Tilstandsgruppe: tvangslidelser

Oppsummert om tvangslidelser

Tvangslidelse kjennetegnes ved tilbakevendende tanker om fare eller frykt og ulike former for handlinger som "må" utføres for å hindre denne faren eller frykten. Typiske tvangstanker er overdreven bekymring for smitte eller for berøring av «urene» overflater, redsel for at en selv eller ens nærmeste blir skadet eller overdrevet behov for symmetri. Handlingene blir ofte gjentatt på en ritualisert måte og virker overdrevne, rare og uforståelige. Hvis tvangshandlingen ikke utføres, fører det vanligvis til sterkt ubehag hos den som har tvangslidelsen.

TVANGSLIDELSEHvordan oppleves tvangslidelser?

Det å ha en tvangslidelse kan oppleves som svært ubehagelig og forstyrrende i det daglige liv. Ungdom og eldre barn forstår vanligvis at tankene som leder til tvangshandlingene er noe som bare finnes "i eget hode" og ikke er en reell fare. Den indre trangen til å utføre handlingen er imidlertid så sterk at det er vanskelig eller umulig å stå imot. 

 

Hvorfor får noen tvangslidelser?

Årsaker til at noen utvikler tvangslidelse er sammensatt, og det er vanskelig å peke på én enkelt faktor. Forskning tyder på at tvangslidelser opptrer oftere i noen familier. Tvangslidelser kan også forklares som et resultat av feiltolkning av situasjoner og hendelser. Personlighet kan også ha en betydning. Pasienter med tvangslidelse kjennetegnes ofte av økt perfeksjonisme, overdrevent behov for sikkerhet og kontroll, urealistisk vurdering av tankers betydning, overdreven ansvarlighet og overvurdering av faresituasjoner. Det er også antatt at infeksjoner forårsaket av streptokokker kan føre til tvangslidelse (opptil 5% av barn diagnostisert med tvangslidelser).

 

Hvordan går det med barn og unge som har en tvangslidelse?

Anslagene for forekomst av tvangslidelse hos barn og ungdom varierer mellom 0,2 til 4 %. Av voksne diagnostisert med tvangslidelse beskriver mer enn halvparten at lidelsen debuterte i barndom eller ungdomstiden. Fordelingen for debutalder har en topp i tiårsalderen og en ny topp i tidlig voksen alder. Uten behandling fører tvangslidelse til redusert fungering i hverdagen og nedsatt livskvalitet. Tilstanden blir kronisk hos 40-60 % av de som er rammet.

 

Hva virker?

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan barn og unge diagnostisert med tvangslidelse sannsynligvis forvente å få en større reduksjon i symptomer enn hvis de ikke hadde fått behandling. For barn og unge vurdert som å ha behandlingsresistent tvangslidelse, kan ytterligere behandling med kognitiv atferdsterapi øke sannsynligheten for symptomreduksjon og tilfriskning. Nytte og ulempe forbundet med gruppebasert terapi,  intensiv terapi og tredjebølge kognitiv atferdsterapi sammenliknet med standard kognitiv atferdsterapi er usikker da dette er lite forsket på.

Kognitiv atferdsterapi alene ser ut til å ha tilsvarende effekt på symptomer som kombinasjonsbehandling (medisiner gitt sammen med kognitiv atferdsterapi) og medisiner alene. Eventuelle forskjeller på andre utfallsmål som bivirkninger er imidlertid ukjent.

Det er mangelfull forskning på barn og unge om effekter av annen psykologisk behandling enn kognitiv atferdsterapi. 

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Dahlgren, A., Bjørndal, A., Weidle, B., & Morken, I. S. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for tvangslidelser hos barn og unge. Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1006 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-tvangslidelser/oppsummert-om-tvangslidelser.