Tilstandsgruppe: sped- og småbarn

Omtale av forskningen på sped- og småbarn

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for familier med sped- og småbarn.

 Alle anbefalinger om tiltak gjengitt i dette kapittelet er hentet fra Nasjonale faglige retningslinjer for Helsestasjons og skolehelsetjenesten (1), Nytt liv og trygg barselstid for familien (2), Oppfølging av for tidlig fødte barn (3) og Spedbarnsernæring (4), i tillegg til Helsestasjonsprogrammet 0-5 (5). Forøvrig henviser vi til pakkeforløp for behandling i psykisk helsevern for barn og unge på helsedirektoratets sider.

Konklusjoner om effekt av forebyggende tiltak rettet mot gravide, mødre og spedbarn med eller uten kjent risiko, samt behandling ved påbegynte vansker eller økt risiko, er hentet fra 34 kunnskapsoppsummeringer av nyeste søkedato og av best kvalitet (6-39) (se egen tabell for inkluderte oversikter her). Oversiktene omfatter 424 primærstudier. De omhandler effekt av tiltak rettet mot gravide, og mødre og barn etter fødsel, med kjente eller ikke kjente risikofaktorer for psykiske vansker. Videre omhandler studiene effekt av tiltak rettet mot for tidlig fødte barn, og tiltak rettet mot mødre uten eller med kjent risiko for depresjon eller behandling for depresjon.

Det er viktig å være oppmerksom på at Håndboka kun formidler oppsummert forskning. Dette betyr at det kan være primærstudier som har blitt publisert i ettertid av søkedatoene i de inkluderte systematiske oversiktene. Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner av potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødige er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Tiltak for gravide, og foreldre og spedbarn etter fødsel

 

Tiltak for familier med for tidlig fødte barn

 

Forebygging og behandling av depresjon hos mor

 

 

Tiltak for gravide, og foreldre og barn etter fødsel

Tiltak for gravide, og foreldre og barn omfatter både forebyggende tiltak og tiltak for familier med kjente vansker. Her omtales effekter av tiltak som er evaluert i behandlingsforskning: herunder foreldreopplæring, psykologisk terapi, samlesing, hjemmebesøk, osteopati, kiropraktisk behandling og spedbarnsmassasje, og kosttilskudd. 

 

Foreldreopplæring

Foreldreopplæring til gravide eller til nybakte foreldre skal gi grunnleggende opplæring og støtte til alle foreldre. Foreldreopplæring kan gis både før og etter fødselen. I Norge kan gravide få tilbud om fødselsforberedende kurs. Et eksempel på tiltak gitt umiddelbart etter fødsel er opplæring i å tolke spedbarnas signaler (NBO). Her får foreldrene opplæring av jordmor i det nyfødte barnets unike responsmønster og sosiale natur. 

I Norge gis generell støtte til nybakte foreldre gjennom helsestasjonens veiledningsprogram (1). I nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten er det sterk anbefaling om at alle får tilbud om Helsestasjonsprogrammet som inkluderer minst et hjemmebesøk og foreldreveiledning, blandt annet om samspill/tilknytning. I tillegg er det sterk anbefaling om at foreldre tilbys gruppekonsultasjoner, og at foreldre gis informasjon om spedbarnets psykomotriske utvikling og fysiske aktivitet. 

I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselsgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden (2). 

Helsestasjonen kan også tilby universielle primærforebyggende programmer for å fremme utvikling og forebygge vansker. I Norge er "International Child Development Programme" (ICDP) og "Circle of Security" (COS P) eksempler på slike tiltak. 

Foreldre med kjente risikofaktorer; tenåringsmødre, lav inntekt, psykiske vansker og rus kan få utvidet oppfølgning. Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fremhever at denne type vansker skal fanges opp i løpet av svangerskapet, og adekvat hjelp skal tilbys (2). Opplæringsprogrammet "TIDLIG INN" er et eksempel på et tiltak i Norge som tilbyr gravide og småbarnsfamilier kompetent hjelp tidlig på områdene rus, psykisk helse og vold. «Foreldre for første gang» er et mer omfattendeprogram som følger familien fra svangerskap til to år som utprøves i utvalgte kommuner i Norge.  "De utrolige årene" tilbys også noen steder i Norge. I helsestasjonens retningslinjer fremgår det hjemmebesøk kan være en del et utvidet oppfølgingstilbud til familier som har ekstra behov. 
 
I norske retningslinjer påpekes det at sårbare familier bør få tett oppfølgning, det må vurderes om andre fag og/ eller hjelpeinstanser skal kontaktes. Det er en sterk abefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn skal tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar. Foreldre med lite nettverk anbefales å delta i gruppekonsultasjoner. Mor eller far kan oppfordres til å ta kontakt med fastlege eller psykolog. Videre presiseres det at helsestasjonen skal ha oversikt over avlastning og støttetiltak som finnes i kommunen; familieverntjeneste, frivillige støttetilbud som "Home-Start Familiekontakten" og kommunens psykiske tjenestetilbud (herunder tilbud fra spe og småbarnsteam).
 

Familier uten kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 2 levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Bryanton og kollegaer (6). Oversikten omfatter 7 studier med 1004 deltakere (enten foreldrepar eller en av foreldrene alene). Tiltakene besto av informasjon om typisk nyfødtatferd (for eksempel relatert til gråt og søvn) med passende respons. Opplæringen ble gitt skriftlig i et hefte eller i en bok, på video eller verbalt, som ren informasjon eller via tilbakemelding på foreldrenes samhandling med barnet. Tiltakene ble gjerne igangsatt innen de første 4 dagene etter fødsel, som en enkeltseksjon eller et fåtall sesjoner, i løpet av barnets første 2 levemåneder. De fleste ble gjennomført på sykehuset før utskrivelse hjem, noen hadde deretter videre oppfølging med hjemmebesøk eller per telefon. I 3 av studiene var det oppgitt at tiltaket ble gitt av en sykepleier. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging (for eksempel en video om typisk atferd hos nyfødte).

2 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget dekkes også av oversikten utført av Mihelic og kollegaer (7).

 

Effekter av foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 2 levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan foreldreopplæring om søvn, gråt og typisk atferd hos spedbarn muligens øke sjansen for at spedbarn sover mer enn 15 timer per døgn, både ved 6 og 12 ukers oppfølging. Gjennomsnittlig antall minutter søvn per døgn og per natt ved 6 uker er trolig høyere hos spedbarn der foreldrene får opplæring. Det er trolig liten eller ingen forskjell når det gjelder gjennomsnittlig antall minutter søvn per natt ved 12 ukers oppfølging.

På følgende utfall var dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet som gjør at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av foreldreopplæring: gjennomsnittlig antall minutter gråt per dag ved 12 uker, mors stress ved 6 og 12 uker, mors og fars kunnskap om spedbarnets atferd ved 4 uker, mors engstelse rundt barneoppdragelse, avstand fra eget mors-ideal og gjensidighet i samspill med spedbarnet ved oppfølging opptil 6 uker, og hvor selvsikker mor er på å tolke barnets atferd ved 4 ukers oppfølging. Den lave kvaliteten kommer av uklar eller høy risiko for systematiske skjevheter, heterogenitet og mangel på presisjon (få deltakere). Når det gjelder spedbarnets gråt er det flere relevante utfall fra samme primærstudie, men dokumentasjonsgrunnlaget for disse utfallene er også av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten omtaler også flere studier om tiltak om fysisk sikkerhet for spedbarn, for eksempel opplæring om brannskader og sovestilling. Oversikten rapporterer også tall på andre utfall som barnets fysiske utvikling (vekt, lengde, hodeomkrets) og somatiske utfall.

 

Familier uten kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 3 leveår sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Shah og kollegaer (8). Oversikten omfatter 12 studier (>6785 deltakere). 6 av tiltakene som ble evaluert inkluderte opplæring om barns utvikling, og ble gitt som verbalt eller skriftlig presentert informasjon og/eller ved samspillsobservasjoner med tilbakemelding. De ble gitt i førstelinjetjenesten av barnelege, sykepleier eller sosialarbeider, de fleste i individuelt format, og 5 av tiltakene ble innarbeidet i vanlige helsekontroller. Tiltakene hadde varighet mellom 6 og 24 måneder, ble igangsatt fra like etter fødsel og opptil barnet var 3 år.

2 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også dekket i oversiktene utført av Mihelic og kollegaer (7) og Rayce og kollegaer (9).

 

Effekter av foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 3 leveår sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir foreldreopplæring noe bedring i foreldre-barn-samspill da barnet er mellom 6 og 33 måneder. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på effektestimatet fordi konfidensintervallet både inneholder effektestimat som tilsvarer at det er liten eller ingen forskjell som følge av tiltaket, og at tiltaket har en moderat effekt. Videre fører foreldreopplæring muligens til at flere foreldre leser eller ser i bøker sammen med barnet sitt, da barnet er mellom 8 uker og 5,5 år. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familier uten kjente risikofaktorer og/eller med begynnende vansker: gruppebasert foreldretrening gitt i løpet av barnets første 4 leveår sammenliknet med venteliste eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Barlow og kollegaer (10). Oversikten omfatter 15 studier med 4253 foreldre. Selv om noen av studiene inkluderte foreldre med barn opptil 5 år, var den øvre gjennomsnittlige alderen på barna 3 år og 11 måneder. Omtrent halvparten av studiene inkluderte familier med emosjonelle og/eller atferdsvansker av varierende alvorlighetsgrad. Tiltakene var gruppebaserte foreldretreningsprogrammer, 6 av studiene evaluerte programmet De Utrolige Årene, resterende studier evaluerte ulike programmer. En av studiene var en multisenterstudie med 15 sentre («Chicago Parent Program»). Tiltakene ble stort sett gitt ved lokale arena som kommunale helsesentre. Varigheten av tiltakene var fra 1 uke til 7 måneder (gjennomsnitt 9,7 uker). Tiltakene ble sammenliknet med ingen oppfølging (1 studie) eller venteliste (resterende studier).

1 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med oversiktene utført av Mihelic og kollegaer (7).

 

Effekter av gruppebasert foreldretrening gitt i løpet av barnets første 4 leveår sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir gruppebasert foreldretrening muligens en reduksjon i emosjonelle- og atferdsproblemer, og trolig en reduksjon i eksternaliserende vansker. Ved lengre tids oppfølging (mellom 1 år og 21 måneder) er det liten eller ingen forskjell. Ved foreldreapporterte internaliserende vansker er det ved korttids oppfølging (3 til 6 måneder) stor usikkerhet, og ved lengre tids oppfølging (21 måneder) muligens liten eller ingen forskjell. For negativt foreldre-barn-samspill har gruppebasert foreldretrening muligens liten eller ingen effekt målt etter 3 til 18 måneder og etter 1 år. På utfallene foreldrerapporterte sosiale evner hos barnet og positivt foreldre-barn-samspill er effektene usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes høy risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere og at konfidensintervallet inneholder muligens både viktige fordelaktige effekter men også ulemper). Se hele GRADE-tabellen her.

På de foreldrerapporterte utfallene inkluderer oversikten lærerrapporterte utfall. Resultatene er i stor grad i tråd med foreldrerapporterte utfallene.

 

Familier med kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av graviditeten og barnets første leveår sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Mihelic og kollegaer (7). Oversikten omfatter 36 studier med til sammen 4880 familier med spedbarn opptil 12 måneders alder. 21 studier inkluderte familier med kjente risikofaktorer (foreldre med lav utdanning, inntekt eller psykososial status, depresjonssymptomer, spedbarn med kolikk eller med risiko for søvnvansker, og/eller foreldre med lite sensitiv foreldrestil). Noen tiltak hadde som mål å bedre foreldres responsivitet ved bruk av betinget respons til spedbarnet, modellæring og videobasert tilbakemelding, og var basert på tilknytningsmodeller og/eller kognitiv atferdsterapi. Andre tiltak hadde som mål å bedre spedbarnets søvn og gråt, og disse var basert på en atferdsmodell og inkluderte spesifikke håndteringsplaner, teknikker og konkrete råd, i tillegg til å formidle informasjon om typiske fysiologiske endringer og søvnmønstre hos spedbarnet, og spedbarns utvikling. Varigheten av tiltakene var i snitt mellom 2,25 til 10 sesjoner, enten gitt ukentlig eller spredt over opptil 26 uker. Noen av tiltakene ble igangsatt under graviditeten mens se fleste tiltakene ble igangsatt like etter fødsel. De ble gjennomført på sykehus og/eller hjemme, individuelt, i gruppe eller ved veiledet selvhjelp, og det er ikke ikke spesifisert hvem som utførte. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig eller annen oppfølging.

8 av de 36 studiene som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget dekkes også av de systematiske oversiktene utført av Barlow og kollegaer (10), Bryanton og kollegaer (6), Cuijpers og kollegaer (11), Goodman og kollegaer (12), Mortensen og Mastergeorge (13), Rayce og kollegaer (9) og Wright og kollegaer (14).

 

Effekter av foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første leveår sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har foreldreopplæring trolig en stor effekt på foreldres responsitivtet til spedbarnet. Foreldreopplæring gir trolig også noe forbedret søvn hos spedbarnet. Overordnet sett ser slik opplæring ut til å gi reduksjon i gråt hos spedbarnet og økt opplevd kompetanse hos foreldrene, men det er større usikkerhet knyttet til disse estimatene ettersom resultatene varierer. Tidspunkt for oppfølging var ved endt tiltak. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tenåringsmødre: foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Baudry og kollegaer (15). Oversikten omfatter 22 studier med 3577 mor-barn-dyader som har undersøkt 29 ulike strategier for foreldreopplæring. Antall dyader i primærstudiene varierte fra 21 til 743. Mødrenes alder var gjennomsnittlig mellom 15,50 og 19,74 år. Barnas aldre var gjennomsnittlig mellom 8 måneder og 4 år. Tiltakene involverte støtte og opplæringstiltak rettet mot mor og/eller samspillsintervensjoner. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll.

To av primærstudiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også dekt av oversiktene utført av Mortensen og Mastergeorge (13) og Spittle og kollegaer (16).

 

Effekter av foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører foreldretiltak gitt til tenåringsmødre muligens til en moderat bedring i spedbarnets kognitive utvikling (målt med ulike mål på barns evnenivå, ukjent tidspunkt). Oversikten rapporterer ingen andre utfall. Det kan se ut som tiltakene med et rent fokus på samspill, eller kombinasjon av foreldreopplæring og samspill, har større effekt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Lavinntektsfamilier: hjemmebaserte samspillsintervensjoner gitt i løpet av barnets første 3 leveår sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Mortensen og Mastergeorge (13). Oversikten omfatter 15 studier med til sammen 6405 foreldre og spedbarn-dyader. Deltakerne var mor-barn-dyader (1 av studiene rapporterte at 5 % av utvalget var fedre). 18 av 19 tiltak ble utført i hjemmet, den siste ble enten utført på et spesialistsenter eller en blanding. Tiltakene var ulike foreldreopplæringsprogram fokusert på å fremme støttende forelde-barn-samspill via blant annet positiv forsterkning, modellæring eller tilbakemelding etter videoopptak, og råd og teknikker til foreldre for å fange opp spedbarnets signaler. Tiltakene ble igangsatt enten før fødsel eller innen barnets første leveår, varighet fra 1,5 opptil 36 måneder. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper delvis med oversiktene utført av Baudry og kollegaer (15), Mihelic og kollegaer (7), Rayce og kollegaer (8) og Wright og kollegaer (14).

 

Effekter av hjemmebaserte samspillsintervensjoner sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har samspillsintervensjoner trolig en liten effekt på foreldre-barn-samspill. Se hele GRADE-tabellen her.

Variasjonen i effektestimatene kan muligens forklares av at tiltakene av kortere varighet og mer intensive sannsynligvis har mer effekt over tid enn tiltakene gitt med lavere intensitet.

 

 

Psykologisk terapi gitt til familier med kjente risikofaktorer

Foreldre med kjente risikofaktorer kan få tilbud om psykologisk oppfølging. Psykologisk terapi for foreldre og spedbarn er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer. Terapi for de aller minste handler som regel om samtaleoppfølging av foreldre, med fokus samspill og affektregulering. "Parent Infant Psychotherapy" (PIP) er en psykodynamisk terapi  som brukes i Norge med fokus på å øke foreldrenes sensitivitet, responsivitet og inntoning til barnet via å utforske deres representasjoner av foreldrerollen knyttet opp mot egen konflikter og erfaringer. I Norge kaller man ikke dette PIP, men tjenestetilbydere i Norge (BUP) tilbyr oppfølgning innenfor de samme prinsippene. Det er utviklet ulike programmer som "Minding The Baby", "Child Parent Psychotherapy" og "Circle of Security" (COS) tilbys som kurs, men også som mer intensiv individuell oppfølgning. "Marte Meo" er et annet slikt tilbud. Det finnes også psykologisk terapi som i større grad retter seg mot spedbarnet selv, der man gjennom spedbarnet setter ord på ubehag barnet kan ha. Noen av disse tiltakene kan benyttes allerede fra svangerskapet. 
 
I retningslinjer for svangerskapsomsorgen bemerkes det kvinner med vansker skal henvises videre (2). Helsestasjonens retningslinjer sier at de skal gi tilpassede støttesamtaler, vurdere behov for tverrfaglig samarbeid, oppfordre foreldrene til å ta kontakt med fastlege og psykolog, ha kunnskap om andre tilbud (1). Psykologisk oppfølgning av foreldre med kjente risiko gis typisk i BUP, eller kommunal psykisk helsetjeneste, DPS eller familieambulatoriet. Er barnet knyttet til barnevernstjenesten kan noen av disse tilbudene gis i foreldre-barn institusjoner.
 

Familier med kjente risikofaktorer: psykoterapi for foreldre og spedbarn opptil 2 år («Parent-infant psychotherapy»/PIP) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Barlow og kollegaer (17). Oversikten omfatter 6 studier med 736 mor-barn-dyader med typisk utviklede spedbarn, fra familier med påvist tidligere mishandlingsproblematikk (innad i familien generelt og/eller rettet mot barnet), mødre med historikk av depressiv lidelse, mødre med pågående depressiv lidelse, dyader med engstelig tilknytningsmønstre, dyader der mor uttrykte depresjonssymptomer av mild til moderat grad eller mødre som uttrykte bekymring om egne evner som mor. Behandlingen ble utført av helsepersonell med master eller PhD i psykoterapi med veiledning underveis, og ble gjennomført hjemme hos deltakerne, på en universitetsklinikk, i lekerom på ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller i et kvinnefengsel. Behandlingen var psykodynamisk terapi («Parent-infant psychotherapy»/PIP) og både mor og spedbarn var med i timene. Fokus var å øke mors sensitivitet, responsivitet og inntoning til barnet via å utforske mors representasjon av mødrerollen knyttet opp mot hennes konflikter og egne erfaringer med å bli oppdratt. I en av studiene henvendte terapeuten seg primært til spedbarnet ved å fange opp spedbarnets ubehag, romme det og formidle det tilbake i en form spedbarnet kunne ta det imot. Varigheten av behandlingen varierte mellom 8 uker og 46-49 uker. Barnets alder ved oppfølging var mellom 4,5 måneder (ved endt behandling) opptil 5 år (post-behandling). Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging (der beskrevet: lokale tjenester som vanligvis gis til familier med mishandlingsproblematikk, helsestasjonskontroller eller vanlig helseoppfølging i fengselet).

1 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også dekket av en annen sammenlikning basert på Barlow og kollegaer (17) og 1 studie er dekket av oversikten utført av Rayce og kollegaer (9).

 

Effekter av psykoterapi for foreldre og spedbarn sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget gir psykoterapi for foreldre og spedbarn muligens en liten reduksjon i depresjon hos foreldre, men konfidensintervallet inneholder både en moderat potensielt klinisk viktig effekt og liten eller ingen effekt. Tiltaket har muligens liten eller ingen effekt på samspill mellom foreldre og barn, både når det gjelder barnets og foreldres involvering/engasjement. Videre fører tiltaket muligens til en økning i andel sikker tilknytning ved endt behandling og ved 12-18 måneders oppfølging, men det er usikkerhet knyttet til effektestimatet. Tiltaket gir en reduksjon i andel med unnvikende tilknytning ved endt behandling og ved 12 til 18 måneders oppfølging, og muligens til en reduksjon i andel med disorganisert tilknytning ved endt behandling og 12 til 18 måneders oppfølging. Når det gjelder ambivalent tilknytning, problematferd og kognitiv utvikling hos spedbarnet er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet og effektene usikre. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere/hendelser/svært bredt konfidensintervall med både en mulig viktig fordel og ulempe), uklar risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familier med kjente risikofaktorer: psykoterapi for foreldre og spedbarn opptil 2 år («Parent-infant psychotherapy»/PIP) sammenliknet med annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Barlow og kollegaer (17). Oversikten omfatter 4 studier med 472 mor-barn-dyader med typisk utviklede spedbarn. Deltakerne inkluderte dyader fra familier med påvist tidligere mishandlingsproblematikk (innad i familien generelt eller rettet mot barnet), mødre med pågående depressiv lidelse eller skårer på spørreskjema tilsvarende mild til moderat eller dyader der foreldrene selv eller helsepersonell henviste til behandling på grunn av spedbarnets atferd (mye gråt, vansker med mat, søvn) eller mødrenes vansker (depresjon, vansker med tilknytning, føler de feiler som mor). Behandlingen ble utført av helsepersonell med master eller PhD i psykoterapi som fikk veiledning underveis, og ble utført hjemme hos deltakerne, på en universitets- eller forskningsklinikk, eller på lekerom ved en ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Behandlingen var basert på psykodynamisk terapi og både mor og spedbarn var med i timene («Parent-infant psychotherapy»/PIP). Fokus var å øke mors sensitivitet, responsivitet og inntoning til barnet via å utforske mors representasjon av morsrollen knyttet opp mot konflikter og erfaringer med sin egen mor. Varigheten av behandlingen varierte mellom 8 uker og 46-49 uker. Sammenlikningsgruppen fikk annen oppfølging: psykoterapi med mor og spedbarn basert på atferdsterapi, samspillsveiledning («Interaction guidance»), hjemmebaserte forebyggingsprogram gitt over 12 uker, kognitiv atferdsterapi og ikke-dirigerende rådgivning. Barnets alder ved oppfølging var mellom 4,5 måneder (ved endt behandling) opptil 5 år (etter avsluttet behandling).

1 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også dekket av en annen sammenlikning basert på Barlow og kollegaer (17).

 

Effekter av psykoterapi for foreldre og spedbarn sammenliknet med annen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av psykoterapi for foreldre og spedbarn usikre, gitt at dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere, kun 1 studie og at konfidensintervallet inneholder både mulig viktig forskjell og liten eller ingen effekt), heterogenitet og alvorlig risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Ulike foreldretiltak overordnet sett gitt til familier med kjente risikofaktorer

Familier med kjente risikofaktorer: foreldretiltak gitt i løpet av barnets første leveår sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Rayce og kollegaer (9). Oversikten omfatter 14 studier med over 2951 deltakere (antall deltakere var ikke rapportert på en av studiene), enten foreldre alene eller foreldre-spedbarn-dyader. Alle familiene som deltok hadde minst en risikofaktor, som fattigdom, lavere utdanning, usikre tilknytningsrelasjoner, risiko for utviklingsforsinkelser eller med vanskelige eller irritable spedbarn. Tiltakene var ulike program, som Trygghetssirkelen («Circle of security»), «Legacy for children», Marte Meo og psykoanalytisk behandling. Tiltakene ble gitt i form av hjemmebesøk eller annen oppfølging utenfor hjemmet. De ble stort sett gitt i individuelt format, noen i gruppeformat. 4 av studiene hadde tiltak med oppstart under graviditeten, 11 studier begynte etter barnet ble født. Varighet av tiltakene var relativt jevnt fordelt på tiltak med kortere varighet (under 6 måneder), mellom 7 og 12 måneder, og over lengre tid (2 år). Alle studiene hadde mål ved endt tiltak. Noen av studiene hadde i tillegg oppfølging da barna var mellom 9 måneder og 4,5 år.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med oversiktene utført av Barlow og kollegaer 2015 (17), Mihelic og kollegaer (7), Mortensen og Mastergeorge (13), Shah og kollegaer (8) og Wright og kollegaer (14).

 

Effekter av foreldretiltak gitt i løpet av barnets første leveår sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir foreldretiltak muligens en moderat effekt bedring i foreldre-barn-samspill i familier med flere kjente risikofaktorer. Videre er det liten eller ingen effekt på barnets atferd ved endt tiltak og ved >60 måneders oppfølging. Når det gjelder kognitiv, psykomotorisk og kommunikasjons-/språkutvikling fremkommer en liten eller ingen effekt, men med brede konfidensintervall inkluderer både liten eller ingen forskjell, men også en potensielt viktig effekt. Dokumentasjonsgrunnlaget for andre utfall (som tilknytning, sosioemosjonell utvikling og barnets funksjonsnivå) er av svært lav kvalitet, og effekter på disse utfallene er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie med få deltakere). Se hel GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Familier i risiko for å utvikle disorganiserte tilknytningmønstre: foreldretiltak sammenliknet med vanlig oppfølging eller psykoedukasjon

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wright og kollegaer (14). Oversikten omfatter 14 studier med 1816 barn fra familier med økt risiko for utvikling av disorganiserte tilknytningmønstre av ulike årsaker (barnemishandling, foreldres psykiske problemer, tenåringsmødre, søvnvansker eller opplevd irritabilitet hos spedbarn, lav sosioøkonomisk status). Barnas alder ved oppstart av tiltaket var fra nyfødte opptil gjennomsnitt 3,35 år. Med unntak av 3 studier der både mor og far var representert, ble tiltaket kun gitt til mødre. Tiltakene var psykoterapi rettet mot foreldre-barn-dyaden, hjemmebesøk etter fødsel, søvnhåndtering basert på kognitiv atferdsterapi, internettbasert kognitiv atferdsterapi rettet mot mødre med fødselsrelatert tvangslidelse, rådgivning og video med tilbakemeldinger etter samspillssesjoner. De ble stort sett igangsatt like etter fødsel, varighet var mellom 2,5 måneder opptil 1,5 år, med sesjoner ukentlig/hver andre/hver tredje uke. Tiltakene ble gitt av sosialarbeidere, psykologer eller klinikere med master- eller doktorgradsnivå, eller andre helsepersonell innen psykisk helse, eller personell uten utdanning innen helsefag, setting for tiltakene ble ikke oppgitt. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging, med unntak av 2 studier der tiltakene ble sammenliknet med psykoedukasjon om typiske tema foreldre er opptatt av, kognitiv og språklig utvikling.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med oversiktene utført av Goodman og kollegaer (12), Mihelic og kollegaer (7), Mortensen og Mastergeorge (13) og Rayce og kollegaer (9). Disse oversiktene måler andre utfall.

 

Effekter av foreldretiltak sammenliknet med vanlig oppfølging eller psykoedukasjon

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har effekter av muligens en moderat effekt på andelen som faktisk utvikler et slikt mønster målt ved endt tiltak. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Samlesing

Samlesing som tiltak er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer relatert til barn og unges psykiske helse. Samlesing som tiltak omtalt i forskningen her har flere hensikter, blant annet for å fremme barns leseferdigheter, men også som et verktøy for å skape god relasjon mellom foreldre og barn. 

Familier med kjente risikofaktorer: tiltak for å oppmuntre foreldre til å lese med barna sine gitt i løpet av barnets første 6 leveår sammenliknet med ingen tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Xie og kollegaer (18). Oversikten omfatter 17 studier med 3065 sped- og småbarn mellom 0 og 6 år og deres foreldre. Omtrent halvparten av tiltakene ble testet på sped- og småbarn (0-3 år), resterende på førskolebarn (3-6 år). Majoriteten av tiltakene var rettet mot sårbare familier (for eksempel familier med lav inntekt, mødre medlavere utdanning, atferdsvansker, språkforsinkelse, bosted i lavinntekstbydel), og var siktet mot å få foreldre til å lese mer sammen med barna sine («Parent-child book reading»/PCBR). Noen tiltak involverte dialogisk lesning, og noen ble kombinert med andre psykososiale komponenter gjerne rettet mot oppdragelse eller barns atferd. Mengde opplæring varierte mellom 2 og 28 sesjoner. Varigheten av tiltakene varierte mellom 1 måned og 48 måneder. Sammenlikningsgruppen fikk ingen tiltak.

 

Effekter av tiltak for å oppmuntre foreldre til å lese med barna sine sammenliknet med ingen tiltak

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har tiltak for å oppmuntre foreldre til å lese med barna sine trolig noe bedring på sosioemosjonell tilpasning hos barnet, muligens en moderat reduksjon på foreldres opplevde stress/depresjon, trolig en liten bedring i foreldrekompetanse når det gjelder å følge opp barns kognitive utvikling, herunder leseferdigheter, og muligens en liten bedring i foreldre-barn-relasjonen. Videre har tiltaket liten eller ingen viktig effekt på barnets atferdsvansker og livskvalitet. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten rapporterer også effekter på barnets leseinteresse og foreldrenes holdninger til lesing sammen med barnet.

 

 

Hjemmebesøk

I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen vurderes det for kvinner og nyfødte som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling (2). Det anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.

Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7.–10. dag etter fødselen. Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering.

 

Kvinner som nylig har født der mor og barn er uten kjente helseplager: hjemmebesøk i løpet av 5 dager etter fødsel sammenliknet med vanlig helsekontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19). Oversikten omfatter 4 studier med 3917 mor-barn-dyader uten kjente helseplager som ble skrevet ut fra sykehus innen 2 eller 3 døgn etter. I 2 av studiene var for tidlig fødsel et eksklusjonskriterium, i 1 av studiene var det inklusjon at mor hadde intensjon om å amme. Tiltakene var et enkelt hjemmebesøk av en sykepleier innen 5 døgn etter utskrivelse til hjemmet. Der det var beskrevet besto hjemmebesøket av en standardisert kartlegging av historikk, fysisk undersøkelse og råd, og eventuell viderehenvisning til riktig instans ved behov. Sammenlikningsgruppen fikk oppfølging på sykehuset, enten individuelt hos fødsels- eller barnelege, eller gruppebasert sammen med andre foreldre.

 

Effekter av hjemmebesøk i løpet av 5 dager etter fødsel sammenliknet med vanlig helsekontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har hjemmebesøk i løpet av 5 dager etter fødsel muligens liten eller ingen effekt på de målte utfallene sammenliknet med vanlig helsekontroll: bruk av akutte helsetjenester grunnet mors eller barnets helse, symptomer på fødselsdepresjon og amming. Studiene viser imidlertid at kvinnene som fikk hjemmebesøk var mer fornøyde. Når det gjelder angst hos mor er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie). Tidspunkt for oppfølging var mellom 2 døgn og 8 uker etter fødsel. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk i løpet av 10 dager etter hjemkomst fra fødeavdeling sammenliknet med telefonsamtale på skjerm

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19). Oversikten inkluderer 1 studie med 733 mødre som ble skrevet ut fra sykehuset innen 2 dager etter fødsel. Mødrene kom fra populasjonsbaserte utvalg. Tiltaket var 2 hjemmebesøk av en sykepleier, så snart som mulig etter utskrivelse og innen 10 dager etter utskrivelse. Besøkene inkluderte en grundig undersøkelse av tilstand hos mor og barn etter fødsel. Henvisning til andre tjenester ble gjort dersom sykepleier eller mor fant behov for det. Tiltaket ble sammenliknet med en telefonsamtale på skjerm første arbeidsdag etter hun er skrevet ut til hjemmet, med fokus på å få frem mors eventuelle bekymring rundt mating av barnet, barnets generelle helse og mors emosjonelle tilstand. Det ble utført hjemmebesøk og/eller henvisning til riktig og nødvendig instans ved behov, samt gitt oppfordring til mor om å ta kontakt om hun trengte ytterligere støtte.

 

Effekter av hjemmebesøk i løpet av 10 dager etter fødsel sammenliknet med telefonsamtale på skjerm

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av hjemmebesøk sammenliknet med telefonoppfølging i løpet av 10 dager etter fødsel usikre grunnet svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og manglende presisjon (kun 1 studie). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk med strukturert opplæring om amming i løpet av 5 uker etter fødsel sammenliknet med vanlig hjemmebesøk

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19). Oversikten omfatter 1 studie med 1597 mødre fra et populasjonsbasert utvalg. Tiltaket inkluderte strukturert opplæring om amming og adresserte spesifikke psykososiale faktorer hos mor som påvirker ammingen. Det første besøket var like etter at mor og barn kom hjem fra sykehus etter fødsel. Mødre som hadde lite erfaring med amming fra før fikk 2 tilleggsbesøk innen 5 uker etter fødselen. I tillegg fikk mødrene et informativt hefte om amming. Kontrollgruppen fikk 1 eller flere ikke-standardiserte hjemmebesøk.

 

Effekter av hjemmebesøk med strukturert opplæring om amming i løpet av 5 uker etter fødsel sammenliknet med vanlig hjemmebesøk

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har hjemmebesøk med opplæring om amming muligens liten eller ingen effekt på fullamming når sammenliknet med vanlig hjemmebesøk målt mellom 6 uker og 6 måneder etter fødsel. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner som nylig har født der mor og barn er uten kjente helseplager: hjemmebesøk i løpet av 2 måneder etter fødsel: flere sammenliknet med færre eller ingen hjemmebesøk

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19), supplert av oversikten utført av Dennis og kollegaer (20). Oversiktene omfatter 6 studier med 2976 mødre der mor og barn er uten kjente helseplager. I 4 av 5 studier var det spesifisert at det var mødre som fødte på termin og barn med god helse. Tiltaket var hjemmebesøk, med oppfølging og undersøkelse, støtte, råd og opplæring generelt og om amming. Hjemmebesøket ble utført av jordmor i sammenliknet med ingen eller færre hjemmebesøk av jordmor, eller så ble hjemmebesøket utført av en helsearbeider eller lekperson i tillegg til vanlig oppfølging (besøk av jordmor) sammenliknet med vanlig oppfølging. Tiltaket var mellom 1 og 10 hjemmebesøk i løpet av 2 måneder etter fødselen, og ble gitt som kommunal tjeneste.

Oversiktene inkluderer 1 studie som også er dekket av oversikten utført av Letourneau og Dennis (21).

 

Effekter av flere sammenliknet med færre eller ingen hjemmebesøk

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i andel mødre med alvorlige helsemessige følger av fødsel mellom gruppene som fikk flere sammenliknet med færre eller ingen hjemmebesøk. Det samme gjelder mors tilfredshet med oppfølgingen. Det ser ikke ut til å være en fordelaktig effekt av flere hjemmebesøk når det gjelder symptomer på fødselsdepresjon, men heller en økning i symptomer på fødselsdepresjon blant mødrene som fikk flere hjemmebesøk (økning på 1,05, 95% KI 0,28 til 1,82, målt med «Edinburgh postnatal depression scale»/EPDS, skala 0-30). Det er usikkert hvor klinisk viktig denne økningen er. På en studie der utfallet var økt risiko for fødselsdepresjon (12>EPDS) er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Det samme gjelder på utfallet angstsymptomer hos mor, og effektene på disse utfallene er derfor usikre. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie).

Videre er det muligens noe økt sannsynlighet for fullamming ved kort og noe lengre tids oppfølging. Det er også muligens redusert risiko for besøk på sykehus og legevakt der hensikten er undersøkelse av barnets helsetilstand. 

Dokumentasjonsgrunnlaget for spedbarnsdødelighet og dødelighet hos mor er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie og svært bredt konfidensintervall som inneholder mulig viktig forskjell og ulempe). Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Osteopati, kiropraktisk behandling og spedbarnsmassasje

I retningslinjer for helsestasjonen anbefales det at fysioterapeut bør delta i det helsefremmende og forebyggende arbeid på helsestasjonen, for eksempel i gruppekonsultasjon ved 4 måneders alder, samt at lege og helsesøster skal samarbeide med fysioterapeut hos barn med avvikende bevegelsesutvikling (1). Osteopati, kiropraktisk behandling og spedbarnsmassasje er ikke eksplisitt nevnt.

Opplæring i babymassasje kan gis til foreldre, med eller uten kjente risikofaktorer. I Norge tilbys kurs til foreldre i babymassasje privat. Men kan og tilbys mødre og fedre med kjent risiko eller grupper på helsestasjon. Noen foreldre søker behandling hos osteopater eller kiropraktikere hvis barnet gråter mye (kolikk) og er vanskelige å roe, har asymetrierasymmetrier etc. Dette innebærer trykk, massasje eller kiropraktisk leddkorrigering.

 

Spedbarn med kolikk og/eller vansker med diing: osteopati eller kiropraktisk behandling sammenliknet med ingen tiltak, placebo-osteopati eller medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Carnes og kollegaer (22). Oversikten omfatter 5 studier med 374 spedbarn, alder opptil 83 dager. I 4 av studiene var spedbarna diagnostisert med kolikk, i 1 av studiene var det vansker med diing/amming. I 2 av studiene var tiltaket osteopati, i 3 av studiene var tiltaket kiropraktisk behandling. Tiltakene ble utført i førstelinjen av fagfolk: osteopater, kiropraktorer, fysioterapeuter og andre relevante disipliner, og ble sammenliknet med ingen tiltak, placebo-osteopati eller medikamentell behandling for kolikk (dimetikon).

 

Effekter av osteopati eller kiropraktisk behandling til spedbarn med kolikk og/eller vansker med diing sammenliknet med ingen tiltak eller placebo-manuellterapi

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser det muligens ut som at behandlingen ikke fører til uønskede effekter (forverring i symptomer). Dokumentasjonen når det gjelder reduksjon i gråt er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere), heterogenitet og uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten omfatter også studier av effekter på utfall som spedbarnets søvn, foreldre-barn-relasjon, global forbedring i symptomer, forbedring i mating, mors tilfredshet og smerte i brystvorter. Det ble ikke rapportert tall for disse utfallene, og effektene er dermed usikre.

 

Familier med kjente risikofaktorer: spedbarnsmassasje gitt i løpet av barnets 3 første levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bennett og kollegaer (23). Oversikten omfatter 15 studier med 1650 foreldre-spedbarn-dyader (ofte med mødrene). I 2 av studiene var mødrene diagnostisert med klinisk eller subklinisk depresjon, i 1 av studiene var de tenåringsmødre. Tiltaket var spedbarnsmassasje som oftest gitt av foreldre eller mødre som hadde fått opplæring av forskere eller leger, i 1 av studiene ble massasjen gitt av en forsker. Tiltaket ble gitt fra like etter fødsel (fra 3-4 dager etter fødsel) opptil 3 måneder etter fødsel, og hadde som hensikt å fremme fysisk og mental helse hos spedbarnet. Intensiteten varierte fra 10-15 minutter daglig (eventuelt 2-3 ganger per dag) over 6 uker til 3 måneder. I 2 av studiene var massasjen 1 time ukentlig over 5 eller 6 uker. I 1 av studiene gikk foreldrene på et kurs om spedbarnsmassasje ukentlig over 4 uker og ble oppmuntret til å bruke spedbarnsmassasje mellom tiltakene. Kontrollvilkåret var enten vanlig oppfølging uten nærmere beskrivelse, eller annen oppfølging (som å bysses i forskerens armer, eller ligge i en seng med multimodal stimulering).

1 av studiene dekkes også av oversikten utført av Letourneu og Dennis (21).

 

Effekter av spedbarnsmassasje gitt i løpet av barnets 3 første levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører spedbarnsmassasje muligens til en reduksjon i gråt ved endt tiltak, potensielt også opp mot 6 måneder etter endt tiltak. Videre fører muligens tiltaket til nesten en time mer søvn per døgn ved endt tiltak. Ved lengre oppfølging ser effekten ut til å avta, men resultatene er svært usikre. Spedbarnsmassasje gir muligens en liten til moderat bedring i psykomotorisk utvikling ved endt tiltak. Effekter på mor-barn-samspill er usikre.

For resterende utfall (psykomotorisk utvikling ved 6 måneder, foreldre-stress, mental utvikling ved endt tiltak og 2 år, andel i sikker, unnvikende, ambivalent og disorganisert tilknytningskategori) er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet, effekten er derfor usikre. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (kun 1 studie/få hendelser/deltakere, bredt konfidensintervall), alvorlig eller usikker risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

På utfallet temperament rapporterer oversikten også effektestimater for «soothability» og «persistence», samt sykdom hos spedbarnet.

 

 

Kosttilskudd

Retningslinjene for svangerskapsomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold jmfr generelle kostholdsråd (2). Det påpekes dog at noen kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta  folat, og sørge for nok  D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå.  Dette spesifiseres nærmere i https://www.matportalen.no/ driftet av Matilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.

Etter fødsel peker retningslinjer for helsestasjon på viktigheten av å kartlegge og gi råd om barnas kosthold fra fødsel, og deretter gi individuelt tilpassede råd basert på nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og Helsedirektoratets kostråd (4). De første 6 månedene anbefales morsmelk med tilskudd av D-vitamin dersom mor og barn er fornøyd med det.

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av sink sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Taylor og kollegaer (24). Oversikten omfatter 3 studier med utfall målt på 699 spedbarn. Tiltaket var tilskudd av sink under graviditeten til kvinner uten kjente helseplager. Varigheten av tiltaket var fra første svangerskapsuke opptil fødsel. Tiltaket ble sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd. Barnas alder ved oppfølging var mellom 13 og 60 måneder.

 

Effekter av sinktilskudd sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har sink-tilskudd gitt under graviditeten muligens liten eller ingen viktig effekt på flytende eller krystallisert evnenivå hos barnet. Når det gjelder motoriske ferdigheter fremkommer også liten eller ingen viktig effekt, men her er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Barnets alder på alle utfallene var >60 måneder. Hele dokumentasjonsgrunnlaget er basert på lav- og middelinntektsland/lav SES, og overførbarheten til norsk populasjon er usikker, men kan være relevant for gravide kvinner med samme bakgrunn. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av mikroernæring sammenliknet med lavere dose vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Taylor og kollegaer (24). Oversikten omfatter 7 studier med utfall målt på 4881 spedbarn. Tiltaket var tilskudd av mikroernæring (som jerntilskudd) under graviditeten til kvinner uten kjente helseplager. Varigheten av tiltaket var fra første svangerskapsuke opptil fødsel. Tiltaket ble sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd.

 

Effekter av tilskudd av mikroernæring sammenliknet med lavere dose vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har tilskudd av gitt under graviditeten muligens liten eller ingen viktig effekt på motoriske ferdigheter (barnets alder opptil 108 måneder), global kognisjon og krystallisert evnenivå hos barnet (på disse utfallene var barnets alder mellom 3 og 42 måneder). Funnene var tilsvarende når det gjelder flytende evnenivå, men her var dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Hele dokumentasjonsgrunnlaget er basert på lav- og middel-inntektsland/lav SES, og overførbarheten til norsk populasjon er usikker, men kan være relevant for gravide kvinner med samme bakgrunn. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd, eller informasjon om ernæring

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Taylor og kollegaer (24) supplert av oversikten utført av Newberry og kollegaer (25). Oversiktene omfatter til sammen 42 studier med utfall målt på målt på >19429 spedbarn. Tiltaket var tilskudd av essensielle fettsyrer under graviditeten til sunne kvinner. I et fåtall av studiene ble tiltaket gitt ammende kvinner og for tidlig fødte spedbarn. Varigheten varierte fra oppstart i svangerskapsuke opptil 4 måneder etter fødsel. Tiltaket ble sammenliknet med lavere dose vitamintilskudd, annen type eller ingen vitamintilskudd. Barnets alder ved oppfølging varierte mellom 27 uker og 7 år.

2 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også omtalt av den systematiske oversikten utført av Goodman og kollegaer (12) og Song og kollegaer (26).

 

Effekter av tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd, eller informasjon om ernæring

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fra oversikten utført av Taylor og kollegaer (24) har tilskudd av essensielle fettsyrer til gravide kvinner uten kjente helseplager trolig liten eller ingen effekt på barnets oppmerksomhet, atferd, motoriske ferdigheter eller flytende evnenivå. Barnets alder ved måling var opptil 60 måneder. Resultatet er tilsvarende for krystallisert evnenivå, men her er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, heterogenitet og manglende presisjon (konfidensintervallet inkluderer både liten eller ingen effekt og en potensielt klinisk viktig effekt, på tross av stort utvalg.

Oversikten utført av Newberry og kollegaer (25) rapportere også effekter på nevrologisk utvikling, risiko for autismespekterforstyrrelse, ADHD, milde uønskede effekter for mor og alvorlige uønskede effekter for mor og perinatal depresjon. Det ble ikke rapportert tall for disse utfallene. Overordnet sett konkluderer forfatterne med ikke statistisk signifikante effekter på nevrologisk utvikling, ADHD, alvorlige uønskede effekter og perinatal depresjon. Videre rapporterer forfatterne om noe større sannsynlighet for milde uønskede effekter for mor blant de som fikk Omega-3-tilskudd, da i form av mage-tarm-plager. For autismespekterforstyrrelse er ikke resultatene entydige. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner uten kjente risikofaktorer: jodtilskudd sammenliknet med placebo eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bougma og kollegaer (27). Oversikten omfatter 10 studier med 2090 barn opptil 5 år av mødre som fikk jod-tilskudd, placebo-tilskudd eller ingen tiltak under graviditeten. 8 av 10 studier ble utført i lav- eller middelsinntekstland. Varigheten av tiltaket er ikke oppgitt.

 

Effekter av jodtilskudd sammenliknet med placebo eller historisk kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir jodtilskudd til gravide kvinner en bedring i evnenivå hos barna målt mellom 0 og 5 år sammenliknet med barn av kvinner som fikk placebo eller historisk kontroll. Se hele GRADE-tabellen her.

Studien omtaler også resultater målt på barn med medfødt stoffskiftesykdom.

 

Spedbarn født på termin: tilskudd av omega-3-fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Newberry og kollegaer (25). Oversikten omfatter 12 studier med 2767 spedbarn. 1 av studiene undersøkte for tidlig fødte barn. Tiltaket var tilskudd av omega-3-fettsyrer i nyfødtperioden enten via morsmelkerstatning eller gitt direkte til spedbarnet. Tiltaket ble sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen vitamintilskudd.

 

Effekter av tilskudd av omega-3-fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører tilskudd av omega-3-fettsyrer trolig til liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling når sammenliknet med de som får lavere dose, annen type eller ingen vitamintilskudd. Oversikten omtaler også effekter på milde eller alvorlige uønskede effekter, men her er ingen tall rapportert. Oversiktsforfatterne konkluderte imidlertid med økt risiko for milde mage-tarm-plager, og liten eller ingen sannsynlighet for alvorlige uønskede effekter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Underernærte barn mellom 6 måneder og 3 år: økt næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kristjansson og kollegaer (28). Oversikten har som hovedformål å undersøke effekt av tiltak for å sikre god ernæring i populasjoner der underernæring er et problem. Oversikten har derfor hovedsakelig forskning fra lav- og middelinntekstland, selv om enkelte studier også er utført i høyinntekstland. Oversikten omtaler 3 studier fra lav- og middelinntekstland som rapporterer effekter på psykiske utfall med 306 deltakere. Tiltaket var kosttilskudd som økte kalori- og næringsinntaket (i 1 studie: ekstra morsmelkerstatning med 750 kalorier og 20 gram protein ekstra per dag, i 1 studie: ekstra småmåltider 400 kalorier og 5 gram protein per dag, som inneholdt ingredienser som ris, rismel, hvetemel, brød, poteter, raffinert sukker, i 1 studie ekstra kosttilskudd i ulike doser). Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging (vanlig kosthold hjemme og amming, eller vanlig næringsinntak) eller historisk kontroll.

 

Effekter av økt næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak eller historisk kontroll

Effekter av økt næringsinntak i lav- og middelinntekstland på psykomotorisk og kognitiv utvikling er usikre, grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere) og manglende relevans (studiene er utført i lav- og middelinntekstland). Det ble ikke funnet studier fra høyinntekstland som undersøkte effekter på disse utfallene. Samtidig kan funnene fra lav- og middelinntekstland være relevante for barn i Norge med tilsvarende bakgrunn. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten rapporterer også effekter av økt næringsinntak på høyde- og vekt, både i lav, middel og høyinntekstland. Forfatterne har kvalitetsvurdert forskningen og finner at overordnet sett kan denne type tiltak ha god effekt på somatiske utfall i disse populasjonen. Effekten i høyinntekstland er mindre sikre.

 

 

Tiltak for familier med for tidlig fødte barn

I retningslinjene for oppfølgning av for tidlig fødte barn, står det at barna skal ha mer omfattende og målrettet oppfølgning i primær og spesialisttjenesten, avhengig av grad av prematuritet og komplikasjoner (3). Foreldrene skal trygges i sin før utskrivelse omsorgsutøvelse, ved at deres bekymring og usikkerhet møtes med relevant kartlegging og at nødvendige tiltak settes inn. Under oppholdet på nyfødtavdelingen skal man vektlegge tiltak som reduserer stress hos barnet, samt trygge foreldrene best mulig. Foreldre må ta aktivt del i pleien, lære å forstå barnets individualitet og tolke barnets signaler og behov. I god tid før utskrivelsen til hjemmet bør foreldrene få anledning til refleksjon og grundig opplæring om hva de kan forvente seg av barnet den nærmeste tiden og senere. Nyfødtavdelingen må ha en tverrfaglig tilnærming for å sikre dette. Sykepleiere i nyfødtavdelinger bør ha kompetanse i samspillsveiledning. Før utskriving skal ansvar for videre oppfølgning være avklart.
 
De barna som vurderes å ha høy risiko for utviklingsvansker (svangerskapsalder mindre enn 28 uker, vekt under 1000g, barn som har hatt omfattende medisinske vansker i starten, eller barn som har store reguleringsvansker) skal følges også av spesialisthelsetjenesten. I retningslinjene er det beskrevet metoder, fokus og vurderingsområder både i primær og spesialisthelsetjenesten (3).
 
Ulike program er utviklet for å følge opp barn og foreldre både i sykehus og hjemme. Alle sykehus med nyfødtavdeling, har oppfølgning av prematur, men type oppfølgning kan variere fra sted til sted. Vermont-modellen (MITP) og Newborn Behavioral Observation (NBO) er eksempler på program som fokuserer på å hjelpe foreldrene med bli kjent med barnets signaler og møte disse på en god måte. Nedenfor omtales kjente effekter av tiltak som er evaluert i behandlingsforskning: herunder forledreopplæring, oppfølging etter hjemkomst fra fødeavdeling, kenguruomsorg, musikkterapi og kosttilskudd. 
 
 

Foreldreopplæring

For tidlig fødte barn: foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene utført av Benzies og kollegaer (29), Evans og kollegaer (30) og Herd og kollegaer (31). Oversiktene omfatter 15 studier med 3201 familier med for tidlig fødte spedbarn. Spedbarnets svangerskapsaldre var opptil 37 uker og fødselsvekt var opptil 2500 gram. Alle tiltakene hadde en komponent av foreldreopplæring som informasjon til foreldre om spedbarns utvikling, søvn-våken-tilstand og helse, veiledet observasjon av spedbarnet, eller generell opplæring om spedbarn og refleksjon eller selvevaluering av egen foreldrerolle. Andre tema var foreldres egen mentale helse og typiske følelsesmessige tilstander under graviditeten. Noen av tiltakene hadde mer eksplisitt fokus på å forbedre samspill ved å øke foreldrenes sensitivitet til spedbarnets tilstander og signaler, og noen tiltak involverte mer direkte støtte til foreldrene. Opplæringstiltakene kunne være i gruppeformat, demonstrasjoner, tilbakemeldinger og diskusjoner. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig oppfølging, igangsatt før utskrivelse fra sykehus eller ved utskrivelse, og varte opptil barna var 3 år.

6 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med den systematiske oversikten utført av Spittle og kollegaer (16), en mer omfattende oversikt når det gjelder tiltak rettet mot familier med for tidlig fødte barn.

 

Effekter av foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget er det som følge av tiltaket trolig liten eller ingen forskjell på foreldres opplevde stress ved oppfølging mellom 2 måneder og 7 år. Foreldreopplæring gir muligens en moderat reduksjon i foreldres angstsymptomer og trolig en moderat reduksjon i foreldres depresjonssymptomer målt etter 2 år. Videre fører tiltaket muligens til en moderat økning i foreldres mestringstro ved 6 måneders oppfølging. Det er muligens en effekt på foreldres sensitivitet/responsitivet ved 2 års oppfølging, og trolig en liten positiv effekt på barnets atferd ved opptil 5 års oppfølging. Når det gjelder samspill er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet, og effektene av tiltaket er derfor usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og studiedesign (observasjonsstudier). Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn og/eller med lav fødselsvekt: samspillsintervensjonen NIDCAP sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Ohlson og Jacobs (32). Oversikten omfatter 10 studier. Samlet antall deltakere var ikke oppgitt. Deltakerne var familier med nyfødte spedbarn, for tidlig fødte og/eller med for lav fødselsvekt. Tiltaket var NIDCAP (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program) der trente helsepersonell eller foreldre bruker et verktøy i observasjon av nyfødt-atferd (91 kategorier) hvert andre minutt i en time. Observasjonene ble gjort før, underveis og etter et foreldretiltak. I etterkant fikk foreldrene råd om hvordan redusere stress og å fremme fysiologisk stabilitet (blant annet endring av lys og lyd og andre miljøpåvirkninger), fremme selvregulering og økt foreldreinvolvering. Tiltaket ble gitt på sykehus, og sammenliknet med vanlig oppfølging. Barnets alder ved oppfølging var 18 måneder eller eldre. 

 

Effekter av samspillsintervensjonen NIDCAP sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens lovende effekter av samspillsintervensjonen NIDCAP på mental og psykomotorisk utvikling målt ved 9 og 12 måneders alder, men det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på effektestimatene. For resterende utfall er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet, og effektene er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Oppfølging etter hjemkomst fra fødeavdeling

I retningslinjene for oppfølgning av for tidlig fødte barn anbefales det at foreldrene bør få trygghet i omsorgsutøvelsen før utskrivelse fra sykehus og i tiden etterpå (3). Foreldrenes trygghet må understøttes ved at deres bekymring og usikkerhet møtes med relevant kartlegging av barnet og familiens behov, og ved å iverksette nødvendige tiltak på første og andre linjenivå. Norske sykehus har ulike måter å følge opp dette på. Retningslinjene peker på viktigheten av at programmer som tar sikte på å øke foreldrenes sensitivitet for barnas signaler og behov reduserer foreldrenes omsorgsrelaterte stress. Videre at det er grunn til å tro at redusert stressnivå i forbindelse med omsorgspraksis øker trygghet i foreldrerollen, gir bedre omsorgsutøvelse og dermed gunstigere forhold for barnets utvikling. 

I retningslinje for barselomsorgen, omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselsgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden (2).  Her er det en sterk abefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn skal tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar.

 

For tidlig fødte barn: oppfølging etter hjemkomst fra fødeavdeling sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Spittle og kollegaer (16). Oversikten omfatter 21 studier med 3373 for tidlig fødte spedbarn, svangerskapsalder opptil 37 uker. Tiltaket var oppfølgingsprogram etter utskrivelse etter fødsel på sykehus, og hadde som siktemål å forebygge motorisk og kognitiv funksjonssvikt. Tiltakene fokuserte inn på foreldre-barn-forholdet, spedbarnets utvikling, eller begge, og inkluderte fysioterapi, psykoterapi, terapi med et fokus på nevroutvikling og generell utvikling, stimulering av spedbarnet, og annen opplæring av foreldre. I de fleste tilfellene ble tiltaket gitt ved hjemmebesøk eller ved helsestasjon, utført av leger, fysioterapeuter, sykepleiere, personell fra utdanningsområdet, psykologer og andre terapeuter. Varigheten varierte fra 4 sesjoner over 1 måned til ukentlige sesjoner over 12 måneder, etterfulgt av sesjoner annen hver uke over 2 år. Sammenlikningsvilkåret var vanlig oppfølging som kunne bestå av planlagt eller behovsprøvd oppfølging som hjemmebesøk eller ved en poliklinikk. Der ble det blant annet gjort undersøkelse av spedbarnet (medisinsk, utviklingsmessig, sosial, syn, hørsel) av ulike helsepersonell som fastlege, fysioterapeut eller sykepleier. Det ble sendt viderehenvisning ved behov, eller gjennomført et oppfølgingsprogram med fysioterapeut (inkludert ferdighetstrening av foreldrene i spedbarnsmassasje). Tiltaket ble igangsatt innen spedbarnets første 12 levemåneder. Barnas alder ved oppfølging varierte fra 3 måneder til 9 år.

Dokumentasjonsgrunnlaget har noe overlapp med de systematiske oversiktene utført av Benzies og kollegaer (29) og Herd og kollegaer (31) som fokuserer på andre utfall.

 

Effekter av oppfølging etter utskrivelse sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens en bedring i kognitiv utvikling når barnet er <24 måneder og <5 år som følge av oppfølging etter utskrivelse. I skolealder er det også bedret kognitiv utvikling, men effekten er ikke statistisk signifikant. Videre er det noe bedre motorisk utvikling målt når barnet er <36 måneders alder. Når det gjelder motorisk utvikling målt når barnet er <4 år og <5,5 år er det muligens liten eller ingen forskjell. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten rapporterer også effekt på antall barn med cerebral parese.

 

 

Kenguruomsorg

Kenguruomsorg innebærer at barnet legges hud til hud på mors bryst i stedet for i egen seng. I Norge betyr dette at foreldre og barn tilbringer flere timer i døgnet sammen på denne måten mens de er på nyfødtavdelingen. Hensikten er å fremme fysisk vekst, velvære, kroppsvarme, stimulere respirasjon, fremme amming og tilknytning. Kenguruomsorg er nevnt i i de norske retningslinjene for oppfølgning av for tidlig fødte barn men uten klare anbefalinger (3).

 

For tidlig fødte barn: kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra 2 systematiske oversikter utført av henholdsvis Akbari og kollegaer (33) og Boundy og kollegaer (34). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 26 studier med til sammen 3628 mødre og deres spedbarn. De fleste av spedbarna var for tidlig fødte. Spedbarnas fødselsvekt ble rapportert som gjennomsnitt mellom 1105,2 og 1948,1 gram, eller opptil 2500 gram. I en av primærstudiene var vekten gjennomsnittlig 3647. Tiltaket var kenguruomsorg, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging. Kenguruomsorgen hadde stort sett varighet av 1-2 timer per dag (med veiledning), men det ble ikke rapportert over hvor mange dager. Der det ble rapportert, varierte barnets alder ved oppfølging mellom 1 og 51 uker.

 

Effekter av kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir kenguruomsorg trolig en liten bedring i selvregulering (spedbarnets alder <25 uker). Det er trolig liten eller ingen forskjell på kognitive (spedbarnets alder <51 uker), motoriske (spedbarnets alder <52 uker) og sosioemosjonelle evner (spedbarnets alder <51 uker) hos spedbarn som får kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging. Videre er det muligens liten eller ingen forskjell på temperament målt ved >39 uker. Det er en reduksjon i spedbarnsdødelighet, men studiene er hovedsakelig utført i lav- og mellominntektsland, og overførbarheten til Norge er derfor usikker. Kenguruomsorg fører muligens til større sannsynlighet for fullamming, men det er stor variasjon i størrelsene i effektene på tvers av studiene. Det er muligens en smertereduksjon hos spedbarnet (effektskår -0,98 målt på Premature Infant Pain Profile skala 1-20), men det er usikkert hvor klinisk relevant denne reduksjonen er. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten utført av Akbari og kollegaer (33) undersøkte mulige forklaringer på variasjonen i effektestimatene når det gjelder kognitiv og motoriske evner. I land med høy spedbarnsdødelighet er effektene av kenguruomsorg større sammenliknet med land med lavere spedbarnsdødelighet. Det ser også ut som at lengden av tiltaket (antall dager) har betydning.

Oversikten utført av Boundy og kollegaer (34) inkluderte også utfallsmålene: infeksjon, sepsis, nekrotiserende enterokolitt, nedkjøling (hypotermi), søvnapne, lavt blodsukker, reinnleggelse, vitale tegn som puls, oksygenopptak og temperatur, flere mål på vekst, smerte og kortisol.

En tredje oversikt utført av Athanasopoulou og Fox (35) omfatter 13 studier. Oversikten overlapper delvis med overnevnt dokumentasjonsgrunnlag, inkluderer familier med spedbarn som er for tidlig fødte og/eller lav fødselsvekt, og tilfører noen primærstudier. Oversiktsforfatterne konkluderte at kenguruomsorg kan forbedre negativt humør hos mor (for eksempel angst og depresjonssymptomer) og fremme mer positive foreldre-barn samspill.

 

 

Musikkterapi

Det å tilby premature barn og deres foreldre ekstra tiltak for å stimulere barnas sanseapparat for å forebygge skjevutvikling er relativt vanlig i Norge. Musikkterapi er et slik tiltak, og benyttes ved flere nyfødtavdelinger.  Musikkterapi er nevnt i i de norske retningslinjene for oppfølgning av for tidlig fødte barn, men uten klare anbefalinger (3).

 

For tidlig fødte barn: musikkterapi alene eller sammen med kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging på nyfødtavdeling, ingen musikkterapi eller kenguruomsorg alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bielenik og kollegaer (36). Oversikten omfatter 11 studier med 1746 for tidlig fødte spedbarn (svangerskapsuke fra 24 opptil 37 uker) med lav fødselsvekt (snitt mellom 1175 og 1710 gram). 7 av studiene inkluderte 286 foreldre/omsorgspersoner. Tiltakene inkluderte vuggesanger, som oftest at foreldre sang selv. Noen få studier hadde opptak av musikk (en fremmeds eller mors stemme). Enten ble musikkterapi ble sammenliknet med vanlig oppfølging på nyfødtavdeling, eller så ble musikkterapi kombinert med kenguruomsorg og sammenliknet med kenguruomsorg alene.

 

Effekter av musikkterapi alene eller sammen med kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging på nyfødtavdeling eller kenguruomsorg alene

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter på spedbarnets tilstand underveis eller ved endt tiltak (målt på skala der lavere skår indikerer mindre tid i aktiv søvntilstand) usikre. Dette skyldes at analysene som er gjort sammenlikner både musikkterapi med ingen tiltak, og musikkterapi kombinert med kenguruomsorg sammenliknet med kenguruomsorg alene. Musikkterapi alene sammenliknet med ingen tiltak viser fordelaktige effekter. Når det gjelder musikkterapi som et tillegg til kenguruomsorg, gir kenguruomsorg alene muligens best effekt på barnets tilstand. Hvorvidt dette er klinisk viktig forskjell, er usikkert. På en annen side gir musikkterapi som tilleggsbehandling muligens en reduksjon i mors angstnivå målt ved endt tiltak.

Videre gir musikkterapi sammenliknet med vanlig oppfølging muligens gjennomsnittlig 3 færre dager innleggelse målt ved endt tiltak. Samtidig er det usikkerhet knyttet til denne effekten, ettersom reduksjonen i beste fall kan være gjennomsnittlig 10,7 dager, eller heller en økning på 4,2 dager.

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter på barnets problematferd når det gjelder musikkterapi sammenliknet med vanlig oppfølging er av svært lav kvalitet, og således usikre. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten rapporterer også effekter på utfall som spedbarnets vektøkning, tid til kun oralt inntak av ernæring og postmenstruell alder ved utskrivning.

 

 

Kosttilskudd

Norske retningslinjer for oppfølgning av for tidlig fødte barn presiserer at premature barn ofte vil bruke noe tid på å innhente vekst, de påpeker at barna har behov for morsmelk, men at de kan streve med å etablere amming, på grunn av svak sugeevne (3). Det gis ikke andre kostråd enn at morsmelk bør prioriteres, da det er holdepunkter for at dette kan redusere faren for infeksjoner i nyfødt perioden og ha gunstig effekt på senere infeksjonstendens, motorisk og kognitiv utvikling og synsfunksjon. Det påpekes at det ikke er avklart om morsmelk alene kan dekke behov for essensielle næringsstoffer. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring har ikke omtalt dette spesifikt, men har generelle anbefalninger for tilførsel av energi og næringsstoffer (4).

 

For tidlig fødte barn: tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Song og kollegaer (26), supplert av oversikten utført av Newberry og kollegaer (24). Oversiktene omfatter 16 studier med 3477 for tidlig fødte spedbarn med lav fødselsvekt. Tiltaket var tilskudd av essensielle fettsyrer og ble administrert gjennom melkeerstatning, med unntak av en studie der administreringen både skjedde via melkeerstatning og amming. Tiltakene hadde varighet mellom 1 og 12 måneder, og ble sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd.

 

Effekter av tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig liten eller ingen viktig forskjell mellom spedbarna som fikk essensielle fettsyrer sammenliknet med ingen tilskudd på følgende utfall: mental utvikling (testalder mellom 13 og 24 måneder), samlet evnenivå og perseptuell resonnering (testalder mellom 7 og 10 år). Det er muligens liten eller ingen viktig forskjell mellom spedbarna som fikk essensielle fettsyrer sammenliknet med ingen tilskudd på følgende utfall: mental og psykomotorisk utvikling (testalder 12 måneder), psykomotorisk utvikling (testalder 13 til 24 måneder) og verbal forståelse (testalder mellom 7 og 10 år).

Videre fører tiltaket til trolig liten eller ingen forskjell i kognitiv utvikling. Oversikten omtaler også effekter på alvorlige uønskede effekter. Oversiktsforfatterne rapporterte om liten eller ingen forskjell på alvorlige uønskede hendelser, men ingen tall er rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: oralt administrert kosttilskudd i tillegg til vanlig næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (37). Oversikten omfatter 7 studier med 1052 for tidlig fødte barn (svangerskapsalder fra 28,1 opptil 32,2 uker) med lav fødselsvekt (fra 976 opptil 1427 gram). Tiltaket besto av økt næringsinntak (mikronæringsstoffer, protein eller andre makronæringsstoffer) og ble gitt oralt (enternalt). I 4 studier var tiltaket multivitamintilskudd gitt i morsmelk eller donert morsmelk og i 3 studier ble proteintilskudd gitt via morsmelk eller morsmelkerstatning. I flere av studiene ble kosttilskuddet gitt i tillegg til for eksempel morsmelk uten kosttilskudd. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig næringsinntak (altså morsmelk, donert morsmelk eller morsmelkerstatning uten kosttilskudd). Tiltaket ble igangsatt fra like etter fødsel innen 7 dager etter fødsel, og hadde varighet fra 28 opptil 56 dager.

 

Effekter av oralt administrert kosttilskudd i tillegg til vanlig næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak

Overordnet sett er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet, og det er vanskelig å si noe sikkert om nytten av oralt administrert kosttilskudd gitt til for tidlig fødte barn med lav fødselsvekt. For de fleste effektestimatene er det brede konfidensintervall som inkluderer potensielt liten eller ingen forskjell, men også mulig nytte. Dette til tross for at det er mange deltakere i studiene. Et av utfallene er gradert til moderat kvalitet: oralt administrert kosttilskudd i tillegg til vanlig næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak gir trolig liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling (Bayleys sub-skala, økning på 2,09). Andre utfall målt er psykomotorisk utvikling og overlevelse uten nevroutviklingsforstyrrelse. Den lave kvaliteten på disse utfallene skyldes i tillegg til nevnte mangel på presisjon, uklar risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: oralt administrert multivitamintilskudd sammenliknet med vanlig næringsinntak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (37). Oversikten omfatter 2 studier med 607 spedbarn. Tiltaket var oralt (enteralt) administrert multivitamintilskudd i morsmelkerstatning eller donert brystmelk gitt i nyfødtperioden gitt alene (altså ikke i tillegg til vanlig næringsinntak i morsmelk, donert morsmelk eller morsmelkerstatning uten multivitamintilskudd). Tiltaket ble sammenliknet med vanlig næringsinntak (morsmelk, morsmelkerstatning eller donert morsmelk uten multivitamintilskuddet). Tiltaket hadde varighet over 28 til 30 uker. Barnets alder ved testing var 18 måneder.

 

Effekter av oralt administrert multivitamintilskudd sammenliknet med vanlig næringsinntak

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget gir oralt administrert multivitamintilskudd gitt alene muligens liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling (Bayleys subskala MDI, 3,30 forskjell). Når det gjelder psykomotorisk utvikling er effektene usikre grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere og svært brede konfidensintervall), uklar risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: intravenøst administrert protein/mikro/makroernæringsstoffer som tillegg til vanlig intravenøs ernæring sammenliknet med lavere dose og senere administrert tilskudd, ingen tilskudd eller historisk sammenlikning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (37). Oversikten omfatter 6 studier med 1493 for tidlig fødte barn (svangerskapsalder fra 26,1 opptil 29,2 uker), spedbarn med lav fødselsvekt (fra 798 opptil 1014 gram). 5 studier undersøkte effekter av proteintilskudd til den vanlige intravenøse ernæringen. I 3 av disse ble vanlig næringsinntak med høyere dose proteintilskudd igangsatt på et tidlig tidspunkt (gjerne innen 3 dager etter fødsel) sammenliknet med lavere dose proteintilskudd igangsatt på et senere tidspunkt. I 2 av disse ble glukose med vitamintilskudd sammenliknet med glukose uten tilskudd. 1 den 6. studien ble vanlig næringsinntak med tilskudd av en blanding mikro og makroernæringsstoffer sammenliknet med historisk kontroll. Kosttilskuddet ble gitt i den første uken av nyfødtperioden og gitt intravenøst (parenteralt), ble igangsatt fra mellom like etter fødsel opptil innen 7 dager, og hadde varighet fra 3 opptil 10 dager.

 

Effekter av intravenøst administrert protein/mikro/makroernæringsstoffer som tillegg til vanlig intravenøs ernæring sammenliknet med lavere dose og senere administrert tilskudd, ingen tilskudd eller historisk sammenlikning

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen bedring i kognitiv utvikling (Bayleys subskala målt mellom 12 og 18 måneders alder som følge av høyere dose eller tidligere intravenøst administrert kosttilskudd sammenliknet med spedbarn som får lavere dose eller senere administrert kosttilskudd. Videre er det muligens en bedring på kognitiv utvikling ved 24 måneders alder. Det er muligens liten eller ingen effekt på psykomotorisk utvikling målt ved 12 til 24 måneders alder. Det er muligens en forskjell i antall spedbarn som overlever uten utviklingsforstyrrelse. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn med veldig lav fødselsvekt: probiotisk eller prebiotisk kosttilskudd sammenliknet med vanlig ernæring eller placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Uphadhuay og kollegaer (38). Oversikten omfatter 5 studier på probiotisk tilskudd med >1036 for tidlig fødte spedbarn med veldig lav fødselsvekt. Oversikten rapporterer også effekter av prebiotisk tilskudd, som omfatter 2 studier med >77 deltakere. De for tidlig fødte spedbarna hadde svangerskapsalder <37 uker, og veldig lav fødselsvekt (<1500 gram). Presist samlet antall deltakere er ikke oppgitt, se GRADE-tabellene for antall i de spesifikke sammenlikningene. Kosttilskuddet ble tilført via morsmelk eller morsmelkerstatning og ble sammenliknet med melk uten tilskudd eller placebo. Barnas testalder var mellom 12 og 5 år.

 

Effekter av probiotisk eller prebiotisk tilskudd sammenliknet med vanlig ernæring eller placebo

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling, kognitiv funksjonssvikt, motorisk utvikling, motorisk funksjonssvikt eller på risiko for nevroutviklingsforstyrrelse som følge av probiotisk kosttilskudd. Selv om det er noe flere tilfeller av barn med cerebral parese i gruppen som fikk probiotisk tilskudd, er effekten på risiko for cerebral parese usikker. Dette skyldes at konfidensintervallet inneholder både betydelig økt risiko, men også mulig reduksjon i sannsynlighet for cerebral parese. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av prebiotisk tilskudd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 1 liten studie per utfall.

 

 

Tiltak for depresjon hos mor

Fødselsdepresjon, postpartumdepresjon eller barseldepresjon er betegnelser på depresjon under eller etter et svangerskap. I retningslinjene for svangerskapsomsorgen, barselomsorgen, og for helsestasjonen vises det ikke spesifikt til hvordan slik depresjon skal behandles, men understreket at kvinner med vansker skal fanges opp og få adekvat hjelp (2). Retningslinjene sier videre at gravide bør få spørsmål om de nå eller tidligere har opplevd nedstemthet, depresjon eller andre psykiske helseproblemer (2). 

Det presiseres at helsepersonell i svangerskapsomsorgen bør:

  • Legge til rette for at gravide kan snakke om hvordan de har det
  • Ha rutiner for å identifisere depresjon og angst. Validerte verktøy for vurdering av depresjon kan benyttes som en del av kartleggingen, og som ledd i et lokalt forankret program
  • Henvise gravide med eventuell partner/barn til psykisk helsetjeneste i kommunen eller spesialisthelsetjenesten
  • Være kjent med organisering, samarbeids og henvisningsrutiner til psykisk helsetjeneste herunder psykologer i kommuner og andre instanser
Retningslinjene sier ikke noe om hvilke tiltak som skal tas i bruk forebyggende eller som behandling, eller hvor hjelpen skal gis. Kvinner med fødselsdepresjon i Norge følges vanligvis opp av jordmor, fastlege og helsesøster. Noen får også hjelp fra psykisk helsevern i kommunen, spesialisthelsetjenesten eller av privatpraktiserende psykologer. Det er også vanlig å vurdere i hvilken grad babyen og far har behov for oppfølgning.
 
I retningslinjen for barselomsorgen er det en sterk  abefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen (2). Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar. For å forebygge depresjon er det dessuten en sterk anbefaling at det tilbys individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.
 
Både i Norge og internasjonalt benyttes psykologisk behandling som samtaleterapi for kvinner med fødselsdepresjon. Samtaleterapi kan være nok alene, men medikamentell behandling blir også brukt som tilleggsbehandling i behandling av depresjon. Retningslinjene beskriver også psykososiale tiltak som et viktig tiltak for å gi avlastning og støtte (2). 

 

Psykologiske og psykososiale tiltak overordnet sett

Gravide kvinner og kvinner som nylig har født, med eller uten kjent risiko: psykososiale tiltak for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20). Oversikten omfatter 13 studier inkludert 45 112 deltakere, inkludert nye mødre, og gravide kvinner der tiltaket ble igangsatt like etter fødsel. I noen av studiene var kvinnene vurdert å ha økt risiko for fødselsdepresjon. Tiltakene varierte mellom hjemmebesøk av sykepleier eller jordmor, fødselsforberedende kurs med oppfølging etter fødsel, barselgrupper, telefonoppfølging fra andre kvinner som selv har gjennomgått og fått det bedre fra fødselsdepresjon, oppfølging fra generalistlege innen første uka etter fødselen, fokus på samhandling mellom lokale helsetjenester og økt bruk av dem. Tiltakene ble i gang satt under graviditeten eller like etter graviditeten, og kunne vare opptil 2 år etter fødsel.

 

Effekter av psykososiale tiltak for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser det overordnet sett ut som at psykososiale tiltak gir mindre risiko for depresjon hos mor ved kortere og lengere tids oppfølging (mellom 6 uker og 52 uker etter fødsel). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner og kvinner som nylig har født, med eller uten kjent risiko: psykologiske tiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20). Oversikten omfatter 9 studier med 3862 gravide kvinner og nye mødre som har født innen 6 uker ved oppstart av studiene. I 1 av studiene hadde kvinnene opplevd spesielt traumatiske eller opprørende fødsler. I flere av studiene ble kvinnene vurdert som å ha økt risiko for fødselsdepresjon. Tiltak var debriefing før utskrivelse fra sykehus gitt av jordmor, ekstra fødselsforberedende kurs basert på interpersonlig psykoterapi eller mer av vanlig opplæringstiltak eller gruppebasert kognitiv terapi. Tiltakene kunne gå til 52 uker etter fødsel (boostere).

 

Effekt av psykologiske tiltak for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser det overordnet sett ut som at psykologiske tiltak gir mindre risiko for depresjon hos mor ved kortere og lengere tids oppfølging, selv om det er litt variasjon i utfall på tvers av studier og målepunkter (tidspunkt for oppfølging var mellom 3 og 52 uker etter fødsel). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: tiltak for å forebygge eller behandle depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Goodman og kollegaer (12). Oversikten omfatter 25 studier med 27 342 gravide kvinner, mellom 26 og 19030 deltakere per studie. Tiltaket var enten siktet mot å behandle (60% av tiltakene) eller å forebygge (40% av tiltakene) depresjon hos gravide kvinner, basert på ulike tilnærminger (kognitiv atferdsterapi, foreldreopplæring, parfokusert terapi, psykoedukasjon, psykosomatisk tilnærming, støtte/rådgivning, yoga/massasje, kosttilskudd). Tiltakene ble igangsatt under graviditeten, varighet var ikke oppgitt. Sammenlikningsvilkåret var sannsynligvis vanlig oppfølging, uten at dette er nærmere spesifisert.

2 av studiene er også dekket av de systematiske oversiktene utført av Mihelic og kollegaer (7), Taylor og kollegaer (24) og Wright og kollegaer (14).

 

Effekter av tiltak for å forebygge eller behandle depresjon hos gravide kvinner sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget reduserer tiltak rettet mot gravide kvinner for å forebygge eller behandle depresjon depresjonssymptomer hos kvinnene etter fødsel (måletidspunkt ukjent) og gir bedre generell fungering hos barn på tvers av ulike funksjonsmål (barnets alder ved oppfølging i gjennomsnitt 6,65 måneder). Dette når sammenliknet med gravide kvinner som fikk vanlig oppfølging. Videre har forfatterne gjort en subgruppeanalyse der forebyggende og behandlende tiltak er undersøkt hver for seg. Når det gjelder depresjonssymptomer hos mor ser forebyggende tiltak ut til å ha størst effekt, selv om også effekten av behandlingstiltak er moderat. For barna er effekten av behandling noe større enn effekten av forebyggende tiltak, men begge er av liten effektstørrelse. Videre har tiltak for å forebygge eller behandle depresjon hos gravide kvinner muligens en reduksjon i atferdsmessige/emosjonelle problemer hos spedbarnet og sosioemosjonell kompetanse, og trolig en effekt på dysregulering hos spedbarnet. Det er muligens liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling eller perinatal dødelighet hos barn av mødre som fikk tiltaket under graviditeten sammenliknet med mødre som fikk vanlig oppfølging, og trolig liten ingen forskjell på kvaliteten på forholdet mellom mor og barn. Spedbarnets alder ved måling for disse utfallene er mellom nyfødt opptil 91,2 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner eller mødre med eldre barn, diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: psykologisk behandling for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cuijpers og kollegaer (11). Oversikten omfatter 11 sammenlikninger ble undersøkt i 9 studier med 553 mødre til sped- eller småbarn. 1 av studiene i metastudien inkluderte mødre til barn mellom 6 og 18 år, de andre involverte mødre til barn i alderen nyfødt til 4 år. Tiltakene besto av støtteterapi, interpersonlig terapi, kognitiv atferdsterapi eller psykodynamisk terapi og ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste. Antall terapisesjoner varierte mellom 8 og 16.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med oversiktene utført av Letourneau og Dennis (21) og Mihelic og kollegaer (7).

 

Effekter av psykologisk behandling for depresjon hos mødre med eldre barn sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir trolig psykologisk behandling for depresjon hos mor en moderat til stor forbedring i depresjon. Videre fører muligens behandlingen til forbedring i mental helse hos barnet og mor barn samspill. Dette ser vi også når det gjelder foreldre- eller ekteskapsstress, men det er større usikkerhet knyttet til dette effektestimatet. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Foreldreopplæring

I Norge kan fødselsforberedene kurs tilbys både kommunalt og privat, på sykehus eller på helsestasjon. Det kan være alt fra ett til mange møtepunkt, og det kan være gitt individuelt eller i gruppe. Innholdet i slike kurs kan blant annet inneholde mental og praktisk forberedelse, smerte og smertelindring og fødselens faser.

I retningslinjer for barselomsorgen anbefales det individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/ eller rutinemessige tiltak for å forebygge depresjon (2). 

 

Gravide kvinner med eller uten kjent risiko eller par som skal ha barn for første gang: kurs for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20). Oversikten omfatter 7 studier med 3284 antall deltakere. Det var gravide kvinner, vurdert med eller uten økt risiko for fødselsdepresjon, eller par som skulle ha barn for første gang. Tiltakene var ulike gruppebaserte kurs med andre i samme situasjon som ble holdt av ulike helsepersonell (helsearbeidere md terapeutisk videreutdanning, jordmødre, psykologer). Kursene omhandlet blant annet hvordan forsterke sosial støtte og håndtering av depresjon, og hvordan fungere som foreldrepar, inkludert konflikthåndtering og støtte hverandre. Resterende tiltak ble ikke beskrevet. Antall sesjoner varierte mellom 2 og 10, de fleste før fødsel mens noen studier hadde 1 oppfølgingssesjon senest 8 uker etter fødselen. I flere studier ble det oppgitt at tiltakene ble gitt i tillegg til fødselsforberedende oppfølging, som også kontrollgruppen fikk.

 

Effekter av kurs for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det liten eller ingen forskjell på depresjonssymptomer hos gravide kvinner eller par som får kurs for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging. Ingen andre utfall er målt. Siste tidspunkt for oppfølging var mellom 12 og 52 uker etter fødselen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner som nylig har født med økt risiko for fødselsdepresjon: samspillsintervensjoner («Mother-Child Interaction Guidance») i behandling av fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Letourneau og Dennis (21). Oversikten omfatter 1 studie med 117 deltakere. Vi gjør oppmerksom på at den også rapporterer utfall fra 3 andre studier i 4 publikasjoner, uten å rapportere tall for disse utfallene og er derfor ikke tatt med som del av dokumentasjonsgrunnlaget. Deltakerne i den inkluderte studien var kvinner som nylig har født og vurdert som å ha økt risiko for fødselsdepresjon (screenet med EPDS, ukjent cut-off). Tiltaket var 3 hjemmebesøk med tilbakemelding på samspill fra en sykepleier eller vitenskapelig assistent.

 

Effekter av samspillsintervensjoner («Mother-Child Interaction Guidance») i behandling av fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Effekter på mors responsitivitet i samspill med barnet som følge av samspillsintervensjon usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Den lave kvaliteten kommer av høy risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie med få deltakere). Se hele GRADE-tabellen her. Oversikten rapporterer effekter på utfallene mors sensitivitet, mor-barn-samspill og foreldres opplevde kompetanse, men uten å rapportere tall. Effekter er derfor usikre.

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv adferdsterapi er en psykologisk behandling som gjennom det å lære ulike teknikker kan gjøre det lettere å mestre negative tankemønstre. Norske retningslinjer omtaler ikke denne behandlingsformen spesifikt for kvinner med fødselsdepresjon. Terapien tilbys både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten for fødselsdepresjon, men også for andre psykiske vansker hos foreldre og barn. 

 

Gravide kvinner med økt risiko for fødselsdepresjon: kognitiv atferdsterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Dennis og kollegaer (20). Oversikten omfatter 1 studie med 217 deltakere. Det var gravide kvinner (≤24 svangerskapsuke), som hadde vært screenet og vurdert med høy risiko for depresjon (CES-D ≥16 og selvrapportert personlig eller familiehistorie med depresjon), men ikke diagnostisert med pågående alvorlig depressiv lidelse. Tiltaket besto av kognitiv atferdsterapi, 8 ukentlige sesjoner under graviditeten og 3 oppfriskningssesjoner 6, 16 og 52 uker etter fødsel.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det liten eller ingen effekt av kognitiv atferdsterapi for å forebygge fødselsdepresjon når det gjelder depresjonssymptomer hos gravide kvinner målt 52 uker etter fødsel. Ingen andre utfall ble målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner som nylig har født diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Letourneau og Dennis (21). Oversikten omfatter 2 studier med 388 mødre med depressive plager (enten diagnostisert med alvorlig depressiv lidelse basert på DMS/SCID, eller med forhøyet depresjonsnivå vurdert med EPDS skårer ≥12 6 uker etter fødsel). Tiltaket var kognitiv atferdsterapi og ble sammenliknet med vanlig oppfølging.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi i behandling av depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det en liten økning i mors opplevde stress som følge av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging, men konfidensintervallet inneholder både en mulig forskjell mellom disse gruppene og en mulig liten eller ingen forskjell. Se hele GRADE-tabellen her. Tidspunkt for oppfølging varierte fra ved endt behandling opptil 18 måneder etter fødsel.

 

Mødre med småbarn: kognitiv atferdsterapi for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cuijpers og kollegaer (11). Oversikten omfatter 2 studier med 135 kvinner. I 1 av studiene var kvinnene diagnostisert med fødselsdepresjon. I den andre studien var kvinnene diagnostisert med depresjon, men barna var mellom 2,5 og 4 år. Tiltaket var kognitiv atferdsterapi, antall seksjoner var 10 og 16. Kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging.

 

Effekter av kognitiv terapi for depresjon hos mødre med småbarn sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører kognitiv terapi for depresjon hos mor muligens til en bedring i barns mentale helse. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Interpersonlig psykoterapi

Interpersonlig terapi fokuserer på hvordan å hjelpe pasienter til å mestre mellommenneskelige vansker bedre. Å arbeide med tap og rolleoverganger er sentralt for bedre å se og sette ord på egne følelser og behov. Norske retningslinjer omtaler ikke denne behandlingsformen spesifikt for kvinner med fødselsdepresjon. Slik samtaleterapi kan tilbys både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, også for andre psykiske vansker.

 

Gravide kvinner: interpersonlig psykoterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20). Oversikten omfatter 5 studier med 467 gravide kvinner. I 4 av studiene var det kvinner vurdert med økt risiko for fødselsdepresjon. Tiltaket ble stort sett gitt som tillegg til vanlige fødselsforberedende kurs, og var gruppesesjoner basert på interpersonlig terapi. De ble gitt som 2-5 sesjoner under graviditeten, og eventuelt med individuell oppfølging etter fødselen. I en av studiene ble tiltaket gitt på klinikk mens kvinnene var innlagt, resten var som utpasienter. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig fødselsforberedende oppfølging uten at dette var nærmere beskrevet. I 3.

 

Gravide kvinner: effekter av interpersonlig psykoterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig en liten reduksjon i depresjonssymptomer hos gravide kvinner som følge av interpersonlig psykoterapi for å forebygge fødselsdepresjon. Ingen andre utfall ble målt. Siste tidspunkt for oppfølging var mellom 6 og 52 uker etter fødsel. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Mødre med spedbarn og eldre barn: interpersonlig psykoterapi for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cuijpers og kollegaer (11). Oversikten omfatter 2 studier med 88 mødre. I 1 av studiene var kvinnene diagnostisert med fødselsdepresjon. I den andre studien var kvinnene diagnostisert med depresjon, men barna var mellom 6 og 18 år, og mottok selv hjelp for psykiske vansker. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll.

 

Effekter av interpersonlig terapi for depresjon hos mor sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører interpersonlig psykoterapi for depresjon hos mor muligens til en bedring i barns mentale helse. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Psykologisk debriefing

Retningslinjene for barselomsorgen sier at kvinner skal få anledning til å snakke med jordmor eller lege om sin opplevelse av fødselen (postpartumsamtale) (2). Det anbefales ikke formell samtale etter fødselen som har som formål å forebygge psykiske plager. Det anbefales for å forebygge depresjon individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/ eller rutinemessige tiltak. 

 

Kvinner som nylig har opplevd en vanskelig fødsel: psykologisk debriefing for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20). Oversikten omfatter 5 studier med 3536 nye mødre. I 3 av studiene var det oppgitt at de hadde opplevd fødselskomplikasjoner (som elektivt keisersnitt, indusert fødsel, innleggelse av spedbarn på nyfødtavdeling etter fødsel). De fleste tiltakene var 1 sesjon med psykologisk debriefing like etter fødsel og før utskrivelse til hjemmet, noen fikk også en oppfølgingssesjon etter 6-8 uker etter fødsel. Sesjonene ble stort sett utført av trente jordmødre med eller uten trening på debriefing. Tiltakene omhandlet mulighet for å diskutere eventuelle negative hendelser knyttet til fødselen eller etter fødselen. Kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging etter fødsel, med eller uten et kortere besøk av jordmor og skriftlig informasjon om hvordan søke hjelp ved eventuelle vansker. Siste tidspunkt mellom 12 og 52 uker etter fødsel.

 

Effekter av psykologisk debriefing for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører psykologisk debriefing etter fødsel til noe færre personer med depresjonssymptomer over klinisk terskel målt med standardisert måleinstrument. Samtidig inneholder konfidensintervallet både en mulig forskjell og liten eller ingen forskjell mellom de som fikk debriefing sammenliknet med vanlig oppfølging. Ingen andre utfall ble målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Hjemmebesøk

De fleste gravide i Norge følges opp av fastlege eller jordmor. Retningslinjene for barselomsorgen sier at kvinnene skal ha hjemmebesøk av jordmor etter fødsel (2). Foreldre med kjente risikofaktorer kan få utvidet oppfølgning. Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fremhever at denne type vansker skal fanges opp i løpet av svangerskapet, og adekvat hjelp skal tilbys (2). I helsestasjonens retningslinjer fremgår det hjemmebesøk kan være en del et utvidet oppfølgingstilbud til familier som har ekstra behov (1). Kvinner som er deprimert kan også følges opp av fastlege. Mange helsestasjoner har utviklet tilbud om støttesamtaler til kvinner med fødselsdepresjon. I Norge er metodene "Tidlig Inn"  og "Edinburgh-metoden" tiltak for tidlig innsats som er er implementert i mange kommuner. 

 

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk av helsepersonell i løpet av 3 måneder etter fødsel for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20) supplert av oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19). Oversikten omfatter 2 studier med 2235 kvinner uten kjente helseplager som nylig har født. Den ene studien undersøkte hjemmebesøk av helsesykepleier med støtte fra tverrfaglig team etter fødsel: ukentlig opptil 6 uker, annenhver uke opptil 12 uker og månedlig opptil et år etter fødsel. Den andre studien undersøkte fleksibelt, individualisert og utvidet hjemmebesøk av jordmor opptil 1 måned etter fødsel, inkludert screening av symptomnivå, henvisning til generalistlege ved behov og et ekstra hjemmebesøk mellom 10. og 12. uke. Kontrollvilkåret i studiene var vanlig oppfølging, inkludert 1 hjemmebesøk fra helsesykepleier og informasjon om mulige tjenester i førstelinjetjenesten, og ekstra besøk ved behov eller problemer.

 

Effekter av hjemmebesøk av helsepersonell i løpet av 3 måneder etter fødsel for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det en reduksjon i depresjonssymptomer hos mødre som har fått hjemmebesøk av helsepersonell (forsterket oppfølging) sammenliknet med mødre som får vanlig oppfølging. Tidspunkt for oppfølging var 52 uker etter fødsel. Dokumentasjonsgrunnlaget for spedbarnsdødelighet er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes usikker risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie og få hendelser). Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Oppfølging fra lekpersoner

I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales nytten av å ta i bruk kvinner med egenerfaring i fødselsomsorgen, blant annet som ammehjelpere (2).

 

Gravide kvinner med kjent risiko og kvinner med og uten kjent risiko som nylig har født: oppfølging fra lekpersoner for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20) og Letourneau og Dennis (21). Oversikten omfatter 6 studier med 20 748 deltakere. De inkluderte gravide kvinner vurdert som å ha økt risiko for fødselsdepresjon og kvinner etter fødsel (innen 6 uker) med og uten kjent risiko for å utvikle fødselsdepresjon. Tiltaket var telefonoppfølging fra en mor med historikk av fødselsdepresjon som hadde fått det bedre, psykoedukative gruppemøter før og etter fødsel, gruppeterapisesjoner basert på kognitiv atferdsterapi, hjemmebesøk av jordmødre pluss fra personell uten helsefaglig bakgrunn, og barselsgrupper. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging i kommunen.

Studiene er også dekket i andre sammenlikninger der kunnskapsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Dennis og kollegaer (20) som rapporterer på andre utfall.

 

Effekter av oppfølging fra lekpersoner for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig liten eller ingen forskjell på andel med depresjonssymptomer ved 6 ukers oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging, men trolig lavere sannsynlighet for depresjonssymptomer ved 12 til 16 ukers oppfølging. Langtidseffekten er usikre (målt ved 52 ukers oppfølging). Terskel for hva som ble definert som depresjonssymptomer er ikke oppgitt i de fleste studiene, med unntak av 2 (EPDS>12). Det er muligens mindre risiko for depresjonsdiagnose ved 12 ukers oppfølging. Når det gjelder utfallene mental utvikling hos barnet (Bayley MDI), og samspill under amming/mating, fører oppfølging fra lekpersoner muligens til liten eller ingen forskjell sammenliknet med vanlig oppfølging. Resultatene er usikre fordi konfidensintervallet inneholder både liten eller ingen forskjell og mulig bedring. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner med kjent risiko som nylig har født: telefonoppfølging i nyfødtperioden for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20) og Letourneu og Dennis (21). Oversiktene omfatter 2 studier med 743 kvinner etter fødsel med økt risiko for utvikling av fødselsdepresjon (i en studie screenet med EPDS uten å oppgi terskel, i den andre studien EPDS>9). Tiltaket var telefonoppfølging fra en mor med historikk av fødselsdepresjon som hadde fått det bedre. Hun hadde fått en 4-timers treningssesjon. Telefonkontakten ble utført 4 ganger, og varte i rundt et kvarter. Kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging etter fødsel inkludert mulighet til å selv ta kontakter med sykepleiere og andre helsearbeidere i det offentlige helsevesenet.

 

Effekter av telefonoppfølging i nyfødtperioden for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget er det en fordelaktig effekt av telefonoppfølging i nyfødtperioden for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging målt 24 uker etter fødsel. Utfallet som ble målt var andel kvinner med depresjonssymptomer over terskel på et standardisert instrument. Videre er det muligens liten eller ingen forskjell på stress knyttet til barneoppdragelse som følge av telefonoppfølging i nyfødtperioden. Resultatene er usikre fordi konfidensintervallet inneholder både liten eller ingen forskjell og mulig reduksjon i stress. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

E-helsetiltak

Noe overordnet om behandling av fødselsdepresjon hos mor i Norge, hva sier retningslinjene? Fint om du kan nevne kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi, psykososiale tiltak, nettbaserte tiltak
Fødselsdepresjon, postpartumdepresjon eller barseldepresjon er betegnelser på depresjon under eller etter et svangerskap. Mellom 10 og 15% av fødende kvinner  får en depresjon.
 
I norske retningslinjer vises det ikke spesifikt til hvordan kvinner med fødselsdepresjon skal behandles, men at kvinner med vansker skal fanges opp og få adekvat hjelp. Tidlig innsats understrekes, men det spesifiseres ikke hvor hjelpen skal gis. Kvinner med fødselsdepresjon i Norge følges vanligvis opp av jordmor, fastlege, helsesøster. Noen får også psykisk helsehjelp hos fastlege, i spesialisthelsetjenesten eller av privatpraktiserende psykologer. Ulike nettbaserte foreldreintervensjon er også utviklet. I Norge er Mamma Mia et slikt tilbud for kvinner for å fremme trivsel og helse i tiden før og etter fødsel. 
 

Kvinner som nylig har født: e-helsetiltak for å forebygge og behandle perinatale stemningslidelser sammenliknet med ingen tiltak eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (39). Oversikten omfatter 4 studier med 1274 deltakere. I 3 av studiene var deltakerne mødre med nyfødte spebarn, i 1 av studiene var deltakerne kvinner som nylig spontanaborterte. Tiltakene var basert på kognitiv atferdsterapi, og besto blant annet av sesjoner på internett, telefonsamtaler, oppfølging fra en «coach» eller en terapeut, chatterom, atferdsaktivering, skriveøvelser og andre hjemmelekser med instruksjon og tilbakemelding. Tiltaket varte mellom 5 og 15 uker, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller historisk kontroll.

 

Effekter av e-helsetiltak for å forebygge og behandle perinatale stemningslidelser sammenliknet med ingen tiltak eller historisk kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører e-helsetiltak trolig til en reduksjon i depresjonssymptomer, men størrelsen på denne reduksjon er usikker. Videre fører muligens tiltaket til at færre oppfyller diagnostiske kriterier for depresjon. Når det gjelder studien med kvinner som nylig spontanaborterte, målte denne også symptomer på angst og komplisert sorg. Her er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet, og effektene er derfor usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (kun 1 studie med få deltakere), studiedesign (et av utfallene er målt som observasjonsstudie) og at mål på usikkerhet ikke er oppgitt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Oppfølging fra fastlege

Oppfølging etter utskrivelse er beskrevet i nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2). Norske retningslinje beskriver ikke tidspunkt for oppfølging av fastlege spesifikt. Oppfølging etter utskrivelse er beskrevet i Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen. Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7.–10. dag etter fødselen. Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering. 
 
Fastlege skal fortsatt ha ansvar for pasienter på sin liste og oppgaver som ligger utenfor den normale barseltiden. For kvinner og familier i sårbare og utsatte situasjoner omtaler retningslinjen fastlegen en viktig koordinator. Fastlegen kjenner også til mulig risiko for barnet der en av eller begge foreldrene har fysiske, psykiske eller sosiale forhold som kan påvirke barnets utvikling i negativ retning (2). 
 

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: oppfølging fra fastlege 1 uke etter hjemkomst fra sykehusfødsel for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med oppfølging 6 uker etter fødsel

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20). Oversikten omfatter 1 studie med 683 mødre uten kjente helseplager som ga fødsel enten i et landlig eller i et byområde. Studien ekskluderte tenåringsmødre eller som hadde uplanlagt keisersnitt. Tiltaket var et brev og avtaledato for å møte lege med generalistkompetanse 1 uke etter utskrivelse hjem etter sykehusfødsel sammenliknet med å møte legen da barnet var 6 uker gammelt.

Studien er også dekket i andre sammenlikninger der kunnskapsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Dennis og kollegaer (20) som rapporterer på andre utfall.

 

Effekter av oppfølging fra fastlege 1 uke etter utskrivelse sammenliknet med oppfølging 6 uker etter fødsel

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell på andel kvinner med depresjonssymptomer over terskel på et standardisert mål som følge av oppfølging hos fastlege 1 uke etter hjemkomst fra sykehusfødsel sammenliknet med 6 uker etter fødsel. Utfallet ble målt 24 uker etter fødsel. Ingen andre utfall ble målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tiltak for å øke samhandling mellom ulike helsetjeneste

De ulike instansenes plikter og krav til samhandling er beskrevet i Inasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2). Allmennlegetjenesten har koordinerende ansvar for kvinnens behov for medisinske tjenester. 

 

Gravide kvinner: tiltak for å øke samhandling mellom ulike helsetjenester for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og kollegaer (20). Oversikten omfatter 3 studier med 20 417 deltakere. Det var gravide kvinner, og den minste studien (n=224) besto av kvinner med ukompliserte tvilling-graviditeter. Tiltaket var ulike tiltak før og etter fødsel, både i kommunehelsetjenesten og på sykehuset, der ulike helsetjenester var involvert, som fødselslege, fastlege, jordmor og en fast kontaktperson i kommunen over 2 år. Tiltakene kunne være kurs før og etter fødsel, informasjon om hvor å søke hjelp ved behov og opplæringsprogram for generalistleger og sykepleier som jobber med mors helse. Fokus var på økt kontinuitet mellom helsetjenestene; at oppfølgingen skulle henge sammen, og at familiene skulle ha informasjon om helsetjenester og oppmuntres til å bruke dem. Tiltaket i en studie var et program ("PRISM"), i de andre studiene var det team av jordmor ("Twin Midwife Advisor" og "Twin Midwifery Care"). Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging.

 

Effekter av økt kontinuitet mellom ulike helsetjenester siktet mot forebygging av fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig liten eller ingen forskjell på andel kvinner som skårer over terskel på depresjonssymptomer mellom modellene som har vært utprøvd for økt kontinuitet sammenliknet med vanlig oppfølging. Siste tidspunkt for oppfølging var mellom 8 og 52 uker etter fødselen. Ingen andre utfall er målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør, og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.

Behandlingsformene og norske retningslinjer er omtalt av: Gro Vatne Brean, spesialrådgiver i Seksjon for sped- og småbarn, RBUP Øst og Sør.

 

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Helsestasjons og skolehelsetjenesten: Nasjonal faglig retningslinje [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
  2. Helsedirektoratet. Nytt liv og trygg barselstid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2014 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen
  3. Helsedirektoratet. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2007 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/for-tidlig-fodte-barn/_/attachment/download/89d2c8de-9546-4afe-9634-6172f41cea3a:2ead20501b8178096fe682c667c8581593a278c1/For%20tidlig%20f%C3%B8dte%20barn%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf
  4. Helsedirektoratet. Spedbarnsernæring: Nasjonal faglig retningslinje [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2016 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering
  5. Helsedirektoratet. Helsestasjonsprogrammet 0-5 [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar
  6. Bryanton, J, Beck, JT, Montelpare, W. Postnatal parental education for optimizing infant general health and parent-infant relationships. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;11:1-90.
  7. Mihelic, M, Morawska, A, Filus, A. Effects of early parenting interventions on parent and infants: a meta-analytic review. J Child Fam Stud. 2017;26:1507-1526.
  8. Shah, R, Kennedy, S, Clark, MD, Bauer, S, Schwartz, A. Primary care-based interventions to promote positive parenting behaviours: a meta-analysis. Pediatrics. 2016;137(5):1-14.
  9. Rayce, SB, Rasmussen, IS, Klest, SK, Patras, J, Pontoppidan, M. Effects of parenting interventions for atrisk parents with infants: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open. 2017;7:1-20.
  10. Barlow, J, Bergman, H, Kornør, H, Wei, Y, Bennett, C. Group-based parent training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in young children. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2016:8;1-168.
  11. Cuijpers, P, Weitz, E, Karyotaki, E, Garber, J, Andersson, G. The effects of psychological treatment of maternal depression on children and parental functioning: a meta-analysis. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2014.
  12. Goodman, SH, Cullum, KA, Dimidjian, S, River, LM, Kim, CY. Opening windows of opportunities: evidence for interventions to prevent or treat depression in pregnant women being associated with changes in offspring`s developmental trajectories of psychopathology risk. Development and Psychopathology. 2018;30:1179-1196.
  13. Mortensen, J, Mastergeorge, AM. A meta-analytic review of relationship-based interventions  for low-income families with infants and toddlers: facilitating supportive parent-child interactions. Infant Mental Health Journal. 2014;35(4):336-353.
  14. Wright B, Hackney L, Hughes E, Barry M, Glaser D, Prior V, et al. Decreasing rates of disorganised attachment in infants and young children, who are at risk of developing, or who already have disorganised attachment. A systematic review and meta-analysis of early parenting interventions. PLoS ONE. 2017;12(7):1-20.
  15. Baudry, C, Tarbulsky, GM, Atkinson, L, Pearson, J., St-Pierre, A. Intervention with adolescent mother-child dyads and cognitive development in early childhood. Prev Sci. 2017;18:116-130.
  16. Spittle A, Orton J, Anderson PJ, Boyd R, Doyle LW. Early developmental intervention programmes provided post hospital discharge to prevent motor and cognitive impairment in preterm infants. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015;11:1-107.
  17. Barlow J, Bennett C, Midgley N, Larkin SK, Wei Y. Parent-infant psychotherapy for improving parental and infant mental health. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015;1:1-167.
  18. Xie Q, Chan CHY, Ji Q, Chan, CLW. Psychosocial Effects of Parent-Child Book Reading Interventions: A Meta-analysis. Pediatrics. 2018;141(4):1-12.
  19. Yonemoto N, Dowswell T, Nagai S, Mori R. Schedules for home visits in the early postpartum period. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;7;1-92.
  20. Dennis CL, Dowswell T. Psychosocial and psychological interventions for preventing postpartum depression. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;2:1-206.
  21. Letourneau, NL, Dennis, C, Cosic, N, Linder, J. The effects of perinatal depression treatment for mothers on parenting and child development: a systematic review. Depress Anxiety. 2017;34:928-966.
  22. Carnes D, Plunkett A, Ellwood J, Miles, C. Manual therapy for unsettled, distressed and excessively crying infants: a systematic review and meta-analyses. BMJ Open
    2018;8:1-14.
  23. Bennett C, Underdown A, Barlow J. Massage for promoting mental and physical health in typically developing infants under the age of six months. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;4:1-158.
  24. Taylor, RM, Fealy, SM, Bisquera, A, Smith, R, Collins, CE, Evans, et al. Effects of nutritional interventions during pregnancy on infant and child cognitive outcomes: a systematic review and meta-analysis. Nutrients. 2017;9(1265):1-32.
  25. Newberry, SJ, Chung, M, Booth, M, Maglione, MA, Tang, AM, O`Hanlon, CE, et al. Omega-3 fatty acids and maternal and child health: an update systematic review. Rockville: Agency for Healthcare Research and Quality; 2016. Rapport nr. 224.
  26. Song Y, Liu Y, Pan Y, Yuan X, Chang P, Tian Y, et al.The effect of long chain polyunsaturated fatty acid supplementation on intelligence in low birth weight infant during lactation: A meta-analysis. PLoS ONE. 2018;13(4):1-21.
  27. Bougma, K, Aboud, FE, Harding, KB, Marquis, GS. Iodine and mental development of children 5 years old and under: a systematic review and meta-analysis. Nutrients. 2013;5:1384-1416.
  28. Kristjansson E, Francis DK, Liberato S, Benkhalti Jandu M, Welch V, Batal M, et al.. Food supplementation for improving the physical and psychosocial health of socio-economically disadvantaged children aged three months to five years. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015;3:1-172.
  29. Benzies, KM, Magill-Evans, JE, Hayden, KA, Ballantyne, M. Key components of early intervention programs for preterm infants and their parents: a systematic review and meta-analysis. BMC Pregnancy and Childbirth. 2013;13:1-15.
  30. Evans, T, Whittingham, K, Sanders, M, Colditz, P, Boyd, RN. Are parenting interventions effective in improving the relationship between mothers and their preterm infants? Infant Behaviour & Development. 2014;37:131-154.
  31. Herd, M, Whittingham, K, Sanders, M, Colditz, P, Boyd, RN. Efficacy of preventative parenting interventions for parents of preterm infants on later child behaviour: a systematic review and meta-analysis. Infant Mental Health Journal. 2014:35(6);630-641.
  32. Ohlson, A, Jacobs, SE. NIDCAP: a systematic review and meta-analyses of randomized controlled trials. Pediatrics. 2013;13:881-893.
  33. Akbari, E, Binnoon-Erez, N, Rodrigues, M, Ricci, A, Schneider, J, Madigan, S, et al. Kangoroo mother care and infant biopsychosocial outcomes in the first year: a meta-analysis. Early Human Development. 2018;122:22-31.
  34. Boundy, EO, Dastjerdi, R, Speigelman, D, Fawzi, WW, Missmer, SA, Lieberman, E, et al. Kangoroo mother care and neonatal outcomes: a meta-analysis. Pediatrics. 2016;137(1):1-16.
  35. Athanasopoulou, E, Fox, JRE. Effects of kangaroo mother care on maternal mood and interaction patterns between parents and their preterm low birth weight infants: a systematic review. Infant Mental Health Journal. 2014;35(3):245-262.
  36. Bielenik, L, Ghetti, C, Gold, C. Music therapy for preterm infants and their parents: a meta-anlaysis. Pediatrics. 2016;138(3):1-17.
  37. Chan, SHT, Johnson, MJ, Leaf, AA, Vollmer, B. Nutrition and neurodevelopmental outcomes in preterm infants: a systematic review. Acta Pædiatrica. 2016;105:587-599.
  38. Uphadhuay, RP, Taneja, S, Chowdhury, R, Strand, TA, Bhandari, N. Effect of prebiotic and probiotic supplementation on neurodevelopment in preterm very low birth weight infants: findings from a meta-analysis. Pediatric Research. 2018:1.
  39. Lee, EW, Denison, FC, Hor, K, Reynolds, RM. Web-based interventions for prevention and treatment of perinatal mood disorders: a systematic review. BMC Pregnancy and Childbirth. 2016;16(38):1-8.