Tilstandsgruppe: sped- og småbarn

Oppsummert psykiske vansker hos sped- og småbarn

Hva som er psykisk uhelse hos et sped- og småbarn kan være krevende å finne ut av, og krevende å beskrive. På grunn av sin umodenhet kan ikke det lille barnet vise tydelig hva som er galt, og symptombildet er derfor ofte diffust. De minste barnas psykiske uhelse kan vise seg både gjennom sosioemosjonell fungering, generell fungering, og ikke minst gjennom fysiske symptomer.

SPED_ OG SMÅBARN

Et barn som avviser kontakt, gråter mye, og er vanskelig å trøste, viser at det ikke har det bra. Andre tegn kan være at barnet oppleves som klengete, og sover og spiser for mye eller for lite. Men, det er viktig å være klar over at alt dette er uttrykksformer som også normalt utviklede barn tidvis oppviser. For å kunne forstå de minste barnas symptomer, må man derfor se disse i sammenheng med den hurtige utviklings- og endringsprosessen som skjer med barnet og i relasjonen mellom barnet og omsorgsgivere.

 

Hva er årsaker til psykisk uhelse hos sped- og småbarn?

Det er sjelden én enkelt hendelse som fører til psykisk skjevutvikling hos det lille barnet, men en kombinasjon av hvem barnet er, hva det opplever og hvordan det blir møtt. Barnet kan ha med seg en sårbarhet fra svangerskap eller fødsel (genetisk eller miljømessig). Om denne sårbarheten utvikler seg til en vanske vil avhenge av miljømessige forhold, særskilt hvordan barnet blir møtt av omsorgsgiver. 
 
Faktorer hos foreldrene både under og etter graviditeten, foreldrenes ferdigheter eller mangel på slike, mangel på kunnskap, foreldrenes psykiske helse, rusbruk og andre sosiale og miljømessige utfordringer kan påvirke barnets utvikling. Videre kan foreldre som i utgangspunktet ikke hadde vansker utvikle problemer under svangerskap og fødsel som gjør at de strever med å ivareta det lille barnet godt nok.  
 

Hvordan går det med sped- og småbarn med psykisk uhelse?

Basert på en gjennomgang av studier fra flere land er forekomsten av emosjonelle og atferdsmessige utfordringer hos barn i to- til tre-årsalderen antatt å være mellom 7 til 24%. Barnets utvikling er avhengig av hvilke øvrige beskyttelses- og risikofaktorer som er hos barnet, omsorgspersonene, og ikke minst i miljøet rundt. Det å både fange opp og å forebygge psykisk uhelse hos foreldre og barn før, under og etter fødsel er avgjørende, da de første månedene i livet er formende for senere utvikling. Mange tiltak for å fremme god psykisk helse hos barnet er derfor rettet mot foreldre-barn-relasjonen.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Tiltak for gravide, og foreldre og barn etter fødsel
Familier uten kjente risikofaktorer
  • Foreldreopplæring har ulike formål og kan gis på forskjellige måter, som en del av det forebyggende tilbudet på helsestasjonen eller som et målrettet tiltak for familier med ulike risikofaktorer. For familier uten kjente risikofaktorer, kan opplæring om barns utvikling og foreldre-barn relasjonen ha gunstig effekt på barnets søvn og gi noe bedre foreldre-barn samspill. 
  • Forskning har sammenliknet ulike former for etterkontroll av mor og barn etter fødsel. For kvinner uten kjente helseplager, har etterkontroll de første fem dagene etter fødsel i form av hjemmebesøk blitt sammenliknet med vanlig etterkontroll (f.eks. hos lege). Liten eller ingen viktig forskjell ble funnnet mellom oppfølgingsmetodene målt på bruk av akutte helsetjenester, depresjonssymptomer og amming. Kvinner som fikk hjemmebesøk var imidlertid mer fornøyde. 
  • Overordnet sett, viser forskning at hjemmebesøk kan ha gunstig effekt på antall mødre som fullammer og hyppighet av bruk av andre helsetjenester. Hjemmebesøk med særlig fokus på amming gir ikke større sannsynlighet for amming enn vanlig hjemmebesøk (uten spesifikt fokus på amming).
  • Tilskudd av sink, jod, vitaminer og essensielle fettsyrer har blitt utprøvd for kvinner uten kjente helseplager med hensyn til eventuelle fordelaktige utfall på kognitiv og motorisk utvikling hos barn. Tilgjengelig forskning viser at det er liten eller ingen forskjell på slike mål hos barn av mødre som har fått tilskudd sammenliknet med barn av mødre som har fått annet eller ingen tilskudd. Essensielle fettsyrer var rapportert å gi noe mage-tarm plager. 
Familier med kjente risikofaktorer/ begynnende vansker
  • Forskning viser at foreldreopplæring gitt under graviditeten og i løpet av barnets første leveår til familier med kjente risikofaktorer, kan gi økt responsivitet og kompetanse hos foreldre, samt føre til at barna gråter mindre og sover bedre. Gruppebaserte foreldreopplæringsprogram for familier med emosjonelle- og atferdsrelaterte vansker hos barnet, kan bidra til å redusere slik problemer. Dette er basert på forskning hvor denne typen tiltak ble gitt som utvidet tilbud i helsetjenesten i barnets 4 første leveår. For familier i risiko for å utvikle desorganisert tilknytningsmønstre på grunn av risikofaktorer som barnemishandling, psykisk uhelse hos foreldre, søvnvansker hos barna eller lav sosioøkonomisk status, kan forsterket foreldretiltak igangsatt etter fødsel redusere sannsynlighet for at barna utvikler et slikt mønster. Forskning på tenåringsmødre viser også at støtte- og samspillstiltak kan fremme kognitiv utvikling hos barna. Studier som har undersøkt hjemmebasert foreldreopplæring med fokus på samspill spesielt, finner at merverdien av å gi slike tiltak i hjemmet er usikker (lavinnteksfamilier). 
  • For enkelte familier kan det være aktuelt med psykologisk terapi. «Parent infant psychotehrapy (PIP)» sammenliknet med vanlig oppfølging i helsetjenesten viser lovende resultater på depresjon hos foreldre og foreldre-barn tilknytning (foreldre til barn <2 år). Forskning frem til nå finner imidlertid liten eller ingen effekt på samspill og foreldres involvering. Nytten av PIP Sammenliknet med annen psykologisk behandling er ukjent.
  • Tiltak som tar sikte på å fremme at foreldre leser sammen med barna sine ser ut til å ha gunstige effekter på foreldres opplevde stress og depresjon, samt foreldrenes kompetanse og foreldre-barn relasjonen. Denne typen tiltak ser imidlertid ikke ut til å ha en viktig effekt på barnets atferdsvansker og barnets livskvalitet.
  • Det er lite forskning på osteopati og kiropraktisk behandling gitt til spedbarn med kolikk og/ eller vansker med diing, og effektene er usikre.
  • Spedbarnsmassasje gitt til barn som vokser opp i familier med kjente risikofaktorer i løpet av de 3 første levemånedene kan bidra til at barnet gråter mindre og sover bedre. Det er også lovende effekter på psykomotorisk utvikling.
 
Tiltak for familier med for tidlig fødte barn
  • Foreldreopplæring om barns utvikling og foreldrerollen som blir igangsatt rett etter fødsel og gitt frem til barna er 3 år kan gi mindre engstelse og depresjon hos foreldrene, samt større mestringsfølelse i foreldrerollen og økt sensitivitet i møte med barnet. Slik opplæring kan også ha gunstig effekt på barnets atferd på lengre sikt (opp til 5 års oppfølging).  
  • Foreldreopplæring som har til hensikt å forebygge motorisk og kognitiv funksjonssvikt med somatisk og psykologisk oppfølging  igangsatt rett etter fødsel og gitt frem til barna er 2 år kan fremme kognitiv og motorisk utvikling. 
  • Kenguruomsorg kan gi noe bedre selvregulering hos barnet, fremme samspill, gi mindre negative følelser hos mor og øke sannsynligheten for fullamming. Lavere smertenivå er også målt hos barna som får dette tiltaket sammenliknet med vanlig oppfølging i helsetjenesten, men det er usikkert hvor klinisk relevant denne reduksjonen i smertenivå er. Flere av studiene som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget kommer fra land med større spedbarnsdødelighet enn for eksempel i Norge. Basert på den tilgjengelige forskningen er effektene trolig større i land med høyere spedbarnsdødelighet enn i land hvor folkehelsen og tjenestetilbudet er bedre. Forskningen som er gjort finner liten eller ingen effekt på utfall som kognitiv, sosioemosjonell og motorisk utvikling.
  • Musikkterapi for familier med for tidlig fødte barn har blitt evaluert, men funnene er usikre.  
  • En rekke ernæring- og kosttilskudd er undersøkt i studier, herunder tilskudd av probiotisk eller prebiotisk tilskudd, multivitaminer og essensielle fettsyrer. Kvaliteten på denne forskningen er enten mangelfull eller konkluderer med små eller ingen gunstige effekter på kognitiv og motorisk utvikling. Dette til tross for at dokumentasjonen består av flere store studier.
 
Tiltak for fødselsdepresjon og annen depresjon hos mor
  • Fødselsforberedende kurs for foreldrepar eller mødre som er førstegangsfødende med hensikt å forebygge fødselsdepresjon gir ikke mindre sannsynlighet for å utvikle depresjon enn vanlig fødselsforberedende oppfølging (tilsvarende effekt). Effektene av samspillsintervensjoner på depresjon hos kvinner med kjent risiko for å utvikle depresjon er også usikre.
  • Psykologisk debrifing for kvinner som har opplevd en vanskelig fødsel sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødselen kan forebygge utvikling av moderat til alvorlig depresjon.
  • Overordnet sett ser psykologisk terapi ut til å være effektivt i å forebygge og behandle fødselsdepresjon. Tidlig innsats gir muligens størst effekt. Det er usikkert hvilken psykologisk behandlingsform som er mest virksom. Forskningen på kognitiv atferdsterapi er mangelfull eller viser tilsvarende effekt som vanlig oppfølging i helsetjenesten på fødselsdepresjon. Interpersonlig terapi gir trolig noe reduksjon i depresjonssymptomer som forebyggende tiltak. Oppfølging fra lekpersoner som selv har slitt med fødselsdepresjon kan også gi symptomlette. Forskning som har sett på nettbaserte tiltak konkluderer med at slike tiltak kan være gunstige for å forebygge og behandle stemningslidelser hos kvinner som akkurat har født. 
  • Etterkontroll etter fødselen hos fastlege etter fødsel tilbys kvinner i Norge. Forskning har sett på forskjell i effekt på oppfølging 1 uke etter hjemkomst fra sykehuset sammenliknet med 6 uker etter fødsel, og fant liten eller ingen forskjell i effekt på antall kvinner med fødselsdepresjon (effekt på andre utfall er ukjent).
  • Oppfølging etter fødsel i form av hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier (>2 ganger i måneden) kan redusere symptomer på depresjon hos mor. Spedbarnsdødelighet er også målt i forskningen, men her er effekten av hjemmebesøk usikker. 
  • Samhandling mellom tjenestetilbydere er viktig for pasientsikkerhet. Ulike modeller for å fremme slike samhandling har blitt evaluert («PRISM», «Twin Midwife Advisor/Care»). Basert på tilgjengelig forskning gir ikke disse modellene noe merverdi nå det gjelder utfallet fødselsdepresjon.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte: 
 
Morken, I. S., Dahlgren, A., Brean, G.V. (2019). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for å forebygge og behandle psykiske vansker hos sped- og småbarn. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltakISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1017 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-sped-og-smaabarn