Tilstandsgruppe: sped- og småbarn

Om psykiske vansker hos sped- og småbarn

Dette tilstandskapittelet omtaler psykiske vansker hos sped- og småbarn. Hva som er psykisk uhelse hos et sped- og småbarn kan være krevende å finne ut av, og også krevende å beskrive. På grunn av sin umodenhet kan ikke det lille barnet vise differensierte symptomer. Heller ikke kan det vise eller fortelle hva som er galt, og symptombildet er derfor ofte diffust. De minste barnas psykiske uhelse kan vise seg både gjennom sosioemosjonell fungering, generell fungering, og ikke minst gjennom fysiske symptomer.

Et barn som avviser kontakt, gråter mye og er vanskelig å få til å roe viser at det ikke har det bra. Det lille barnet som er svært klengete, sover mye og spiser mye, kan også være et barn som ikke har det bra. Men alt dette er symptomer som også normalt utviklede barn tidvis oppviser. 
 

Tegn på psykiske vansker  må sees i sammenheng med barnets utvikling

For å kunne forstå de minste barnas symptomer, må man derfor se disse i sammenheng med den hurtige utviklings- og endringsprosessen som skjer med barnet og i relasjonen mellom barnet og omsorgsgivere (1). Det som er ”vanlig” når  barnet er seks uker, kan være et symptom på et underliggende problem når barnet er tre måneder. I løpet av et døgn går i tillegg det lille barnet gjennom ulike våkenhetstilstander, og det må man også ta høyde for i vurderingen. Er barnet svært sulten, trøtt, eller urolig, vil man for eksempel ikke kunne forvente å få blikkontakt. Uavhengig av omsorgen de blir møtt med, vil de fleste barn gå gjennom de ulike utviklingsfasene i omtrent samme tempo, og som regel i samme rekkefølge (2). I noen perioder skjer det større endringer; de såkalte "biopsykososiale adferdsskift" (2). Det er særlig tre slike endringsperioder i løpet av de tre første leveårene: Ved 2-3 måneders alder, ved 7-9 måneders alder og ved 18-20 måneders alder. I hver av disse periodene skjer det en omfattende nevrobiologisk, sosioemosjonell og kognitiv endring. 
 

Betydningen av relasjonen mellom barnet og omsorgsgivere

Til tross for at alle barn følger sine egne utviklingsspor og kan vise individuelle variasjoner i motorisk, sensorisk, språklig og interaktive mønstre, er kvaliteten på samspillet mellom barn og deres nærmeste omsorgspersoner av stor betydning for den tidlige psykososiale og kognitive utviklingen, og dermed også barnets psykiske helse (3,4). Det lille barnet utvikler seg i samspillet med sine nære, og er helt avhengig av deres responser for sin utvikling. Barnet vil med sine biologiske og genetiske egenskaper vekke respons og påvirke foreldrene. Foreldrenes måte å møte barnet på avhenger av deres egen historie og tidligere erfaringer, som igjen vil påvirke barnet. Dette er grunnlaget i «transaksjonsmodellen», som tar utgangspunkt i at den gjensidige vekselvirkningen mellom barn og foreldre former barnets utvikling (5). 
 

Hva er årsaker til psykisk uhelse hos spe- og småbarn?

Det er sjelden en enkelt hendelse som fører til psykisk skjevutvikling hos det lille barnet, men en kombinasjon av hvem barnet er, hva det opplever og hvordan det blir møtt (5). Barnet kan ha med seg en sårbarhet fra svangerskap eller fødsel (genetisk eller miljømessig). Denne kan i møte med omsorgsgiver bli verre eller bedre (6). Faktorer hos foreldrene både under og etter graviditeten, foreldrenes ferdigheter eller mangel på slike, mangel på kunnskap, foreldrenes psykiske helse, rusbruk og andre sosiale og miljømessige utfordringer kan påvirke barnets utvikling. Videre kan foreldre som i utgangspunktet ikke har vansker, gjennom svangerskap og fødsel utvikle problemer som gjør at de strever med å ivareta det lille barnet godt nok. Foreldres psykiske helse kan spille en avgjørende rolle for barnets utvikling, og det er gjennom flere undersøkelser vist at mors depresjon før, under og etter fødsel er en risiko for barnet, og at bør settes inn tiltak så tidlig som mulig (7) Kvinner som har angst, PSTD eller alvorlig psykisk lidelse kan også streve i omsorgsrollen (8). 
 

Forekomst og prognose

Basert på en gjennomgang av studier fra flere land, er forekomsten av emosjonelle og atferdsmessige utfordringer hos barn i to til tre-årsalderen antatt å være mellom 7 til 24%. Dette basert på foreldrenes egen beskrivelser (9).
 
Barnets utvikling er avhengig av hvilke øvrige beskyttelses- og risikofaktorer som er hos barnet, hos foreldre, og ikke minst i miljøet rundt (10). Det å både fange opp og forebygge psykisk uhelse hos mor og barn før under og etter fødsel er avgjørende, da de første månedene i livet er formende for senere utvikling 11,12,13). 
 
Forfattet av: Gro Vatne Brean, klinisk psykolog og spesialrådgiver, Seksjon for sped- og småbarn RBUP Øst og Sør.
Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.
 

1. Brean, GV. Kapittel 35  Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling. Oslo: Gyldendal; 2016, 
2. Brean GV, Moe V, Brean.  Starten på livet, mulighetenes tid. I: Hjermann, R. Barn. Oslo: Universitetsforlaget, 2009. 
3. Gopnik, A., Meltzoff, A. N.Kuhl, P. K. The scientist in the crib: Minds, brains, and how children learn. New York, US: William Morrow & Co; 1999. 
4. Broberg, A., Risholm Mothander, P., Granqvist, P., Ivarsson, T. Anknytning i praktiken. Stockholm: Natur & Kultur; 2008
5. Sameroff,  AJ. The Transactional Model of Development. How Children and Contexts Shape Each Other, American Psychological Association; 2009.
6. Pluess, M,  Stevens, S, Belsky, J. Differential susceptibility: Developmental and evolutionary mechanisms of gene-environment interactions. The infant mind: Origins of the social brain. 2013. s. 77-96.
7. Eberhard-Gran, M.,Slinning,K., Rognerud,M. Screeinig for barseldepresjon-en kunnskapsoppsummering. Tidsskrift Norsk Legeforening nr 3, 2014.
8. Brean, GV. Kapittel 4 i: Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling. Oslo: Gyldendal; 2016
9. Maestro, S., et al. (2014). "Assessment of mental disorders in preschoolers: The multiaxial profiles of diagnostic classification 0-3." Infant Mental Health Journal 35(1): 33-41.
10. Stein, A, Pearson, R. M., Goodman, S. H., Rapa, E., Rahman, A., Mc Callum, M., Howard, L. M., & Pariante, C. M. Effects of perinatal mental disorders on the fetus and the child. Lancet, 1384, 2014, s. 1800-19.
11. Schore, A.N. Affect regulation and the origin of the self: The neurobiology of emotional development. Hillsdale, NJ: Erlbaum; 1994. 
12. Perry, B.D., Pollard, R.A., Blakely, T.L,Vigilante, D. Childhood trauma, The neurobiology of adaptation, and use-dependent development of the brain: How states become traits. Infant Mental Health Journal,nr. 16, 1995, s. 271–29,
13. Siegel, D. J. The Developing Mind Toward a Neurobiology of Interpersonal Experience. New York: Guilford Press; 1999.