Tiltak: leketerapi

Omtale av forskningen på leketerapi

Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av oppsummert forskning på leketerapi for barn med ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekt av denne typen tiltak rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Våre korte omtaler har til hensikt å gjøre kjent forskning som er utfyllende i forhold til de mer spesifikke tilstandskapitlene.

Tiltak Leketerapi

Hva er leketerapi?

Leketerapi en form for psykoterapi som særlig brukes i behandling av barn med atferdsvansker og engstelige trekk. Leken utgjør barnets uttrykks- og kontaktmiddel, slik talen gjør det hos voksne pasienter. Det finnes mange forskjellige arter leketerapi, tilsvarende de forskjellige artene av voksen psykoterapi.
 
Leketerapeuter bruker et lekerom med nøye utvalgte leker for å matche den utviklingsmessig passende kommunikasjonsstilen til barn, og dermed underbygge beskjeden som leketerapeuten prøver å forstå ved å se hele barnet i barnets verden. Ved å forstå og støtte barnets verden, tilbyr terapeuten barnet et potensielt rom for utvikling. Dette miljøet frigjør barnets potensiale til å bevege seg mot måter å være på som er selvforsterkende.
 
Barnesentrert leketerapi er en av de mest utbredte og anvendte formene for leketerapi. Denne utviklingsstøttende terapiformen har en grunnleggende antakelse om at barnet selv er i stand til å løse sine egne problemer om det blir gitt muligheten til å leke fritt. Terapeutens oppgave er dermed å tilby barnet de grunnleggende kvaliteter ved relasjonen som kan virke utviklingsfremmende. 
 
I Norge brukes leketerapi ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), ved barnepsykiatriske institusjoner og ved pedagogisk-psykologiske rådgivningskontorer.
 
Forfattet av: Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør / medarbeider Håndboka.

Om dokumentasjonsgrunnlaget

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av leketerapi omfatter 1 systematisk oversikt (1). 
 

Barnesentrert leketerapi i skolen

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av barnesentrert leketerapi i skolen baserer seg på en systematisk oversikt av Ray og kollegaer (1) (AMSTAR 6 av 11). Oversikten omfatter 23 studier med 1106 barn og unge mellom 4 og 13 år som fikk delta i skolebasert leketerapi eller i kontroll- eller sammenligningsgruppe. Studiene var overordnet sett av god kvalitet. 18 av studiene sammenlignet barn som fikk barnesentrert leketerapi med en kontrollgruppe som ikke fikk noe tiltak, mens 9 studier hadde en sammenligningsgruppe som mottok en annen form for oppfølging. Leketerapitiltakene er ikke nærmere beskrevet med tanke på innhold, ut over at det var klart definerte leketerapitiltak som varierte i varighet. Leketerapien ble gitt på skolen og var ledet av fagfolk (skolepsykolog eller annet personell som jobber med psykisk helse) eller skolerådgiver. Det teoretiske grunnlaget baseres på psykodynamiske teorier om tilknytning og det tidlige samspillet. 
 
Den systematiske oversikten har oppsummert effekter på en rekke utfall, herunder; internaliserende vansker, eksternaliserende vansker, total problematferd, selvbestemmelse («self-efficacy»), akademiske utfall og «andre utfallsmål». 
 
Oversikten viser at skolebaserte leketerapi kan ha små til moderate effekter på eksternaliserende vansker, problematferd, internaliserende vansker, mestringstro og akademiske resultater, sammenliknet med de som får vanlig oppfølging. Forfatterne fant størst effekt på akademiske utfall. Dette inkluderer evne til lesing, så vel som generell akademisk oppnåelse målt ved spesifikke akademiske skalaer. Siden terapien ikke var direkte rettet mot lesing eller læring, kan terapien ha virket ved å tilby barnet et miljø for faglig vekst og ved å jobbe med emosjonelle temaer som begrenset barnet, samt ved å utvikle mer selvforsterkende mestringsevner. 
 
I studier hvor leketerapi er sammenliknet med andre former for behandling ser det ut til å være liten eller ingen forskjell i effekt mellom behandlingsformene. Innholdet i sammenligningsgruppene er mangelfullt rapportert. 
 
Leketerapi var effektivt på tvers av elevpopulasjoner fra ulik kulturell bakgrunn, og samlet sett konkluderer forfatterne med at leketerapi kan være en effektiv intervensjon til bruk i barneskolen. 
 
Med tanke på varighet av intervensjon, viste det seg at leketerapi kan være effektivt selv ved færre intervensjonstimer. Antall intervensjonstimer varierte fra 4 til 25, med et gjennomsnitt på 12. Man fant fordelaktige resultater ved et gjennomsnitt på 12 timer typisk gitt i 30-minuttersperioder, slik at endring kan sees ved relativt få timer. Videre ble terapien gitt individuelt i 13 av studiene, og i små grupper i 10 av studiene.
 
En begrensning i studiene var mangelen på oppfølgingsmåling for å se på langsiktig effekt.
 
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør / medarbeider Håndboka og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.
 

(1) Ray, DC, Armstrong, SA, Balkin, RS, Jayne, KM. Child-centered play therapy in the schools: Review and Meta-analysis. Psychology in the Schools. 2015;522:107-23.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

RBUP Øst og Sør. (2018) Tiltak: leketerapi. I Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. dx.doi.org/10.21337/1011. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tiltak-leketerapi/omtale-av-forskningen-paa-leketerapi.