Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

Omtale av forskningen på familieterapi og foreldreveiledning

Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av forskning på familieterapi og foreldreveiledning brukt forebyggende eller hvor barn har ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekt av familieterapi og foreldreveiledning rettet mot familier med barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Våre korte omtaler har til hensikt å gjøre kjent forskning som er utfyllende til hvert enkelt tilstandskapittel.

FAMILIETILTAK

Hva er familieterapi og foreldreveiledning?

Familieterapi oppsto som en egen disiplin mellom 1950 og 1960 i protest mot forståelsen av psykiske problemer som uttrykk for indre konflikter i enkeltindividet. Familieterapien har siden utviklet seg i mange ulike retninger med forskjellige tilnærminger. Det som er felles for disse er en forståelse av psykiske problemer som problemer mellom mennesker, snarere enn som problemer ved det enkelte individ. 

Foreldre blir ofte involvert i behandling gjennom foreldreveiledning. Det som skiller foreldreveiledning og familieterapi er at en som veileder har en idé om hva foreldre må forstå og bli bedre på, mens man i familieterapi i mye større grad er opptatt av å skape en gjensidig dialog der man sammen kan forstå og finne frem til alternative løsninger. 

Familieterapi hviler på forklaringsmodeller som beskriver hvordan problemer oppstår, opprettholdes og løses. Disse er ofte uavhengig av diagnoser, og har som mål å bidra til å gi familien andre måter å forstå og håndtere det vanskelige på. Grunnantagelsen er at barn og unges symptomer oppstår og opprettholdes i samhandling med andre. Et viktig fokus i familieterapeutisk behandling er å utvide familiemedlemmenes forståelse av hverandre og å bidra til nye måter å være sammen på. Familieterapi har også fokus på ressurser og muligheter, endringsarbeid, samarbeid og kommunikasjon. 

Familieterapi og foreldreveiledning hviler på prinsipper om at foreldre har en viktig rolle i barn og unges psykiske helse. Gitt støtte og informasjon, kan foreldre bidra positivt inn i barnas pasientforløp.

Familieterapi og foreldreveiledning blir benyttet både innenfor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tiltakene kan være rettet mot spesifikke tilstander eller utfordringer, eller de kan gis som et forebyggende tilbud.  

Forfattet av: Gina Hægland, studieleder for familieterapi ved RBUP Øst og Sør.

Om dokumentasjonsgrunnlaget

I dette støttekapittelet omtales evalueringer av foreldreveiledning og andre familiebaserte program brukt som universelt forebyggende tiltak, eller som tiltak på tvers av diagnoser og ulike typer problematikk. Evalueringer av slike tiltak rettet mot en spesiell gruppe er omtalt under hvert tilstandskapittel der det er relevant. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 12 systematiske oversikter. Familieterapi og foreldreveiledning er også omtalt under hvert tilstandskapittel der det finnes forskning.

 

Foreldretiltak overordnet- effekter på tilknytning

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wright og kollegaer (1) (AMSTAR 9 av 11). Oversikten omfatter 39 studier med familier med barn i alderen 13 år eller yngre og med tegn på alvorlige tilknytningsforstyrrelser, og evaluerte effekter av tiltak som hadde til hensikt å bedre tilknytningsmønstre gjennom å øke foreldrenes sensitivitet i møte med barna. I de fleste studiene deltok både foreldre og barn. I mange av studiene hadde foreldrene ulike utfordringer i forhold til egen situasjon,som lav sosioøkonomisk status, kronisk sykdom, psykisk uhelse eller at barnet var prematurt eller hadde andre psykiske eller fysiske vansker. Innholdet i kontrolltiltakene var vanlig oppfølging. 

Forfatterne evaluerte effekter av tiltak på tvers av terapeutiske tradisjoner, blant annet: Circle of Security, Multidimensional Treatment Foster Care Program for Pre-schoolers, Promoting First Relationships Program, Video-feedback Intervention to Promote Positive Parenting, Right From the Start, Toddler-Parent Psychotherapy, Preschool Parent Psychotherapy, Psychoeducational Home Visitation, Early Head Start Home-Based Program, The Homevisiting Program, Attachment and biobehavioural CATCH-up (ABC), Fostering Changes Programme, Interpersonal Psychotherapy, Counselling, Cognitive Behavioural Therapy, Brief Psychodynamic Psychotherapy, Incredible Years Parent Program, Theraplay, Dyadic Development Psychotherapy and Watch, Wait and Wonder Training (1). 

Forfatterne konkluderte med at denne typen tiltak er med på å redusere desorganisert tilknytning. Basert på sensitivitetsanalyser konkluderer forfatterne at foreldretiltak må bestå av flere enn fire sesjoner for å være effektive.

 

Foreldretiltak rettet mot internaliserende vansker hos barn

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Yap og kollegaer (2) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 42 studier med barn fra 0 til 18 år. Oversiktsforfatterne evaluerte effekter av foreldretiltak med hensikt å forebygge og behandle internaliserende vansker hos barn. Tiltakene i studiene var både individuelle og gruppebaserte. Noen også omfatter hjemmebesøk. Omfanget av tiltakene varierte fra 1 til 20 timer, og over tidsrommet 3 til >12 måneder. En fjerdedel av studiene inkluderte tiltak som også retter seg mot barna direkte. Hovedvekten av studiene sammenliknet foreldretiltak med vanlig eller ingen oppfølging. I 15 av studiene ble foreldretiltak sammenliknet med en form for enklere oppfølging. 

Basert på denne systematiske oversikten har foreldretiltak små men fordelaktige effekter på internaliserende vansker ved måling seks måneder eller senere. Forfatterne estimerte at blant de som fikk foreldretiltak, opplevde omlag 1 av 10 remisjon i forhold til angstsymptomer og 1 av 11 remisjon i forhold til depresjonssymptomer.  

 

«SMARTE FORELDRE» er et eksempel på et slikt program for foreldre med engstelige og triste barn i Norge (3) (merk! Dette tiltaket ble ikke evaluert i oversikten av Yap og kollegaer (2)).

 

Foreldretiltak rettet mot eksternaliserende vansker hos barn

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Tarver og kollegaer (4) (AMSTAR 6 av 11). Oversikten omfatter 11 studier med 612 familier av barn mellom 3 og 12 år, der barna var vurdert med økt risiko for eller allerede med eksternaliserende vansker (etter diagnostiske kriterier). Oversiktsforfatterne evaluerte effekter av selvinstruerte foreldretiltak. Dette er en type tiltak hvor foreldrene på egent initiativ tar i bruk oppfølgingsmateriell tilpasset ledige øyeblikk i hverdagen, med liten eller ingen oppfølging av terapeut. Tiltaket ble sammenliknet med terapeutledet tiltak, ingen tiltak, aktiv kontroll eller vanlig oppfølging. 

Oversiktsforfatterne konkluderte med en stor effekt av selvinstruerte foreldretiltak på foreldrerapporterte eksternaliserende vansker hos barna. Tiltak med noe terapeutinvolvering hadde størst effekt. Selvinstruerende foreldretiltak hadde imidlertid liten eller ingen effekt på observerte eksternaliserende vansker hos barna (utført av en blindet observatør). 

Forfatterne konkluderte videre med at tiltaket reduserte hard disiplinering og ettergivende atferd hos foreldrene, også her var effekten større hos foreldrene som fikk tiltak med noe terapeutinvolvering. 

Selvinstruerte foreldretiltak hadde en liten, men gunstig, effekt på foreldrenes humør («mood») og opplevelse av stress, og en stor effekt på foreldrenes egenmestring («efficacy»). Når selvinstruerte foreldretiltak ble sammenliknet med foreldretiltak med noe terapeutinvolvering var behandlingseffekten på egenmestring større hos foreldrene som fikk det terapeutledete tiltaket. 

 

Foreldretiltak for å fremme skoleprestasjoner hos barn 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Jeynes og kollegaer (5) (AMSTAR 4 av 11). Oversikten omfatter 51 studier med omlag 13 000 deltakere: foreldre til barn i førskolealder og i skolealder. Oversiktsforfatterne har evaluert effekter av foreldretiltak i skolen som har til hensikt å fremme foreldrenes involvering i barnas utdanning. Det er uklart hva foreldretiltakene ble sammenliknet med, men i de fleste tilfeller er nok tiltakene sammenliknet med vanlig oppfølging av familien i skolen. 

Forfatterne konkluderte med at samlet sett var skoleprestasjonene større hos barn av foreldre som deltok i foreldretiltakene. Effekter ble funnet for både de yngste barna, og for barn på ungdomsskolenivå. 

Tiltak som hadde de følgende komponentene hadde større effekt (rangert etter effektstørrelse): at foreldre og barn gjorde leksene sammen, alliansebygging mellom lærere og foreldre, fokus på kommunikasjon mellom lærer og leksesjekking av foreldrene.

 

Foreldretiltak for å fremme psykososiale utfall hos foreldre

Foreldrenes psykiske helse kan ha stor påvirkning på forholdet mellom foreldre og barn og barns velferd.

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Barlow og kollegaer (6) (AMSTAR 11 av 11). Oversikten omfatter 48 studier med 4937 deltakere. Oversiktsforfatterne evaluerte foreldretiltak for å fremme psykososiale utfall hos foreldre: atferds-, kognitive atferds- og multimodale tiltak. 

Forfatterne konkluderte med behandlingseffekter på depresjon, angst, stress, sinne, skyldfølelse, tro på egne evner (confidence), og tilfredshet i parforholdet. Effektene var imidlertid ikke langvarige, ved seks måneders oppfølging var det kun statistisk signifikant effekt på stress og selvtillit.  

 

Nettbaserte foreldretiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Niewboer og kollegaer (7) (AMSTAR 2 av 11). Oversikten omfatter 12 studier med par som var gravide med sitt første barn og foreldre til barn opptil 21 år. Oversiktsforfatterne evaluerte effekter av nettbaserte program for å fremme foreldreferdigheter, inkludert både universalforebyggende tiltak og tiltak rettet mot en spesifikk gruppe, slik som foreldre med lav inntekt, samt barn med ulike psykiske og fysiske utfordringer. Tiltakene hadde ulik varighet; fra 2 sesjoner og opptil 3 måneders varighet. I 5 av studiene ble det nettbaserte tiltaket sammenliknet med konvensjonell behandling, og i de resterende studiene fikk sammenligningsgruppen ingen tiltak. 

Basert på denne systematiske oversikten konkluderte forfatterne med at nettbaserte tiltak har gunstige effekter på utfall hos både foreldre og barn. Nytten av nettbaserte tiltak sammenliknet med konvensjonelle metoder er imidlertid usikker. 

 

Spesifikke tiltak: "Triple-P" foreldreprogram

Triple-P foreldreprogram har blitt evaluert i 2 systematiske oversikter (8,9). Dokumentasjonsgrunnlaget for foreliggende omtale er basert på oversikten med det nyeste søket, oversikten utført av Sanders og kollegaer (9) (AMSTAR 6 av 11). Oversikten omfatter 101 eksperimentelle og observasjonelle studier. I studiene i oversikten ble Triple-P sammenliknet med en kontrollgruppe.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at det overordnet var små til moderate effekter av Triple-P ved korttids oppfølging på de fleste utfall (psykososiale utfall hos barnet, foreldreferdigheter, foreldrenes fornøydhet, foreldrenes egenmestring og foreldretilpasning, foreldres relasjon seg imellom og observasjonelle data av barnet). Ved langtidsoppfølging fant forfatterne tilsvarende gunstige effekter på de samme utfallsmålene, men også på observasjonelle data av foreldrene. Oversiktsforfatterne inkluderte studier med alle tilgjengelige kontrollgrupper, og disse er slått sammen i analysen. Effekter av Triple-P, sammenliknet med andre foreldreprogram, er derfor usikker.

 

Spesifikke tiltak: foreldretiltak som tar i bruk oppmerksomt nærvær

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Townsend og kollegaer (10) (AMSTAR 8 av 11). Oversikten omfatter 7 studier der deltakerne var foreldre til barn mellom 2 og 12 år. Oversiktsforfatterne evaluerte effekter av ulike foreldreprogram med prinsipper fra oppmerksomt nærvær («mindfullness») på foreldrenes og barnas velferd (herunder programmet "Tuning in to kids"). Tiltakene inkluderte møter minst 1 til 2 timer per uke, over 6 til 8 uker. Oppmerksomt nærvær ble sammenliknet med ingen tiltak og annet aktivt tiltak. 

Forfatterne konkluderte med at foreldreprogram basert på oppmerksomt nærvær kan redusere stress og øke emosjonell tilstedeværelse hos foreldre til ungdom i alderen 10 til 14 år, samt redusere eksternaliserende vansker hos førskolebarn med aspergerspekterforstyrrelse. På tvers av studiene fant forfatterne også at tiltaket reduserte avvisende atferd hos foreldrene. Funnene må imidlertid tolkes med forsiktighet da det er usikkerhet knyttet til dokumentasjonsgrunnlaget.

 

Spesifikke tiltak: "Mellow Parenting" foreldretiltak

Mellow parenting er et tiltak for foreldre til barn mellom 0 og 8 år, der foreldrene har ulike vansker. Tiltaket fokuserer på øke foreldrenes evne til å møte barnas behov og å fremme trygg tilknytning, men også på foreldrenes og barnas psykiske helse (eksempelvis strategier for å håndtere depresjon og angst). 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av MacBeth og kollegaer (11) (AMSTAR 8 av 11). Oversikten omfatter 8 studier der deltakerne var foreldre med ulik problematikk, som psykisk lidelse, partnervold, rusmisbruk, sosialt vanskeligstilthet, eller de var foreldre til barn med atferdsproblemer. Oversiktsforfatterne evaluerte effekter av Mellow Parenting. De fleste studiene i oversikten var observasjonsstudier som benyttet seg av kun før- og etter målinger hvor sammenlikningen var ingen tiltak. 

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er Mellow Parenting er et lovende tiltak i forhold til utfall hos både foreldre og barn, men at effektene er svært usikre grunnet det mangelfulle dokumentasjonsgrunnlaget.

 

Spesifikke tiltak: «Fortsatt Foreldre» foreldretiltak

Fortsatt Foreldre er et kurs for foreldre som har opplevd samlivsbrudd. Det er utviklet i Norge og målsetningen er å bedre foreldrenes samarbeidsevne for å trygge barna i hverdagen. 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11). Oversiktsforfatterne fant ingen studier som evaluerte effekter av Fortsatt foreldre, og effekter av dette tiltaket er derfor usikkert.

 

Spesifikke tiltak: «Emosjonsfokusert familieterapi»

Emosjonsfokusert familieterapi (EFT) er et parterapitiltak som også benyttes til foreldre. "Tuning in to kids (TIK)" er gruppeversjonen av tiltaket med foreldre som målgruppe.

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 4 studier der deltakerne var foreldre av førskolebarn og barn i skolealder, med og uten atferdsproblemer. TIK ble sammenliknet med ingen tiltak og med et annet tiltak (Triple-P).  

Forfatterne av oversikten konkluderte med at TIK hadde positive effekter på eksternaliserende atferd hos barn og på foreldreferdigheter. TIK og Triple-P hadde tilsvarende positiv effekt på atferdsproblemer sammenliknet med venteliste.

 

Spesifikke tiltak: "Psykoedukative flerfamiliegrupper" 

Psykoedukative flerfamiliegrupper (PEFFG) har til hensikt å øke kunnskap, fremme krisehåndtering, og styrke familiens problemløsnings- og kommunikasjonsferdigheter. Tiltakene kan rette seg mot foreldre eller hele familier. 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11). Mens PEFFG er funnet å være effektive for familier til voksne personer med psykoselidelser, ble ingen studier på barn og unge identifisert av oversiktsforfatterne. Effektene av PEFFG for barn og unge er derfor usikre. 

 

Spesifikke tiltak: "DIALOG" familietiltak

DIALOG er et tiltak for å bedre samspill mellom foreldre og barn. Tiltaket baserer seg på humanistisk psykologi, systemteori og teorier om relasjonens betydning for hjernens utvikling. 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11). Oversiktsforfatterne fant ingen studier på DIALOG, og effektene av dette tiltaket er derfor usikkert.

 

Spesifikke tiltak: "LØFT" foreldreprogram

LØFT er et foreldrekurs som blir tilbudt i Norge og som bygger på tilknytningsteori, sosialkonstruktivisme og narrativ teori. Omsorgspersonene blir støttet i å sette mål for seg selv og tiltaket har til hensikt å utvikle gode foreldreferdigheter.

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 1 studie, og forfatterne konkluderte med at LØFT ga omsorgspersonene økt trygghet og bedre foreldreferdigheter sammenliknet med kontrollgruppen. Fordi kunnskapsgrunnlaget kun omfatter 1 studie, må disse resultatene tolkes med forsiktighet.

 

Spesifikke tiltak: "Bufferkurs" samlivskurs

Bufferkurs er et samlivskurs for par som opplever konflikt i relasjonen dem imellom. Kurset er utviklet i Norge og tar opp temaer som konflikthåndtering og kommunikasjon. Varigheten er vanligvis 5 sesjoner.

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 1 studie, i form av en spørreundersøkelse.

Fordeler og ulemper ved Bufferkurs sammenliknet med andre former for samlivskurs og tiltak er dermed usikre da denne studien ikke kan brukes til å bedømme effekter. 

 

Spesifikke tiltak: "PREP" samlivskurs

PREP er et samlivskurs utviklet i USA, men tilpasset norske forhold.

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 7 studier.

Forfatterne konkluderte med at PREP er et effektivt samlivskurs som kan øke tillit, kommunikasjon, tilfredshet, og problemløsningsferdigheter.

 

Spesifikke tiltak: "International Child Development Program" foreldretiltak 

International Child Development Program (ICDP) er et norsk tiltak hvor målgruppen er omsorgsgivere til barn i alderen 0 til 18 år. ICDP blir brukt både som forebyggende tiltak og for spesifikke målgrupper (eksempelvis minoritetsgrupper). Varigheten på ICDP er fra 8 til 12 møter.

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 5 studier.

Forfatterne konkluderte med at ICDP ble oppfattet som nyttig av omsorgspersonene selv og at det førte til endring i foreldreferdigheter, og mindre utfordringer i samspill med barna (humør, samarbeid og konflikter). Dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid usikkert grunnet få studier med store mangler i hvordan disse er utført.

Du kan lese en nærmere beskrivelse av ICDP på ungsinn.no, utarbeidet av Reedtz og Lauritzen (13).

 

Spesifikke tiltak: "Circle of Security" familietiltak

Circle of security (COS) er et tiltak som blir benyttet i Norge. COS omfatter psykoedukasjon med hensikt å styrke tilknytning og samspill. Cos benyttes både som universalforebyggende tiltak samt i behandlingsopplegg for familier eksisterende utfordringer.

Effekter av COS er evaluert i 2 systematiske oversikter (12,14). Oversikten utført av Wesseltoft-Rao og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11) er mangelfull fordi den kun omfatter studier fra Vest-Europa, USA og Australia. Yaholkoski og kolleager (14) (AMSTAR 4 av 11) hadde ikke denne restriksjonen, og vi baserer derfor oppsummeringen her på denne oversikten. 

Yaholkoski og kolleager (14) omfatter 10 studier der COS ble sammenliknet med en form for kontroll (mangefult beskrevet hva kontrollgruppene fikk). 

Forfatterne konkluderte at COS samlet sett har moderate effekter på trygg tilknytning og kvalitet på omsorgen. De konkluderer også med en stor effekt på egenmestring (self-efficacy) og moderat reduksjon av depresjon hos omsorgspersonen. Effektene på desorganisert tilknytning er usikker. 

Selv om effektene av COS er lovende, er dokumentasjonsgrunnlaget imidlertid mangelfullt. Dette grunnet manglende beskrivelse av kontrollgrupper, utfordringer knyttet til studiedesign og få studier. I det opprinnelige COS programmet hadde tiltaket en varighet på 20 uker og med et ukentlig møte. Lengden på tiltakene evaluert i den systematiske oversikten varierte og var fra 4 til hele 26 sesjoner. 

Du kan lese en nærmere beskrivelse av COS på ungsinn.no, utarbeidet av Ulvund og Eng (15).

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør.


(1) Wright, B, Barry, M, Hughes, E, Trépel, D, Ali, S, Allgar, V. et al. Clinical effectiveness and cost-effectiveness of parenting interventions for children with severe attachment problems: a systematic review and meta-analysis. Health Technology Assessment 2015;19(52):1-34.

(2) Yap, MB, Morgan, AJ, Cairns, K, Jorm, AF, Hetrick, SE, Merry, S. Parents in prevention: A meta-analysis of randomized controlled trials of parenting interventions to prevent internalizing problems in children from birth to age 18. Clinical Psychology Review. 2016;50:138-158.

(3) Reedtz, C, Eng, H. Beskrivelse og vurdering av tiltaket SMARTE FORELDRE. Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. 2013;1:5.

(4) Tarver, J, Daley, D, Lockwood, J, Sayal, K. Are self-directed parenting interventions sufficient for externalising behaviour problems in childhood? A systematic review and meta-analysis. European Child & Adolescent Psychiatry. 2014;23:1123-37.

(5) Jeynes, W. A meta-analysis of the efficacy of different types of parental involvement programs for urban students. Urban Education. 2015;47:706-42

(6) Barlow J, Smailagic N, Huband N, Roloff V, Bennett C. Group-based parent training programmes for improving parental psychosocial health. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2014;5:1-204.

(7) Niewboer, CC, Fukkink, RG, Hermanns, JMA. Online programs as tools to improve parenting: A meta-analytic review. Children and Youth Services Review. 2013;35:1823-29.

(8) Wilson, P, Rush, R, Hussey, S, Puckering, C, Sim, F, Allely, CS, et al. How evidence-based is an 'evidence-based parenting program'? A PRISMA systematic review and meta-analysis of Triple P. Bmc Medicine. 2012;10(130):1-16.

(9) Sanders, MR, Kirby, JN, Tellegen, CL, Day JJ. The Triple P-Positive Parenting Program: A systematic review and meta-analysis of a multi-level system of parenting support. Clinical Psychology Review. 2014;34:337-57.

(10) Townshend, K, Jordan, Z, Stephenson, M, Tsey, K. The effectiveness of mindful parenting programs in promoting parents' and children's wellbeing: a systematic review. JBI Database Of Systematic Reviews And Implementation Reports. 2016;14(3):139-80.

(11) MacBeth, A, Law, J, McGowan, I, Norrie, J, Thompson, L, Wilson, P. Mellow Parenting: systematic review and meta-analysis of an intervention to promote sensitive parenting. Developmental Medicine and Child Neurology. 2015;57(12):1119-28.

(12) Wesseltoft-Rao N, Holt T, Helland MS. Gruppetiltak og kurs for foreldre. Norsk praksis, erfaringer og effektevalueringer. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017. 

(13) Reedtz, C, Lauritzen, C. Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket ICDP (2. utg.). Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. 2017;2:5.

(14) Yaholkoski, A, Hurl, K, Theule, J. Efficacy of the circle of security intervention: A meta-analysis. Journal of Infant, Child and Adolescent Psychotherapy. 2016;15(2):95-103.

(15) Ulvund, SE, Eng, H. Beskrivelse og vurdering av tiltaket Circle of Security (COS) Virginia – Gruppemodellen. Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. 2013;1:1.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

RBUP Øst og Sør. (2018) Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning. I Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. dx.doi.org/10.21337/1008. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tiltak-familieterapi-og-foreldreveiledning/omtale-av-forskningen-paa-familieterapi-og-foreldreveiledning.