Jobb kunnskapsbasert

Det er i dag et krav om at tjenesten skal jobbe etter prinsipper for kunnskapsbasert praksis. Det å jobbe kunnskapsbasert handler i all hovedsak om pasientsikkerhet.

Barn og unge bør få tilbud om det tiltaket som med størst sannsynlighet vil hjelpe dem og som gir færrest mulig ulemper. Samvalg er dessuten et sentralt element i kunnskapsbasert praksis. Mottakere av helse- og velferdstjenester i Norge har i dag krav på å bli informert og å bli involvert i eget behandlingsforløp (1-4).

 

 

Håndboka er utviklet for å støtte tjenestene i å jobbe kunnskapsbasert og formidler oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. 

Håndboka gir ikke gir anbefalinger om behandlingsvalg, men legger til rette for informerte beslutninger i praksis ved å synligjøre hva systematisk forskning forteller om nytte og ulemper ved ulike behandlingsalternativ.

 

 

Hva er kunnskapsbasert praksis? from Helsebiblioteket on Vimeo.

1. Ha et kritisk blikk på egen praksis

Kunnskapsbasert praksis beskrives gjerne som en prosess hvor man hele tiden har et kritisk blikk på egen praksis (5-7). Mye av det man har lært i sin grunnutdanning kan være utdatert (6). Kunnskap er ferskvare. Erfaringsvis vet man at mange baserer sitt arbeid på tradisjon, og at det kan være vanskelig å implementere ny kunnskap og endre praksis. Dette krever engasjement fra den enkelte medarbeider, men også et felles tankegods på arbeidsplassen om nødvendigheten av å ha et kritisk blikk på egen arbeidsform og valg av tiltak (8).

 

Trinnene i kunnskapsbasert praksis from Helsebiblioteket on Vimeo.

2. Hold deg oppdatert på forskningen

Mange fagfolk strever med å holde seg oppdatert på det siste av behandlingsforskningen. Dette handler om tid og mulighet til kompetanseheving, men også at mange opplever at de er usikre på hvilken forskning de kan stole på. Resultater fra enkeltstudier kan variere, og er ikke anbefalt som kunnskapsgrunnlag i klinisk praksis. I stedet bør man gå til gode oppslagsverk over oppsummert forskning. Håndboka er et slikt oppslagsverk, og nye kapitler blir lagt til fortløpende.

Håndboka oppsummerer forskning på effekt av tiltak. I arbeid med barn og unge er det også nødvendig med forskning på spørsmål om prognose, etiologi (årsaksforhold), behandlingsforløp, relasjonsarbeid, virkningsmekanismer (hva er det i terapirommet som er det virksomme) og organisering av tjenester, for å nevne noe. Håndboka berører kort noen av disse spørsmålene innledningsvis i hvert tilstandskapittel, men det kan være hensiktsmessig å søke etter kunnskapsoversikter som gir utfyllende kunnskap i for eksempel McMaster PLUS databasen tilgjengeliggjort av Helsebiblioteket.

3. Implementer kunnskapen etter faglig skjønn og i tråd med den unges behov

Kunnskapsbasert praksis starter med å undersøke hva forskningen kan fortelle oss om hva som er virksomme tiltak. I tråd med prinsippene for kunnskapsbasert praksis skal valg av behandling også baseres på fagfolks erfaringer, samt pasientens behov, verdier og preferanser. Vi må også ta hensyn til kontekst, tilgjengelige ressurser, lovgivning og andre praktiske forhold som kan bety noe for beslutningen. Det er for eksempel ikke alltid mulig å implementere tiltaket som viser seg å ha best effekt i et lite land som Norge. Kanskje har man ikke tilgang på rett ekspertise eller utstyr, eller det er ikke praktisk gjennomførbart gitt ressursene man har tilgjengelig. 

Håndboka omtaler alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning internasjonalt. Det betyr at enkelte av disse behandlingsformene ikke er i bruk i Norge. Forskning på tiltak brukt i andre land er likevel viktig beslutningsstøtte for praksis i Norge, og bør vurderes før det vurderes å implementere nye tiltak i Norge.

Oppsummert forskning om sier noe overordnet om nytte og ulemper

Mye oppsummert forskning på behandling for psykiske vansker for barn og unge slår sammen studier som har evaluert tiltak med et felles sett med kjerneelementer. For eksempel kan en systematisk oversikt oppsummere effekter av ulike former for familieterapi.

Gitt at en systematisk oversikt konkluderer med at familieterapi er en virksom behandlingsform, vil oversiktsforfatterne sjelden kunne si noe om hvilket av de evaluerte familieterapitiltakene som er mest virksomt. I implementering av denne kunnskapen i praksis må derfor valg av familieterapitiltak vurderes på bakgrunn av faglig skjønn, brukernes preferanser og tilgjengelige ressurser.

Hvis du ønsker omtale av spesifikke tiltak i bruk i Norge er ungsinn.no en god kilde til informasjon. 

4. Evaluer egen praksis

Kunnskapsbasert praksis involverer en kontinuerlig evaluering av egen praksis. Pakkeforløp for barn unge understreker viktigheten av at tjenestene evaluerer eget arbeid (1,2). Tilbakemeldingssystemer er en anbefalt måte å gjøre det på (1,2). Andre effektive metoder for kvalitetsendring er «feedback and audit» og systematiske brukerundersøkelser (9). For større endringer og kvalitetsforbedringsarbeid kan man også vurdere å sette i gang et forskningsprosjekt. 


(1) Helsedirektoratet. Utredning av psykiske lidelser, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=kartlegging-og-utredning-11598
(2) Helsedirektoratet. Behandling i psykisk helsevern, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge
 (3) Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
(4) Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). LOV-1999-07-02-62. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62
(5) Dawes M, Summerskill W, Glasziou P, Cartabellotta A, Martin J, Hopayian K, et al. Sicily statement on evidence-based practice. BMC Medical Education20055:1
(6) Bjørndal, A. Flottorp, S. Klovning, A. Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Gyldendal akademisk. 2013; 194 sider. ISBN 9788205449893.
(7) American Psychological Association. Evidence-Based Practice in Psychology. American Psychological Association; 2005 [hentet 14.12.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.apa.org/practice/resources/evidence/
(8) Flottorp S. Oxman AD, Krause J, Musila NR, Wensing M, Godycki-Cwirko M, et al.. A checklist for identifying determinants of practice: A systematic review and synthesis of frameworks and taxonomies of factors that prevent or enable improvements in healthcare professional practice. Implementation Science. 2013;8:35.
(8) Ivers N, Jamtvedt  G, Flottorp  S, Young  JM, Odgaard‐Jensen J, French  SD, et al. Audit and feedback: effects on professional practice and healthcare outcomes. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2012; 6:1-229

12.04.2019  

Jente med ball_rbup

Les mer:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send