Tiltak: fysisk aktivitet

Omtale av forskningen på fysisk aktivitet

Dette kapittelet omtaler kort effekt av fysisk aktivitet brukt som forebyggende og helsefremmende tiltak, men også i behandling av barn med ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekt av fysisk aktivitet rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Våre korte omtaler har til hensikt å gjøre kjent forskning som er utfyllende til hvert enkelt tilstandskapittel.

Tiltak Fysisk aktivitet

Hva er fysisk aktivitet?

Fysisk aktivitet kan beskrives som alle bevegelser vi gjør som vi bruker energi på. Når vi går, løper, hopper, og sykler så er det ulike former for fysisk aktivitet. Hvis vi er fysisk aktive på en mer planlagt og systematisk måte og gjør spesielle øvelser for å forbedre styrke og kondisjon, så kaller vi det heller trening. Når vi skal beskrive hvor fysisk aktive vi er tar vi gjerne utgangspunkt i hvor ofte og hvor lenge vi har holdt på og hvor intens aktiviteten har vært. Barn og unge bør være fysisk aktive 60 minutter om dagen. Intensiteten bør være både moderat (man blir litt andpusten) og intens (man blir ordentlig andpusten). 

Man tenker seg at fysisk aktivitet kan virke gjennom flere mekanismer. Hjernens funksjon kan bedres, likesom selvfølelse, sosial tilknytning, mestring og selvregulering. Dette er tenkt å kunne bidra til å forbedre kognitiv fungering, øke velvære, og å redusere psykiske plager som angst og depresjon.

I Norge legger barnehage, skole, og skolefritidsordning rammer for fysisk aktivitet for barn og unge generelt. I tillegg kan lokale idrettslag bidra med tilbud om fysisk aktivitet i fritiden.

 

Forfattet av: Eva Denison, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.


Om dokumentasjonsgrunnlaget

Det er i dag en målsetning at fysisk aktivitet inngår i forebyggende arbeid og i behandling av de med psykisk lidelse (1,2). Dokumentasjonsgrunnlaget består av 9 systematiske oversikter (2-11). Effekter av fysisk aktivitet som forebyggende tiltak ble evaluert i 6 systematiske oversikter (2-8). Effekter av fysisk aktivitet som behandling av barn med en psykisk lidelse ble evaluert i 2 oversikter (8-10).

 

Forebyggende fysisk aktivitet for barn under 4 år

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en retningslinje og systematisk oversikt utført av Sundhedsstyrelsen (3) (AMSTAR 9 av 11). Oversikten omfatter 2 randomiserte kontrollerte studier med de minste barna (<4 år) som evaluerte effekter av fysisk aktivitet på psykososiale utfall. 

 

Effekter av forebyggende fysisk aktivitet for barn under 4 år

Sundhedsstyrelsen konkluderte med at effektene av fysisk aktivitet er usikre og at de ikke samsvarte i disse studiene. I den ene studien var det liten eller ingen forskjell på livskvalitet (foreldrerapportert), mens det i den andre studien var en bedring i favør av tiltaksgruppen. Sundhedsstyrelsen trekker fram foreldreinvolvering i den sistnevnte studien som en mulig forklaring på denne variasjonen (3), men dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt og tolkning av disse funnene må gjøres med varsomhet.

 

Effekter av fysisk aktivitet som universalforebyggende tiltak

Effekter av fysisk aktivitet som universalt forebyggende tiltak har blitt evaluert i 3 systematiske oversikter (4-6). Vi omtaler her oversikten av Spruit og kollegaer (6) (AMSTAR 2 av 11) som er den mest omfattende systematiske oversikten av nyere dato. Forfatterne inkluderte 57 eksperimentelle studier av ungdommer mellom 10 og 21 år, og fysisk aktivitet ble sammenliknet med ingen tiltak eller annen aktiv oppfølging.

Forfatterne konkluderte med en liten til moderat effekt på eksternaliserende og internaliserende vansker, opplevelse av selvkonsept og skoleresultater. Større effekter på selvkonsept ble funnet hos de som utøvde aerobisk fysisk aktivitet. Resultatene fra denne oversikten er i tråd med den eldre publikasjonen av Biddle og kollegaer (5) (AMSTAR 2 av 11) som er en oversikt over oversikter, samt den smalere og overlappende oversikten av Liu og kollegaer (6) (AMSTAR 6 av 11).

 

Effekter  av forebyggende "aktive" tv- og PC-baserte spill

Joronen og kollegaer (7) (AMSTAR 4 av 11) har evaluert effekter av såkalte «aktive» PC- og nettbaserte spill. Det vil si bruk av for eksempel dansematte eller "Wii", for barn og unge mellom 6 og 18 år. Disse tiltakene ble sammenliknet med andre aktive tiltak eller ingen tiltak. Oversikten omfatter 10 kvantitative, kvalitative og «mixed-methods» studier, og konkluderte med at effekter av slike tiltak viser lovende, men usikre, effekter på selvkonsept, motivasjon, glede, psykisk og sosial velferd. Dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid mangelfullt og tolkning av disse funnene må gjøres med varsomhet.

 

Effeker av forebyggende fysisk aktivitet i skolen 

En systematisk oversikt utført av Rafferty og kollegaer (8) (AMSTAR 5 av 11) oppsummerer effekter av fysisk aktivitet i skolen. Oversikten omfatter 11 studier av barn og unge i alderen 6 til 16 år, og fant liten eller ingen effekt på velferd (8 av 11 studier). Forfatterne konkluderte med at resultatene er usikre, hovedsakelig fordi utfallsmålene i de enkelte studiene ble målt så forskjellig .

 

Effekter av fysisk aktivitet for barn diagnostisert med autisme og ADHD

Oversikten av Balasubramaniam og kollegaer (9) (AMSTAR 3 av 11) evaluerte effekter av yoga for voksne og barn med en psykisk lidelse. Yoga ble benyttet som tillegg til vanlig oppfølging. Oversikten omfatter 16 randomiserte kontrollerte studier. Kun 2 av studiene var utført på barn. Disse studiene var små, inkluderte kun 35 barn, og sammenliknet yoga med vanlig fysisk aktivitet eller samarbeidsøvelser. I begge studiene hadde barna blitt diagnostisert med ADHD. Gruppene som fikk yoga hadde bedre skår på ADHD-relaterte utfallsmål. Dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid mangelfullt og må tolkes med forsiktighet. 

Tan og kollegaer (10) (AMSTAR 8 av 11) oppsummerer effekter av fysisk aktivitet for å forbedre kognitiv funksjon for barn og unge voksne (3 til 25 år) med autismespekter eller ADHD. Oversikten omfatter 22 studier med 579 deltakere, og forfatterne konkluderte med at fysisk aktivitet har små til moderate effekter på relevante utfall (konsentrasjon i praktiske oppgaver, hukommelse og selvregulering («inhibitation»).

 

Effekter av fysisk aktivitet på kognisjon hos friske barn

Oversikten av Alvarez-Bueno og kollegaer (AMSTAR 10 av 11) (11) omtaler effekter av fysisk aktivitet for friske barn mellom 4 og 14 på kognisjon. Forfatterne inkluderte 36 artikler som hadde sammenliknet fysisk aktivitet med fysisk aktivitet av lavere intensitet eller over kortere tid samt andre mer stillesittende aktiviteter. 

Den fysiske aktiviteten hadde mange ulike formater, herunder kampsport, yoga, aerobic og styrketrening. Lengden på tiltakene var fra 4 til 54 uker, og intensiteten i den fysiske aktiviteten varierte. Overordnet konkluderte forfatterne med en liten, men gunstig, effekt på kognitive utfall hos barna som deltok i fysisk aktivitet. I oversikten gjorde forfatterne også en separat analyse av organisert fysisk aktivitet som en del av skoletiden og utenfor skoletiden. De konkluderer med at effekten ser ut til å være størst når tiltakene blir gitt i skoletiden.

 

Forskning innhentet og kvalitetssikret av Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Brynhildur Axelsdottir, biblioteksleder og seniorkonsulent RBUP Øst og Sør.


(1) Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet og psykisk helse – tipshefte (IS-1670) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2010 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/fysisk-aktivitet-og-psykisk-helse-et-tipshefte-for-helsepersonell-om-tilrettelegging-og-planlegging-av-fysisk-aktivitet-for-mennesker-med-psykiske-lidelser-og-problemer

(2) Helsedirektoratet. Veiviser. Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

(3) Sundhedsstyrelsen. Sundhedsmæssige effekter af fysisk aktivitet og stillesiddende tid hos 0-4-årige børn. København: Sundhedsstyrelsen; 2016 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2016/sundhedsmaessige-effekter-af-fysisk-aktivitet-og-stillesiddende-tid-hos-0-4-aarige-boern

(4) Biddle, SJH, Asare, M. Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews. British Journal of Sports Medicine. 2011;45:886-95.

(5) Liu, M, Wu, L, Ming, Q. How Does Physical Activity Intervention Improve Self-Esteem and Self-Concept in Children and Adolescents? Evidence from a Meta-Analysis. Plos One. 2015;10(8):1-17. 

(6) Spruit, A, Assink, M, van Vugt, E, van der Put, C, Stams, GJ. The effects of physical activity interventions on psychosocial outcomes in adolescents: A meta-analytic review. Clinical Psychology Review. 2016;45:56-71.

(7) Joronen, K, Aikasalo, A, Suvitie, A. Nonphysical effects of exergames on child and adolescent well-being: a comprehensive systematic review. Scand J  Caring Sci. 2017;31(3):449-61.

(8) Rafferty, R, Breslin, G, Brennan, D, Hassan, D. A systematic review of school-based physical activity interventions on children's wellbeing. International Review of Sport and Exercise Psychology. 2016; 9(1):215-30.

(9) Balasubramaniam, M, Telles, S, Doraiswamy, M. Yoga on our minds: a systematic review of yoga for neuropsychiatric disorders. Frontiers in psychiatry Frontiers Research Foundation. 2012;3(117):1-28.

(10) Tan, B, Pooley, JA, Speelman, C. A Meta-Analytic Review of the Efficacy of Physical Exercise Interventions on Cognition in Individuals with Autism Spectrum Disorder and ADHD. Journal of Autism and Developmental Disorders. 2016;46(9):3126-43.

(11) Álvarez-Bueno, C, Pesce, C, Cavero-Redondo, I, Sánchez-López, M, Martínez-Hortelano, J, Martínez-Vizcaíno, V. The Effect of Physical Activity Interventions on Children’s Cognition and Metacognition: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 2017;56(9):729-38

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

RBUP Øst og Sør. (2018) Tiltak: fysisk aktivitet. I Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. dx.doi.org/10.21337/1009. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tiltak-fysisk-aktivitet/omtale-av-forskningen-paa-fysisk-aktivitet.