Tiltak: leketerapi

Omtale av forskningen på leketerapi

Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av oppsummert forskning på leketerapi for barn med ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekt av denne typen tiltak rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Våre korte omtaler har til hensikt å gjøre kjent forskning som er utfyllende i forhold til de mer spesifikke tilstandskapitlene.

Tiltak Leketerapi

Hva er leketerapi?

Leketerapi en form for psykoterapi som særlig brukes i behandling av barn med atferdsvansker og engstelige trekk. Leken utgjør barnets uttrykks- og kontaktmiddel, slik talen gjør det hos voksne pasienter. Det finnes mange forskjellige arter leketerapi, tilsvarende de forskjellige artene av voksen psykoterapi.
 
Leketerapeuter bruker et lekerom med nøye utvalgte leker for å matche den utviklingsmessig passende kommunikasjonsstilen til barn, og dermed underbygge beskjeden som leketerapeuten prøver å forstå ved å se hele barnet i barnets verden. Ved å forstå og støtte barnets verden, tilbyr terapeuten barnet et potensielt rom for utvikling. Dette miljøet frigjør barnets potensiale til å bevege seg mot måter å være på som er selvforsterkende.
 
Barnesentrert leketerapi er en av de mest utbredte og anvendte formene for leketerapi. Denne utviklingsstøttende terapiformen har en grunnleggende antakelse om at barnet selv er i stand til å løse sine egne problemer om det blir gitt muligheten til å leke fritt. Terapeutens oppgave er dermed å tilby barnet de grunnleggende kvaliteter ved relasjonen som kan virke utviklingsfremmende. 
 
I Norge brukes leketerapi ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), ved barnepsykiatriske institusjoner og ved pedagogisk-psykologiske rådgivningskontorer.
 
Forfattet av: Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør / medarbeider Håndboka.

Om dokumentasjonsgrunnlaget

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av leketerapi omfatter 2 systematiske oversikter (1, 2). 

 

Barnesentrert leketerapi

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av barnesentrert leketerapi i skole og klinikk baserer seg på en systematisk oversikt av Ray og kollegaer (1) (AMSTAR 5 av 11), og en systematisk oversikt av Pester og kolleger (AMSTAR 6 av 11) (2).

Oversikten av Ray omfatter 23 studier med 1106 barn og unge mellom 4 og 13 år som fikk delta i studer som evaluerte skolebasert leketerapi. 18 av studiene sammenlignet barn som fikk barnesentrert leketerapi med en kontrollgruppe som ikke fikk noe tiltak, mens 9 studier hadde en sammenligningsgruppe som mottok en annen form for oppfølging. Studiene var overordnet sett av god kvalitet. Leketerapitiltakene er ikke nærmere beskrevet med tanke på innhold, ut over at det var klart definerte leketerapitiltak som varierte i varighet. Leketerapien ble gitt på skolen og var ledet av fagfolk (skolepsykolog eller annet personell som jobber med psykisk helse) eller skolerådgiver. Videre ble terapien gitt individuelt i 13 av studiene, og i små grupper i 10 av studiene. Det teoretiske grunnlaget baseres på psykodynamiske teorier om tilknytning og det tidlige samspillet. 

Oversikten av Ray (1) viser at skolebaserte leketerapi kan ha små til moderate effekter på eksternaliserende vansker, problematferd, internaliserende vansker, mestringstro og akademiske resultater, sammenliknet med de som får vanlig oppfølging. Forfatterne fant størst effekt på akademiske utfall. Dette inkluderer evne til lesing, så vel som generell akademisk oppnåelse målt ved spesifikke akademiske skalaer. Siden terapien ikke var direkte rettet mot lesing eller læring, antyder forfatterne at terapien kan ha virket ved å tilby barnet et miljø for faglig vekst og ved å jobbe med emosjonelle temaer som begrenset barnet, samt ved å utvikle mer selvforsterkende mestringsevner. I studiene hvor leketerapi er sammenliknet med andre former for behandling ser det ut til å være liten eller ingen forskjell i effekt mellom behandlingsformene. Hva som ble gitt som annen behandling er dessverre mangelfullt rapportert. 

Oversikten av Pester (2) omfatter kun single case-studier (der tiltaket gis til et enkelt individ), og baserer seg på 11 studier med 43 deltakere mellom 3 og 10 år. Tiltaket ble gitt i både skole og klinisk setting, men hovedsakelig på skolen. Antall sesjoner varierte fra 8 til 22. 

Utfallsmål inkludert i denne oversikten var eksternaliserende og internaliserende symptomer, sosiale ferdigheter og selvkontroll/-regulering. I tråd med funnene fra oversikten av Ray (1) konkluderer Pester (2) med positive effekter på eksternaliserende og internaliserende vansker, men også på sosiale ferdigheter. Videre ble effekten av leketerapi på selvkontroll/-regulering undersøkt, og her fant man liten eller ingen effekt. 

Oppsummert viser begge oversiktene at leketerapi var effektivt på tvers av elevpopulasjoner fra ulik kulturell bakgrunn, på tvers av alder og for begge kjønn, og samlet sett konkluderer forfatterne med at leketerapi kan være et effektivt tiltak til bruk i barneskolen. Positive effekter ble sett både når tiltaket ble gitt i grupper og individuelt. Dette betyr at tiltaket kan tilpasses det enkeltes barns behov og ressurser tilgjengelig. 

Med tanke på varighet av tiltaket, viste det seg at leketerapi kan være effektivt selv ved færre intervensjonstimer. Antall timer varierte fra 4 til 25 (1), og fra 8 til 22 (2). Forfatterne konkluderer med fordelaktige resultater ved gjennomsnittlig 12 timer (gitt i 30-minuttersperioder) (1), og ved behandling med så lite som 8 sesjoner. En begrensning i dokumentasjonsgrunnlaget at studiene ikke målte langsiktig effekt.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør / medarbeider Håndboka og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.

Oppdateringslogg
Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 14.01.2020 av: Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. En kunnskapsoppsummering ble vurdert for inklusjon. Pester (2019) ble inkludert og omtales kort da oversikten ikke endrer konklusjonen. 

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

RBUP Øst og Sør. (2018) Tiltak: leketerapi. I Håndbok for barn og unges psykiske helse: oppsummert forskning om effekt av tiltak. DOI: 10.21337/1011. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tiltak-leketerapi/omtale-av-forskningen-paa-leketerapi.

 

(1) Ray, DC, Armstrong, SA, Balkin, RS, Jayne, KM. Child-centered play therapy in the schools: Review and Meta-analysis. Psychology in the Schools. 2015;522:107-23.
(2) Pester, D, Lenz, AS, Dell’Aquila, J. Meta-analyses of single-case evaluations of child-centered play therapy for treating mental health symptoms. International Journal of Play Therapy, 2019, 28 (3), 144-156.