Tiltak: e-helse

Omtale av forskningen på e-helse

Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av oppsummert forskning på e-helsetiltak brukt forebyggende eller hvor barn har ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekt av denne typen tiltak rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Våre korte omtaler har til hensikt å gjøre kjent forskning som er utfyllende i forhold til de mer spesifikke tilstandskapitlene.

E-HELSE

 

Hva er e-helsetiltak?

E-helsetiltak er i prinsippet alle typer informasjons-, samhandlings- og behandlingstiltak som leveres ved bruk av en digital plattform. Dette kan være nettbaserte tiltak eller bruk av programmer eller apper for mobil eller nettbrett. E-helsetiltak kan være standardiserte eller individuelt tilpasset. Det varierer også i hvilken grad tiltakene tar i bruk tilbakemelding og oppfølging fra terapeut. Som vanlig pasientbehandling kan e-helsetiltak være individuelle og gruppebaserte. 

Metodene baserer seg på de samme mekanismene som i de opprinnelige behandlingsformene, men bruk av ulike elektroniske plattformer muliggjør at pasienten kan delta tilpasset egen timeplan og bosted. For mange er det nettopp tilgangen til behandling som er det største hinderet på veien til å bli frisk. 

E-helsetiltak er mye brukt i Norge, kanskje fordi det er sett på som et nyttig verktøy i et land med store geografiske avstander og hvor egnet terapeutiske kompetanse ikke alltid er å finne der pasienten bor. I Norge er e-helsetjenester beskrevet som et viktig verktøy for å øke medvirkning og innsyn i eget behandlingsforløp i nasjonal handlingsplan for e-helse 2014-2016 (1). Det finnes dessuten en rekke nettbaserte metoder i bruk i Norge for behandling av ulike somatiske og psykiske tilstander blant annet for angst og depresjon, slik som «eMeistring» og «Moodgym». Det finnes også diagnoseuavhengige kurs med hensikt å øke egenmestring og funksjon, slik som «Mestring med FUNKIS!».

 

Forfattet av: Astrid Austvoll-Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.


Om dokumentasjonsgrunnlaget

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av tiltak levert elektronisk omfatter 8 systematiske oversikter (2-9). 

 

Nettbasert psykologisk behandling for angst og stemningslidelser

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av nettbasert psykologisk behandling for depresjon, angst og andre stemningslidelser består av 7 systematiske oversikter (2-8). Oversikten av Välimäki og kollegaer (7) (AMSTAR 8 av 11) er den nyeste av disse . Oversikten omfatter 22 studier med 4979 barn og unge mellom 10 og 24 år med symptomer på angst, depresjon og stress. Studiene var overordnet sett av god kvalitet. Det er uklart hva slags tiltak deltakerne i sammenligningsgruppene fikk da dette er mangelfullt rapportert, men de fleste ser ut til å enten ha stått på venteliste eller å ha fått en enklere form for oppfølging. De nettbaserte tiltakene besto av en rekke ulike program som varierte i omfang. Disse inkluderte blant annet spill, chatting, oppgaver og spørreskjema. Tiltakene ble gitt på skolen, gjennom helsetjenesten eller i lokalmiljøet av fagfolk med bakgrunn som lærere, veiledere, forskere eller helsepersonell. Det teoretiske grunnlaget for behandlingsoppleggene varierte, men mange var basert på prinsippene til kognitiv atferdsterapi.

 

Effekter av nettbasert psykologisk behandling for depresjon, angst og andre stemningslidelser

Forfatterne konkluderte med en moderat reduksjon i symptomer på depresjon målt etter 3 og 6 måneder (7). De fant også en reduksjon i symptomer på angst, men fant liten eller ingen forskjell på opplevelse av stress. Frafall fra behandlingen ble evaluert som en mulig uønsket konsekvens av nettbaserte tiltak. Her fant forfatterne at det var flere som falt fra behandlingen blant de som fikk nettbaserte tiltak sammenliknet med de som fikk annen oppfølging. 

Forfatterne søkte også etter studier som har evaluert kostnader knyttet til nettbaserte tiltak, men fant ingen slike studier (7).

 

Nettbasert kognitiv atferdsterapi 

Effekter av nett- og PC-basert kognitiv atferdsterapi er evaluert i 3 systematiske oversikter av tilsvarende kvalitet (8-10). Oversikten av Vigerland og kollegaer (10) (AMSTAR 4 av 11) har det nyeste søket og vi omtaler derfor denne her. Oversikten omfatter 25 studier av barn og ungdom mellom 3 og 21 år diagnostisert med ulike somatiske og psykiske lidelser, herunder angstlidelser, depressive lidelser og tvangslidelser. Behandlingene omfattet mellom 4 og 30 moduler, og med en varighet fra 3 til 26 uker. 21 av 25 studier hadde en form for oppfølging av terapeut. En stor andel av studiene hadde også en form for foreldreinvolvering.

 

Effekter av nettbasert kognitiv atferdsterapi

Basert på denne systematiske oversikten ser nettbasert kognitiv atferdsterapi ut til å gi moderate fordelaktige behandlingseffekter sammenliknet med venteliste. 

I studier hvor nettbasert kognitivatferdsterapi blir sammenliknet med annen form for aktiv behandling var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene (10). Dette kan tyde på at nettbaserte tiltak kan være et hensiktsmessig behandlingsvalg der preferanser for denne terapiformen foreligger. Kun 1 studie evaluerte uønskede hendelser (bivirkninger) og ingen slike effekter ble funnet.

 

Terapeutiske spill

En systematisk oversikt utført av Lau og kollegaer (11) (AMSTAR 6 av 11) har evaluert effekter av terapeutiske spill («serious games»). Oversikten omfatter 10 studier med både barn og voksne, og effektestimater er rapportert samlet for disse populasjonene. Seks av studiene omfattet barn og utgjør derfor hovedandelen av dokumentasjonsgrunnlaget med 496 barn og unge (av totalt 674 deltakere) diagnostistert med ASD, læringsvansker, depresjon, ADHD og Aspergers syndrom.
 
Effekter av terapeutiske spill ble sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging. Totalt sett ble 8 spill ble evaluert, 3 av disse var såkalte målorienterte spill («SPARX», «Guardian Angel» og «JDTP») og 5  spill hadde kognitiv trening som hensikt («Tetris», «Let’s Face It!», «Braingame Brian», «Lumosity», og «Path-finding»). 

 

Effekter av terapeutiske spill sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Overordnet konkluderer forfatterne med en moderat effekt (Hedges’g 0,55, 95% KI 0,28 til 0,83) (11). basert på en subgruppeanalyse etter alder konkluderer forfatterne med at deltakerne under 18 år har noe høyere behandlingseffekt enn de som er over 18 år. 

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Brynhildur Axelsdottir, bibliotekleder og seniorkonsulent RBUP Øst og Sør.


(1) Direktoratet for e-helse. Nasjonal handlingsplan for e-helse 2014-2016 [Internett]. Oslo: Direktoratet for e-helse; 2016 [hentet 18.07.2018]. Tilgjengelig fra: https://ehelse.no/nasjonal-handlingsplan-for-e-helse-2014-2016-

(2) Arnberg, FK, Linton, SJ, Hultcrantz, M, Heintz, E, Jonsson, U. Internet-Delivered Psychological Treatments for Mood and Anxiety Disorders: A Systematic Review of Their Efficacy, Safety, and Cost-Effectiveness. Plos One. 2014;9(5):1-13. 

(3) SBU. Internetförmedlad psykologisk behandling vid ångest- och förstämningssyndrom [Internett]. Stockholm: Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU); 2013 [hentet 18.07.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sbu.se/sv/publikationer/SBU-utvarderar/internetformedlad-psykologisk-behandling-vid-angest--och-forstamningssyndrom/#heading-1

(4) Pennant, ME, Loucas, CE, Whittington, C, Creswell, C, Fonagy, P, Fuggle, P. et al. Computerised therapies for anxiety and depression in children and young people: A systematic review and meta-analysis. Behaviour Research & Therapy. 2015;67:1-18.

(5) Reyes-Portillo, JA, Mufson, L, Greenhill, LL, Gould, MS, Fisher, PW, Tarlow, N. et al. Web-Based Interventions for Youth Internalizing Problems: A Systematic Review. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2014;53:1254-70. 

(6) Ye, X, Bapuji, SB, Winters, SE, Struthers, A, Raynard, M, Metge, C. et al. Effectiveness of internet-based interventions for children, youth, and young adults with anxiety and/or depression: a systematic review and meta-analysis. BMC Health Services Research. 2014;14(313):1-9.

(7) Valimaki, M, Anttila, K, Anttila, M, Lahti, M. Web-Based Interventions Supporting Adolescents and Young People With Depressive Symptoms: Systematic Review and Meta-Analysis. JMIR MHealth and UHealth. 2017;5(12):e180.

(8) Hollis, C, Falconer, CJ, Martin, JL, Whittington, C, Stockton, S, Glazebrook C, Davies, EB. Annual Research Review: Digital health interventions for children and young people with mental health problems - a systematic and meta-review. J Child Psychol Psychiatry. 2017;58(4):474-503.

(9) Ebert, DD, Zarski, AC, Christensen H, Stikkelbroek, Y, Cuijpers, P, Berking, M. et al. Internet and computer-based cognitive behavioral therapy for anxiety and depression in youth: a meta-analysis of randomized controlled outcome trials. PLoS ONE. 2015;10(3):1-15. 

(10) Vigerland, S, Lenhard, F, Bonnert, M, Lalouni, M, Hedman, E., Ahlen, J. et al. Internet-delivered cognitive behavior therapy for children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review. 2016;50:1-10.

(11) Lau, HM, Smit, JH, Fleming, TM, Riper, H. Serious Games for Mental Health: Are They Accessible, Feasible, and Effective? A Systematic Review and Meta-analysis. Front Psychiatry. 2017;7(209):1-13.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

RBUP Øst og Sør. (2018) Tiltak: e-helse: I Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. dx.doi.org/10.21337/1007. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tiltak-ehelse/omtale-av-forskningen-paa-e-helse.