Tilstandsgruppe: selvskading og selvmordsatferd

Oppsummert om selvskading og selvmordsatferd

Villet egenskade omfatter både selvskading og selvmordsforsøk. Selvmordsforsøk blir brukt om skader man påfører seg selv med intensjon om å dø. Selvmordsatferd er en samlebetegnelse på selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Selvskading handler om å påføre sin egen kropp skade eller smerte, uten at personen ønsker å dø.

Selvskade

 

Selvskading er et uttrykk for at noe er galt, men hva som ligger til grunn varierer i hvert enkelt tilfelle. Selvskading og selvmordsatferd er ofte et tegn på underliggende psykiske helseproblemer.

Mange som skader seg selv har erfart traumer som fysiske og/eller seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt. 

I enkelte ungdomsmiljøer kan man se såkalt sosial overføring eller «smitte» av selvskading og/eller selvmordsatferd, dvs. at ungdoms selvskading eller selvmordsatferd utløses eller forverres av at man ser eller hører om andres selvskading og/eller selvmordsatferd.

 

 

Hvordan går det med barn og unge med selvskading og selvmordsatferd?

Selvskading og selvmordsproblematikk kan være forbigående eller langvarig. Det er en tendens til at selvskading gjentas og at personen etter hvert går over til en kombinasjon av ulike selvskadingsmetoder som øker den medisinske farlighetsgraden. 

Et langvarig atferdsmønster med selvmordstanker, selvskading og/eller selvmordsforsøk og annen selvdestruktiv atferd, betegnes som «kronisk suicidalitet». Dette i motsetning til akutt suicidalitet, som er tidsavgrenset, for eksempel knyttet til en krise eller depressiv episode. Det er viktig å være klar over at et mønster med kronisk suicidalitet gjerne oppstår i ungdomsårene og at det er mulig å avdekke og behandle selvskading og selvmordsatferd på et tidlig stadium.

 

Hva virker?

Forebyggende tiltak

Kartlegging og risikovurdering av selvmordsfare er en av anbefalingene for forsvarlig selvmordsforebyggende arbeid i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Basert på den tilgjengelige forskningen, er det usikkert hvilke fremgangsmåter som er best og gir minst ulempe ved kartlegging på befolkningsnivå eller vurdering av selvmordsrisiko hos unge med allerede kjent selvmordsproblematikk. 

Skolebaserte tiltak reduserer trolig selvmordsforsøk.

Det finnes lite forskning på effekt av forebyggende tiltak ved sammenfallende selvmord («selvmordsklynger»), og hvilke tiltak som er best egnet er usikkert.

Det er ikke gjort studier på barn og unge når det gjelder effekter av medias omtale av selvmord. På befolkningsnivå er visse typer medierapportering forbundet med en økning av selvmord. Retningslinjer rettet mot media om hvordan selvmord skal rapporteres kan virke forebyggende. Det er heller ikke gjort studier spesifikt på barn og unge når det gjelder effekter av strukturelle tiltak som å redusere tilgang til selvmordsmidler. God dokumentasjon fra forskning på voksne pg befolkningen generelt indikerer imidlertid at slike tiltak kan redusere selvmord.

 

Tiltak ved kjent selvskading og selvmordsatferd

Det er få og små studier som har sett på behandling av unge med kjent selvskading og selvmordsatferd. Det er derfor vanskelig å si noe om hvilke psykologiske behandlingsformer som kan være til hjelp for å redusere slik atferd.

Forskningen som foreligger har sammenliknet effekter av dialektisk atferdsterapi med annen psykologisk behandling. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen viktig forskjell mellom disse behandlingene målt på selvskading. Dialektisk atferdsterapi ser imidlertid ut til å gi en noe større reduksjon i selvmordstanker.

Noe forskning har også sammenliknet effekter av gruppeterapi bestående av ulike psykoterapiformer sammenliknet med annen terapi uten noen form for oppfølging i gruppe. Overordnet sett er det liten eller ingen viktig forskjell i behandlingseffekt mellom gruppeterapi og annen terapi målt på selvskading, depresjon, selvmordstanker og gjennomførte selvmord. Det er imidlertid av betydning å nevne at det ser ut til å være mer repetisjon av selvskading blant barn og unge som får gruppeterapi ved 6 måneders oppfølging, men ikke ved 12 måneders oppfølging. 

Det er ikke funnet studier som sammenlikner effekter av ulike former for medikamentell behandling for selvskading. 

Noe forskning er gjort på organisering av tjenester som hjemmebaserte tjenester og brukerstyrt innleggelse, men studiene er for mangelfulle til at man kan trekke sikre konklusjoner.

 

Se også:

Mange barn med selvskading og selvmordsatferd har også annen psykisk lidelse som angst, depresjon, spiseforstyrrelse eller psykose. Tiltak som har vist seg effektive for disse tilstandene kan være relevant for barn og unge med selvskading og selvmordsatferd. Vennligst se oppsummert forskning om effekt av tiltak for unge med angst, depresjon og psykoselidelse som primærdiagnose.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

RBUP Øst og Sør. (2018) Tilstandsgruppe: selvskading og selvmordsatferd: I Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. dx.doi.org/10.21337/1015 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/selvskadings--og-selvmordsproblematikk/oppsummert-om-selvskadings--og-selvmordsatferd