyttet til en krise eller depressiv episode. Det er viktig å være klar over at et mønster med kronisk sucidalitet gjerne oppstår i ungdomsårene og at man i BUP har mulighet til å avdekke og behandle selvskading og selvmordsatferd på et tidlig stadium. 

 

Hvem er i risiko for å begå selvmord?

Årsakene til at en person tar sitt eget liv er sammensatte. Mange opplever en kombinasjon av flere forhold samtidig, som fører til en opplevelse av håpløshet der selvmord ses som løsning. Andre kan ha akutte tilstander som fører til impulsive handlinger. 

Det er viktig å huske på at det store flertallet av personer som erfarer å ha én eller flere risikofaktorer til stede i livet sitt, ikke tar sitt eget liv. Risikofaktorer for selvmordsatferd hos barn og unge er psykisk lidelse, tidligere selvskading og selvmordsforsøk, selvmordsatferd og psykopatologi i familien, dårlig kommunikasjon mellom foreldre og barn, negative livshendelser, overgrep og omsorgssvikt, og skolerelaterte faktorer som mobbing (17).

En stor norsk studie av barn i 15 årsalderen og yngre som hadde tatt sitt eget liv, viste at barna ikke skilte seg nevneverdig ut fra sine jevnaldrende. Kun 25 % hadde mottatt hjelp fra psykisk helsevern (BUP) i forkant. De hadde imidlertid noe oftere vært i en konflikt i forkant av selvmordet, en konflikt som av de voksne rundt ikke hadde blitt oppfattet som en stor ting. Dette kunne f. eks dreie seg om å bli tatt i nasking, bli beskyldt for noe man ikke hadde gjort på skolen el. Barna hadde også noe oftere vist interesse for temaet selvmord, og oftere opplevd tap av én de var glad i (18, 19). 

 
 

Forfattet av: Ingeborg Lunde, psykologspesialist og Siri Toven, psykologspesialist - begge ved RVTS Øst.

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør.


 (1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-av-selvmord-i-psykisk-helsevern

(2) Helsedirektoratet. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/selvmord-og-selvskading/veiledende-materiell-for-kommunene-om-forebygging-av-selvskading-og-selvmord

(3) Nock MK, Joiner TE, Jr., Gordon KH, Lloyd-Richardson E, Prinstein MJ. Non-suicidal self-injury among adolescents: Diagnostic correlates and relation to suicide attempts. Psychiatry Res. 2006;144(1):65-72.

(4) Andover MS, Morris BW, Wren A, Bruzzese ME. The co-occurrence of non-suicidal self-injury and attempted suicide among adolescents: Distinguishing risk factors and psychosocial correlates. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012;6:11.

(5) Edmondson AJ, Brennan CA, House AO. Non-suicidal reasons for self-harm: A systematic review of self-reported accounts. Journal of Affective Disorders. 2016;191:109-17.

(6) Mohl B, Skandsen A. The prevalence and distribution of self-harm among Danish high school students. Personality and Mental Health. 2012;6(2):147-55.

(7) Muehlenkamp JJ, Claes L, Havertape L, Plener PL. International prevalence of adolescent non-suicidal self-injury and deliberate self-harm. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012;6:10.

(8) Folkehelseinstituttet. Dødsårsaksregisterets statistikkbank. Oslo: Folkehelseregisteret [hentet 15.03.2019]. Tilgjengelig fra: http://statistikkbank.fhi.no/dar/

(9) Dieserud, G, Gerhardsen, RM, Van den Weghe, H, Corbett, K. Adolescent Suicide Attempts in Bærum, Norway, 1984-2006. Crisis. 2010;31(5):255-264.

(8) Jarvi S, Jackson B, Swenson L, Crawdoes H. The impact of social contagion on non-suicidal self-injury: A review of the literature. Archives of Suicide Research. 2013;17(1):1-19.

(9) Cox GR, Robinson J, Williamson M, Lockey A, Cheung YTD, Pirkis J. Suicide clusters in young people: Evidence for the effectiveness of postvention strategies. Crisis: The Journal of Crisis Intervention and Suicide Prevention. 2012;33(4):208-14.

(10) Tormoen AJ, Rossow I, Larsson B, Mehlum L. Nonsuicidal self-harm and suicide attempts in adolescents: Differences in kind or in degree? Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. 2013;48(9):1447-55.

(11) Folkehelseinstituttet. Dødsårsaksregisteret. Oslo: Folkehelseinstituttet [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/

(12) Lilley R, Owens D, Horrocks J, House A, Noble R, Bergen H, et al. Hospital care and repetition following self-harm: Multicentre comparison of self-poisoning and self-injury. The British Journal of Psychiatry. 2008;192(6):440-5.

(13) Joiner TE, Jr., Conwell Y, Fitzpatrick KK, Witte TK, Schmidt NB, Berlim MT, et al. Four Studies on How Past and Current Suicidality Relate Even When "Everything But the Kitchen Sink" Is Covaried. Journal of Abnormal Psychology. 2005;114(2):291-303.

(14) Spirito A, Esposito-Smythers C. Attempted and completed suicide in adolescence. Annual Review of Clinical Psychology. 2006;2:237-66.

(15) Soole R, Kolves K, De Leo D. Suicide in children: A systematic review. Archives of Suicide Research. 2015;19(3):285-304.

(16) Freuchen A, Kjelsberg E, Lundervold AJ, Groholt B. Differences between children and adolescents who commit suicide and their peers: A psychological autopsy of suicide victims compared to accident victims and a community sample. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012;6:1.

(17) Soole R, Kolves K, De Leo D. Suicide in children: A systematic review. Archives of Suicide Research. 2015; 19 (3).

(18) Freuchen A Kjelsberg E, Lundervold AJ, Grøholt B. Differences between children and adolescebts who commit suicide and their peers: A psychological autopsy of suicide victimes compared to accident victims and community people. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012, 6. 

(19) Walby FA, Myhre MØ, Kildahl AT. 1910 døde pasienter. Selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2008 til 2015 - en nasjonal registerstudie. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, 2018. Hentet fra www.uio.no/kartleggingssystemet.