Tiltak: fysisk aktivitet

Omtale av forskningen på fysisk aktivitet

Dette kapittelet omtaler kort effekt av fysisk aktivitet brukt som forebyggende og helsefremmende tiltak, men også i behandling av barn med ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekt av fysisk aktivitet rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Våre korte omtaler har til hensikt å gjøre kjent forskning som er utfyllende til hvert enkelt tilstandskapittel.

Tiltak Fysisk aktivitet

Hva er fysisk aktivitet?

Fysisk aktivitet kan beskrives som alle bevegelser vi gjør som vi bruker energi på. Når vi går, løper, hopper, og sykler så er det ulike former for fysisk aktivitet. Hvis vi er fysisk aktive på en mer planlagt og systematisk måte og gjør spesielle øvelser for å forbedre styrke og kondisjon, så kaller vi det heller trening. Når vi skal beskrive hvor fysisk aktive vi er tar vi gjerne utgangspunkt i hvor ofte og hvor lenge vi har holdt på og hvor intens aktiviteten har vært. Barn og unge bør være fysisk aktive 60 minutter om dagen. Intensiteten bør være både moderat (man blir litt andpusten) og intens (man blir ordentlig andpusten). 

Man tenker seg at fysisk aktivitet kan virke gjennom flere mekanismer. Hjernens funksjon kan bedres, likesom selvfølelse, sosial tilknytning, mestring og selvregulering. Dette er tenkt å kunne bidra til å forbedre kognitiv fungering, øke velvære, og å redusere psykiske plager som angst og depresjon.

I Norge legger barnehage, skole, og skolefritidsordning rammer for fysisk aktivitet for barn og unge generelt. I tillegg kan lokale idrettslag bidra med tilbud om fysisk aktivitet i fritiden.

 

Forfattet av: Eva Denison, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.


Om dokumentasjonsgrunnlaget

Det er i dag en målsetning at fysisk aktivitet inngår i forebyggende arbeid og i behandling av de med psykisk lidelse (1,2). Dokumentasjonsgrunnlaget består av 9 systematiske oversikter (2-11). Effekter av fysisk aktivitet som forebyggende tiltak ble evaluert i 6 systematiske oversikter (2-8). Effekter av fysisk aktivitet som behandling av barn med en psykisk lidelse ble evaluert i 2 oversikter (8-10).

 

Forebyggende fysisk aktivitet for barn under 4 år

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en retningslinje og systematisk oversikt utført av Sundhedsstyrelsen (3) (AMSTAR 9 av 11). Oversikten omfatter 2 randomiserte kontrollerte studier med de minste barna (<4 år) som evaluerte effekter av fysisk aktivitet på psykososiale utfall. 

 

Effekter av forebyggende fysisk aktivitet for barn under 4 år

Sundhedsstyrelsen konkluderte med at effektene av fysisk aktivitet er usikre og at de ikke samsvarte i disse studiene. I den ene studien var det liten eller ingen forskjell på livskvalitet (foreldrerapportert), mens det i den andre studien var en bedring i favør av tiltaksgruppen. Sundhedsstyrelsen trekker fram foreldreinvolvering i den sistnevnte studien som en mulig forklaring på denne variasjonen (3), men dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt og tolkning av disse funnene må gjøres med varsomhet.

 

Effekter av fysisk aktivitet som universalforebyggende tiltak

Effekter av fysisk aktivitet som universalt forebyggende tiltak har blitt evaluert i 3 systematiske oversikter (4-6). Vi omtaler her oversikten av Spruit og kollegaer (6) (AMSTAR 2 av 11) som er den mest omfattende systematiske oversikten av nyere dato. Forfatterne inkluderte 57 eksperimentelle studier av ungdommer mellom 10 og 21 år, og fysisk aktivitet ble sammenliknet med ingen tiltak eller annen aktiv oppfølging.

Forfatterne konkluderte med en liten til moderat effekt på eksternaliserende og internaliserende vansker, opplevelse av selvkonsept og skoleresultater. Større effekter på selvkonsept ble funnet hos de som utøvde aerobisk fysisk aktivitet. Resultatene fra denne oversikten er i tråd med den eldre publikasjonen av Biddle og kollegaer (5) (AMSTAR 2 av 11) som er en oversikt over oversikter, samt den smalere og overlappende oversikten av Liu og kollegaer (6) (AMSTAR 6 av 11).

 

Effekter  av forebyggende "aktive" tv- og PC-baserte spill

Joronen og kollegaer (7) (AMSTAR 4 av 11) har evaluert effekter av såkalte «aktive» PC- og nettbaserte spill. Det vil si bruk av for eksempel dansematte eller "Wii", for barn og unge mellom 6 og 18 år. Disse tiltakene ble sammenliknet med andre aktive tiltak eller ingen tiltak. Oversikten omfatter 10 kvantitative, kvalitative og «mixed-methods» studier, og konkluderte med at effekter av slike tiltak viser lovende, men usikre, effekter på selvkonsept, motivasjon, glede, psykisk og sosial velferd. Dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid mangelfullt og tolkning av disse funnene må gjøres med varsomhet.

 

Effeker av forebyggende fysisk aktivitet i skolen 

En systematisk oversikt utført av Rafferty og kollegaer (8) (AMSTAR 5 av 11) oppsummerer effekter av fysisk aktivitet i skolen. Oversikten omfatter 11 studier av barn og unge i alderen 6 til 16 år, og fant liten eller ingen effekt på velferd (8 av 11 studier). Forfatterne konkluderte med at resultatene er usikre, hovedsakelig fordi utfallsmålene i de enkelte studiene ble målt så forskjellig .

 

Effekter av fysisk aktivitet for barn diagnostisert med autisme og ADHD

Oversikten av Balasubramaniam og kollegaer (9) (AMSTAR 3 av 11) evaluerte effekter av yoga for voksne og barn med en psykisk lidelse. Yoga ble benyttet som tillegg til vanlig oppfølging. Oversikten omfatter 16 randomiserte kontrollerte studier. Kun 2 av studiene var utført på barn. Disse studiene var små, inkluderte kun 35 barn, og sammenliknet yoga med vanlig fysisk aktivitet eller samarbeidsøvelser. I begge studiene hadde barna blitt diagnostisert med ADHD. Gruppene som fikk yoga hadde bedre skår på ADHD-relaterte utfallsmål. Dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid mangelfullt og må tolkes med forsiktighet. 

Tan og kollegaer (10) (AMSTAR 8 av 11) oppsummerer effekter av fysisk aktivitet for å forbedre kognitiv funksjon for barn og unge voksne (3 til 25 år) med autismespekter eller ADHD. Oversikten omfatter 22 studier med 579 deltakere, og forfatterne konkluderte med at fysisk aktivitet har små til moderate effekter på relevante utfall (konsentrasjon i praktiske oppgaver, hukommelse og selvregulering («inhibitation»).

 

Effekter av fysisk aktivitet på kognisjon og livskvalitet hos barn

Oversikten av Alvarez-Bueno og kollegaer (AMSTAR 10 av 11) (11) og Marker og kolleger (AMSTAR 7 av 11) (12) omtaler effekter av fysisk aktivitet for barn mellom 3 og 18 år på kognisjon og livskvalitet. Alvarez-Bueno inkluderte 36 artikler som hadde sammenliknet fysisk aktivitet med fysisk aktivitet av lavere intensitet eller over kortere tid samt andre mer stillesittende aktiviteter blant friske barn. Markers (12) oversikt omfattet 14 studier som viser effekten av fysisk aktivitet på livskvalitet blant både friske barn og barn med eksisterende vansker (overvekt, kreft, epilepsi, leddgikt, astma, cystisk fibrose og barn med nyretransplantasjon), hvor sammenlikningsgruppen fikk enten ingen eller annen aktivitet.

Den fysiske aktiviteten hadde mange ulike formater, herunder kampsport, yoga, aerobic, kardio- og styrketrening. Lengden på tiltakene var fra 4 uker til to skoleår, og intensiteten i den fysiske aktiviteten varierte.

Overordnet konkluderte forfatterne med en liten, men gunstig, effekt på kognitive utfall og livskvalitet hos barna som deltok i fysisk aktivitet. I oversikten gjorde forfatterne også en separat analyse av organisert fysisk aktivitet som en del av skoletiden og utenfor skoletiden. De konkluderer med at effekten ser ut til å være størst når tiltakene blir gitt i skoletiden.

 

Effekter av vedvarende trening på eksekutivfunksjon hos barn og unge

En systematisk oversikt utført av Xue og kollegaer (AMSTAR 7 av 11) (13) oppsummerer effekter av vedvarende trening på barn og unges eksekutivfunksjon. Oversikten omfatter 19 studier av barn og unge i alderen 6 til 17 år som sammenliknet effekten av vedvarende trening med grupper som fikk lavintensitetstrening eller ingen trening. Utfallsmålene omfatter ulike aspekter av eksekutivfunksjon, som selvregulering (inhibitory control), arbeidsminne eller kognitiv fleksibilitet.

I mer enn halvparten av studiene ble tiltaket gitt i skoletiden, i de resterende foregikk treningen på aktiviteter etter skoletid. Varigheten på tiltakene var fra 6 uker til 10 måneder, fra 1 time i uka til daglig trening.

Forfatterne konkluderer med at overordnet sett kan vedvarende trening ha en liten men positiv økning i eksekutivfunksjon (Standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,20, 95% KI 0,09 til 0,30). og selvregulering (0,26, 95% KI 0,08 til 0,45).

Forfatterne oppgir at høyere kroppsmasseindeks hang sammen med større forbedring i overordnet eksekutivfunksjon, mens alder og treningsvarighet ikke gjorde det. Effektstørrelsene var imidlertid små.

 

Effekter av styrketrening på «selvet» hos barn og unge

En systematisk oversikt utført av Collins og kollegaer (AMSTAR 8 av 11) (14) oppsummerer effekter av styrketrening for unge mellom 10 og 16 år. Oversikten omfatter 7 studier (10 datasett) som sammenlignet styrketrening med ingen trening, bedre ernæring alene, normal aktivitet eller treningsopplæring. Varigheten varierte fra 8 til 24 uker, med 2 til 4 sesjoner per uke. 7 utfallsmål relatert til «selvet» ble vurdert; mestringsevne (self-efficacy) forbundet med styrketrening, egenvurdert fysisk styrke, fysisk selvfølelse, global selvfølelse, egenvurdert kroppslig attraktivitet, egenvurdert fysisk form og sportskompetanse.

Forfatterne konkluderte med at det var signifikant bedre resultater i tiltaksgruppene for utfallene egenmestring, fysisk styrke, fysisk selvbilde og globalt selvbilde. (For de tre målene på «selvet» (mestringsevne, fysisk selvbilde og globalt selvbilde), varierte effekten fra Hedges g=0,319 til 0,538). Det var imidlertid varierende kvalitet på studiene, hvorav kun 2 av 7 studier var vurdert til å ha høy kvalitet.

 

Effekter av yoga på akademiske, psykososiale og kognitive utfall hos barn og unge

En systematisk oversikt utført av Ferreira-Vorkapic og kollegaer (AMSTAR 8 av 11) (15) oppsummerer effekter av yoga i skolen. Oversikten omfatter 9 studier av barn og unge i alderen 5 til 18 år som sammenliknet effekten av yoga med ingen eller annet tiltak (sammenlignbart, aktivt tiltak). Utfallene som ble vurdert var akademiske, kognitive og psykososiale utfall, inkludert symptomer på angst, depresjon og stress.

Felles for alle studiene var yoga ble gitt som tiltak i forbindelse med skolen. Varigheten på tiltaket varierte fra 8 til 18 uker, 1 til 5 ganger i uka. Overordnet sett konkluderte forfatterne med at resultatene er usikre, hovedsakelig grunnet et lite antall studier med robust design.

Oversikten antyder, imidlertid, at det er liten eller ingen viktig forskjell mellom de som fikk tilbud om yoga sammenliknet med kontrollgruppen for alle utfall vurdert samlet (overall effect size: Z=0.11 (p=0,91)). For enkelte mål vises en differensiering. Målt på stemning (Profile of Mood States-POMS) konkluderer forfatterne med en moderat bedring overordnet sett (Z=2,37(p=0,03)) og på selvtillit (Z=2,46 (p=0.01)), det er også en bedring av hukommelse (Z=5,55 (p=<0,001)), men liten eller ingen forskjell på anspenthet og engstelse (Z=2,04 (p=0.04)).

 

Effekter av sports- og dansetiltak på subjektivt velvære hos barn og unge

Oversikten av Mansfield og kolleger (AMSTAR 9 av 11) (16) evaluerte effekter av sports- og danseintervensjoner for ungdom mellom 15 og 24 år. Oversikten omfatter 11 studier som sammenlignet sports- og dansetiltak med sammenlikningsgrupper som enten fikk lavintensitetstrening eller ingen trening. Tiltakene omfattet en rekke ulike aktivitetsformer, som meditative praksiser, inkludert yoga og qigong, aerobic, dansetrening, styrke- og skøytetrening. Varigheten varierte fra 6 uker til 6 måneder.

Forfatterne konkluderte med at overordnet sett kan meditative praksiser og gruppebaserte sports- og dansetiltak ha potensiale til å forbedre velvære hos barn og unge. Forfatterne peker imidlertid også på potensielle uønskede effekter som negative følelser knyttet til opplevd evne og kapasitet forbundet med denne typen tiltak. De understreker videre at det er lite forskning på dette feltet, og at konklusjonene er begrenset av lav kvalitet på studiene.

 

Forskning innhentet og kvalitetssikret av  Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør,  Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Brynhildur Axelsdottir, biblioteksleder og seniorkonsulent RBUP Øst og Sør.

Oppdateringslogg
Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdatering 25.02.2019 av Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. Syv nye kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon, hvorav fem ble inkludert; Collins, 2019, Ferreira-Vorkapic (2015), Marker (2018), Mansfield (2018) og Xue (2019), da disse omtaler andre, ikke tidligere omtalte, former for fysisk aktivitet.

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

RBUP Øst og Sør. (2018) Tiltak: fysisk aktivitet. I Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. DOI: 10.21337/1009. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tiltak-fysisk-aktivitet/omtale-av-forskningen-paa-fysisk-aktivitet.


(1) Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet og psykisk helse – tipshefte (IS-1670) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2010 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/fysisk-aktivitet-og-psykisk-helse-et-tipshefte-for-helsepersonell-om-tilrettelegging-og-planlegging-av-fysisk-aktivitet-for-mennesker-med-psykiske-lidelser-og-problemer

(2) Helsedirektoratet. Veiviser. Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

(3) Sundhedsstyrelsen. Sundhedsmæssige effekter af fysisk aktivitet og stillesiddende tid hos 0-4-årige børn. København: Sundhedsstyrelsen; 2016 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2016/sundhedsmaessige-effekter-af-fysisk-aktivitet-og-stillesiddende-tid-hos-0-4-aarige-boern

(4) Biddle, SJH, Asare, M. Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews. British Journal of Sports Medicine. 2011;45:886-95.

(5) Liu, M, Wu, L, Ming, Q. How Does Physical Activity Intervention Improve Self-Esteem and Self-Concept in Children and Adolescents? Evidence from a Meta-Analysis. Plos One. 2015;10(8):1-17. 

(6) Spruit, A, Assink, M, van Vugt, E, van der Put, C, Stams, GJ. The effects of physical activity interventions on psychosocial outcomes in adolescents: A meta-analytic review. Clinical Psychology Review. 2016;45:56-71.

(7) Joronen, K, Aikasalo, A, Suvitie, A. Nonphysical effects of exergames on child and adolescent well-being: a comprehensive systematic review. Scand J  Caring Sci. 2017;31(3):449-61.

(8) Rafferty, R, Breslin, G, Brennan, D, Hassan, D. A systematic review of school-based physical activity interventions on children's wellbeing. International Review of Sport and Exercise Psychology. 2016; 9(1):215-30.

(9) Balasubramaniam, M, Telles, S, Doraiswamy, M. Yoga on our minds: a systematic review of yoga for neuropsychiatric disorders. Frontiers in psychiatry Frontiers Research Foundation. 2012;3(117):1-28.

(10) Tan, B, Pooley, JA, Speelman, C. A Meta-Analytic Review of the Efficacy of Physical Exercise Interventions on Cognition in Individuals with Autism Spectrum Disorder and ADHD. Journal of Autism and Developmental Disorders. 2016;46(9):3126-43.

(11) Álvarez-Bueno, C, Pesce, C, Cavero-Redondo, I, Sánchez-López, M, Martínez-Hortelano, J, Martínez-Vizcaíno, V. The Effect of Physical Activity Interventions on Children’s Cognition and Metacognition: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 2017;56(9):729-38

(12) Marker AM, Steele, RC, Noser AE. Physical activity and health-related quality of life in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Health Psychology, 2018, 37: 10, 893-903.

(13) Xue Y, Yang Y, Huang T. Effects of chronic excercise interventions on executive function among children and adolescents: a systematic review with meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 2019; 53, 1397-1404.

(14) Collins H, Boothh JN, Duncan A, Fawkner S, Niven A. The effect of resistance training interventions on «the self» in youth: A systematic review and meta-analysis. Sports Medicine Open, 2019, 5:29.

(15) Ferreira-Vorkapic C, Feitoza JM, Marchioro M, Simones J, Kozasa E, Tells S. Are there benefits from teaching yoga at schools? A systematic review of randomized control trials of yoga-based interventions. Evidence-based complementary and alternative medicine, 2015, article ID 345835.

(16) Mansfield L, Kay T, Meads C, Grigsby-Duffy L, Lane J et al. Sport and dance interventions for healthy young people (15-24 years) to promote subjective well-being: a systematic review. BMJ Open 2018; 8: e020959.

 

Dokumentasjonsgrunnlag fysisk aktivitet

Inkluderte oversikter for fysisk aktivitet

ID
Søkedato
Tiltak
Populasjon
Ekskludert
Lenke
Type
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
ID
Alvarez-Bueno 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil 16. oktober 2016
Tiltak
Forebyggende: fysisk aktivitet i og utenfor skoletiden
Populasjon
Barn og unge mellom 4 og 18 år som ikke er diagnostisert med en psykisk lidelse
Ekskludert
Barn og unge diagnostisert med en tilstand eller forstyrrelse
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Balasubramaniam 2012
Søkedato
Artikler publisert opptil juni 2011
Tiltak
Yoga
Populasjon
Barn og unge diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse
Ekskludert
Forebyggende studier
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
3
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Collins 2019
Søkedato
Tiltak
Styrketrening
Populasjon
Unge 10-16 år
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
Kommentar
ID
Helsedirektoratet 2010
Søkedato
Artikler publisert inntil april 2010
Tiltak
Fysisk aktivitet
Populasjon
Alle diagnostisert med en psykisk lidelse eller vurdert som å ha subterskel symptomer på en psykisk lidelse
Ekskludert
Type
Veileder
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Ferreira-Vorkapic 2015
Søkedato
2014
Tiltak
Yoga
Populasjon
Barn og unge 5-18 år
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
Kommentar
ID
Jaronen 2016
Søkedato
Artikler fra januar 2004 inntil april 2015
Tiltak
Forebyggende: "aktive" TV- og PC-baserte spill
Populasjon
Barn og unge mellom 6 og 18 år
Ekskludert
Barn og unge diagnostisert med alvorlig lidelser eller funksjonhemning (herunder kognitive)
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
4
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Marker 2018
Søkedato
Juli 2017
Tiltak
Fysisk aktivitet
Populasjon
Barn/unge opp til 17 år
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
Kommentar
ID
Mansfield 2018
Søkedato
Jan. 2006-sep. 2016
Tiltak
Sport og dans
Populasjon
Ungdom/unge voksne 15-24 år
Ekskludert
Lavinntektsland
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
Kommentar
ID
Rafferty 2016
Søkedato
Artikler publisert før januar 2016
Tiltak
Forebyggende: skolebaserte tiltak
Populasjon
Barn og unge mellom 6 og 12 år
Ekskludert
Barn diagnostisert med fysisk eller psykisk lidelse
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
5
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Spruit 2016
Søkedato
Tiltak
Forebyggende: Fysisk aktivitet
Populasjon
Undommer mellom 10 og 21 år
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
2
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Sundhedsstyrelsen 2016
Søkedato
Artikler publisert opptil juni 2014
Tiltak
Forebyggende: fysisk aktivitet
Populasjon
Ekskludert
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Tan 2016
Søkedato
Artikler publisert fra 1968 inntil 2015
Tiltak
Fysisk aktivitet
Populasjon
Barn og unge mellom 3 og 25 år diagnostisert med autisme eller ADHD
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Xue 2019
Søkedato
Tiltak
Vedvarende trening
Populasjon
Barn/unge 6-17 år
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
Kommentar

Ekskluderte oversikter

Oversikter for vurdering ved neste oppdatering