Tilstandsgruppe: traumerelaterte lidelser

Oppsummert om traumerelaterte lidelser

Med traumer menes hendelser utover vanlig erfaring som ville vært en påkjenning for nesten en hver, og en trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller det å være vitne til at en annen nær person utsettes for dette. Traumatiske hendelser behøver ikke å medføre skade og bør derfor omtales som potensielt traumatiserende hendelser. Noen hendelser oppstår brått, mens andre hendelser gjentas over tid (vold, overgrep) og kan medføre kronisk stress. Det kan dreie seg om psykisk og fysisk vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, ulykker, katastrofer, krig, mobbing, sykdom og smertefulle medisinske inngrep. Hvorvidt barnet utvikler langvarige plager påvirkes av alvorlighetsgrad ved hendelsen (nærhet til hendelsen, varighet, tap) hvordan barnet mestrer situasjonen (skyld/skam, grad av kontroll og mestring) og hvordan omgivelsene klarer å støtte barnet.

 

Hvordan oppleves traumerelaterte lidelser?

Reaksjoner på traumatiserende hendelser kan komme raskt, eller utvikle seg mer gradvis. Barn og ungdom som har opplevd kronisk stress og krenkelser kan få grunnleggende vansker med å regulere både oppmerksomhet, følelser og kroppslig aktivering. Dette kan igjen gi atferdsmessige og sosiale vansker. Barnet kan miste ferdigheter en periode (f.eks sengevæting), få somatiske plager (vondt i magen, hodet), søvnvansker, trekke seg unna, bli klengete, engstelig eller frustrert. Traumatisering kommer til uttrykk på ulike måter avhengig av hvor barn og unge er i sin utvikling, og det er derfor variasjon i hvilke utviklingsoppgaver som rammes. Noen barn kan av ulike årsaker føle skam, lojalitet, ubehag og mistillit, og kan ha vanskelig med å snakke om de vanskelige hendelsene. Ved PTSD-diagnose kan barnet oppleve gjentatte og uønskede tanker, bilder og sensoriske opplevelser fra det som skjedde som kommer tilbake i våken tilstand eller i drømmer. Gjenopplevelser hos barn kan komme til uttrykk gjennom repeterende og endret atferd, bl.a gjennom lek, og at barnet oppfører seg som om noe farlig skal skje. Gjenopplevelse ledsages av ubehag og/eller fysiologiske reaksjoner (kvalme, smerter, spiseforstyrrelse, trøtthet og utmattelse). Skyld, skam, nedsatt selvbilde, mistillit til andre og fremtiden kan være typiske symptomer. Ved tidlige traumer kan barnet også utvikle tilknytningsvansker til omsorgspersoner. Noen utvikler dissosiative reaksjoner der barnet fokuserer oppmerksomheten bort fra de vonde følelsene gjennom endring i bevissthetstilstand og «kopler ut» de vonde følelsene.

 

Hvorfor får noen traumerelaterte lidelser?

Hvorvidt barnet utvikler traumerelaterte lidelser og hvordan de gir seg utslag avhenger av alvorlighetsgrad av hendelsen, varighet og hvilket utviklingsstadium barnet er på da den inntreffer, samt hvordan omgivelsene klarer å støtte barnet. Traumatiske hendelser behøver ikke medføre skade og bør derfor omtales som potensielt traumatiserende hendelse. Slike hendelser behøver ikke medføre langvarige plager, men kan gjøre at barnet mister ferdigheter i en periode (f.eks tisser på seg), får smerter eller blir unnvikende, engstelig og frustrert. Sensitive omsorgspersoner som hjelper barnet med å forstå det som har skjedd, til å tåle de emosjonelle reaksjonene og til å reetablere opplevelsen av trygghet vil bidra til å øke sannsynligheten for at de akutte reaksjonene avtar. Noen utvikler symptomer på posttraumatisk stresslidelse med gjenopplevelser, unngåelse og en sterk opplevelse av fare. Vedvarende psykososiale belastninger slik som vold, rus, og manglende omsorg er ikke nødvendigvis enkelthendelser av katastrofekarakter, men kan innebære kronisk stress som kan forstyrre barnets utviklingsoppgaver over tid. Kombinasjonen av høyt stress over tid og manglende reguleringsstøtte fra omsorgsgivere anses i dag som mest skadelig for barns utvikling 

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekter av tiltak?

Tiltak for barn som har vært utsatt for traume uten PTSD
  • Korte psykoedukasjonelle tiltak innebærer at barna og foresatte får informasjon om typiske traumereaksjoner og hva som kan hjelpe for å unngå langvarige plager. For barn med traume uten PTSD er effektene usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Foreldretrening gir psykoedukasjon om traumereaksjoner og hva foreldre kan gjøre for å støtte barna og unngå langvarige plager. Effekter av foreldretrening på PTSD-symptomer og frafall er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Multisystemisk familieterapi har som mål å styrke kvaliteten på barnets miljø gjennom foreldreveiledning og ulike psykososiale tiltak. Effektene på PTSD-symptomer og frafall er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Kognitiv atferdsterapi og traumefokusert KAT hjelper barna og omsorgsgivere til å håndtere vanskelige følelser og tanker knyttet til det som har skjedd. For barn med traume uten PTSD viser forskningen at KAT muligens føre til at færre barn får PTSD-diagnose på kort sikt, samt en reduksjon i PTSD-symptomer når man sammenligner med ingen eller vanlig oppfølging. Når det gjelder TF-KAT sammenlignet med psykoedukasjon er det ingen viktig forskjell på PTSD-symptomer. Sammenlignet med ingen eller annen behandling (psykoedukasjon, støtte, EMDR) er effektene av TF-KAT usikre på grunn av lav kvalitet på dokumentasjonen.
  • EMDR i kombinasjon med vanlig behandling gir usikre effekter sammenlignet med vanlig oppfølging da dokumentasjonen er av lav kvalitet. Det er noe flere barn som faller fra behandling med EMDR enn i sammenlikningsgruppen, men også her er effektene usikre.
  • Psykologisk terapi kan muligens føre til at færre barn får PTSD-diagnose på kort sikt, samt noe reduksjon i PTSD-symptomer. Effekten på unngåelsesatferd, overaktivering, angst, depresjon, internaliserende og eksternaliserende atferd ser ut til å være liten av psykologisk terapi for barn med traume uten PTSD.
  • Interpersonlig psykoterapi ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for denne målgruppen.
  • Selvhjelp gitt mer enn en måned etter traume gir usikre resultater da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet
  • Nevrofeedback ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for denne målgruppen.
  • Leketerapi ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for denne målgruppen.
  • Massasje og selvhjelp med støtte gir usikre resultater. Det er muligens noe lavere frafall blant de som fikk massasje og selvhjelp sammenlignet med kontrollgruppen.
  • Yoga ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for denne målgruppen.
  • Akupunktur ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for denne målgruppen.

 

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for traume med PTSD
  • Foreldretrening gir usikre effekter sammenlignet med vanlig oppfølging og det er dermed vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best.
  • Foreldretrening i kombinasjon med traumefokusert kognitiv atferdsterapi gir usikre effekter sammenlignet med traumefokusert KAT alene, da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet.
  • Familieterapi gir usikre effekter på PTSD- og angst-symptomer hos barn med traume uten PTSD da tiltaket kun er målt i en liten studie.
  • Kognitiv atferdsterapi med traumeeksponering ser overordnet sett ut til å gi kunne gi positive effekter for barn med traume og PTSD. Sammenlignet med vanlig eller ingen behandling kan TF-KAT muligens gi en stor reduksjon av selvrapporterte og klinikervurderte PTSD-symptomer ved korttidsoppfølging, denne reduksjonen synes å vedvare også opp til 18 måneders oppfølging. Det er trolig en reduksjon i antall barn med PTSD-diagnose, angst- og depresjonssymptomer (også opp til 18 mnd etter behandling), samt reduksjon i eksternaliserende og internaliserende vansker ved kortere tids oppfølging. Tiltaket gir muligens også bedre funksjon. 
    Sammenlignet med støttende veiledning gir TF-KAT en moderat til høy reduksjon i selvrapporterte PTSD-symptomer, og i klinikervurderte PTSD-symptomer, også ved lengre tids oppfølging (12 mnd), samt en reduksjon i antall barn med PTSD-diagnose. TF-KAT kan muligens føre til en reduksjon i angst- og depresjonssymptomer, men langtidseffektene er usikre. Det ser ut til å være liten eller ingen viktig forskjell på de to behandlingstypene når det kommer til atferdsrelaterte mål. Samlet sett ser KAT ut til å gi bedret funksjon, og mindre frafall. Sammenlignet med EMDR er effektene usikre for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, men det er noe mindre frafall i KAT-gruppen. Effekten av KAT sammenlignet med somatisk og psykologisk behandling eller vanlig behandling er usikker for samtlige utfall.
  • EMDR: det er få og små studier som har sammenlignet EMDR med vanlig eller ingen oppfølging, dette gir oss ikke grunnlag til å trekke sikre konklusjoner om nytte og ulempe av behandlingen.
  • Psykodynamisk terapi sammenlignet med annen psykologisk behandling gir usikre utfall og det er vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best.
  • Støttende rådgiving sammenlignet med ingen oppfølging viser muligens lavere klinikervurdert nivå av PTSD-symptomer blant de som fikk behandlingen. Resultatene viser muligens også en reduksjon i depresjonssymptomer over tid og forbedret funksjon opp til et år etter behandling, samt mindre frafall.
  • Psykologisk-fokusert debriefing ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for barn med traume uten PTSD.
  • Atferdsterapi ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for barn med traume med PTSD.
  • Psykologisk og somatisk oppfølging (EFT) sammenlignet med ingen oppfølging gir usikre utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Selvhjelp ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for barn med traume med PTSD.
  • Hypnoterapi ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for barn med traume med PTSD.
  • Leketerapi sammenlignet med vanlig oppfølging eller TF-KAT gir usikre resultater da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. 
  • Medikamentell behandling i form av D-cykloserin gitt som tilleggsbehandling til eksponeringsterapi gir usikre resultater da tiltaket er utført kun i en liten studie.

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for omsorgssvikt og misbruk
  • Psykoedukasjon gir muligens en liten reduksjon i internaliserende atferd sammenlignet med vanlig eller ingen oppfølging. For symptomer på eksternaliserende vansker er effekten usikker.
  • Foreldretiltak gir ukjente effekter da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet.
  • Traumefokuserte foreldretiltak gir ukjente effekter da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet.
  • Foreldre-barn interaksjonsterapi: PCIT gir muligens liten eller ingen forskjell på eksternaliserende vansker sammenlignet med ingen eller vanlig oppfølging.
  • Tilknytningsbaserte bidrar muligens til at flere får trygg tilknytning sammenlignet med vanlig oppfølging. Det er også trolig færre som blir vurdert til å ha disorganisert tilknytning. For unnvikende tilknytningsstil er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet og effektene er usikre. Videre ble det observert en nedgang i kortisolnivå blant de som fikk tilknytningsbaserte tiltak, samt at tiltaket antakelig gir forbedring av tilbaketrekning, sosiale problemer, tankeproblemer, oppmerksomhetsproblemer, og aggressiv atferd over tid.
  • Familieterapi: systemisk, multisystemisk, gruppebasert og transteoretisk gir usikre resultater da oversikten ikke rapporterte tall. Forfatterne konkluderer imidlertid med fordelaktige effekter for familieterapi, samt en reduksjon i internaliserende vansker og bedret familiefungering for systemisk og multisystemisk familieterapi.
  • Koordinert oppfølging gir usikre resultater da oversikten ikke rapporterte tall, men forfatterne konkluderer med at resultatene er lovende men noe usikre.
  • Kognitiv atferdsterapi gir usikre resultater for barn som har vært utsatt for omsorgssvikt eller misbruk da oversikten ikke rapporterte tall. Forfatterne konkluderer imidlertid med noe reduksjon i symptomer på PTSD og depresjon.
  • EMDR gir usikre resultater for barn utsatt for omsorgssvikt eller misbruk da oversikten ikke rapporterte tall.
  • Psykoterapi (counselling) gir usikre resultater for barn utsatt for omsorgssvikt eller misbruk da oversikten ikke rapporterte tall.
  • Språkterapi ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for barn som har opplevd omsorgssvikt eller misbruk.
  • Likemannstiltak gir usikre resultater for barn utsatt for omsorgssvikt eller misbruk da oversikten ikke rapporterte tall. Forfatterne fremhever imidlertid at oversikten baserte seg på to studier av moderat god kvalitet som antyder en rekke fordeler av likemannstiltak for denne gruppen barn og unge (Macdonald, 2016). 
  • Tiltak i fosterhjem gir usikre resultater for barn utsatt for omsorgssvikt eller misbruk da oversikten ikke rapporterte tall. Forfatterne konkluderer imidlertid med at man ikke fant signifikante effekter for PTSD, men at man så forbedring i internaliserende og eksternaliserende vansker, samt mer trygg tilknytning. Samtidig så man forbedring i stabilitet i boforhold hos barn i tiltaksgruppa.
  • Forsterket oppfølging i barnehage eller annet dagtilbud gir usikre resultater da oversikten ikke rapporterte tall. Forfatterne konkluderer imidlertid med en signifikant forbedring av psykomotorisk og kognitiv utvikling for barn i tiltaksgruppa, og det samme for barns selvkonsept. Effekter på barnas problematferd er usikre 
  • Kunstterapi gir usikre effekter på grunn av manglende rapportering av tall i oversikten.
  • Leke-/aktivitetsterapi gir usikre effekter på grunn av manglende rapportering av tall i oversikten.
  • Dyreassistert terapi gir usikre effekter på grunn av manglende rapportering av tall i oversikten. Forfatterne konkluderer imidlertid med at dyreassistert terapi ga en signifikant nedgang i internaliserende og eksternaliserende vansker, dissosiasjon og PTSD-symptomer. 

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep
  • Multisystemisk familieterapi gir usikre effekter på barn som har opplevd seksuelle overgrep da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Kognitiv atferdsterapi ser ut til å ha fordelaktige effekter for barn som har opplevd seksuelle overgrep. KAT gir trolig en moderat reduksjon av PTSD-symptomer, samt en reduksjon i symptomer på depresjon og angst opp til 1 år etter behandling. For seksualisert atferd er effektene usikre. På eksternaliserende atferd ser det ut til å være liten eller ingen forskjell. For foreldrenes evne til å håndtere barnets atferd er det muligens en korttidseffekt rett etter tiltaket, men det er liten eller ingen forskjell på sikt. Effekter på foreldres støtte til barnet er usikre. TF-KAT med foreldretrening sammenlignet med ingen behandling eller med KAT kun for foreldre gir begge usikre resultater på grunn av lav kvalitet på dokumentasjonen.
  • Psykodynamisk terapi ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for barn som har opplevd seksuelle overgrep.
  • Gruppebasert behandling for barn gir usikre effekter på grunn av manglende rapportering av tall i oversikten.
  • Medikamenter; Selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) i kombinasjon med kognitiv prosesseringsterapi gir muligens en forbedring i global fungering ved korttidsoppfølging (12 uker) blant de som fikk behandling sammenlignet med de som fikk placebo og kognitiv prosesseringsterapi.

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for fysiske overgrep
  • Kognitiv atferdsterapi gir usikre effekter hos barn utsatt for fysiske overgrep på grunn av manglende rapportering av tall i oversikten. Forfatterne konkluderer imidlertid med at overordnet sett ga disse tiltakene en reduksjon i eksternaliserende atferd og vold, rapportert både av foreldre og barn. Den ene studien som undersøkte symptomer på PTSD rapporterte en reduksjon i symptomer hos alle barna, og mest for barna hvor også foreldrene fikk KAT. 

 

Tiltak for barn som har opplevd kjønnslemlestelse
  • Kognitiv atferdsterapi ble det ikke funnet noen oppsummeringsstudier av for barn som har opplevd kjønnslemlestelse.

 

Tiltak for barn som har opplevd naturlige og menneskeskapte katastrofer og krig
  • Krisetiltak/psykoedukasjon gir usikre effekter da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Psykoedukasjonelle tiltak for barn som har opplevd naturlige og menneskeskapte katastrofer gir usikre effekter da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Kognitiv atferdsterapi gir muligens liten eller ingen effekt av kognitiv atferdsterapi på symptomer på PTSD for denne gruppen barn og unge.
  • EMDR gir muligens lovende effekter for barn og unge som har opplevd naturlige og menneskeskapte katastrofer, men resultatene er usikre.
  • KIDNET gir usikre effekter da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Psykologisk debriefing gir ingen forskjell i PTSD-symptomer og antall barn med diagnose ved langtidsoppfølging sammenlignet med vanlig oppfølging/forsterket oppmerksomhet.
  • Annen psykologisk terapi (Treating Grief and Child Trauma) gir usikre effekter da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Skolebaserte tiltak (universelle) reduserer muligens symptomer på PTSD for barn utsatt for naturkatastrofer, og reduserer trolig PTSD-symptomer for barn utsatt for krig eller terrorisme. Skolebaserte tiltak for risikogrupper kan trolig redusere symptomer på PTSD. Basert på de studier som er utført er det vanskelig å anslå hvor stor effekten er, da effektestimatene varierer mye på tvers av studier, fra liten til svært stor effekt. 
  • Skriveterapi gir usikre resultater da de to studiene i oversikten var av svært ulik karakter/innhold, og ga forskjellige konklusjoner. Studien som evaluerte kalligrafi viser liten eller ingen forskjell mellom behandlingsgruppene, mens studien som ser på skriveterapi (Writing for recovery) viser lovende effekter.
  • Tankefeltterapi ga usikre resultater da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Ruminasjonsfokusert terapi ga usikre resultater da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Stressreduksjonstiltak (Mind-Body Skills Group) ga usikre effekter da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.

 

Tiltak for barn som har opplevd flukt og asyl
  • Psykososiale tiltak; Kognitiv atferdsterapi gir muligens forbedring av symptomer på PTSD og depresjon hos barn som har krigstraumer. Effekten av henholdsvis interpersonlig terapi og EMDR er usikker for barn med krigstraumer, da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. 

 

Tiltak for barn med alvorlig psykisk lidelse og samtidig PTSD
  • Psykologiske tiltak; det er usikkert hvilke tiltak som er effektive for denne gruppen da det ikke ble funnet noen studier for barn som har alvorlig psykisk lidelse og samtidig PTSD.

 

Tiltak for barn som har mistet en forelder
  • Støtteprogrammer for barn som har mistet en forelder gir muligens en reduksjon i symptomer på sorg, depresjon og angst hos barn, eksternaliserende vansker og bedring i positiv foreldrestil. Effektene av støtteprogrammer for utfallene PTSD-symptomer, depresjon hos foreldre og søvn er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Borren, I., Eidet, L.M., Bræin, M., & Dahlgren, A. (2019). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for traumerelaterte lidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1019  Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-traumerelaterte-lidelser