Tiltak: lesing og skriving

Omtale forskning med fokus på lesing og skriving

Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av oppsummert forskning på tiltak som har til hensikt å fremme lese- og skriveferdigheter eller som tar i bruk slike virkemidler for å fremme psykisk helse og atferdsednring hos barn og unge.

LESE og SKRIVE

Om tiltak som fokuserer på lesing og skriving

Lese- og skrivevansker kan opptre samtidig med eksternaliserende og internaliserende vansker, samt svekkede sosiale ferdigheter. Forskning omtalt nedenfor beskriver effekter av spesialundervisning i lesing på nettopp disse vanskene. 

Biblioterapi tar i bruk skjønnlitteratur, poesi, film og andre kunstneriske uttrykksformer for å fremme emosjonell og atferdsmessig tilpasning. Kreativitet og selvhjelp er elementer som ofte inngår i slik terapi.  

Ekspressiv skriving er antatt å påvirke emosjonsregulering. Terapien kommer i mange former, og mekanismer involverer blant annet bearbeiding av tidligere opplevelser og eksponering. 

 

Forfattet av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Ida Sund Morken, rådgiver Håndboka.


Om dokumentasjonsgrunnlaget

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av metoder basert på lesing og skriving for barn og unge er evaluert i 3 systematiske oversikter (1-3). 

 

Opplæringstiltak i lesing

Effekter av opplæringstiltak i lesing for å endre atferd og sosiale ferdigheter har blitt evaluert i en systematisk oversikt utført av Roberts og kollegaer (1) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 15 studier med 304 barn og unge mellom 4 og 13 år. Tiltaket besto av en blanding av trening på leseforståelse og leseflyt. Varigheten på tiltakene varierte fra 2 til 137 sesjoner. Effekter ble målt på internaliserende og eksternaliserende atferd og sosiale ferdigheter. Tidspunkt for oppfølging er ikke oppgitt.

 
Effekter av opplæringstiltak i lesing 

Forfatterne konkluderer med at tiltaket sannsynligvis hadde en effekt på leseferdigheter, men gir ingen forbedring på atferdsmålene. Videre fremhevet forfatterne at det trengs ytterligere forskning med mer robuste forskningsdesign for å undersøke effekter av leseintervensjoner på atferd og sosiale ferdigheter.

 

Kreativ biblioterapi sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Effekter av kreativ biblioterapi for å endre internaliserende, eksternaliserende og prososial atferd hos barn har blitt evaluert av Montgomery og Maunders (2) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 8 studier med 767 deltakere mellom 5 og 15 år. Tiltaket besto av guidet lesning av fiksjon og poesi eller som er relevant for terapien og med hensikt av å bedre psykososiale utfall. Felles for de fleste av intervensjonene var at de inneholdt elementer av kognitiv atferdsterapi. I noen av studiene var det ikke sammenlikningsgruppe, i andre ble biblioterapi gitt sammen med annen terapi, og i noen studier ble tiltaket sammenliknet med annen behandling. Effekter ble målt på internaliserende, eksternaliserende og prososial atferd. Varigheten av tiltakene var mellom 2 og 56 uker. Tidspunkt for oppfølging ble ikke oppgitt.

 

Effekter av kreativ biblioterapi sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Samlet indikerer resultatene at kreativ biblioterapi har små til moderate effekter på internaliserende atferd (Cohens d mellom 0,48 og 1,28), eksternaliserende atferd (Cohens d mellom 0,53 og 1,09) og prososial atferd (Cohens d mellom 0 og 1,2). Forfatterne konkluderer med at det ikke er mulig å si noe om hvilke bibiloterapiformer som er mest virksomme. Videre ble en form for samtaleterapi eller gruppediskusjon gitt i tillegg til biblioterapien, og det er derfor vanskelig å si noe om hvilke komponenter faktisk førte til bedring på de overnevnte utfallene. 

 

Ekspressiv skriving sammenliknet med en nøytral skriveoppgave eller ingen tiltak

Effekter av ekspressiv skriving for å endre atferd og sosiale evner har blitt evaluert i en systematisk oversikt utført av Travagin og kollegaer (3) (AMSTAR 6 av 11). Oversikten omfatter 21 randomiserte kontrollerte studier med 2182 barn og unge mellom 10 og 18 år. Skriveintervensjonene hadde ulike fokus og varigheter, og med instruksjoner om å skrive om et bredt eller et spesifikt tema. Den klassiske varianten som ble brukt i de fleste av studiene handler om å be ungdommen om å skrive om en stressende eller vanskelig opplevelse, eventuelt om et spesifikt negativt tema slik som jevnalderproblemer eller pågående fysiske vansker. Varigheten på tiltakene var mellom 1 til 12 sesjoner, og lengden på sesjonene var mellom 10 og 45 minutter. Effekter ble målt på velvære, skoleprestasjoner og utfall relatert til helse. Tiltaket ble sammenliknet med nøytrale skriveoppgave, eller ingen skriveoppgave. Tidspunkt for oppfølging var mellom under 1 måned og over 2 måneder.

 

Effekter av ekspressiv skriving sammenliknet med en annen skriveoppgave eller ingen tiltak

Forfatterne konkluderte med at ekspressiv skriving sannsynligvis hadde effekter på problematferd, internaliserende vansker, sosial tilpasning og skoledeltakelse. Samlet effektstørrelse var liten (g=0,127, p<0,01). Effekter på andre utfall som personlig tilpasning, skoleprestasjon, somatiske plager og besøk til lege varierte, og tyder på at andre forhold sannsynligvis påvirket resultatene. 

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Ida Sund Morken, rådgiver Håndboka, og Astrid Austvoll-Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.


(1) Roberts, GJ, Solis, M, Ciullo, S, McKenna, JW, Vaughn, S. Reading interventions with behavioural and social skill outcomes: a synthesis of research. Behaviour Modification. 2015;39(1):8-42.
(2) Montgomery, P, Maunders, K. The effectiveness of creative bibliotherapy for internalizing, externalixing, and prosocial behaviors in children: A systematic review. Children and Youth Services Review. 2015;55:37-47.
(3) Travagin, G, Margola, D, Revenson, TA. How effective are expressive writing interventions for adolescents? A meta-analytic review. Clinical Psychology Review. 2015;36:42-55.